Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Psykologi > Eksamensoppgaver > Flashcards

Eksamensoppgaver Flashcards

1
Q

Kognitive revolusjonen på 1960-tallet omtales gjerne som en reaksjon mot:

A

Behaviorismen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Social comparison theory => viktig. Hvem er mannen bak teorien?

A

Leon Festinger - ved å sammenlikne oss selv med andre blir vi kjent med vår egen atferd fordi vi evaluerer vår egen tro, muligheter og atferd. Kan føre til dårligere og bedre handlinger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Kognitiv dissonans

A

Leon Festinger - evder at holdningsendring er sannsynlig når to kognitive elementer står i et konfliktforhold til hverandre. Denne uforenligheten skaper psykologisk spenning - dissonans - som motiverer personen til å gjøre noe for å redusere dissonansen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

1934, studiet fra LaPiere: forholdet mellom holdninger og atferd. Hva viser den?

A

Kinesisk ektepar: det er ikke så stor sammenheng mellom atferd og holdninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Aronson og Mills i 1959: si og lese pinlige ord og etterpå delta i en “interessant gruppediskusjon om seksualatferd”. Svært kjedelig, hvilken av gruppa synes diskusjonen var mest positiv?

A

Gruppa som var blitt mest pinlig berørt –> effort justification

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

forutinntatte oppfatninger om sosiale grupper

A

stereotypier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

fordommer

A

negative holdninger til mennesker basert på deres medlemskap av en gruppe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Diskriminasjon

A

Referer til oppførsel som behandler mennesker urettferdig på grunnlag av hvilken gruppe de tilhører

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Attribusjon + ulike typer

A

Bedømmelse av årsakene til vår egen eller Andres atferd. personlige og situasjonsattriubusjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Self-serving bias + eksempel

A

Gir skylden til suksess til personattribusjoner og feil til situasjons attribusjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Den fundamentale attribusjonsfeil

A

å overdrive personens betydning for atferd, selv med klare indikasjoner på at situasjonkrav var avgjørende. Eksempel om å holde innlegg for/imot

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

DSM-IV, hva er det? + AKSENE

A

Diagnosesystem - Akse 1: hovedsykdom, Akse II: Langtids sykdom akse III: Medisinske problemer, akse IV: Hendelser = stressors, V: Nummer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Aversjonsterapi:

A

Vekke avsky mot mot uønset atferd (røykeslutt) Etisk betenkelig?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Antisosial personlighetsforstyrrelse

A

janei

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Psykopati som begrep

A

Brukes ikke, brukes antisosial personlighetsforstyrrelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Fonemer

A

grunnleggende, teoretisk enhet – det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et ord

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Spesifikk språkforstyrrelse (specific language impairment)

A

Forsinkelse eller avvik i språkutviklingen uten påvist hjerneskade

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Funksjonsord og innholdsord

A

Funksjonsord-ingen leksikalsk betydning men er viktig for grammatikken, innholdsord: formidler mening, leksikalsk betydning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Afasi - reseptiv og produktiv

A

delvis eller helt tap av evnen til å forstå tale (reseptiv afasi) eller å frembringe den (produktiv afasi).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

alle språk har vilkårlighet (arbitrariness)

A

ikke noe lovbestemt forhold mellom språklige symbler og de ting som vises til med symbolene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Alle skriftspråk består av et begrenset antall symboler som står for lyder og som kan kombineres til ord

A

Ja

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

HVa er dualisme

A

troen på at to ting ikke kan forenes som for eksempel: den tenkende og den utstrakte substans hos Descartes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvem er behaviorister -4

A

Pavliv, THorndike Watson, skinner,

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Sosialpsykologer - 8

A

Leon Festinger, Albert Bandura, Stanley Milgram, Philip Zimbardo, Elliot Aronson, Robert Zajonc, Richard Nisbett and Edward Jones

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Psyche betyr

A

sjel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Komparativ psykologi

A

sammenlikner dyr og mennerskers utviklingsatferd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

James Lange

A

Emosjonell opplevelse er bestemt av kroppslige reaksjonsmønstre: Stimuli → persepsjon/tolkning av stimuli → Spesifikt mønster av autonomisk aktivering (for eksempel økt hjerteate) → Opplevd emosjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Ved motivert atferd viser vi persistens (persistence), og den øker når

A

den er intermitterende forsterkning. Adferd som vedlikeholdes av intermitterende forsterkning er i mange tilfeller (men ikke alle) mer motstandsdyktig mot ekstinksjon enn adferd som har vært kontinuerlig forsterket.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Duchenne-smil

A

Ekte smil

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Grunnleggende følelser?

