helsepsyk Flashcards
hva er helsepsykologi?
Et fagfelt som anvender psykologiske verktøy for å hjelpe pasienten til å **mestre helseplager og samtidig ivareta livets ulike roller og oppgaver. **Psykologisk kunnskap og modeller brukes for å fremme mestring av sykdom og forebygge psykiske plager, i behandling, rehabilitering og i palliasjon.
vanligste 3 viktigste dødsårsaker
Hjerte og karsykdom, kreft og nevrologiske sykdommer (hovedsak demens). 71% av alle dødsfall.
Viktigste risikofaktorene for død før fylte 70 årvanligste dødsårsaker
Røyking, usunt kosthold, høyt blodtrykk, bruk av alkohol og rusmidler
biopsykososialmodell
Sykdom og årsaker til sykdom befinner seg i samspillet av ulike faktorer (biologiske, psykologiske og sosiale)
den kognitive diamanten
En modell som illustrerer det biopsykososiale samspillet. Den viser hvordan de ulike sidene ved det å være menneske påvirker oss i konkrete situasjoner, og hva vi selv kan påvirke. Tanker, kroppsreaksjoner, følelser og atferd utgjør hjørnene i diamanten, og rundt ligger omgivelsene. Vi påvirkes av alle disse.
Fire gode vaner i klinisk kommunikasjon
Å investere i begynnelsen: Innebærer å bygge tillit gjennom å være høflig, til stede og henvendt til pasienten. Samtidig skaffer man seg oversikt over helseproblemet pasienten kommer med. Åpne spørsmål og avklaring av pasientens forventninger til samtalen.
Å utforske pasientens perspektiv: Få tak i pasientens forestillinger, tanker og måter å forstå helseplagene på, og forstå hvordan disse griper inn i hverdagslivet.
**Å vise empati: **Være følelsesmessig tilstede. Validere pasientens opplevelse. Se og lytte etter non-verbale hint.
Å investere i avslutningen: Gi relevant informasjon, involvere pasienten i beslutningene og sjekke ut hva som kan hindre etterlevelse. Anerkjenne utfordringer og pasientens ressurser til å mestre fremmer etterlevelse av råd som gis.
generelt fra pp som kan være med i oppgaver
Mange pasienter sier “man vet ikke hva god helse er før man mister den”.
Psykologisk kunnskap og metoder brukes for å fremme mestring av sykdom og forebygge psykiske plager, i behandling, rehabiliterin og i palliasjon.
Palliasjon er et fagområde hvor hovedfokuset er lindring og best mulig livskvalitet for pasienter og deres pårørende i hele forløpet av livstruende sykdom
I løpet av de siste 30 årene har klinisk helsepsykologi vært et av de fagfeltene i psykologi som har hatt den største veksten.
Professor og sosialmedisiner Per Fugelli sa klokt at helse er tilpasning.
God helse er ikke bare spørsmål om å ha en sykdom eller ikke, men å kunne slippe å tenke på kroppslige plager hele tiden, slik at tankene er tilgjengelig til andre ting.
Fattigdom, hungersnød, dårlig ernæring og hygiene preget sykdomsbildet på 1800tallet.
Sosial ulikhet gir også ulikheter i helse
25-50% av oss har problemer med å følge anbefalte helseråd, enten det er å ta et medikament eller gjøre endringer i livsstil og kosthold
selvregulering
Evnen til å styre egen atferd, gripe inn ovenfor seg selv og motstå impulser og fristelser, slik at man gradvis nærmer seg ønsket mål
selvbestemmelsesteori
Indre motivasjon vs ytre motivasjon.
Motivasjon for vanendring bør komme innenfra for å bli robust og vanlig.
For at handlinger skal bli internalisert, bør det være en opplevelse av selvbestemmelse og overansstemmelse med egne verdier.
Motiverende intervju kan brukes.
tre universelle psykologiske behov
I følge Deci & Ryan etableres indre motivasjon best når vi får dekket universielle psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet.
Autonomi (selvbestemmelse) handler om opplevelsen av å ha påvirkningsmuligheter og kunne foreta valg i eget liv.
Kompetanse vil si behovet for å mestre og duge til noe.
Tilhørighet innebærer opplevelsen av samhørighet og å være knyttet til noen. Relasjoner bygget på gjensidig tillit, respekt og anerkjennelse, og at noen bryr seg om oss er viktig.
endring som sirkulær prosess
Føroverveielse, overveielse, forberedelse, handling og vedlikehold.
Føroverveielse: I denne fasen opplever vi ikke å ha noe problem som det kreves egeninnsats for å løse. Vi har ikke hensikt til å gjøre noe med det.
Overveielse: I denne fasen har vi begynt å overveie muligheten for endring. Vi har begynt å tenke på mål og midler, men er samtidig ambivalente og kan forbli i denne tilstanden i lang tid.
Forberedelse: Nå ønsker vi å gjøre endringer. Vi er indre motivert, og skjønner at det er vi selv som må bidra for at det faktisk skjer. Setter oss mål.
Handling: Nå har vi gjennomført konkrete tiltak og har konkrete mål, motivasjon og strategier for å nå målene. Kvaliteten på det som er gjort her er ofte avgjørende for å lykkes.
Vedlikehold: I denne fasen arbeider vi for å forebygge tilbakefall og har tro på at det er mulig å opprettholde forandringen som har skjedd. De aller fleste har en glipp eller to. Ved endring av vanemønstre er det vanlig at man går gjennom fasene flere ganger før endringen er blitt etablert.
motiverende intervju
Samtaleteknikk for å utvikle motivasjon for endring.
Hensikten er å få frem fordeler og ulemper ved endring. Ambivalens og motivasjon utforskes på en nøytral og systematisk måte, man går gjennom positive og negative erfaringer, gjør en avveining av disse erfaringene, og pasienten setter opp egne mål for fremtiden. Refleksjon fir grunnlag for avgjørelser om endring på kort og lang sikt. Når du åpner for refleksjon på denne måten, understrekes personens autonomi og kompetanse, og du kan bidra til en trygg allianse. Det vil i sin tur øke sannsynligheten for indre motivasjon for endring, i tråd med selvbestemmelsesteorien.
mental kontrastering
handlingsregler er blitt kombinert med en annen metode for selvregulering, kalt mental kontrastering. pasienten blir bedt om å reflektere rundt kontrasten mellom noe ønskelig og at ønske kanskje ikke blir realisert på grunn av ulike hindre.
kan bruke ABCmodellen i krevende situasjoner for å vekke motivasjon.
viljestyrken blir sliten, fungerer som en muskel.
viktig med indre motivasjon.
