Pros 1 Flashcards

1
Q

Tommelfinger regel for daglig kalorier?

A

30kcal/kg/døgn

(økes til 40 ved ønsket vektøkning)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Tommelfinger regel for daglig vann (normal urinering)?

A

30ml/kg/døgn

(økes med 10% for hver grad over 37 ved feber)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Natrium:

  • Hva er normalt nivå?
  • Lett hyponatremi?
  • Moderat Hyponatremi?
  • Alvorlig Hyponatremi?
A
  • Normalt: 135 -145 mmol/L
  • Lett hyponatremi: 130 - 135 mmol/L
  • Moderat Hyponatremi: 120 - 130 mmol/L
  • Alvorlig Hyponatremi: < 120 mmol/L
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Natrium:

  • Hva er normalt nivå?
  • Lett Hypernatremi?
  • Moderat Hypernatremi?
  • Alvorlig Hypernatremi?
A
  • Normalt: 135 - 145 mmol/L
  • Lett: 145 - 155 mmol /L
  • Moderat: 155 - 165 mmol/L
  • Alvorlig: >165 mmol/L
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kalium:

  • Hva er normalt nivå?
  • Lett Hypokalemi?
  • Moderat Hypokalemi?
  • Alvorlig Hypokalemi?
A
  • Normalt: 3.5 - 5.0 mmol/L
  • Lett: 3.0 - 3.5 mmol/L
  • Moderat: 2.5 - 3.0 mmol/L
  • Alvorlig: <2.5 mmol/L
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Kalium:

  • Hva er normalt nivå?
  • Lett hyperkalemi?
  • Moderat hyperkalemi?
  • Alvorlig hyperkalemi?
A
  • Normalt: 3,5 - 5,0
  • Lett: 5,0 - 6,0
  • Moderat: 6,0 - 7,0
  • Alvorlig: > 7,0
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Calcium:

  • Normalt Calcium nivå i blodet (aktuell fritt calcium)?
  • Lett hypercalcemi?
  • Moderat hypercalcemi?
  • Alvorlig hypercalcemi?
A
  • Normalt: 1.14 - 1.28 mmol/L
  • Lett: 1.00 - 1.14 mmol/L
  • Moderat 0.80 - 1.00 mmol/L
  • Alvorlig: < 0.80 mmol/L
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Magnesium

  • Normalt nivå?
  • Lett hypomagnesemi?
  • Moderat hypomagnesemi?
  • Alvorlig hypomagnesemi?
A
  • Normalt: 0.70 mmol/L - 0.95 mmol/L
  • Lett: 0.65 - 0. 70 mmol/L
  • Moderat: 0.50 - 0.65 mmol/L
  • Alvorlig: < 0.50 mmol/L
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Magnesium

  • Normalt nivå?
  • Lett hypermagnesemi?
  • Moderat hypermagnesemi?
  • Alvorlig hypermagnesemi?
A
  • Normalt: 0.70 - 0.95 mmol/L
  • Lett: 0.95 - 2.00 mmol/L
  • Moderat: 2.00 - 5.00 mmol /L
  • Alvorlig: > 5.00 mmol
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Isjalgi, smertestillende cocktail?

A
  • Paracet 1g inntil 4
  • Voltaren 75 - 150 mg fordelt på 2-3 doser 1 uke
  • Tramadol opptil 400mg / døgn fordelt på flere doser, vanlig eller depot
  • Neurontin 300mg (trapp opp med 300mg hver 2-3 dag til du når 900/ døgn så opptrapp ved behov)
  • Prednisolon start med 80mg, halver annehver dag til seponering etter 10mg i 2 dager
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Viktige elektrolytter tapt ved Diarè? (2)

A
  1. Kalium
  2. Magnesium
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Dosering og effekt av Novorapid for pasient med hyperglykemi?

