Personer Flashcards

1
Q

Milgram

A

Faktorer som øker obedience; elektrosjokk-eksperimentet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

wason

A

confirmation bias

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

festinger

A

cognitive dissonans , social comparison theory

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Tolman

A

Behaviorist, man må gjøre mer enn bare å måle stimuli og respons, man må se på kognitive variabler som interagerer mellom stimulus og respons. Erfaring med miljø fører til læring, uten nødvendigvise forsterkninger. Kognitive kart.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Elisabeth Lofthus

A

Øyevitner og falske minner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Ekman

A

6-7 grunnleggende emosjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Leonard Hull

A

Behaviorist –> vanedannelse, ekstrem. Matematiske formler, lite testet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Harlow

A

Aper, tar fra mor og erstatter –> trøst og kjærlighet og et slags sikkerhetsnett

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

wertheimer

A

gestaltpsykolog; phi-fenomen i persepsjon. TO bilder rasket etterhverandre = et bilde i bevegelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Tajfel og Turner

A

Referent informational influence: tredje grunn til Aschs teori –> mennesker tar til seg gruppenormene som sin egen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Rotter

A

Locus of control

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Weiss:

A

found that rats that learned to minimise (but not completely avoid) shocks by making a response whenever they heard a warning tone developed fewer stomach ulcers than did rats that had no control over the shocks.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Skinner

A

Skinners boks.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Mischel

A

Dynamisk personlighetsteori. Personlighet kan ikke sees i trekk, men personlighet handler om hvordan vi reagerer på forandring i miljø og i handling. Fem faktorer som avgjør: Kompetanse (hva vi har klart før), Innkoding og personlige kosntruksjoner (vi prosesserer informasjon ulikt og dette avgjør hvordan vi handler i en situasjoner). 3. Forventinger (på grunnlag av forventinger –> avgjør atferd. 4. Subjektive verdier. 5. Vi styrer fremgang mot å oppnå mål, justerer atferd etter måloppnåelse)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Broadbent

A

THe coctail party effect

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Erik Eriksson

A

Faseteori om utvikling, må gå igjennom stadier med ulike problemer som definerer oss med personlighet: 1. første leveår: tillit vs. mistillit (god løsning: tillitt og optimisme) 2. andre: Autonomi vs tvil (følelse av selvkontroll og tilpassethet) 3. førskolealder: initiativ vs skyld (hensikt og retning: evne itl å handle ut fra eget initativ) 4. barneskolealder: Flid vs underlegenhetv (kompetanse i intellektuelle, sosiale og fysiske ferdigheter 5. TEnåreene: identitet vs forvirring (integrert bilde av seg selv som unik person) 6. Tidlig voksen alder: intimitet vs isolering (evne til å danne nære og varige relasjoner: engasjere seg i en karriere) 7. MiddelaldereN: formering vs selvopptatthet (omsorg om familie, samfunn og fremtidige generasjoner) 8. Alderdommen: integritet vs fortvilelse (en følelse av tilfredshet med eget liv, klar for død)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Plutchik

A

Grunnleggende følelser ja: 8

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Rosenzweig

A

and his colleagues examined the effects of environmental stimulation on the development of the brain (see Rosenzweig, 1984, for a review) by dividing lit- ters of rats and placing the animals into two kinds of environment: enriched and impoverished.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Thorndike

A

Law of effecte; sulten katt i en boks. Bare ved å åpne døra kan den få mat: klarer ved å prøve seg frem å prøve seg frem og tilfeldig suksess. Fikk mat –> dermed er det lært da.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Allport

A

Personlighetstrekk-teori. Mellom 3-16 trekk, funnet fra ordbok

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Eyseneck

A

Personlighetsprofiler -> introvert/ekstrovert, og la senere til nevrotismedimensjonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Cattell

A

Personlighetstrekk 16 stk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Asch

A

Conformity-eksperiment: linjer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Carl Lange

A

Sammen med William James : James LAnge teori -> fysiske prosesser kommer før emosjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

asch

A

fant at hvis du beskriver en person med de positive ordene først —> tenker bedre om personen enn om de positive ordene blir nevnt sist. konformitet: to grupper og gitt linjer: Forsøkspersonene sier seg enig med majoriteten en av tre ganger, selv om de er klar over at majoritetens synspunkt er feil.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Bartlett

A

Å huske er ikke alltid riktig –> husker enkle historier helt forskjellig. Handler om hvordan vi ser ting?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Ainsworth

