Øye Flashcards

1
Q

ectopia lentis

A

dislokasjon av linse. f. eks. v Marfans syndrom (dislokasjon oppover. Assosiert med glaukom. synsplager v delvis dislokasjon er værre enn å være afak. Derfor må linsen noen ganger fjernes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Grå stær

A

Katarakt. Linsen blir mindre klar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Senil katarakt

A

Vanlig aldersrelatert degenerativ tilstand i linsen. Linsen blir gradvis uklar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Pre-senil katarakt

A

Ikke aldersrelatert. ofte sekundær til metabolske sykdommer, infeksjon eller traume.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Galactosaemia

A

Sjelden genetisk, metabolsk sykd. Årsak til sekundr. katarakt. Congenital katarakt. gir “oil-drop” appearance på linsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilken del av linsen er oftest involvert i congenital catarakt?

A

Nucleus, den første delensom utvikles in utero.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Typer senil katarakt

A

nukleær (kjernestær)
(posterior) subkapsulær. rett under kapselen. Vanligst bak.
kortikal

+ etterstær i kataraktopererte øyne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Leukocoria

A

Hvit pupillerefleks. Ord fra melk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Afaki

A

Har ikke linse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Amblyopi

A

Lazy eye. (er redusert synsevne på et øye uten påviselige anatomiske forandringer. hjernen og øyet jobber ikke sammen. )

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvorfor har congenital katarakt dårligere prognose v behandling?

A

Amblyopi. Øyet har blitt lazy og det kan være for seint å ta det i bruk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Diabetes er assosiert med flere øyeplager

A

retinopati, pareser i ytre øyemuskler, slag, okklusjon av retinale kar, katarakt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er patogenesen til diabetesretinopati?

A

Småkarsokklusjoner samtidig med økt permeabilitet. VEGF er en viktig mediator. Iskjemisk retina gir beskjed om nyvekst av kar som gir økt blødningstendens (lekkasje)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er klinisk presentasjon av diabetesretinopati?

A

makulopati gir synstap. Dette er progressivt. Kan også ha synstap pga. blødninger i corpus vitreum (som er akutt) .

Mikroaneurismer, småblødninger, exudater, druser, cotton-wool-spots. Eksudater kommer pga blødning, cotton-wool-spots er “hovne aksoner”, mye cotton-wool-spots antyder iskjemi. retinaødem, endringer i venene, loops, beads.

retinaløsning pga traksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

iris rubeose

A

neovaskularisering i retina grunnet iskjemi et annet sted i øyet (f. eks diabetes retinopati) kan lede til alvorlig glaukom v stengt kammervinkel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

differentialfiagnoser til diabetes retinopati

A

Hypertensiv retinopati og retinal veneokklusjon kan gi lignende endringer i fundus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

veneokklusjon i retina. Hva finner du på funduskopi?

A

Blødninger: Flame, dot and blot. cotton wool spots (aksoner, iskjemi), ødem i den optiske disken og makulaødem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Amaurosis fugax

A

Tia i øyet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan er pupillen v sentralarterieokklusjon på retina?

A

Man finner en relativ afferent pupilledefekt (Swinging flashlight?) Kan også finne dette v noen grenarterieokklusjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvordan ser fundus ut v sentralarterieokklusjon

A

Blek og ugjennomskinnelig. Bortsett fra i Makula som er tynnere. Da synes underliggende, frisk choreoidea som en “cherry-red spot” på ellers hvit retina.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

er neovaskularisering vanlig v arterieokklusjon retina?

A

i arterieokklusjon er neovaskulariering uvanlig, i motsetning til v andre iskjemilidelser i retina.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Behandling for arterieokklusjon retina?

A

Ingen som m sikkerhet redder synet, men rask diagnose viktig for å utelukke temproalisarteritt (som kan behandles) og for å gi profylaktisk ASA for å beskytte det andre øyet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

hva er AMD?

A

Aldersrelatert makuladegenerasjon. Vanligste årsak til blindhet i vestlige verden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er våt AMD?

