FILOSOFI Flashcards

You may prefer our related Brainscape-certified flashcards:
1
Q

Hva het de første naturfilosofene?

A
  • Heraklit (mente vi ikke kunne stole på sansene våre)
  • Permenides (mente at det som er virkelig, ikke er detvi ser)
  • Sokrates
  • Platon (skrevet ned dialiger. i disse dialogene finner vi platons idlære)
  • Aristoteles
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Gjør rede for Menons paradoks.

A

Menon: historisk person, som opptrer i dialogen “Menon” - dialog skrevet av Platon.
“Det er umulig å lære noe nytt” -Menon

Når vi lærer no, så lærer vi egentlig noe gammelt som vi kan fra før. I dialogen Menon, er det 3 personer: Sokrates, Menon og en ung gutt.
Den unge gutten strever med matematikk og får oppgaven: Hvordan fordoble arealet av et kvadrat?

Sokrates vekker til live en kunnskap i gutten som han hadde glemt han hadde. Til slutt “husker” gutten at kvadratets areal fordobler dersom han bruker diagonalen som side i det nye kvadratet.

Mennesket har sin opprinnelse i idéverdenen. Ideen er grunnleggende, sansetingen er ikke det. Menneskesjelen har sett alt, også forhold mellom de geometriske forholdene.
Sjelen har all kunnskap, men det er tilslørt/ sjelen “sover”.
Det å lære er det samme som å huske/ gjenerindre. Sjelen husker det den har sett en gang i sitt opphav.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er TAO og hvordan beskrives det?

A

TAO er livsloven/ verdens orden/ virkelighetens dynamiske urgrunn/alle tings opphav.
Det sammenlignes med dharma i buddhismen, og DGI hos Platon.

TAO er umulig å beskrive, men beskriver selv virkeligheten. Tao er navnløst, uutgrunnelig og uten opphav. Det betyr at TAO skjult, men gjennomstrømmer alt som finnes. På mange måter kan man si at TAO er evig og eksisterer uavhengig av alt.
TAO er evig og eksisterer uavhengig av alt. Og TAO beskrives som “alle tings mor”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er taoismen?

A

Taoisme (skrives også daoisme) er en kinesisk tradisjon som både kan karakteriseres som en filosofi og som en religion. Opphavsmannen til denne tradisjonen er filosofen Lao-Zi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Redegjør for Platons etikk

A

Platon mener at med sine fornuftsevner kan mennesket erkjenne det gode/ det rette. Etikken henger dermed sterkt sammen med menneskenaturen.

Etiske modeller: Primært en dydsetikk (dydene= en type ideer vi kan rette oss etter)

Dydsetikken spiller på sjelens tre deler har hver syn dyd.
(Hodet) Fornuften –> Visdom
(Brystet) Viljen –> Mot
(Underlivet) Begjæret –> Sindighet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Gjør rede for Platons menneskesyn

A

Mennesket består av kropp og sjel, som gjør at vi har en fot i ideverden og en fot i sanseverden.

Kroppen:

  • er uvesentlig
  • er i forandring
  • er forgjengelig (den kan utvikle seg, men den vil råtne og dø)

Sjelen:

  • er det vesentlige for mennesket
  • er evig (den vil alltid bestå)
  • er nesten fullkommen (Demiurgen skapte verdenssjelen og da han skulle skape menneskesjelen var det bare “rester” igjen, derfor har mennesket lavere renhetsgrad)
  • et tankeapparat
Sjelens tre deler:
Har tre deler som har hver sin oppgave/dyd:
Hodet - Fornuften - Visdom
Brystet - Viljen - Mot
Underlivet - Begjæret - Måtehold

Men: lykkes fornuften å skape balanse mellom viljen og begjæret, oppstår en fjerde dyd: Rettferdighet.
En rettferdig sjel blir ikke gjenfødt, men vender tilbake til ideverdenen. (Kusken og de to hestene)
En kropp der det ikke skapes balanse og som dermed ikke oppnår den fjerde dyden rettferdighet, vil bli gjenfødt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Gjør rede for menneskesynet og etikken o tao-te-ching

A

Menneskesynet og etikken tar utgangspunkt i at natur/menneske/samfunn er underlagt samme livslov (TAO). Med andre ord har vi her et ideal for både individ og samfunn, altså en etikk. Alt og alle må leve i harmoni med livsloven (TAO). Å leve i overenstemmelse med TAO er å leve i enkelhet og med en åpen holdning, uten strategi og uten manipulering. Typiske symboler på dette er: ubehandlet trestykke, ufarget silke, nyfødt barn - altså det som ikke har bestemmelse, men muligheter.