A
  • 1 IE senker bs med ca 2 mmol/L (for slanke pasienter 3-4, for feite ca 1)
  • Du kan regne ut sensitivitet med følgende formel: 100/total-døgndose (burde gi deg hvor mye mmol/L senkning 1IE vil gi)
  • Aldri gi høyere dose om gangen enn 0,1 IE/kg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Insulininfusjon ved veldig høyt hyperglykemi når hverken bolus med insulin eller væskebehandling hjelper?

A

Ved akutt forhøyelse gi 500ml NaCl med 50 IE Novorapid gitt i hastighet på 40ml( 4 IE) / time, med mindre de har hypokalemi (gi 10ml/time, altså 1IE/t)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Andre ting å kontrollere ved insulinbehandling? (4)

A
  1. Glukose
  2. Kalium
  3. Magnesium
  4. Fosfat
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan doseres Prednisolon?

A
  • Trenger ikke opptrappes med mindre de er følbare for det
  • Når det nedtrappes, kan det halveres hver dag over siste dagene av behandling eller minkes med 5mg hver dag over siste dagene av behandling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hb nivå for å gi SAG?

A
  • Ved HB < 8 uten symptomer
  • Ved HB < 9 med symptomer eller hjerte/lunge sykdom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

TBC nivå for å gi trompocytter?

A
  • Ved nivå < 50 med blødning
  • Ved nivå < 10 uten blødning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvorfor er vi forsiktig me då gi TBC?

A

Fordi kroppen starter å lage antistoffer mot TBC etter de første dosene og da kan senere doser ikke være effektive

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Du har pasient med både hypokalemi og hypomagnesemi, hvorfor er det absolutt viktig å normalisere begge samtidig?

A

Fordi Kalium og Magnesium deler transporter (symporter) så begge må økes samtidig for å få effekt. Hvis vi for eks. gir kun kalium uten å øke magnesium, vil ikke kaliumnivå øke, fordi det trenger magnesiumet i tillegg for dette.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Viktige blodnivåer å sjekke for å vurdere tyroid.hormon status?

A

TSH og T4

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Smertetrapp?

A
  • Step 1:
    • Paracet 1g x 3-4
    • NSAID (Naproksen 250 - 500mg x 2) med PPI (Somac 40mg x 1)
  • Step 2:
    • Kodein (Paralgin eller Pinex Forte) 1-2tab x4
    • Tramadol (maks.døgndose 150 - 400mg) fordelt på 3-4 doser
  • Step 3:
    • Morfin (tab, sc, iv, mikst, dråper)
    • Delcontin (langtids morfin)
    • Oxycontin depot (langtids)
    • Oxycodone eller Oxynorm (korttids)
    • Buprenorfin tab eller Norspan plaster
    • Targinic (buprenorfin + nalokson)
    • Ketobemidon Ketorax 1-3tab x 4-6
    • Fentanyl depotplaster (last choice)

*kan også gi alternative medikamenter for spesifikke smerter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Prosedyre ved oppstart av opioider?

A
  1. Oppstart med 30mg morfiin (hurtigvirkende) fordelt på inntil 4-6 doser (behov) og se hvor mye pasienten tar ila.døgnet
  2. Fordel døgndosen morfin på 2 faste doser langtidsvirkende (Delcontin)
  3. Om pasienten har tatt alle dosene og likevel er smertepreget, fortsett døgndosen med langtidsvirkende, samtidig fortsett de 4 dosene hurtigvirkende der hver dose tilsv. 1/6 av døgndosen langtidsvirkende
  4. Vurder døgndosen på nytt og opptitrer langtidsvirkende (Delcontin) med 25-50-100%, juster samtidig dosen til hurtigvirkende som fortsatt skal være 1/6, og vurdere videre behov for opptitrering

*Dette er en fellesregel for alle opioid-preparater bare HUSK KONVERTIRNGSTABELL!!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Prosedyre ved oppstart med opioider (oxycodon version)?

A

HUSK KONVERTINGSTABELL!!!