A

Makuladegenerasjon med neovaskularisering i coroidea (under makula). Det dannes en choroidal neovaskular membrane CNVM. Årene lekker eller blør og gir akutt sentralt synstap. Våt AMD er mye mer alvorlig en tørr, som progridierer langsomt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Hva er hovedfunnet v undersukelse av fundus v tørr AMD?
Druser i makula. Druser er gulhvite ansamlinger av ekstracellulært materiale mellom retina og laget under.
26
Har personer med AMD intakt sentralsyn?
Nei, de har intakt syn i periferien. Makula degenereres så sentralsyn/ skarpsyn forsvinner.
27
behandling mot våt AMD
anti-VGF og PDT, photodynamic therapy. Inn i årene og aktiveres an en cold laser mot makula. Ødelegger choroidal neovaskular membrane CNVM.
28
Makulahull hva skjer?
Traksjonshull v løsning av corpus vitreum. V viterektomi og gasstamponade for å lukke hullet kan synet bedres. Ellers tap av sentralsyn. Ikke en degenerativ lidelse.
29
Hvilken øyesykdom rammer unge menn, unilateralt?
Central serous retinopathy. CSR. blødning fra choroidea legger seg under makula, den løfter seg som en "dome". Fluoresin angiografi gir diagnosen.
30
cystoid makulaødem (CMO)
væske inne i makula, ikke bak. årsaker: diabetisk makulopati, synstap v uveitt, kataraktkirurgi, retinalveneokklusjon.
31
Hva er epiretinale membraner
Membran som legger seg over retina (mellom corpus vireum og retina) og trekker blodkar mot fovea. Membranen kan dras av v viterektomi. Idiopatisk, diabetes, veneokklusjon, uveitt eller post retinaløsningsoperasjon eller ved rifter i retina.
32
hva finner man v funduskopi v våt AMD
blødninger og harde eksudater.
33
Hva er retinitis pigmentosa?
Em samling arvelige progressive degenerative retinasykdommer. kan være retina alene eller systemisk sykd.
34
Hovedsymptomer med retinitis pigmentosa?
Nedsatt nattesyn, nedsatt perifert syn, nedsatt sentralt syn, skjeling (fra katarakt)
35
Hvilke sekveler er assosiert med å være myop?
Åpen vinkel-glaukom, netthinneløsning (amotio), neovaskularisering i choroidea under makula, chroroiretinal atrofi, baktre subkapsulær katarakt.
36
Hva er mekanismen bak amotio v diabetes nevropati?
Vanlig: kontraktile membraner gror over retina og trekker retina av. (som en pung som snøres sammen.)
37
optic disc swelling
En uspesifikk term som inkluderer papilleødem. (det er ikke alltid reelt økt intrakranielt trykk - som v papilleødem.
38
optic atrophy
n opticus har blitt tynnere. sees som blek disc.
39
Optic disc cupping
karakteristisk for glaukom.
40
nervus opticus nevritt
Vanligst: demyelinisering, ellers: viral årsak, vasculitt. Klinisk diagnose. raskt isettende nedsatt syn (visus og fargesyn) uniokkulært. Samt smerter/ ubehag v øyebevegelser.
41
temporalisarteritt
Kjempecellevaskulitt i temporalisarterien. hodepine tinningreg, sårhet i hodebunn, sykd.følelse, nedsatt visus, evt. ptose og øyemuskelpreser, tyggeclaudicatio. forhøyet SR og CRP. og C-reaktivt protein. Temporalisbiopsi sikrer diagnosen.
42
Tiltak v temporalisarteritt
Biopsi sikrer diagnosen, behandling med steroider. legges inn på øyeavd. eller reuma. som Ø-hjelp.
43
Pseudopapilleødem
hevelse i papillen uten patologisk årsak. Oftest v. hypermetropi. druser rundt papillen. Kan skilles fra ekte papilleødem v ophtalmoskopi, fluoresin angiografi,
44
retinoblastom
vanligste intraokkulære tumor hos barn. diff. v leukocoria.
45
malingt melanom øye
Vanligste malignitet intraokk. hos voksne. Vanligst: retina, også iris og corpus ciliare.
