BUDDHISMEN I Flashcards
Gjør rede for buddhismens tilblivelse:
Legende om Buddha: Maia (Buddhas mor) har en drøm. Hun drømmer at hun blir befruktet av en elefant med en lotusblomst. Hun går til en spåmann for å tyde drømmen sin. Spådommen sier at hun skal føde en sønn, og enten blir sønnen fyrste eller så blir han munk. Spåmannen forteller at hvis sønnen fikk se de fire lidelse så ville han bli munk, men hvis han unngikk å se disse så ville han bli konge. Hun ville at sønnen skulle bli konge, og han fikk dermed et beskyttet liv i luksus. Men sønnen, altså Siddharta Gautama, forlot kongsgården og fikk se de fire lidelsene: 1. et lik 2. et blind 3. en syk 4. en munk Dermed ble han en munk.
Historisk sett vet vi at S.G sluttet seg til en gruppe vediske munke og i en periode levde han i askese.
Etter hvert forlot han munke, ble eneboer –> mediterte og fikk sin bodhi (=opplysning).
Så sluttet han seg til munkene igjen og holdt en tale der han delte sin bodhi med dem: Benares-talen.
Gjør rede for Benares-talen. Hvorfor viser denne at S.G må anses som en religionsstifter?
Benares-talen var en tale S.G holdt for munkene der han dele sin bodhi med dem.
Dette er den første formuleringen av Dharma.
I denne talen er det er brudd med den vediske religionen (hinduismen):
Vedisk religion - Buddhismen:
> Polyteisme - Ingen evige guder
> Atman - Anatman
> Brahman - Brahman finnes ikke (alt er Anicca)
> Kastesystem - En grunnløs forestilling
> Gjenfødsel av sjelen - Gjenfødsel uten sjel
> Karma (belønningsprinsipp - Karma (årsaksprinsipp)
Dette viser at vi må annse S.G som en religionsstifer, da han i mange tilfeller bryter helt med den vediske religionen.
Hva er de fire edle sannheter?
De fire eldre sannheter i buddhismen er buddhas fire læresetninger om årsakene til lidelsen i tilværelsen og hvordan lidelsen kan fjernes. I buddhismens ser man på det fysiske livet som en lidelse, hvor man er bundet i livshjulet Samsara inntil man når fullstendig oppvåkning.
De fire edle sannheter er:
- Sannheten om DUKHA (=lidelsen)
- Sannheten om DUKHAS årsak: TANHA (begjæret)
- Sannheten om DUKHAS opphør: NIRVANA (utslokkingen)
- Sannheten om veien til NIRVANA: MAGGA (middelveien)
Dharma:
Gjør rede for 1. edle sannhet.
Sannheten om DUKHA:
- dukha= lidelse
- alt er dukha (ikke bare krig, men også fred osv.)
- dette er ingen pessimisme, men er nøktern betraktning av virkeligheten
- fordi mennesket lever i uvitenhet og villfarelse så er det et misforhold mellom vår forventning til virkeligheten og virkeligheten slik den faktisk er:
Mennesket har 4 vrangsyn, vinn innbiller oss at:
- det som egentlig er dukha er sukha
- det som egentlig er anatman er atman
- det som egentlig er anicca er evig
- det som egentlig er urent er rent
Likevel lever mennesket som om ting ikke tar slutt, mennesket forsøker å klamre seg til det som er forgjengelig.
Så lenge mennesket er uvitende/uopplyst, så vil det klamre seg til virkeligheten, altså samsara.
Det er tre måter å forstå dukha, altså lidelsen på:
- Som dukha-dukha: Erkjenner at all fysisk og psykisk smerte gjør vondt.
- Som viparinama-dukha: Erkjenner lidelsen som følge av forandring.
- Som sankhara-dukha: Forstår lidelsen som noe betinget og man innser at man er et sammensatt vesen bestående av 5 skandhaer (fysisk form, sanseinntrykk, følelser, bevissthet, identifikasjoner)
> dette innebærer at det er lidelse, men intet jeg som lider
Dharma:
Gjør rede for 2. edle sannhet.
Sannheten om dukhar årsak - TANHA:
- lidelsens nærmeste årsak er begjæret (=tanha).