  1. Du kan starte med Oxynorm 5mg inntil 4 ganger (tilsv. 30mg morfin) første 1-2 dagene smatidig som pasienten er på Paracet 1g inntil 4
  2. Se hvor mye pasienten tar ila. døgnet og fordel døgndosen (morfin) på Oxycontin morgen + kveld
  3. Om pasienten har tatt alle Oxynormen og likevel har smerter, setter du opp døgndosen (morfin) med Oxycontin med ca 25-50-100% og fortsetter Oxynorm inntil 3-4 doser der hver dose tilsvarer 1/6 av døgndosen morfin pasienten får fra Oxynormen
  4. Opptitrer Oxycontin inntil pasienten ikke har behov for oxynorm lenger, husk å justere Oxynorm samtidig
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvorfor kan du ikke gi Levaxin med Calcigran Forte (calcumcarbonate/VitD)?

A

Fordi det fører til dannelse av komplekser mellom inneholdsstoffene i levaxin og calcigran, som fører til minket absorpsjon av levaxin (levothyroxin)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Kvinne med postrenal nyresvikt uten tydelig blokkade eller nevrologisk svikt, hva skal du vurdere?

A

Livmorprolaps eller hypoestrogenism

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva står ESBL for og hva vil det si?

A
  • ESBL: Extended Spectrum Betalactamases
  • Fellesbetegnelse for bakterier som er resistente mot flest Beta Lactam antibiotika for de har beta-lactamase enzymer (slik vi ser hos MRSA)
  • Oftest hos enterobacteria typer i tarmfloraen som spesielle typer e.coli og klebsiella pneumoniae
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Antibiotika behandling for ESBL?

A
  • Spørs på resistenspanel, ta kulturprøver og velg antibiotika basert på resultatet
  • Kan gi empirisk behandling med trimetoprim/sulfa ved ESBL i urin frem til svar på kultur foreligger
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Vanligste stedene vi finner ESBL infeksjon? (3)

A
  1. Urinveier/nyrer
  2. Buken (peritonitis)
  3. Tarmen (GI)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er VRE, hvilke bakterier gjelder det oftest og hvor i kroppen oppstår infeksjonen?

A
  • VRE: Vancomycin Resistent Enterococci
  • Bakterier: E.facealis og E.faecium
  • Oppstår mest i tarmen (rikelig med diarè)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

ESBL og VRE

  • Type smitteisolering?
  • Indikasjon?
  • Prøvetaking?
A
  • Kontaktsmitte isolering
  • Prøve:
    • VRE: ved påvist infeksjon eller rikelig diarè/sekret
    • ESBL: ESBLKABA eller rikelig produksjon av diarè eller sekresjon fra sår
  • Prøvetaking:
    • Fra rektum (fecesprøve)
    • Fra sår (baktus)
    • Fra urin dersom pas har permanent kateter
    • Fra luftveier dersom det er luftveissymptomer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q
  • Hva står MRSA for?
  • Hvilket annet navn har det?
  • Hvor kan vi finne det?
A
  • Methicillin-Resistent Staphylococcus Aureus
  • Annet navn: Gule stafylokokker
  • Finner det: Øvre- og nedre luftveier (man kan være infisert eller bærer)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

MRSA:

  • Type smitteisolering?
  • Indikasjon?
  • Prøver?
A
  • Smitteisolering: Kontaktsmitte med munnbind (oransje)
  • Indikasjon: ved påvist infeksjon eller bærere med luftveissymptomer/sekret
  • Prøver:
    • Ytterst i nesebor
    • Svelg inkl. tonsiller
    • Perineum
    • Sår (baktus)
    • Urin ved permanentkateter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hvordan skille mellom Bakteriell (inflammatorisk) og Viral (ikke inflammatorisk) gastroenteritt? (4)

A
  1. Bakteriell har blodig diarè (positiv Hemofec)
  2. Bakteriell har fekale leukocytter
  3. Bakteriall har høy fekal Kalprotektin
  4. Bakteriell har som oftest alvorligere symptomer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Antibiotika som kan forårsake Clostridium difficile infeksjoner? (3)

A

Bredspektrede antibiotika

  1. Clindamycin
  2. Cefalosporiner (serlig 2 og 3 generasjon)
  3. Ampicillin eller amoxicillin
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Vanligste årsaker til infeksiøs diarè på sykehjem? (2)

A
  1. C.difficile (en av årsakene til bakteriell gatsroenteritt)
  2. Viral gastroenteritt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Tegn på typisk og alvorlig Clostridium difficile infeksjon? (3+3)

A

Typisk:

  1. Redusert AT
  2. Vanntynn,grønn eller slimaktig diarè
  3. Nedre magesmerter

Alvorlig:

  1. Høy feber
  2. Blodig diarè
  3. Toksisk megacolon?
37
Q

Når begynner man å se tegn til antibiotika-relatert C.difficile infeksjon?