46
Metastaser i choroidea
Bryst, lunge, GI. beh: palliativ. sees som bleke, lett eleverte masser (under retina).
47
Strabisme
Skjeling
48
Hva heter latent og manifest skjeling?
latent: -phoria manifest: -tropia.
49
Sammenfallende (konvergent) og avvikende (divergent) skjeling? (mellom de to øynene).
Konvergent: eso- Divergent: exo-
50
Vertikal deviasjon mellom øynene? (terminologi, skjeling)
Hyper- (oppover) | Hypo- (nedover)
51
Stereopsi
"an advanced form of 3d sight" v amblyopi etter de sensitive årene oppnår ikke barnet stereopsi.
52
strabisme hos voksne
Myasthenia gravis, thyreoideasykdommer, orbitalfraktur, myopatier, nervepareser.
53
Hva er myasthenia gravis?
En autoimmun sykdom hvor antistoffer blokkerer Ach-reseptorer på den nevromuskulære bindingen.
54
Pupillen kontraheres
sphincter pupillae, parasympaticus, nIII.
55
Synechia
En sykdom hvor iris adhererer til kornea (fremre syn.) eller linse (bakre syn.)
56
Horners syndrom
bortfall av sympatikuninnervasjon til øyet og omliggende strukturer. Oftest unilateral. Husk at sympaticusfibre går innom a. car. interna (dissekjson/ skade). Ser kontrahert pupille (miose) på affisert side, anhidrose, ptose (müller's muscle) og flushing i huden.
57
Anisocoria
Ulik strørrelse på pupillene.
58
Når er swinging flashlight-test positiv?
V relativ afferent pupilleaffeksjon. Unilateral skade på n. opticus. amotio retinae, alvorlig våt AMD, noen ganger v amblyopi.
59
Gir opiater stor eller liten pupille?
Liten (miose). cocain forstørrer.
60
Mydriasis
pupilleforstørrelse
61
Miose
Pupilleforsnevring
62
Pupillen ved akutt glaukom
oval, semidilatert. dårlig reaksjon på lys direkte.
63
pupillen ved occulomotoriusparese
(parasympatiske fibre) dilatert, ikke reaktiv på lys, assosiert med ptose og strabisme.
64
Korneaskade, behandling
Finnes v fluoresin. Fremmedlegeme fjernes. NB! lysvei i forkammeret v perforasjon. Kloramfenikol øyesalve
65
Hyphaema
Blod i forkammer
66
Hypopion
Puss i forkammer
67
sympatisk oftalmi
autoimmun reakjson etter ett skadet øye. kroppen angriper det friske øyet.
68
Hva er værst, syre eller base i øyet? Og hva gjør du?
Base værst. penetrerer. ring giftsentralen og spør etter middelet i øyet og skyll øyet direkte lengelengelenge.
69
Hvorfor er det så ille med GC i øyet?
GC kan perforere cornea uten mekanisk skade. NB! neonatal conjunktivitt.
70
Skleritt
Sjelden årsak til rødt, smertefult øye. Dyp infeksjon i sklera, ofte assosiert med systemisk sykdom. Sekveler: atrofi av sklera og cornea. "corneal melting" kan tom. bli perforasjon. steroider og NSAIDS
71
Episkleritt
Vanlig blant unge voksne. Rødt segment i øye. Lite smerter, ikke påvirket visus. Går over av seg selv, evt steroider og NSAIDS
72
Forsiktig m steroider i øyet fordi
Herpes blir verre, katarakt og glaukom risiko opp.
73
Akkomodasjon
Aktiv prosess for å se ting som er nært. (under 6m) parasympatiske fibre i n.III, corpus ciliare kontraherer, linsen blir mer konveks (samler). Over 6m: akkomodasjonshvile. Dette er en passiv prosess. linsen blir mindra konveks når ciliarmusklene slapper av.
74
Myop
Langt øye, nærsynt. Krever konkave linser. Spredelinser så lyset samles på retina som er lenger unna enn vanlig.
75
Hypermetrop
Kort øye, langsynt. Krever konvekse linser, samlelinser, så lyset samles nærmere når retina er nærmere enn vanlig.
76
Emmetrop
"normalt" øye
77
Astigmatisme
skjeve hornhinner.
78
Presbyopi