A

Ekman (7), Izard (10), Plutchik (8)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Polarisering

A

Forsterkede holdninger innad i en gruppe. Konservativ fører til mer konservativ.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

konformitet

A

innordne seg med de normer som gjelder i en gruppe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

føyelighet - compliance

A

samtykke til det andre sier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Illusorisk korrelasjon

A

antar en sammenheng mellom fenomener når slik sammenheng ikke finnes. Slike antatte sammenhenger antas gjerne fordi vi observerer verden med bestemte teorier eller antakelser som utgangspunkt. Observasjoner som stemmer med antakelsene bekreftes, mens vi gjerne overser observasjoner som ikke stemmer med antakelsene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

ikonisk minne

A

vi er i stand til å huske stimuli presentert for oss i bare noen hundredels sekunder kan det lagres i korttidshukommelsen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Sensorisk hukommelse

A

lager for hukommelsen før vi selekterer ut informasjonen som vi aktivt vil huske på. To typer ikonisk og echoisk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Arbeids/korttids hukommelse

A

minnen er litt klarere –> må repeteres om det skal i langtidshukommelsen, holde på syv elementer +/- 2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

langtidshukommelse

A

etegner bevaring og gjenkalling av minner og kunnskaper over tid, etter de første sekunder eller minutters umiddelbare hukommelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Echoisk minne

A

audiatiativ stiumli som vi kan få høre i få sekunder og likevel kan det lagres i korttidshukommelsen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Chunking

A

Sette sammen flere minnekomponenter slik at realminnene blir færre, må slåes sammen på en logisk måte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Semantisk minne

A

konkrete minner vi lærer fra andre, kunnskap og fakta. langtidshukommelsen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Episodisk minne

A

erfaringer og episoder. langtidshukommelsen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Sperling

A

ikonisk minne –> fremstille bokstaer typ X F Ja

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Stroop-effekt

A

grønn med røde bokstaver osv. vanskelig fordi vi må undertrykke tendensen til å lese ordet når vi skal anvngi bokstavfargen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

prosedyriell hukommelse

A

hukommelse som reflekterer ferdigheter og handlinger, krever bevisst anstrengelse i læringsfasen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Deklarativ hukommelse

A

Faktisk kunnskap, fakta

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Eksplisitt hukommelse

A

Bevisst og intensjonell hukommelse, bevisst fremhenter et minne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Implisitt hukommelse

A

Minner som ubevisst påvirker atferd, krever ikke bevisst anstrengelse i læringsfasen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Cortisol

A

Utskilles av binyrebarken (adrenal glands) og er et glucocorticoid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Weiss

A

finner at rotter som hadde kontroll over elektriske støt, reduserer utviklingen av magesår. When an animal can learn a coping response that allows it to avoid contact with an aversive stimulus, its emotional response will disappear.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Sigaretter utløser nikotin som fører til utskillelse av

A

dopamin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Alien-hand

A

s a rare neurological disorder that causes hand movement without the person being aware of what is happening or having control over the action. The afflicted person may sometimes reach for objects and manipulate them without wanting to do so, even to the point of having to use the healthy hand to restrain the alien hand.[1]

Alien hand syndrome is best documented in cases where a person has had the two hemispheres of their brain surgically separated, a procedure sometimes used to relieve the symptoms of extreme cases of epilepsy. It also occurs in some cases after brain surgery, stroke, infection, tumor, aneurysm and specific degenerative brain conditions such as Alzheimer’s disease and Creutzfeldt–Jakob disease.[2] Other areas of the brain that are associated with alien hand syndrome are the frontal, occipital and parietal lobes.[3][4]

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Mesmer

A

He found that when he passed mag-
nets back and forth over people’s bodies (in an attempt to restore their ‘magnetic fluxes’ and cure them of dis- ease), they would often have convulsions and enter a trance-like state during which almost miraculous cures –> hypnose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Heritability, arvbarhet

A

i hvor stor grad variasjonen i et bestemt trekk hos en populasjon kan tilskrives variasjonen i det genetiske materialet

55
Q

Reproduserer seg selv seksuelt fordi..