A

Som oftest enten under antibiotika behandlingen eller 4-10 dager etter, men kan dukke opp så seint som opptil 3mnd etter

38
Q

Diagnostikk av Clostridium difficile infeksjon?

A
  1. Avføringsprøve (C.difficile PCR)
  2. Blodprøve (leukocytose og neutrofili, stigende CRP)
39
Q

Hvordan vurderer man om C.difficile infeksjon skal behandles eller ikke?

A
  • Ved milde symptomer kan du seponere utløsende antibiotikum og se om diarè går over ila. få dager uten behov for behandling
  • Behandle alltid ved:
    • Temp > 38.5 (feber)
    • Leuk > 15 (leukocytose)
    • Albumin < 25 (hypoalbuminemia)
    • Stigende kreatin
  • Behandle også ved alvorlige symptomer, multimorbiditet og når utløsende antibiotika ikke kan behandles
40
Q

Behandling av:

  • Mild/Moderat C.difficile infeksjon
  • Alvorlig C.difficile infeksjon
A
  • Mild/Moderat: Metronidazol (flagyl) po. 500mg x3 i 10 dager (NB! øker effekt av warfarin)
  • Alvorlig: Vancomycin po. 125mg x4 i 10 dager
41
Q

Typisk historie for bakteriell gastroenteritt?

A
  1. Har nylig reist til utlandet
  2. Spist dekontaminert mat (matforgiftining, kylling) eller drukket dekontaminert vann
42
Q

Vanligste årsaker til inflammatorisk (bakteriell+++) gastroenteritt? (5)

A
  1. E.coli
  2. Salmonella
  3. Shigella
  4. Campylobacter
  5. Clostridium difficile
43
Q

Vanligste årsak til Viral Gastroenteritt? (4)

A
  1. Norovirus
  2. Rotavirus
  3. Adenovirus
  4. Astrovirus
44
Q

Viral gastroenteritt, symptomdebut? (4)

A

Akutt symptomdebut som varer 2-3 dager

  1. Kvalme/oppkast (repeterende oppkast)
  2. Vandig diarè UTEN blod
  3. Magesmerter, muskelverk og hodepine
  4. Halvparten har feber
45
Q

Dagnostikk av Viral gastroenteritt?

A
  1. Fæcesprøve av mulige virus (serlig Norovirus som kan også tas som oppkastprøve)
  2. Klinikk
46
Q

Smitteverntiltak ved Viral Gastroenteritt?

A

Dråpesmitte isolat

47
Q

Behandlingsregime ved Viral Gastroenteritt?

A

Symptomatisk behandling frem til infeksjonen går over

  • Afipran 10mg po/iv inntil 3/dag for oppkast
  • Væskebehandling og elektrolytter
  • Pause nyreksadlige medikamenter (som ACE/AG2 inhibitorer eller metformin)
  • Unngå brus, juice, kaffe og fettet matprodukter (gir osmotisk diarè)
  • IKKE gi Loperamid!!! (akutt diarè grunnet infeksjoner må tømmes ut)
48
Q

Hvorfor kan vi ikke gi Loperamid ved akutt diarè?

A

Fordi akutt diare skyldes som oftest en infeksjon, og vi dermed ønsker å skylle ut den bakterielle/virale årsaken. Kan kun gis dersom bakteriekultur/virusprøver er negative eller indikerer en infeksjonsårsak der loperamid er indisert.

49
Q

Indikasjoner for å gi loperamid til en pasient med diarè?