Aldersrelatert forværret syn. Gradvis. linsen stivner, mister envev til å akkomodere. Trenger konveks linse, samlelinse.
79
Anisokori
forskjell på pupillestr. > 1mm er patologi
80
Miose
Liten pupille, parasymp. m. occulomotorius M. sphinchter pupillae
81
Mydriasis
Stor pupille sympaticus m. dilatator pupillae
82
Arcus senilis
hvit ring perifert i cornea, tynn klar sone (altså ikke hvit sone) mot limbus. Det er en fettavleiring. Sees hos eldre
83
Charlazion
steril kronisk inflammasjon i øyelokkfra meibomsk kjertel. Ikke smertefull eller rød. Rolig og hard
84
Hordeolum
Sti på medisinsk. Infeksjon i øyelokkskjertel. I meibomsk kjertel (indre) eller ytre øyelokkskjertler. Smertefull, rød, hard.
85
pterygium
innvekst av konjunktiva på cornea.
86
trichiasis
innovervendte øyevipper. Kan gnage på cornea
87
Rhabdomyosarkom
Sjelden tumor i orbita. Kan sees i iris.
88
Retinoblastim
barn. leukocoria er RB tild et motsatte er bevist
89
Druser
Små gulhvite flekker Avleiring av ekstracellulært materiale (lipider) Aldersfenomen Tørr AMD
90
Harde eksudater
Små kantede gulhvite lesjoner Ofte ansamlinger rundt et ødem ytre lag av retina Sees v vaskulær lekkasje, er lipidrester
91
Bløte eksudater (Cotton wool spots)
Inskjemisk årsak, infarkt i nervefiberlaget | sees v hypertensiv retinopati og diabetes retinopati
92
keratitt symptomer
rusk/ grusfølelse lyssky (ofte uttalt) Tåkesyn (om sentrale cornea er affisert) smerten bedres v lokalanestesi
93
Funn ved keratitt
perikorneal injeksjon. Evt. sektor tilsvarende skade epiteldefekt pupillen like stor som motsatt side, evt litt mindre Blakket kornea perforasjon: lysvei Smerten bedres v lokalanestesi.
94
Pseudomonaskeratitt
behandlign. Eviceratio
95
Eviseratio
fjerne øyet
96
behandling av bakteriell keratitt
``` kloramfenokol (dråper/ salve) ciprofloxacin salve (mer alvorlige tilfeller) ```
97
keratitis dendritika
herpeskeratitt. Symtomer: lyssky (uttalt), smerter, vandig tåreflod, blefarospasme, tåkesyn
98
Keratokunjunktivitis sicca
Tørt øye. får det v. Sjøgren i øyet
99
Lagoftalmus
Lagoftalmus, det samme som åpentstående øye.
100
Pasienten kan ikke lukke øyet
Lagoftalmus. Facialisparese eksophtalmus operasjoner i øyelokk
101
Keratitis nevroparalytika
nedsatt sensibilitet i kornea (trigeminus) etter h. zoster infek. Blunkerefleks svekkes, mindre blunking, tørrere øyne, sekveler.
102
Keratitt. Hva gjør du?
Henviser til øyelege ØHJELP.
103
Glaukom, diagnose
Gammel definisjon. trykk over 24 Ny def. Glaukom diagnostiseres v synsnerveskade. (eventuelt kalles d glaukom v IOP>30)
104
Glaukom, definisjon
en samlebetegnelse på syndommer hvor et intolerabelt høyt trykk (iop) medfører skade på synsnerven. Hva dette trykket er varierer fra pasient til pasient. Synsnerveskaden handler om mer enn det høyr trykket. Handler om blodforsyning til synsnerven.
105
Hva er normalt iop?
Snitt 15, mellom 10 og 22 regnes som normalt.
106
Hvordan observerer man synsnerveskade?
ser papilleskade m oftalmoskopi. cup/disc-ratio synsfeltutfall ad donders skade i retinale nervefiberlag. Kan sees v oftalmoskopi m grønt lys
107
synsfeltutfall ved glaukom
I begynnelsen sees små defekter parasentralt. Etter hvert flyter disse sammen til bueformede scotomer (Bjerrumskotom). Øvre og nedre bjerrumskotom kan gå sammen til ringskotom. Hvis det går lenger har man til slutt bare en liten sentral og en liten perifer rest av synsfeltet igjen. Det sentrale forsvinner, og man blir etterlatt emd en liten temporal synsrest. Kan altså ha langtkommen glaukom uten symptomer da sentralsyn er bevart. Donders finner utfall. Utfall oppad nasalt til midtlinjen.