- begjæret finnes i tre former:
I. Begjær etter eksistens: All higen etter makt, innflytlse, posisjon osv. “Livsdrift”
II. Begjær etter ikke-eksistens: All slags tilbøyelighet til å ødelegge, stå i veien for andre eller gjøre selvdestruktive ting/handlinger. “Dødsdrift”
III. Begjær etter sansenytelsen: Al higen etter mat/vin/sex/kunst/musikk osv springer ut fra begjæret. –> Resultat: egooppblåsning
Så lenge mennesket handler ut ifra begjører, så skaper det ny karma. Karma har flere betydninger: - handling - årsak (til neste eksistens) - intensjon
Karma er et årsaksprinsipp; Karma er grunnlaget for neste eksistens. Enhver handling har ringvirkninger for en selv og for andre levende vesener.
Mennesket bør forsøke å handle ut ifra de tre sunne røtter:
Visdom, vennlighet, generøsitet
For å slukke begjæret må mennesket bli opplyst (bli en buddha) og erkjenne innholdet i 1. og 2. elde sannhet,
Dharma:
Gjør rede for 3. edle sannhet.
Sannheten om dukhas opphør: NIRVANA
- nirvana= utslokkingen
- nirvana er ikke et sted, ikke tidens slutt og heller ikke en tilstand
- nirvana omtales bare på to måneder:
1. Med lignelser:
Eks: Lignelsen om frosken og fisken:
Frosker og fisken bor i et tjern. De treffes hver dag, men en dag finner ikke fisken frosken. Dagen etter er frosken tilbake og fisken spør “Hvor var du i går?” Frosken svarer “Jeg gikk meg en tur på land”. Fisken: “Gikk? - Du mener vel at du svømte?” Dvs. at fisken er et bilde på det uopplyste mennesket.
- Med negasjoner, altså nektelser.
Man sier ofte hva nirvana ikke er, men ikke hva det er.
Eks: Nektelsen i mystiske formuleringer: “Nirvana er ikke en ting, men heller ikke ingen ting og slett ikke noen ting.”
Konklusjon; Man unnlater å definere nirvana fordi:
- lekfolket ville klamret seg til en slik definisjon
- det er umulig å gi en sann definisjon
Vi må likevel tenke oss at nirvana er noe utenfor samsara.
Dharma:
Gjør rede for 4. edle sannhet.
Sannheten om veien til nirvana - MAGGA:
- magga= middelveien
- middelveien består av 8 øvelser i 3 disipliner
Den åttedelte vei:
A: Visdomsdisiplin;
- Rett syn:
Å anstrenge seg for å se virkeligheten slik den er, dvs. erkjenne innholdet i 1. og 2. edle sannhet. - Rett beslutning:
Å innse at alle levende vesener står i sammenheng, ingen lever for seg selv. Dvs. å betrakte andre levende vesener med medlidenhet/ nestekjærlighet/ vennlighet, altså å handle ut ifra VVS. Mahayana har dessuten en tomhetslæren, der alle fenomener er shunyata (= tomme for sann eksistens) eks: foreldre og et barn med mareritt.
B: Etisk disiplin;
- Rett tale:
Å øve seg på å unngå ting som løgn, tomt snakk, obskøniteter, krenkende tale osv. som springer ut fra begjæret. - Rett handling:
Å handle ut ifra de tre sunne røttene (VVS)
Lekfolket avlegger fem løfter som innledes med formlene “Jeg setter meg som mål å ikke..” (skade/ ta liv, stjele, lyve, tåkelegge sinnet med rusmidler, avstå fra illegitim sex)
Munkene avlegger flere. - Rett levevei:
Å avstå fra bestemte yrker, bl.a slakteryrket, abortlege, våpenindustri osv.
C: Mental disiplin;
- Rett anstrengelse:
Å hindre usunne tanker å oppstå (f.eks.: begjær, hat, “jegT-tanker osv.). Hvis de allarede har oppstått, prøver man å fordrive dem fra sinnet, altså å vekke sunne tanker som springer ut fra VVS. - Rett meditasjon/oppmerksomhet:
Man mediterer over 4 fundamenter. Man prøver ikke å påvirke sinnet, men nøyer seg med å observere.
(Merker at dukha er nær)
De 4 fundamentene:
I. Kroppens fundament: Retter oppmerksomheten mot pulsen, pusten og kroppens stilling.
II. Tankenes fundament: Observerer hvordan sunne/usunne tanker oppstår og forgår (kun registrerer).
III. Følelsenes fundament: Retter oppmerksomheten mot følelsene dine, uten å påvirke dem.
IV. Bevissthetenes fundament: Legger merke til hvordan ulike objekter svinger seg opp i bevisstheten og at bevisstheten skifter, er i forandring.
- Rett konsentrasjon:
Nirvanisk øvelse –> De 4 JHANA-tilstandene: - Jhana: Du merker at begjæret og usunne lidenskaper faller til ro. Eneste som er igjen er sunne lidenskaper.