A
  1. Kronisk diarè ofte grunnet Ulcerativ Colitt, Chron’s eller IBS
  2. Ikke infeksiøs årsak som medikamentelle bivirkninger, annen behandling, eller diett
50
Q

Normal pO2 og pCO2 ved ABG?

A
  • pO2: 11 - 14
  • pCO2: 4,7 - 6
51
Q

Repirasjonssvikt type 1 og type 2?

A
  • Type 1: pO2 < 8 og pCO2 < 6,6 (oksygenerikngssvikt)
  • Type 2: pO2 < 8 of pCO2 > 6,6 (ventilasjonssvikt)
52
Q

Covid-19:

  • Inkubasjonstid?
  • Hvor lenge varer det?
  • Risikogrupper?
A
  • 4-5 dager inkubasjonstid
  • 2 uker hos “friske” pasienter, 3-6 uker hos “syke” pasienter
  • Risikogrupper:
    1. Alder: >60år høy, >80 ekstremt høy
    2. Hjerte og lungesykdommer
    3. Nyresykdommer
    4. Fedme
    5. Diabetes
    6. Kreftpasienter og immunokomprimerte
53
Q

COVID-19 generelt symptombilde?

A
  • Generelt skal mistenkes ved alle former for luftveissymptomer lignende pneumoni eller influensa
  • Mulig tap av smak- eller luktesans
  • Kan også oppstå uten luftveissymptomer, med kun GI, nevrologiske eller kardiovasklære (men her er ikke Covid hovedmistanken så vi kan avvente isolering til det faktisk mistenkes, som akutt GI symptomer der andre årsaker er utelukket)
54
Q

COVID-19:

  • Mild symptomdebut?
  • Moderat symptomdebut?
  • Alvorlig symptomdebut?
  • Kritisk symptomdebut?
A
  • Mild sykdom (40%): Asymptomatisk (og ofte uten radiologiske funn)
  • Moderat sykdom (40%): Pneumoni-liknende symptomer (feber, hoste, dyspnoe, rask RF) og SaO2>93%
  • Alvorlig sykdom (15%): Kliniske tegn til pneumoni og minst 1 av følgende:
    • RF > 30
    • SaO2 < 93
    • Rask respiratorisk forverring/utmattelse
  • Kritisk sykdom (5%): Respirasjonssvikt, septisk sjokk og/eller multiorgansvikt

55
Q

Tiltak ved behandling av Covid?

A
  • Oksygen! Tilstreb SpO2 > 90% (ihvertfall >85%)
    • 1-4L på nesekateter
    • 4-10L på maske (med eller uten reservoar)
    • Monitorer CO2 retensjon og se etetr tegn (forvirring, somnolens), jo værre resp-svikt jo lettere får de retensjon, så start med lave doser O2 og titrer sakte opp, mulig fordel det i korte perioder
  • Atrovent (4x) og Ventoline (4-8x)
  • Lab, bilder og prøver for superinfeksjoner og vurder oppstart med antibiotika eller antiviral behandling (influensa profylakse?)
  • Gi væske, 1-2L
  • Kortikosteroider (behandling 7-10 dager):
    • Prednisolon 40mg x1 eller
    • Dexamethasone 6mg x1 eller
    • Hydrokortison (Solu-Cortef) 50mg inj x3
  • Trombolyseprofylakse (Klexane 4000IE x1 eller Fragmin 5000IE x1) frem til pasienten er frisk (halver dose ved eGFR < 30)

(Morfin 5mg og/eller 2,5mg midazolam kan hjelpe ved akutt dyspne hos palliativ pasient)

56
Q

Typisk influensa-behandling/profylakse medikament?

A

Oseltamivir

57
Q

Alternativ til Ventoline med identisk effekt?

A

Bricanyl (terbutalin) x4

58
Q

Inhalasjonsmikstur som er bra for slimmobilisering?