108
Kongenitalt glaukom
skyldes forandringer i kammervinkelen som gir redusert drenering av kammervann. Ofte trykk over 40mmHg sjelden, kan være arvelig lyssky, kniper øynene, tåreflod, uklart øye pga corneaødem, forstørret øye bupthalmus. beh. operasjon
109
Buphthalmus
Stort øye. hos barn er ikke øyet stivt. kan utvide seg etter IOP.
110
Glaukoma simplex
Vanligste form for glaukom. Kronisk tilstand med progredierende synsnerveskade og synsfeltutfall v trykk
111
hvordan behandler man synsnerveskade?
kan ikek forbedre/ fjerne skade. behandling går på å hindre ytterligere forverring av skaden. Altså: å senke trykket
112
Prinsipper for glaukombeh
``` hemme kammervannsprod øke drenasje betablokkere reduserer produksjon karbonanhydrasehemmere Miotika - pilokarpin ```
113
Trangvinkelglaukom, akutt
hypermetropi øker risk. små forhold | Gjentatte anfall m tåkesyn
114
Take home Message om åpen vinkel-glaukom
Vanlig | ikke symptomer for binokulært syn gjør opp for synsfeltutfall
115
Take home Message om akutt trangvinkelglaukom
Ø-hjelp til øyeavdeling akutt ensidig rødt øye (blandingsinjeksjon) Semidilatert oval, lysstiv pupille uklar kornea, sterkt red. visus sterke smerter og evt kvalme/brekninger/oppkast
116
Aniridi
Manglende iris. Congenital uveamalformasjon
117
Colobom
Hull i en struktur i øyet. for eksempel. iriskolobom
118
akutt iridocyclitt
idiopatisk. autoimmun sykd. assosiert m Mb. Bekhterev, SARA og andre reuma/ bindevevssykd. ca 50% vil residivere symptomer: Akutte smerter i og rundt øyet, ikke ruskfølelse, men dyp, verkende smerte lyssky, phonophobia tåkesyn pga uklarheter i forkammeret ``` Funn: ciliær eller perilimbal injeksjon Miose (veldig liten pupille) Nedsatt visus Lavt trykk ensidig ```
119
Synekier
sammenvoksninger, iris cornea og iris linse. Sekvele v uveitt i akkuttfasen prøver man å løsne synekiene v pupilledilaterende. Hvis deler av iris har grodd til linsen sees da kløverformet pupille
120
Iris bombe
bulende iris, etter synekier v iridocyklitt beh. hull i iris. laser eller kir
121
akutt iridocyclitt, komplikasjoner
katarakt, trykkstigning, synekier - iris bombe
122
akutt iridocyclitt behandling
dempe inflammatorisk reakjson - steroider. dilaterende dråper, atropin (hindrer synekidannesle), lindrer ciliær smerte evt. trykksenkende, pilocarpin, hvis IOP er høyt
123
Kronisk iridocyklitt
``` mindre smerter ikke så rødy øye/ lysvei, som v akutt varierende visusred. og bakre synekier komplisert med katarakt og eller glaukom systemisk sykdom ```
124
bakre uveitt
choroidea | systemsykd
125
bakre uveitt, vanligste årsak i Norge
toxoplasmose
126
Toxoplasma og bakre uveitt
smittes fra gravid til foster. predileksjonssted er barnets netthinne og hjerne
127
Uncovertest
latent skjeling. Dekk øyet og se etter bevegelse når tildekkingen fjernes.
128
cover test
for manifest deviasjon. Dekk et øye og se etter bevegelse i det andre
129
trochlearisparese
medfødt, traumatisk
130
Abducensparese
årsaker høyt intrakranielt trykk Borrelia
131
Oculomotoriusparese
ptose pupillen blir stor (bortfall av parasymp) Akkomodasjonssvakhet
132
konkorminant skjeling
Samme vinkel i alle blikkretninger | sees nesten bare hos barn
133
Inkorminant skjeling
paralyttisk skjeling. Ulik vinkel i ulike blikkretninger. Øyemuskelparese, mekanisk årsak