A

student av Bowlby –> strange situation, ulike attachment 4 typer: 1. Secure –> interagerer godt med en fremmed men blir stressa når mor går og veldig fornøyd når hun kommer tilbake. 2. Anxious-resistant –> litt redde når mor er tilstede og krever hennes oppmerksomhet og enda mer stressa når hun går. Avviser når mor kommer tilbake. 3. anxious-avoidant: lite tegn på tilknytning, gråter skjeldent når mor går og krever ikke kontakt når hun kommer tilbake. 4. disorganized attachment.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

watson

A

vekt på observerbar atferd hos mennesker og deres reaksjoner, i stedet for de indre mentale tilstander hos disse menneskene. Ifølge hans mening er analyse av atferd den eneste objektive metode for innsikt i menneskers handlinger. albert og rotta.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hawthorn

A

Hawthorn-effekt: under observasjon kan atferd endres; forandre lyset i en fabrikk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Schachter

A

av og til tolker vi fysiologiske reaksjoner heller enn å kjenne på emosjonene våres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Zimbardo

A

Standford prison;

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Muzafer Sherif

A

Autokinetic effect:

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Costa & McCreae

A

Femtrekksteorien

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Izard

A

Grunnleggende følelser ja: ti stk.

35
Q

Bowlby

A

Angst for fremmede(ppears in infants between the ages of 6 and 12 months, c) og for seperasjon (It first appears in infants when they are about 6 months old and generally peaks at about 15 months –). Utvikling av tilknytning: 1) Udiskriminert tilknytningsatferd (0-ca 3 mnd):
Barnet vokaliserer, smiler og gråter til alle mennesker.
2) Diskriminert tilknytningsatferd (3mnd+):
Barnet begynner å gjenkjenne mennesker, og retter tilknytningsatferden sin mer mot omsorgsgiverne. Vokaliserer, smiler og gråter mer til disse enn til fremmede.
3) Tydelig tilknytningsatferd (ca 7-24 mnd):
Barnet er selektiv i sin tilknytningsatferd, og tilknytningsatferden er svært tydelig. I denne alderen utvikles også en engstelighet ovenfor fremmede (stranger anxiety) og separasjonsangst (tydeligst ved ca 12 mnd). Alt dette henger sammen med den kognitive og motoriske utviklingen. Barnet utvikler mentale skjemaer for fremmede vs ikke-fremmede, og blir dermed mer engstelig ovenfor disse ukjente personene. At barnet lærer seg å krabbe og gå er også viktig. Separasjonsangsten og den tydelige tilknytningsatferden hindrer at barnet flytter seg for langt unna omsorgsgiverne, og har slik en klar adaptiv funksjon. Tilknytningsatferden til barnet gjør også at omsorgsgiveren ikke flytter seg for langt vekk fra barnet.
4) Gjensidig tilknytningsatferd
Forholdet mellom barn og omsorgsgiver er nå en mer gjensidig relasjon hvor man har mer forståelse for hverandre og hverandres behov.

36
Q

Tajfel

A

Motional groups, stereotypi kommer ikke nødvendigvis fra erfaring, kan se personlighet fra egen identitet og fra kollektivt jeg.

37
Q

Kohler

A

Enkel intelligent læring, vise hos chimpanser. Har man først lært at man kan stå på en kasse for nå nå en banan kan dette overføres til en ny situasjon, stå på hva som helst.

38
Q

sherif

A

realistic conflict theory . Sherif was able to show empirically how norms can arise out of social interaction, and then how these norms exert influence on behaviour. Sherif’s study was based on a perceptual illusion, originally discovered by astronomers, called the autokinetic effect… intergroup relations

39
Q

Piaget

A
  1. Sensormotorisk 0-2 år: object permanence 2. preoperasjonell fase: magisk tenkning, assimilasjon, hvilken figur inneholder mest vann er vanskelig, egosentrisk. 2-7 3. konkret operasjonell fase: 7-12: logisk tenkning, akkomodasjon 4. formell operasjonell fase: abstrakt tenkning
40
Q

Vygotsky

A

Utviklingspsykolog sosiokulturell teori–> zone of proximale development og indre tale

41
Q

Kohlberg

A

Å identifisere seg med kjønnet sitt handler i stor grad om å klassifisere objekter: Foregår i tre stadier: gender labelling (2-3,5–> lærer lærer å sette merkelapper), gender stability (3.5-4,5: begynner å se at kjønnet er varig, øker bevissthet) and gender consistency (4.5; klesvei har ikke noe å si på kjønnet, man er og forblir det kjønnet man er). Moralsk utvikling: hva man tenker er rett og galt, alle kulturer går gjennom den samme rekkenn av utviklingsstadier selv om du varierer i lengde og avslutningspunkt. Heinz - dilemma (mannen som vil redde sin kone). 6 stadier: 1. obedience og punishment : det autoriteter sier er gjeldende. Trenger ikke stille spørsmål. (heinz, stjeling er galt og kan ikke brytes) 2. individualisme: autoritetenes regler er ikke de eneste rette regler. Straff er bare en risk man kan prøve å unngå (Heinz er det som er best for han) 3. Godt inerpersonal : tillit til hverandre 4. opprettholde sosial orden: samfunnet som en helhet, alle burde følge regler. 5. social contract og individuelle rettigheter: hva er et godt samfunn for dem, er ikke alltid et svar. Menneskerettigheter vs. lover. 6. kommer over alle de andre, men han tok den bort etterhvert.

42
Q

Faktorer som øker obedience; elektrosjokk-eksperimentet

A

Milgram

43
Q

confirmation bias

A

wason

44
Q

cognitive dissonans , social comparison theory

A

festinger

45
Q

Behaviorist, man må gjøre mer enn bare å måle stimuli og respons, man må se på kognitive variabler som interagerer mellom stimulus og respons. Erfaring med miljø fører til læring, uten nødvendigvise forsterkninger. Kognitive kart.

A

Tolman

46
Q

Øyevitner og falske minner

A

Elisabeth Lofthus

47
Q

6-7 grunnleggende emosjoner

A

Ekman

48
Q

Behaviorist –> vanedannelse, ekstrem. Matematiske formler, lite testet.

A

Leonard Hull

49
Q

Aper, tar fra mor og erstatter –> trøst og kjærlighet og et slags sikkerhetsnett

A

Harlow

50
Q

gestaltpsykolog; phi-fenomen i persepsjon. TO bilder rasket etterhverandre = et bilde i bevegelse

A

wertheimer

51
Q

Referent informational influence: tredje grunn til Aschs teori –> mennesker tar til seg gruppenormene som sin egen.

A

Tajfel og Turner

52
Q

Locus of control

A

Rotter

53
Q

found that rats that learned to minimise (but not completely avoid) shocks by making a response whenever they heard a warning tone developed fewer stomach ulcers than did rats that had no control over the shocks.

A

Weiss:

54
Q

Skinners boks.

A

Skinner

55
Q

Dynamisk personlighetsteori. Personlighet kan ikke sees i trekk, men personlighet handler om hvordan vi reagerer på forandring i miljø og i handling. Fem faktorer som avgjør: Kompetanse (hva vi har klart før), Innkoding og personlige kosntruksjoner (vi prosesserer informasjon ulikt og dette avgjør hvordan vi handler i en situasjoner). 3. Forventinger (på grunnlag av forventinger –> avgjør atferd. 4. Subjektive verdier. 5. Vi styrer fremgang mot å oppnå mål, justerer atferd etter måloppnåelse)

A

Mischel

56
Q

THe coctail party effect

A

Broadbent

57
Q

Faseteori om utvikling, må gå igjennom stadier med ulike problemer som definerer oss med personlighet: 1. første leveår: tillit vs. mistillit (god løsning: tillitt og optimisme) 2. andre: Autonomi vs tvil (følelse av selvkontroll og tilpassethet) 3. førskolealder: initiativ vs skyld (hensikt og retning: evne itl å handle ut fra eget initativ) 4. barneskolealder: Flid vs underlegenhetv (kompetanse i intellektuelle, sosiale og fysiske ferdigheter 5. TEnåreene: identitet vs forvirring (integrert bilde av seg selv som unik person) 6. Tidlig voksen alder: intimitet vs isolering (evne til å danne nære og varige relasjoner: engasjere seg i en karriere) 7. MiddelaldereN: formering vs selvopptatthet (omsorg om familie, samfunn og fremtidige generasjoner) 8. Alderdommen: integritet vs fortvilelse (en følelse av tilfredshet med eget liv, klar for død)

A

Erik Eriksson

58
Q

Grunnleggende følelser ja: 8

A

Plutchik

59
Q

and his colleagues examined the effects of environmental stimulation on the development of the brain (see Rosenzweig, 1984, for a review) by dividing lit- ters of rats and placing the animals into two kinds of environment: enriched and impoverished.

A

Rosenzweig

60
Q

Law of effecte; sulten katt i en boks. Bare ved å åpne døra kan den få mat: klarer ved å prøve seg frem å prøve seg frem og tilfeldig suksess. Fikk mat –> dermed er det lært da.

A

Thorndike

61
Q

Personlighetstrekk-teori. Mellom 3-16 trekk, funnet fra ordbok

A

Allport

62
Q

Personlighetsprofiler -> introvert/ekstrovert, og la senere til nevrotismedimensjonen

A

Eyseneck

63
Q

Personlighetstrekk 16 stk

A

Cattell

64
Q

Conformity-eksperiment: linjer

A

Asch

65
Q

Sammen med William James : James LAnge teori -> fysiske prosesser kommer før emosjoner.

A

Carl Lange

66
Q

fant at hvis du beskriver en person med de positive ordene først —> tenker bedre om personen enn om de positive ordene blir nevnt sist. konformitet: to grupper og gitt linjer: Forsøkspersonene sier seg enig med majoriteten en av tre ganger, selv om de er klar over at majoritetens synspunkt er feil.

A

asch

67
Q

Å huske er ikke alltid riktig –> husker enkle historier helt forskjellig. Handler om hvordan vi ser ting?

A

Bartlett

68
Q

student av Bowlby –> strange situation, ulike attachment 4 typer: 1. Secure –> interagerer godt med en fremmed men blir stressa når mor går og veldig fornøyd når hun kommer tilbake. 2. Anxious-resistant –> litt redde når mor er tilstede og krever hennes oppmerksomhet og enda mer stressa når hun går. Avviser når mor kommer tilbake. 3. anxious-avoidant: lite tegn på tilknytning, gråter skjeldent når mor går og krever ikke kontakt når hun kommer tilbake. 4. disorganized attachment.

A

Ainsworth

69
Q

vekt på observerbar atferd hos mennesker og deres reaksjoner, i stedet for de indre mentale tilstander hos disse menneskene. Ifølge hans mening er analyse av atferd den eneste objektive metode for innsikt i menneskers handlinger. albert og rotta.

A

watson

70
Q

Hawthorn-effekt: under observasjon kan atferd endres; forandre lyset i en fabrikk.

A

Hawthorn

71
Q

av og til tolker vi fysiologiske reaksjoner heller enn å kjenne på emosjonene våres.

A

Schachter

72
Q

Standford prison;

A

Zimbardo

73
Q

Autokinetic effect:

A

Muzafer Sherif

74
Q

Femtrekksteorien

A

Costa & McCreae

75
Q

Grunnleggende følelser ja: ti stk.

A

Izard

76
Q

Angst for fremmede(ppears in infants between the ages of 6 and 12 months, c) og for seperasjon (It first appears in infants when they are about 6 months old and generally peaks at about 15 months –).

A

Bowlby

77
Q

Motional groups, stereotypi kommer ikke nødvendigvis fra erfaring, kan se personlighet fra egen identitet og fra kollektivt jeg.

A

Tajfel

78
Q

Enkel intelligent læring, vise hos chimpanser. Har man først lært at man kan stå på en kasse for nå nå en banan kan dette overføres til en ny situasjon, stå på hva som helst.

A

Kohler

79
Q

realistic conflict theory . Sherif was able to show empirically how norms can arise out of social interaction, and then how these norms exert influence on behaviour. Sherif’s study was based on a perceptual illusion, originally discovered by astronomers, called the autokinetic effect… intergroup relations

A

sherif

80
Q
  1. Sensormotorisk 0-2 år: object permanence 2. preoperasjonell fase: magisk tenkning, assimilasjon, hvilken figur inneholder mest vann er vanskelig, egosentrisk. 2-7 3. konkret operasjonell fase: 7-12: logisk tenkning, akkomodasjon 4. formell operasjonell fase: abstrakt tenkning
A

Piaget

81
Q

Utviklingspsykolog sosiokulturell teori–> zone of proximale development og indre tale

A

Vygotsky

82
Q

Å identifisere seg med kjønnet sitt handler i stor grad om å klassifisere objekter: Foregår i tre stadier: gender labelling (2-3,5–> lærer lærer å sette merkelapper), gender stability (3.5-4,5: begynner å se at kjønnet er varig, øker bevissthet) and gender consistency (4.5; klesvei har ikke noe å si på kjønnet, man er og forblir det kjønnet man er). Moralsk utvikling: hva man tenker er rett og galt, alle kulturer går gjennom den samme rekkenn av utviklingsstadier selv om du varierer i lengde og avslutningspunkt. Heinz - dilemma (mannen som vil redde sin kone). 6 stadier: 1. obedience og punishment : det autoriteter sier er gjeldende. Trenger ikke stille spørsmål. (heinz, stjeling er galt og kan ikke brytes) 2. individualisme: autoritetenes regler er ikke de eneste rette regler. Straff er bare en risk man kan prøve å unngå (Heinz er det som er best for han) 3. Godt inerpersonal : tillit til hverandre 4. opprettholde sosial orden: samfunnet som en helhet, alle burde følge regler. 5. social contract og individuelle rettigheter: hva er et godt samfunn for dem, er ikke alltid et svar. Menneskerettigheter vs. lover. 6. kommer over alle de andre, men han tok den bort etterhvert.

A

Kohlberg

83
Q

noam chomsky

A

lingivst –> språk kan delvis forklares fra gramatikk.