Fellesskapet mellom alt som fins og den gjensidige avhengigheten mellom alle mennesker og vesener uttrykkes vanligvis i Yin-Yang symbolet:
Det hvite feltet er ikke helt adskilt fra det sorte, for det sorte har del i det hvite der det er en sortfarget sirkel midt i det hvite feltet. Og motsatt; det sorte feltet er heller ikke adskilt fra det hvite, for det hvite har del i det sorte gjennom den hvitfargede sirkelen midt i det sorte feltet. Men sort og hvitt har del i samme helhet; Hele sirkelen kan anses som et uttrykk for hele virkeligheten som TAO er opphav til.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Gjør rede for Platons linjelignelse

A

Den delte linjen (linjelignelsen) viser en linje delt i to, hvor vi sier at den ene delen representerer sansene våre, mens den andre delen representerer tankene våre.
Jo høyere opp på linjen, jo høyere nivå. På høyre side, både over og under, har vi kunnskapsnivåer. Nederst på venstre side= bilder/avbildninger

Når man skal prøve å forstå noe, vil man først sanse det, før man gjennomtenker det og oppnår innsikt i kunnskapen bak. Dette kan også brukes i erkjennelsesfasen, da man ser inn i sanseverdenen før man klarer å få full innsikt og ser inn i idéverdenen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Polyteisme

A

Troen på flere guder i en religion

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Gjør rede for Platons hulelignelse

A

Det er fanger i en hule, fanget fra fødselen. De er lenket fast med rygget til et bål, og ser kun skygger. De ser et skyggespill på veggen. Skyggespillet er virkeligheten.
Han kjenner en forpliktelse til å opplyse sine medfanger om den nye erkjennelsen hans. De tror han er sprø, og dreper han.
Filosofen har et helt historisk forelegg: Sokrates, som i 399 f.v.t måtte drikke gift, da han ble anklaget for stille spørsmål ved statens guder.
Det viktigste: Han er et eksempel på at erkjennelse/filosofisk instinkt, koster (liv).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Monoteisme

A

Troen på én gud i en religion

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Gjør rede for tao-te-chings virkelighetsoppfatning

A

Handler om TAO som alle tings opphav, som en lov som utfolder seg i naturen / virkeligheten / i alle prosesser, både naturlige og mellommenneskelige.
”Mennesket stammer fra jorden, jorden stammer fra himmelen. Himmelen stammer fra TAO”.
TAO er enhetsstiftende i universet. Altså har man ingen dualisme i taoismen, men snarere en monisme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Har sjelen sin opprinnelse i ideverden eller sanseverden?

Og hvilke konsekvenser har dette?

A

Sjelen har sin opprinnelse i idéverden, som betyr at sjelen har “sett alt”.

Det har to konsekvenser:

1) Det å lære= å huske
- x) Menons paradoks: “Det er umulig å lære noe nytt”

2) Kjærlighet. Det vil si at to sjeler gjenkjenner hverandre fra ideverden og lengter etter å gjenforenes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Erkjennelsesreligion

A

Ingen tro på gud

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Gjør rede for noen hovedområder innenfor filosofien?

A
  • Ontologi: læren om hva som er virkelig
  • Epistemologi: læren om hva sann kunnskap er
  • Etikk: læren om hva som er den ideelle handling
  • Politikk: læren om hva som er det ideelle samfunnet/staten
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Gjør rede for tao-te-ching.

A

Taoismens filosofi har sitt grunnlag i det store verket tao-te-ching. I følge tradisjonen er Lao-Zi forfatteren av dette verket.
Tittelen Tao-te-ching inneholder tre ledd:

  • TAO/DAO: Livslov/vei/veien fremover (om universets prosesser)
  • TE: Utfoldelse/kraft/dyd/godhet
  • CHING: bok/stor bok/ doktrine

Karl Ludvig Reichelt, norsk misjonær i Kina fra 1903, oversetter tittelen slik: ”Boken om livsloven og dens utfoldelse”.
Andre oversettelser:
•”Den store boken om veien og dens godhet”
• “Læren om stien og dens kraft”

Uansett kan man si at det handler om hvilke prosesser som foregår i universet og hvordan disse, som en slags kraft, utfolder seg i alt som finnes. Tao kan altså sammenlignes med dharma (i betydningen livsloven) i buddhismen: verdens orden, virkeligheten slik den er. For å forstå taoismen kan vi gå nærmere inn på de to begrepene TAO og TE.