- Jhana: Du merker at de sunne lidenskapene faller til ro. Du kjenner en stille lykke.
- Jhana: Du merker den stille lykken forsvinner. Det som er igjen i bevisstheten: en forsiktig svak glede.
- Jhana: Du merker at svake gleden blir borte. Bevisstheten er nå helt tom for objekter. Du hører en dirrende lyd - lyden av nirvana.
Nå står du på terskelen til nirvana - du er en tathagata (= en som har nådd frem)
Hva slags type religions er buddhismen?
Erkjennelsesreligion
Buddhismens handlingsdimensjon:
Gjør rede for eventuelle riter og meditasjon i buddhismen.
Riter:
Buddhismen er nokså få offerriter, overgangsriter og bønneriter (pga. det er en erkjennelsesreligion)
Riter er først og fremst knyttet til meditasjon, altså å erkjenne virkeligheten slik den er;
Eksempler på meditasjon:
- 6., 7. og 8. øvelse i magga
- Meditasjon over mandala (hellig bilde med florale og geometriske mønstre).
- Meditasjon over mantra (hellig formel: ummane padne hum= juvelen i lotusblomsten). Språket/ stavelsene går i oppløsning når man gjentar en slik setning mange ganger.
- Sutraresitasjon: kan kombineres med mandala - mandalet ødelegger, sanden helles ut i en elv
Brudd og kontinuitet:
Gjør rede for synet på selvforståelse i Terravada og Mahayana
Terravada: “De eldstes lære”
- trekker et nokså skarpt skille mellom munkene oglekfolket.
Mahayana: “Den stor vognen” –> plass til alle.
- oppstod som en protest mot Terravada
- kalte Terravada for “Hinaya” (= den lille vognen)
- kritiserte Terravadas elitetenkning
- Mahayana er en paraplybetegnelse (tradisjonell M., Vajarayana (diamantvognen): sammenvokst av flere religioner og Zen-buddhismen)
Brudd og kontinuitet:
Gjør rede for synet på Buddha i Mahayana og Terravada
Synet på Buddha;
Terravada:
- en læremester; et historisk menneske og den første som fikk din bodhi og nådde nirvana
- fremste egenskap: visdom
Mahayana: transhistorisk skikkelse; delvis guddommelig og i alle fall transcendent
- viktigste egenskap: medlindenhet
Brudd og kontinuitet:
Gjør rede for hellige tekster i Terravada og Mahayana
Terravada:
Tipitaka (= de tre kurver)
- skriftsamling på språket pali
Mahayana:
Tripitaka (= de tre kurver)
- samme skriftsamling, men nedskrevet på sanskrit. I tillegg har M. en del andre skrifter som T. ikke anerkjenner, bl.at Lotus-sutraen.
Brudd og kontinuitet:
Gjør rede for virkelgihetsoppfatningen i Terravada og Mahayana
Terravada:
- formulert i 1. og 2. edle sannhet
- tre kjennetegner ved samsara (anatman, anicca, dukha)
- på sett og vis er virkeligheten splittet: På den ene siden har vi samsara, og på den andre siden er det snakk om et nirvana
Mahayana:
- formulert i 1. og 2. elde sannhet
- shunyata= tomhetslæren: Sann eksistens betyr å eksistere permanent - altså en eksistens som ikke er preget av de tre kjennetegnene (anatman, anicca og dukha). Men alle fenomener er tomme for slik ekistens, også lidelsen er tom for slik eksistens og dermed er den mulig å fjerne ved å fjerne dens årsaker
Brudd og kontinuitet:
Gjør rede for det menneskelige ideal i Terravada og Mahayana
Terravada: Arhat (=ærverdig, typisk buddhistmunk)
Mahayana: Boddhisattwa (= full av opplysning) en opplyst som utsetter sitt eget nirvana for å hjelpe andre dit
eks: Dalai Lama
Brudd og kontinuitet:
Gjør rede for menneskesynet i Terravada og Mahayana
Terravada:
- tre kjennetegn (anatman, anicca, dukha)
- mennesket består av de fem skandhaene (alle delene av mennesket et forbundet med dukha)
- individualistisk menneskesyn, fordi det er fokus på den enkelte.
Mahayana:
- som i terravada
- men i tillegg:
1. tanken om alle tings tomhet gir økt medlidenhet (shunyata)
2. tanken om alle levende veseners buddhanatur (altså ikke individualistisk, men universalistisk)
3. buddhanaturen er mulig den eneste eksistensen som ikke er tom; som kan bety at buddhanaturen på sett og vis er menneskets kjerne eller atman