A

seksuell reproduksjon gir høy genetisk variabilitet som øker artens adaptbilitet.

56
Q

polygyni og poyandri

A

strategier for valg av make og avl av avkom. Polygyni: ekteskap mellom én mann og flere kvinner (flerkoneri, polyandri: en ekteskapsform der flere menn, oftest brødre, er gift med samme kvinne

57
Q

Trekke sikre konklusjoner om den genetiske arvens betydning for personlighet er vanskelig å se ved sammenlikning av eneggete og toeggete tvillinger fordi:

A

miljøet til eneggete tvillinger typisk er mer likt enn for toeggete.

58
Q

Bandura

A

kjent for et lærings- og sosialpsykologisk syn på menneskets personlighet.
personligheten i stor grad gjennom modell-læring eller observasjonslæringBandura har i flere undersøkelser vist at observasjonslæring spiller en stor rolle for utvikling av bl.a. aggresjon. Et sentralt begrep hos Bandura er «self-efficacy», dvs. betydningen av personens tro på egen mestringsevne

59
Q

Self-efficacy

A

Bandura: betydningen av personens tro på egen mestringsevne. is the belief that one is capable of organizing and executing certain behaviors or reaching certain goals.

Self-efficacy affects choice of activities, effort, and persistence. For example, people who hold a low self-efficacy for accomplishing a task may avoid it; those who believe they are capable are likely to participate.

60
Q

locus of control + hvem?

A

til hvor folk plasserer årsaker til ting som skjer, internt (indre, personlige faktorer) eller eksternt (ytre, miljømessige faktorer). Rotter

61
Q

Self-concept / selvbilde

A

is defined as an individual’s belief and evaluation about himself or herself. Included in this definition are one’s beliefs about attributes (both physical and mental), likes and dislikes, and strengths and weaknesses.

62
Q

Cattell

A

særlig kjent for sine bidrag til test- og personlighetspsykologien. Cattell så på personligheten som et system av trekk (egenskaper som ulike personer kan besitte i større eller mindre grad), og gjorde storstilte forsøk på å lage en oversikt over mulige personlighetstrekk og deres innbyrdes sammenheng. Cattell har også utarbeidet personlighetstester, hvor den mest kjente er det omfattende spørreskjemaet Sixteen Personality Factor Questionnaire

63
Q

Sympatiske nervesystemet aktiveres:

A

Impulser fra den sympatiske delen stimulerer hjertets aktivitet, virker også til å frigjøre blodsukker fra leveren så blodet får mer nærngsinnhold.
Ellers trekkes blodet bort fra fordøyelsesorganene til kroppsmuskelaturen slik at det kan frigjøres mer energi for muskelaktiviteten.
Lungenes virksomhet stimuleres også, og hele organismen innstilles på handling.
Aktiviteten i de sympatiske nervene stimulerer også binyrebarken til å skille ut adrenalin i blodet. Dette blir ført rundt i kroppen gjennom blodårene, og forsterker de kroppsforandringer som de sympatiske nervetrådene forårsaker, og som er karakteristisk for en emosjonell tilstand:
Hjerteslag, rikelig blodtilførsel til musklene, kraftig åndedrett, endringer i hudens elektriske motstand (den psykogalvaniske refleks), utvidelse av pupiller osv

64
Q

corpus callosum

A

Nervefibre som forbinder de to hjernehalvdelene

65
Q

Valium

A

benzodiazepiner, angstdempende

66
Q

Thorndike

A

Law of effect, effektlov. Forsterkning fører til økt atferd. Katter i boks. En respons etterfølges av en tilfresstillende tilstand –> styrkes responsen.

67
Q

Tolman

A

or sine bidrag til teoretisk læringspsykologi. Han ble brobygger mellom klassisk behaviorisme og gestaltpsykologi, og viste i en rekke undersøkelser hvordan læring kan gis en kognitiv fortolkning.

68
Q

iste det seg at rotter som ble satt i en labyrint uten belønning i form av mat ikke hadde noen nevneverdig endring i prestasjon. Når de plutselig fikk mat som belønning steg prestasjonsnivået drastisk på svært kort tid. Ut fra dette trakk han slutningen om at rottene allerede før de fikk belønningen hadde dannet seg ett “bilde” av labyrinten og da de ble belønnet med mat økte motivasjonen. Eksperimentene til Tolman syntes altså å vise at rottene ikke lærte S-R forbindelser, men at de lagde seg et kognitivt kart over labyrinten.

