psykologisk førstehjelp og behandling Flashcards
reaksjoner på kriser og traumer
kroppslige reaksjon: aktivering for fight or flight
autonome nervesystemet og hormonsystemet aktiveres (økt blodtrykk, puls, svetting og kvalme)
følelsesmessige reaksjoner: angst, sinne, skam, sorg og fortvilelese kan oppstå, ofte utløst av dagligdagse hendelser. sterke følelser forsterkes av påtrngende moinner og ukjente omgivelser.
atferdsmessige reaksjoner: variasjon fra rolig og rasjonell til oppstilt og oppløst, med snakking, gråt og opplevelse av indre kaos. noen kan bli stille og ubevgelig, men likevel oppleve indre uro.
sosiale reaksjoner: sterke reaksjoner kan oppstå i familie og nettverk.
psykiske lidelser etter kriser
akutt belasntingslidelse: vanligvis forbigående tilstand preget av angst, forvirring og hyperaktivitet. varighet: noen dager.
tilpasningsforstyrrelser: preges av depressive plager og angstsymptomer, søvnproblemer og redusert mestringsevne. lidelsen går vanligvis over etter 6 mnd.
PTSD forsinkede eller langvarige reaksjoner på en usedvanlig truende hendelse og kjennetegnes ved gjenopplevelse, unngåelsesatferd, autonom aktivering.
–> for å vurdere om pasienten er i ferd med å utvikle PTSD, angstplager elle rdepressive plager bør man kartlegge om lag en måned etter den kritiske hendelsen og gjenta kartleegingen etter 3 mnd
tiltak med krise
effekten av truamebehandling i form av depreiefing har vist seg å være svak, og noen får økte psykiske plager etter intervensjon.
* psykologisk førstehjelp: utviklet for å redusere de umiddelbare effektene av traumatiske hendelser og for å styrke funksjon
* målet er å etablere sikkerhet, trygget, og ytre praksis jordnær, følelsesmessig, og mellommenneskelig støtte. samtalen rettes mot det som skjer her og nå, med vekt på praktiske råd om hvordan pasienten kan hjeloe meg selv best mulig fra time til time og til dag til dag.
1) info om vanlige krisereaksjoner: sinne, fortvilelse, gråt, skjelvinger, angst, nederlagsfølelse, rastløshet, repeterende tanker om hendelsesforløpet, følelse av uvirkelighet og konsentrasjonsvansker.
2) involverer pasientens nettverk. bør ikke være alene
3) snakk om hvordan pasienten kan ivareta grunnleggende behov for ernæring og søvn
4) råd pasienten om å raskest mulig prøve å gjenopprette vanlig livsførsel og faste rutiner. eks. komme tilbake til jobb
5) tilby rask oppfølging ved avslutningav samtale eks. telefonnummer.
–> tiltak fra “skills for psychology recovery” kan brukes i den akutte krisen: handler om 1. styrke problemløsningsevnen 2. gi støtte til positive aktivitetr 3. bistå pasienten i å håndtere sine reaksjoner - smerte, utmattelse, søvnproblmer og vanskelige følelser, 4. bidra til hensiksmessig tenking 5. gjenvinne helsefremmede sosiale kontaker
psykiske problemer etter inneleggelse på intensivavdeling
o Etter kritisk sykdom eller skade og innleggelse på intensivavdeling er det økt risiko for depresjon og angstlidelser, også ved oppfølging seks og ett år etter hendelsen. Det samme gjelder søvnproblemer, kognitiv svikt, familie og nettverksbelastninger og redusert livskvalitet.
o Risikofaktorer for PTSD etter opphold på intensivavdeling: tidligere psykisk lidelse, bruk av benzodiazepiner under intensivbehandling, skremmende minner om og agitasjon under intensivbehandling og delirium.
delirium
- under krisitsk sykdom kan pasienten få perseptuelle forstyrrelser hvor sanseopplevelsene endres
- i sin mest dramatiske form fremstår sanseforstyrrelsene som delirium, kjennetegnet av flukturende bevissthetsnivå, nedsatt oppmerksomhet, forstyrret tenking, ulogisk og usammenhengende tale, hallusinasjoner og mareritt under søvn
- delirium kan gi alvorlige ettervirkninger, og det er høy dødelighet forbundet med diagnosen
- symptomene utvikles vanligvis i løpet av de fire første dagene etter et kirigusk inngrep.
- man skiller mellom hyperaktivt (agitert) og hypoaktivitet (stille) delirium, samt en blandingstilstand
- Følgende faktorer høyner risikoen for delirium: 65år+, kognitiv svikt eller kjent demessykdom, hoftebrudd, alvorlig sykdom (både akutt og underliggende), og om pasienten har hatt delirium ved tidligere innleggelser.
psykologisk førstehjelp ved delirium
o Psykologisk førstehjelp ved delirium innebærer følgende:
1. Sørge for trygghet gjennom ytre rammer og nærvær av fast pleier og/eller ppårørende som prøver å forstå, lytte, berolige og trøste.
2. Gi tilpasset informasjon om postoperativt delirium, fortell hva som har skjedd for å skape mening og sammenheng, og for å tette hull i hukommelsen
3. Hjelpe til med å sortere mellom reelle hendelser og opplevelser i delirum
4. Skape forutsigbarhet gjennom konkret informasjon om hva som skal skje
5. Sørge for dagslys om dagen og søvn om natten og klokke for å holde rede på tiden
6. Gi mulighet for å kommunisere skriftlig når pasienten er intubert.
klinisk helsepsykologiske tiltak for intensivpasienten
o Dagbok: kan forebygge posttraumatiske stressplager både for pasienter og pårørende, og anbefales som tiltak for alle pasienter som er på intensivavdelingen i over 48 timer. Gjennom en dagbok kan pasienten og familien få en sammenhengende fortelling om innleggelsen. Den gir oversikt over hva som har skjedd, skaper et tydeligere tidsperspektiv, forterer hendelser og fyller hull i hukommelsen.
o Inkludering og ivaretagelse av pårørende. Forekomsten av posttraumatiske stressplager kan i noen tilfeller være høyere hos pårørende enn pasienten selv, og søvnproblemer er hyppig forekommende.