A

Ved LITE ekspektorat:

  • 2-3ml NaCl 0.9% inhalasjon (gjentas så ofte man trenger, gjerne 4-6x)

Ved MYE ekpektorat:

  • 2-3ml NaCL 5.8% (hypertont) med Ventoline (for å unngå bronkospasme)
59
Q

Definisjon av obstipasjon og typiske årsaker? (6*)

A

Obstipasjon: < 3 tømminger per uke

Årsak:

  1. Lite vann nivå: lite vanninntak, diuretika, kronisk nyresvikt
  2. Diett: lite fiber inntak
  3. Nevrologisk: paraplegi, parkinson, slag, antiepileptika
  4. Endokrin: Diabetes, hypotyreose eller hypercalcemia
  5. Mekanisk: Kolorektal kreft eller stenose, oppfylninger i buken (ascites, luft, forstørrede organer etc…)
  6. Andre medisiner: opioider, anticholinergica, jern, CCB, langvarig bruk av laksantia
60
Q

Symptomer på obstipasjon? (4)

A
  1. < 3 tømminger / uke
  2. Oppblåst og smertefull mage
  3. Paradoksal diarè eller avføringsinkontinens
  4. Nedsatt AT som kan forverres til Delirium
61
Q

2 typer genitorurinary abnormaliteter som kan forårsake obstipasjon?

A
  1. Rectocele (utbuking av endetarm)
  2. Enterocele (fremfall av tynntarm)
62
Q

Annet enn blodprøve og fyskisk undersøkelse, hvilken test er viktig å ta ved obstipasjon?

A

Hemofec under 3 forskjellige anledninger for å utelukke årsaker som kan også gi GI blødning

63
Q

2 typer fremfall som kan forårsake urinretensjon eller inkontinens?

A
  1. Cystocele (fremfall og utbuking av blære)
  2. Uterusprolaps (fremfall av livmor)
64
Q

Hva slags fremfall kan forårsake avføringslekaje?

A

Rectumprolaps (fremfall av endetarmen)

65
Q

Radiologiske undersøkelser av tarm rangert fra best til dårlig? (4)

A

Kronologisk rekkefølge:

  1. Colonoscopy
  2. CT Colon
  3. RTG (best med barium enema, kan vise store endringer)
  4. Ultralyd (kan muligens se stor tumor, må bekreftes av annen metode)
66
Q

Ikke-medikamentell behandling av obstipasjon? (3)

A
  1. Diett: fiberkost + frukt og grønnt
  2. Øk væskeinntak
  3. Faste avføringsvaner
67
Q

Kontraindikasjoner for medikamentell behandling av obstipasjon? (4)

A
  1. Aktiv inflammatorisk tarmsykdom
  2. Ileus
  3. Akutt abdomen
  4. Peritonitt
68
Q

Typer medikamenter for obstipasjon?

A
  • Osmotisk virkende midler (langtids, 2-3d til effekt):
    1. Disakkarider: Laktulose (Duphalac)
    2. Makrogoler: Polyetylenglykol (Movicol), litt sterkere enn laktulose
  • Volumøkende midler, stim. peristaltikk (kan gis i tillegg til ovennevnt, langtids)
    • Loppefrø/Isphagula (Vi-Siblin)
  • Bløtgjørende midler: Parafinemulsjon (smører avføringen og trenger ikke vann for å funke)
  • Kontaktlaksantia (sekretorisk og motorisk stimulerende, korttids)
    1. Natriumpikosulfat (Laxoberal, Picoprerp, Citrafleet), dråper,mikst
    2. Sennaglykosider (Pursennid), tab
    3. Bisakodyl (Toilax tab, Dulcolax sup)
  • Klystermidler (lokalt osmotisk, rask og sterk effekt), rektalvæsker
    • Klyx
    • Oljeklyster
    • Microlax
69
Q

Hvorfor skal ikke volumøkende laksantia brukes med opioider?

A

Fordi de påvirker ikke osmosen eller sekresjonen, de blir bare større og øker peristasen, men om peristasen likevel er delvis blokkert av opioider så vil bruken av volumøkende laksantia forverre situasjonen

70
Q

Typisk behandlingsregime ved obstipasjon?