A

Tolman

69
Q

Robert Rescorla

A

Pavlov var blant dem som mente at kontiguitet mellom den betingede stimulus (BS) og den ubetingede stimulus (US) var nok til at en assosiasjon ble dannet. Dette ble tilbakevist av Robert A. Rescorla på 1960-tallet. Han viste at kontiguitet ikke er tilstrekkelig i etableringen av en assosiasjon mellom BS og US, men at det er nødvendig med en kontingensrelasjon mellom stimuliene. Altså må BS si noe om hvor sannsynlig det er at US også vil presenteres.an lot fire grupper av rotter høre en tone (BS) etterfulgt av et elektrisk støt (US). En av gruppene fikk aldri støt når tonen ikke var til stede, mens de andre fikk støt med en sannsynlighet på .1, .2 eller .4 når tonen ikke var til stede. Læring var best i den første gruppen, mens den siste gruppen ikke viste tegn til læring. Dette resultatet kan ikke forklares med kontiguitet, så her kommer Rescorlas kontingensbegrep inn.

70
Q

Kontiguitet

A

nærhet i tid (og rom)

71
Q

kontigens

A

best kan beskrives som sammenheng

72
Q

Positiv forsterkning

A

Ved at en belønnende stimulus tilføres i situasjonen når en bestemt respons avgis

73
Q

negativ forsterkning

A

.eks. en sjenerende lyd, fjernes fra situasjonen når responsen avgis,

74
Q

diskriminativ stimulus

A

En diskriminativ stimulus (forkortes Sd) er en stimulus som “forteller” individet at akkurat nå vil en bestemt adferd ha bestemte konsekvenser.

Hvis en stimulus ofte er tilstede i forbindelse med at en adferd blir forsterket, vil stimulusen etterhvert blir en diskriminativ stimulus for denne adferden. Vi sier da at stimulusen har “kontroll” over adferden.

En diskriminativ stimulus er også en betinget forsterker.

Positivt innlærte signaler er eksempel på diskriminative stimuli for hunden vår. At vi tar på oss ytterklærne er også eksempel på en diskriminativ stimulus (såfremt hunden liker å gå tur).

75
Q

Iris

A

en muskel som Kontrollerer størrelsen på puppillen

76
Q

hornhinnen

A

Hvor lysbølger kommer inn

77
Q

Pupillen

A

Justerer seg etter lyset som kommer inn

78
Q

Linsen

A

har en elastisk struktur som blir tynnere når man fokuserer på langdistanse og tykkere når man fokusere på nære objekter

79
Q

Retina

A

Lysensitivt multilag vev

80
Q

Fovea

A

Et lite område i retina hvor det ikke finnes staver men tettpakket av tapperEt lite område (ca. 1 med mer i diameter) der det det bare finnes fargesensitive celler (cones, tapper)

81
Q

Optisk nerve

A

Ganglionceller, aksoner er samlet sammen

82
Q

Staver

A

Finnes i retina, best i mørket sort/hvittspekter

83
Q

tapper

A

i retina, fargereseptorer, funker best i mye lys

84
Q

Accomodation /tilpassning

A

Linsens mulighet til å justere seg/fokusere

85
Q

Myopia:

A

Nærsynthet, linsen fokuserer det visuellet bildet foran retina og det resulterer i uskarpt bilde. Ofte som årsak for at øyeballen er lenger enn normal.

86
Q

Hyperopia

A

Langsynthet, linsen er ikke tykk nok og fokuserer bildet bak retina.

87
Q

Fotopigmener

A

staver og tapper forandrer lysbølger til nerveimpulser gjennom proteinmolekyler

88
Q

Sensasjon

A

pplevd subjektiv kvalitet som knytter seg til stimulering av et av sanseorganene. Sensasjon omfatter også den meningen som knytter seg til inntrykket, den sammenhengen det oppleves i, og de følelsene det oppleves med.