17
Q

Gjør rede for TE (TAOs egenskaper) og de tre viktigste egenskapene ved TAO

A

TE er TAOs måte å være virksom på. TE er de måtene som TAO fungerer på. Eller: TE er måten som TAO utfolder seg på.

TE er en beskrivelse av virkeligheten slik den fungerer – livslovens måte å være virksom i alt på. De viktigste egenskapene ved TAO er tre begreper: 1. Tomhet. 2. Uvirksomhet. 3. Ydmykhet. Det er disse tre begrepene som TE innbefatter.

  1. Tomhet:
    - tomhet= åpenhet
    - må forstås positivt
    - symbol på det som gir rom for alt annet
    - tomhet inneholder en ydmyk åpenhet i forhold til alt og alle
  2. Uvirksomhet:
    - wuwei= uvirksomhet/ ikke-handling
    - en holdning som ikke er ”planmessig, strategisk, manipulerende, kontrollerende, pågående eller aggressiv”. Det handler om å være tilgjengelig for andre.
    - betyr IKKE tilbaketrekning/uvirksomhet, men en åpen, ydmyk holdning - uten strategi og uten ego.
  3. Ydmytkhet:
    - Vannet og dalene er typiske bilder på denne egenskapen ved TAO. Vannet renner nedover mot dalen, stadig mot et lavere nivå:
    Dette er et bilde på ydmyket og kravløshet:
    • Det hever seg ikke over andre, men gir liv til alt
    • Forbilde for sanne ledere: underordner seg folket sitt, setter seg selv i siste rekke

Andre metaforer som brukes om denne egenskapen ved TAO er:
- ”Dalens ånd”
- ”Kløft”
- ”Moderport/moderskjød”
Alle disse bildene på ydmykheten handler om å romme andre.

18
Q

Gjør rede for Platons sollignelse

A

I denne analogien blir sola brukt som et eksempel på den godes idé; sola har opphav til alt (ingenting eksisterer uten idéen), vårt øye ser ting ved hjelp av sollyset (vi ser fornuft i lys av sannheten). Altså er sola ikke bare opphavet til at ting er synlige, men også opphavet til at ting eksisterer.

DGI som enhetsstiftende: Opphavet til all kunnskap og all virkelighet.
Altså: Platons virkelighetsoppfatning er dualistisk (splittet), men DGI binder sanseverden og ideverden sammen.

19
Q

Gjør rede for Platons virkelighetsoppfatning

A

Dualistisk virkelighetsoppfatning: En ideverden og en sanseverden.
Ideverden:
- Evige, uforanderlige og fullkomne ideer.
- DGI, Det godes ide: det gode, det sanne og det skjønne. - Matematiske ideer.
Sanseverden:
- Forgjengelige (det som oppstår og blir borte), foranderlige, ufullkomne sanseting.
- En slags ufullkomne kopier av idéene.

Bruker tre lignelser til å illustrere sin virkelighetsoppfatning: Linjelignelsen, hulelignelsen og sollignelsen.

Kosmos (universet) er skapt av en skikkelse Platon kaller Demiurgen. Skapelsen til Demiurgen var ikke en skapelse av intet. Han ordnet et geometrisk kaos til et kosmos.
(Kaos og kosmos= uorden og orden).
Demiurgen skapte kosmos fordi han elsket det skjønne

Døden: En rettferdig sjel blir ikke gjenfødt, men vender tilbake til ideverdenen. En kropp der det ikke skapes balanse mellom viljen og begjæret, oppnår ikke rettferdighet og vil bli gjenfødt.
Altså gjenfødelse av SJELEN.

20
Q

Hva var bakgrunnen for Platons idelære?

A

Platons idelære var et forsøk på å løse to gamle naturfilosofiske spørsmål som allerede var besvart av andre naturfilosofer. Spørsmålene var:
1. Hva er virkelig?
2. Kan vi stole på sansene våre?
Før Platon som hadde blant annet naturfilosofene Permenides og Heraklit uttalt seg om disse spørsmålene:

Permenides mente at det som er virkelig, ikke er det vi ser:

  • Vi kan ikke stole på sansene våre
  • Alt er i ro, men sansene våre får oss til å tro at ting er i bevegelse

Heraklit mente at vi kan stole på sansene våre:

  • Alt flyter
  • Alt er i forandring
  • Du kan ikke gå ned i samme elv to ganger, både du og elven har forandret dere

Både Permindes og Heraklit kunne ikke ha rett om de snakket om det samme. Platon brukte da tre lignelser som illustrerer han idelære.