A

Fast:

  1. Laktulose 15ml x2 fast (kan økes til 30ml x2) + Laxoberal 10 dråper vesp (kan prøve å seponere etter 1-2 dager når laktulose får effekt)
  2. Om laktulose har dårlig effekt, kan den byttes med Movicol x 1-3
  3. Kan legge til Vi-Siblin x 1-3
  4. Prøv orale behovsmedisiner
  5. Prøv supp eller rektale behovsmedisiner

Behov:

  • Kan legge til Laxoberal ved behov (maks døgndose 20 dråper)
  • Bisakodyl (Toilax/Dulcolax inntil tab, Dulcolax inntil 1 supp)
  • eller kan prøve med Pursennid inntil 2 tab
  • Kan prøve Microlax før man prøver Klyx og ser om det hjelper
  • Hvis ikke kan du gi Klyx inntil 2 om dagen
71
Q

Viktige bivirkninger av klyster? (2)

A

Vær forsiktig ved bruk hos hjertepasienter!!!

  1. Syncope (vasovagal)
  2. Arytmi
72
Q

Viktig å huske når du bruker laksantia?

A
  1. Pass på at pasienten er godt hydrert da disse medikamentene krever vann for å fungere og fører til økt vanntap
  2. Monitorer elktrolytter, serlig ved bruk av kontaktlaksantia!
73
Q

Hypertension:

  • Forhøyet BT
  • Grad 1 HT
  • Grad 2 HT
  • Grad 3 HT
A
  • Forhøyet: 120 - 140 Systolisk og/eller 80-90 Diastolisk
  • Grad 1: 140 - 160 Systolisk og/eller 90-100 Diastolisk
  • Grad 2: 160 - 180 Systolisk og/eller 100-120 Diastolisk
  • Grad 3 (HT crisis): >180 Systolisk og/eller >120 Diastolisk
74
Q

Når vi behandler noen for HT, hvilket blodtrykk er det generellet målet vi ønsker å oppnå?

A
  • Pasient under 80 år: < 140/90mmHg
  • Pasient over 80 år: 140-150/90 mmHg

OBS! vurdere lavere blodtrykk ved tidligere hjerneslag

75
Q

Hvordan bestemmer vi hvilken grad HT pasienten er?

A

Når blodtrykket måles skal man gjerne måle 3 ganger og bestemme gjennomsnittet av de 2 siste gangene, gjerne mål begge armer for å utelukke arterosklerose

  • Ved mistanke om Grad 1 skal blodtrykket skal egentlig måles ved 2-3 konsultasjoner over en observasjonsperiode på 3-6mnd og evt. verifiseres med ambulatorisk blodtrykk
  • Ved mistanke om høyere enn grad 1 (>160/100) skal observasjonstiden forkortes
76
Q

Så vi har bestemt grad av HT, hva er indikasjon for behandling?

A

NORRISK 2 er et godt hjelpemiddel når vi vurderer behov for start av legemiddelbehandling

  • Start behandling uavhengig av NORRISK 2 dersom:
  1. Diabetes
  2. Grad 2 eller 3
  3. Familiær Hyperlipidemi eller Hypercolesterolemi (untatt kvinner >50)
  4. Påvist organskade (e.g arterosklerose, nyreskade, LV hypertrophy)
  • Når pasienten ikkehar ovenevnt kan vi bruke NORRISK 2 til å vurdere
77
Q

Når indikerer NORRISK 2 for behandling av Grad 1 HT?

A

Husk at NORRISK 2 gjelder kun for alder 45 - 75, utenom dette må det vurderes individuelt

  • Alder 40 - 50: behandling ved risk > 5%
  • Alder 50 - 60: behandling ved risk > 10%
  • Alder 60 -75: behandling ved risk > 15%
78
Q

Primær Hypertension behandling?

A

Ved fravær av effekt under Trinn 1, prøv deg litt om med enten opptitrering eller bytte preparat, du kan velge mellom ACE/AGII- blokker, Kalsiumblokker eller Tiazid-diuretika.

Bare husk: ALDRI gi ACE-hemmer med AGII-blokker, du skal velge mellom dem!

79
Q

Vi har startet å en pasient på monoterapi og vurderer kanskje gå videre til Trinn 2, når er dette indikert?

A

Når pasient på monoterapi har mer enn 20/10 over ønsket mål (altså BT > 160/100) eller ved varende HT symptomer

80
Q

Hva slags kalsiumblokkere brukes ved behandling av primær HT? Når brukes den andre typen?

A
  • Dehydropyridines brukes ved behandling av primær HT
  • Non-dehydropyridines brukes KUN ved sekundær HT med atrieflimmer uten hjertefeil
81
Q

I hvilke tilfeller er B-blokkere ansett blant førstevalg medikamentene i HT behandling? (2)

A
  1. HEFrEF
  2. Etter MI
82
Q

Hvilket antihypertensiva bør man unngå når man behandler pasient med urinsyregikt for HT? Og i såfall, hva er anbefalt behandling for HT pasient med hyperuremi?

A

Hovedsakelig Tiazider (øker urea og bør derfor unngås), men også ACE-hemmere, B-blokkere og visse AGII antagonister har visst tegn til å kunne øke urea.

  • Beste behandling for HT med hyperuremi, er Kalsiumblokkere + Losartan (eneste AGII-blokker som derimot reduserer urea)
83
Q

HT behandling av HEFrEF pasient?

A

Her er HT sekunder og vil normaliseres når pasientens HEFrEF er tilstrekkelig behandlet:

  1. ACE - hemmer
  2. Ved varende symptomer og EF < 35% (NYHA II-IV) legg til aldosteron-antagonist (spironolactone eller eplerenone)
  3. Ved varende ødem eller dyspnè legg til loop diuretika
  4. Ved utilstrekkelig effekt opptitrer ovenenvnte medikamenter
  5. Ved fremdeles utilstrekkelig effekt, bytt ut ACE-hemmer med ARNI (Entresto)

Vi vet bahndlingen hjelper når EF forbedres, symptomer lindres og NYHA reduseres

84
Q

Hvilke faktorer tar vi i betraktning når vi vurderer astma-nivå? (4)

A
  1. Generelle anfallssymptomer: wheezing, dyspne, chest tightness, coughing
  2. Hyppighet av anfall (antallet ganger per måned eller uke, vedvarende symptomer utover dagen etc…)
  3. FEV1 (>80, 80-60, <60….)
  4. FEV1/FVC ratio (normal, reduced 5%, reduced >5%)
85
Q

Annet enn hovedbehandlingen hvilke tiltak skal man ellers ta hos hjertesvikt pasienter? (5)

A
  1. Maks daglig vann inntak 1500ml
  2. Reduserr saltinntak
  3. Vei daglig og juster medikamenter ved >2kg vektøkning ila. 1-3 dager
  4. Ved atrieflimmer, pass på at pasienten er på blodfortynnende, hvis ikke sett han på Albyl-E 75mg x1. Vurder også behov for arytmibehandling med digoxin etter regime (konf med overordnenede først)
  5. Ved angina kan pasienten få nitrater om Systolisk > 100mmHg
86
Q

Astma Trappetrinn behandling? (6)

A
  1. < 2 symptomer i måneden: SABA ved behov
  2. > 2 symptomer i måneden: Lav-dose ICS, og SABA ved behov
  3. Sytmptomer flest ukedager: Lav-dose ICS-LABA, og SABA ved behov (alt. medium-dose ICS og SABA ved behov)
  4. Daglige symptomer: Medium-dose ICS-LABA og SABA ved behov (alt. Lav-dose ICS-LABA med tillegg av LTRA eller Triotropium, SABA ved behov)
  5. Alvorlige Symptomer: Høy-dose ICS-LABA og vurder tillegg av Omalizumab, SABA ved behov
  6. Veldig Alvorlige symptomer: Høy-dose ICS-LABA med orale kortikosteroider, samt vurder tillegg av omalizumab, SABA ved behov
87
Q
A
88
Q
A