89
Q

Persepsjon

A

tolkning av sanseinntrykk

90
Q

Threshold/terskel

A

Absolutt terskel ; Den laveste intensiteten et stimulus kan ha for å bli oppdaget 50% av tiden.
detection terskel ;
difference threshold: Den minste fysiske differansen mellom to stimuli som fortsatte kan registreres som en forskjell; operasjonelt definert som det punktet det stimulus registreres som forskjellig i halvparten av forsøkene, også kalt den akkurat merkbare forskjellen.

91
Q

Webers lov

A

te lys i mørkt rom og lyst rom. men holder ikke stand for alle stimulus. sansenes diskriminasjonsevne er proporsjonal med påvirkningens størrelse; det vil si forholdet mellom den minste merkbare intensitetsforskjell (ΔI) og den totale intensitet (I) på et gitt sanseområde er tilnærmet konstant (symbolsk uttrykt: ΔI/ I = k). Med andre ord, hvis man så vidt kan merke tyngdeforskjell på vekter på 40 og 41 gram, vil man også kunne merke forskjell på 80 og 82 gram (men ikke på 80 og 81 gram).

92
Q

Selektiv oppmerksomhet

A

when perceiving the world around us, choosing to focus on certain sensations over others. If you’re concentrating deeply on work, you might not even hear your coworkers’ conversation; but if it’s near the end of the day, you hear everything and want to jump in too.

93
Q

Sesory adaption

A

when we’re exposed for a long time to any given stimulus, we stop perceiving it. Our brains can then pay attention to stimuli that are changing, which are theoretically more important than those staying the same

94
Q

young-helmetz teori

A

tre forskjellige tapper: blå, grønn rød

95
Q

oponent process teori

A

Tre sett med farger: rød-grønn
yello–blue
svart-hvitt

96
Q

binokulær

A

Binokulært enkeltsyn, dvs. at de to litt forskjellige netthinnebildene samarbeides i hjernen til ett bilde, er en forutsetning for dybde- eller romoppfattelsen.

97
Q

monokulært

A

I sjeldnere tilfeller kan man se dobbelt bare med det ene øyet (monokulært dobbeltsyn)

98
Q

Signal detection theory

A

enne tar utgangspunkt i at nesten alle avgjørelser (”ringer telefonen, eller var det ikke noe?”; ”Lyver Per nå, eller snakker han sant”) innebærer et element av usikkerhet. I denne sammenheng angår denne usikkerheten sensorisk stimulering: ”Lyser lampen, eller var det bare at jeg trodde at den lyste?” .. Tendens til å avgi et bestemt svar (response bias) Stimulus vs. støy. Hvor sterk er den stimulus vi skal oppdage i forhold til støy? Støy kan komme fra omgivelsene

99
Q

bevegelse av øyet

A

Conjugate
Saccadic
Pursuit

100
Q

har forskere spekulert på hvordan vi klarer å identifisere et objekt som hva det er

A

Vi kan tenke oss flere muligheter:

Templater – vi sammenligner objektet med en modell vi har av objekter vi kan persipere
Prototyper – vi sammenligner med en ”grovmodell” – et typisk eksemplar av objektet
Trekk – vi bruker trekk ved objektet til å identifisere hva det er

101
Q

Hva er forskjellen mellom transduction og sensorisk koding?

A

Transduction = omforming av et sensorisk signal til nevral aktivitet
Sensorisk koding = hvordan informasjon fra sanseorganene ”kodes” til rett madalitet, intensitet, osv

102
Q

Hvor mange reseptorceller finnes i retina?

A

Ca. 130 millioner.

103
Q

synestesi

A

”Samsansing” – det at en stimulus i en modalitet utløser opplevelser i en annen sansemodalitet. Musikk – bestemt smak; bokstaver – bestemte farger.

104
Q

mode

A

Tallet som forekommer oftest

105
Q

Konjunksjonsfeilen

A

er slutningsfeil, opprinnelig påvist av Tversky og Kahneman (1983), som innebærer at man bedømmer sannsynligheten for to ting som «passer sammen» som større enn sannsynligheten for hver av disse. Eksperiment med LInda so mer så og sånn og slik –> er hun bankansatt eller bankansatt og feminist? Man bedømmer sistnevnte som mest sannsynlig

106
Q

Wason

A

Confirmation bias - kortproblem

107
Q

Hva er intelligens i følge Galton?

A

Sensorisk diskriminasjon

108
Q

multiple intelligence theory, hvem og hvor mange intelligenser?

