DIVERSE (inkl. forebygging) Flashcards

1
Q

forebyggingsmatrisen

A
  • Universelt (alle)
    • Selektivt (økt risiko for sykdom)
    • Indikativt (tegn på at sykdom er tilstede)
    • Primær (forhindre nye tilfeller, redusere risko)
    • Sekundær (forhindre sykdomsutbredelse, fange opp)
      Teriær (redusere forverring eller rehabilitering av de med sykdom)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Helsedeterminantene:

A

modell som ser på hva som er årsaker til helse kontra sykdom (paradigmeskifte)
1. Arvelige faktorer, kjønn og alder: sentralt i figuren finnes de upåvirkelige; individuelle egenskapene. Individuell disposisjon for helse.
2. Livsstil: personens levevaner, ikke bare uttrykk for individuelle valg men gjenspeiler også påvirkning fra omgivelsene.
3. Sosialt nettverk: påvirkning fra personer i det sosiale nettverket og nærmiljøet. De nærmeste personene, familien og nærmiljøet er viktig for god helseutvikling.
4. Ytre påvirkningsfaktorer, materielle forhold knyttet til blant annet utdanning, bolig, ernæring, arbeid og helsetjenester.
5. Generelle økonomiske, kulturelle og politiske forhold i samfunnet, som påvirker og bestemmer levekårene våre.

Et eksempel er sosial status og helse:
Sosial ulikhet i dødelighet har økt siden 1970-årene. Kan knyttes til livsstil (matvaner, tobakk, fysisk inaktivitet & ulykkesrelatert atferd). Hvor man befinner seg i det sosiale hierarkiet har betydning for faktisk og opplevd kontroll over forhold som over tid påvirker helsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

MI-MAP model

A

MI-MAP (Model for Integrating Medicine And Psychology)
Rammeverk for å effektivt integrere medisisn og psykologi
En praktisk stegvis anvendelse av BPS
En hierarkisk prosedyre for behandlere - rammeverk
1. Sykdomsfaktorer: sykdomsdebut, sykdommens progresjon, type symptomer
2. Behandlingsregimefaktorer: kompleksitet, påførte omveltninger, tilgjengelighet, bivirkninger, kostnader
3. Individuelle faktorer: intelligens, informasjon, leseferdigheter, kultur, tillit, familie og sosial støtte, mestring og oppfatninger om helse
Komorbid psykopatologi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

ICF-modellen

A

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse: en introduksjon for rehabiliteringspsykologer.
Rammeverk utviklet av WHO for å beskrive helse og funksjon på en helhetlig måte. Tar hensyn til kroppslige og psykososiale faktorer som påvirker en persons funksjonsevne og deltagelse i samfunnet. Kan brukes av helsepersonell for å evaluere, planlegge og tilrettelegge tjenester for enkeltpersoner med ulike helseutfordringer/ funksjonsnedsettelser.

ICF klassifiserer funksjon og svekkelse gjennom konstruksjoner av kroppens funksjon og struktur og aktiviteter og deltakelse og adresserer kontekstuelle påvirkere gjennom miljømessige og personlige faktorer.

Brukes i samtråd med ICD-10, icd10 beholder en etiologisk klassifisering av helsetilstander ((e.g., diseases, disorders, injuries) ICF tilbyr et rammeverk for å konseptualisere funksjon og svekkelse assosiert med helsetilstand.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Rehabiliteringens overordnede mål

A

Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet, og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Forebygging vs helsefremming

A

Sykdomsforebygging: ta vekk, redusere risiko. Caplans modell sentral: primær, sekundær og tertiær.
Helsefremmende: styrke allmennhelsen, mer biopsykososialt orientert, salutogenese.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

de store folkesykdommene

A

Depresjon, hjerte/kar, kreft, infarkt og diabeter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Paradoks ved forebygging

A

Den forebyggende strategien som best gagner folkehelsen, kan love mindre til de deltakende individene. Hjelpe mye til få, eller litt til alle? Høyrisikostrategi eller befolkningsstrategi?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvorfor høy forekomst av depresjon ved somatiske tilstander?

A

Krisereaksjoner på sykdom, symptomer, behandling
Tilpasningsforstyrrelse:
- kortvarig depressiv reaksjon (inntil 1 mnd)
- forlenget depressiv reaksjon (inntil to år)
- blandet angst og depressiv reaksjon
-> Inntrer ved betydelige livsendringer eller en belastende livshendelse (ink alvorlig somatisk sykdom).
Men depresjon kan også skyldes somatisk sykdom, e.g. anemi, endokrine lidelser, infeksjoner, vitamin b12 mangel, epilepsi, degenerative nevrologiske lidelser, kreftsykdommer.
Depresjon gir større risiko for andre sykdommer, e.g. kreft, diabetes 2, demens, hjerte/kar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

depresjon

A

Depresjon: kjernesymptomer + tillegssymptomer
Kjerne; nedstemthet, anhedoni (manglende evne til å kjenne glede og lyst), fatigue (ICD-10), håpløshet (ICD-11)
Tillegg; insomni/ hypersomni, apetitt/ vektendringer, psykomotorisk agitasjon eller retardasjon, nedgang i kognitiv funksjon, selvmordstanker, fatigue, følelse av skyld/ verdiløshet.
Varighet 2+uker
ICD-10 krever 2 kjerne + 2 tilleggssymptomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

sykdomsbyrden i Norge, 2013

A

Økning i sykdomsatferd og selvopplevd sykdom, særlig muskel/skjelett og psykiske lidelser dominerer i statistikken. Også økning i “diffuse” smertetilstander, e.g. fibromyalgi og ME.

Menn har større samlet sykdomsbyrde på grunn av tapte leveår, mens muskel og skjelettsykdommer og psykiske livelser/rus er ansvarlig for størst helsetap i Norge.

Barn: smittsomme/nyfødtsykdommer
Unge: psykiske lidelser & rus
Middelaldrende: muskel/skjelettsykdommer
Økende alder: nevrologiske sykdommer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

DALY

A

Tapte leveår justert for funksjonshemning
Et DALY er et tapt leveår med “perfekt helse”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Empowerment

A

Helsefremmede ideologi som bygger på at enkeltindividet og fellesskapet må få større innflytelse og kontroll på forhold som påvirker helse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan lykkes med befolkningsrettet helsekommunikasjon?

A

1) Budskapet må nå frem til mottakerne gjentatte ganger og helst gjennom flere kanaler
2) Folks oppfatninger av hvem som sender budskapet avgjør ofte hvor mye det påvirker dem (hører mer på helsedirektoratet enn VG feks).
3) Kampanjen bør stimulere til debatt og økt mellommennekselig kommunikasjon
4) Budskapet bør legges størst mulig vekt på de umiddelbare positive følgene av atferdsendring.

Andre virkemidler: regulering av pris på usunne varer, hvor man setter ting i butikken, belønning og ros for ansatte som sykler til jobb.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

stdier i et lokalsamfunnsbasert helsefremmede prosjekt

A

1) Analyse av lokalsamfunnet: muligheter, barrierer, helsebehov, involvering av lokalsamfunnet, prioriteringer
2) Planlegging og organisering: organisatorisk struktur, lokalt eierforhold
3) Iverksetting og gjennomføring: handlingsplan
4) Forankring og konsolidering: integrering
5) Evaluering og spredning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Forebyggende strategier: kreft eksempel

A
  1. Miljøtiltak: kjente kreftfremkallende stoffer må enten forbys eller brukes på en kontrollert måte.
  2. Tidlig diagnose: jo tidligere oppdaget, jo mer vellykket behandling. Hvis folk er oppmerksomme på varselssymptomer etc. Celleprøve er eksempel.
  3. Helseopplysning og atferdspåvirkning: arbeid for sunt kosthold, mot tobakk, redusert alko forbruk og uvettig solig
    Vaksiner: smitte av visse virus kan lede til kreftutvikling. E.g. HPV vaksine.
17
Q

forebyggende strategier: hjerte/kar

A

Befolkningsstrategien: Tiltak som ytterligere senker gjennomsnittsnivå av kolesterol og blodtrykk i befolkningen eller fører til mindre tobakk er viktige. Satse på tiltak som motvierker overvekt, dårlig fysisk form og diabetes hos folk flest.

Høyrisikostrategien: individrettet forebygging, primær ovenfor de med høy risiko og sekundær for de som har blitt rammet. Livsstilsendringer og eventuell medikamentell behandling hos disse.

18
Q

forebyggende: psykisk helse

A

Trygge og gode oppvekstvilkår
Utviklende og meningsfull tilværelse
Støttende og stimulerende omgivelser

19
Q

forebyggende: overvekt

A

Overvekt er en klar risikofaktor for diabetes type 2, hjerte og kar sykdommer, høyt blodtrukk og flere kreftsykdommer. fedme øker også risiko for muskel/ skjelett og psykiske lidelser.
forebygging av overvekt og fedme er en stor befolkningsutfordring.
fedmeepidemien henger sammen med samfunnsutviklingen som minsker de fysiske kravene i hverdagen samtidig som energitilførsel i mat og drikke øker.
selv om genetiske og andre faktoter har betydning for individuell risiko er det uten tvil struktuerelle (økonomiske, kulturelle og samfunnsmessige) faktorer som driver gjennomsnittsveksten oppover.
Barnehage og skole peker seg ut som viktige arenaer for å hjelpe barn til gode levevaner som kan motvirke presset mot kroppsvekt, men aller viktigst er familiens kostholds og aktivitetsvaner.

20
Q

ICF 4 hovedkomponenter

A

Fire hovedkomponenter:
* Kroppslige strukturer og funksjoner: omfatter anatomiske deler av kroppen (eks. Organer) og deres fysiologiske funksjoner (eks. Bevegelse, syn, hørsel)
* Aktivitetsnivå: personens evne til å utføre konkrete oppgaver og aktiviteter, eks: gå, spise eller lese.
* Deltakelse: persons evne til å delta i ulike livsområder; eks. Arbeid, utdanning, sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter.
Personlige og miljømessige faktorer: inkluderer individuelle egenskaper (alder, kjønn, personlighet) og miljøfaktorer (støtte fra familie og venner, tilgjengelighet av helsetjenester, fysiske og sosiale omgivelser)