DIVERSE (inkl. forebygging) Flashcards
forebyggingsmatrisen
- Universelt (alle)
- Selektivt (økt risiko for sykdom)
- Indikativt (tegn på at sykdom er tilstede)
- Primær (forhindre nye tilfeller, redusere risko)
- Sekundær (forhindre sykdomsutbredelse, fange opp)
Teriær (redusere forverring eller rehabilitering av de med sykdom)
Helsedeterminantene:
modell som ser på hva som er årsaker til helse kontra sykdom (paradigmeskifte)
1. Arvelige faktorer, kjønn og alder: sentralt i figuren finnes de upåvirkelige; individuelle egenskapene. Individuell disposisjon for helse.
2. Livsstil: personens levevaner, ikke bare uttrykk for individuelle valg men gjenspeiler også påvirkning fra omgivelsene.
3. Sosialt nettverk: påvirkning fra personer i det sosiale nettverket og nærmiljøet. De nærmeste personene, familien og nærmiljøet er viktig for god helseutvikling.
4. Ytre påvirkningsfaktorer, materielle forhold knyttet til blant annet utdanning, bolig, ernæring, arbeid og helsetjenester.
5. Generelle økonomiske, kulturelle og politiske forhold i samfunnet, som påvirker og bestemmer levekårene våre.
Et eksempel er sosial status og helse:
Sosial ulikhet i dødelighet har økt siden 1970-årene. Kan knyttes til livsstil (matvaner, tobakk, fysisk inaktivitet & ulykkesrelatert atferd). Hvor man befinner seg i det sosiale hierarkiet har betydning for faktisk og opplevd kontroll over forhold som over tid påvirker helsen.
MI-MAP model
MI-MAP (Model for Integrating Medicine And Psychology)
Rammeverk for å effektivt integrere medisisn og psykologi
En praktisk stegvis anvendelse av BPS
En hierarkisk prosedyre for behandlere - rammeverk
1. Sykdomsfaktorer: sykdomsdebut, sykdommens progresjon, type symptomer
2. Behandlingsregimefaktorer: kompleksitet, påførte omveltninger, tilgjengelighet, bivirkninger, kostnader
3. Individuelle faktorer: intelligens, informasjon, leseferdigheter, kultur, tillit, familie og sosial støtte, mestring og oppfatninger om helse
Komorbid psykopatologi
ICF-modellen
Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse: en introduksjon for rehabiliteringspsykologer.
Rammeverk utviklet av WHO for å beskrive helse og funksjon på en helhetlig måte. Tar hensyn til kroppslige og psykososiale faktorer som påvirker en persons funksjonsevne og deltagelse i samfunnet. Kan brukes av helsepersonell for å evaluere, planlegge og tilrettelegge tjenester for enkeltpersoner med ulike helseutfordringer/ funksjonsnedsettelser.
ICF klassifiserer funksjon og svekkelse gjennom konstruksjoner av kroppens funksjon og struktur og aktiviteter og deltakelse og adresserer kontekstuelle påvirkere gjennom miljømessige og personlige faktorer.
Brukes i samtråd med ICD-10, icd10 beholder en etiologisk klassifisering av helsetilstander ((e.g., diseases, disorders, injuries) ICF tilbyr et rammeverk for å konseptualisere funksjon og svekkelse assosiert med helsetilstand.
Rehabiliteringens overordnede mål
Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet, og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.
Forebygging vs helsefremming
Sykdomsforebygging: ta vekk, redusere risiko. Caplans modell sentral: primær, sekundær og tertiær.
Helsefremmende: styrke allmennhelsen, mer biopsykososialt orientert, salutogenese.
de store folkesykdommene
Depresjon, hjerte/kar, kreft, infarkt og diabeter
Paradoks ved forebygging
Den forebyggende strategien som best gagner folkehelsen, kan love mindre til de deltakende individene. Hjelpe mye til få, eller litt til alle? Høyrisikostrategi eller befolkningsstrategi?
Hvorfor høy forekomst av depresjon ved somatiske tilstander?
Krisereaksjoner på sykdom, symptomer, behandling
Tilpasningsforstyrrelse:
- kortvarig depressiv reaksjon (inntil 1 mnd)
- forlenget depressiv reaksjon (inntil to år)
- blandet angst og depressiv reaksjon
-> Inntrer ved betydelige livsendringer eller en belastende livshendelse (ink alvorlig somatisk sykdom).
Men depresjon kan også skyldes somatisk sykdom, e.g. anemi, endokrine lidelser, infeksjoner, vitamin b12 mangel, epilepsi, degenerative nevrologiske lidelser, kreftsykdommer.
Depresjon gir større risiko for andre sykdommer, e.g. kreft, diabetes 2, demens, hjerte/kar.
depresjon
Depresjon: kjernesymptomer + tillegssymptomer
Kjerne; nedstemthet, anhedoni (manglende evne til å kjenne glede og lyst), fatigue (ICD-10), håpløshet (ICD-11)
Tillegg; insomni/ hypersomni, apetitt/ vektendringer, psykomotorisk agitasjon eller retardasjon, nedgang i kognitiv funksjon, selvmordstanker, fatigue, følelse av skyld/ verdiløshet.
Varighet 2+uker
ICD-10 krever 2 kjerne + 2 tilleggssymptomer
sykdomsbyrden i Norge, 2013
Økning i sykdomsatferd og selvopplevd sykdom, særlig muskel/skjelett og psykiske lidelser dominerer i statistikken. Også økning i “diffuse” smertetilstander, e.g. fibromyalgi og ME.
Menn har større samlet sykdomsbyrde på grunn av tapte leveår, mens muskel og skjelettsykdommer og psykiske livelser/rus er ansvarlig for størst helsetap i Norge.
Barn: smittsomme/nyfødtsykdommer
Unge: psykiske lidelser & rus
Middelaldrende: muskel/skjelettsykdommer
Økende alder: nevrologiske sykdommer
DALY
Tapte leveår justert for funksjonshemning
Et DALY er et tapt leveår med “perfekt helse”
Empowerment
Helsefremmede ideologi som bygger på at enkeltindividet og fellesskapet må få større innflytelse og kontroll på forhold som påvirker helse.
Hvordan lykkes med befolkningsrettet helsekommunikasjon?
1) Budskapet må nå frem til mottakerne gjentatte ganger og helst gjennom flere kanaler
2) Folks oppfatninger av hvem som sender budskapet avgjør ofte hvor mye det påvirker dem (hører mer på helsedirektoratet enn VG feks).
3) Kampanjen bør stimulere til debatt og økt mellommennekselig kommunikasjon
4) Budskapet bør legges størst mulig vekt på de umiddelbare positive følgene av atferdsendring.
Andre virkemidler: regulering av pris på usunne varer, hvor man setter ting i butikken, belønning og ros for ansatte som sykler til jobb.
stdier i et lokalsamfunnsbasert helsefremmede prosjekt
1) Analyse av lokalsamfunnet: muligheter, barrierer, helsebehov, involvering av lokalsamfunnet, prioriteringer
2) Planlegging og organisering: organisatorisk struktur, lokalt eierforhold
3) Iverksetting og gjennomføring: handlingsplan
4) Forankring og konsolidering: integrering
5) Evaluering og spredning