A 
Gardner: minst 7 ulike intelligenser.
1 Språklig intelligens
2 Logisk/ matematisk intelligens
3 Visuell - spatial intelligens
4 Musikalsk intelligens
5 Kroppslig/ kinestetisk intelligens
6 Sosial intelligens
7 Selvinnsikt - intuitiv intelligens
109
Q

Algoritmer

A

er strategier som automatisk gir riktig løsning, forutsatt at de anvendes på riktig måte.

110
Q

Heuristikk

A

vor utprøving og vurdering underveis er en del av prosessen for å løse problemet. Heuristikk er ”tommelfingerregler”. Heuristikk kan påvirke oss til å trekke feil induktive konklusjoner. Representativitet (representativeness heuristic), til hvilken grad noe/noen er lik vår prototype for et begrep, kan påvirke vår klassifisering av objektet/personen. Tilgjengelighet (availability heuristic) viser at hvor tilgjengelig informasjon er i hukommelsen, innvirker på beslutninger.

111
Q

Hubel og Wiesel

A

Nerveceller i retina viser ulik sensitivitet til forskjellige typer stimuli

112
Q

autisme

A

sosiale avvik, avvikende språk og stereotypt atferdsmønster

113
Q

Rosenzweig

A

Rotter alet opp i berikede og enkle miljøer. De i rike miljøer: store cortez og mer blodforsyning til hjernen.

114
Q

genotyp og fenotyp

A

Genotypen til et individ er alle de arveanleggene som individet har, både de dominante og de recessive. Fenotypen er resultatet av det nevnte samspillet mellom arveanlegg og miljøfaktorer, dvs. individet slik det faktisk fremtrer.

115
Q

myelin

A

Økt nerveimpuls-hastighet og isolasjon av visse nervefibre

116
Q

Sentralnervesystemet

A

Hjernen og ryggmarken

117
Q

Ansiktsgjenkjennelse

A

Øyne det viktigste, nesa minst viktig.

118
Q

Peter Thompson og Thatcher-effekt

A

grotesk bilde

119
Q

Baddeley og Hitch

A

Arbeidshukommelse er delt inn i tre: fonologiske løkka, visuospatiale kladdeblokka, den sentrale styringsenheten.

120
Q

assimilasjon - piaget

A

Begrepet brukes i en prosess der et individ lærer ny kunnskap, og den nye kunnskapen matcher tidligere skjemaer for gammel kunnskap. Altså det omvendte av akkomodering.

121
Q

akkomodering

A

hvor ny kunnskap forårsaker en endring i gamle skjema. Den nye kunnskapen gjør altså at individet endrer syn på noe av sin gamle kunnskap og behandler noe av sin gammel kunnskap på en ny måte, for å få gammel kunnskap til å matche den nye kunnskapen.

122
Q

Elisabeth Kubler-Ross

A

Fem faser før død:

  1. Fornektelse
  2. Sinne
  3. Forhandling
  4. Depresjon
  5. Aksept
123
Q

metabolisme

A

eg om nyttiggjøring av næringsstoffer – hovedsakelig karbohydrater, proteiner og fett – til vevsbygging og energi, og å kvitte seg med avfallsstoffe

124
Q

fiksering freud

A

Personlighetsutvklingen stopper opp fordi man ikke helt har kommet gjennom uløst konflikt på et tidligere psykoseksuelt stadium

125
Q

Svakheter ved humanistisk tilnærming

A
  • for subjektiv, vage konsepter , vanskelig å teste empirisk
126
Q

Hvem passer sammen med obedience

A

Milgram

127
Q

hvem passer sammen med conformity

A

Asch

128
Q

Hvem passer sammen med social norms

A

Sherif

129
Q

Gjensidighetsprinsippet, reciprocity

A

å føle at man må gi noe tilbake hvis man har fått noe

130
Q

Social identity theory –> Tahfel & Turner, ulike strategier lav-statusgrupper kan bruke for å oppnå positiv selvaktelse:

A

Sosial kreativitet, sosial konkurranse, sosial mobilitet.

131
Q

etiologi

A

årsaker til mentale lidelser

132
Q

positive symptomer i schizofreni

A

vrangforestillinger og hallusinasjoner

133
Q

Hvilke type sin er støttet av staver i menneskets netthinne

A

perifert syn med lav oppløsning, uten farge i halvmørke

Psykologi (10 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions