Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

MED4400 Ellen > Nevrologi > Flashcards

Nevrologi Flashcards

1
Q

tre viktigste kliniske nevrologiske tester v isjas?

A

Kraft i u.eks, reflekser og motorikk. Sensorikk kan også nevnes, men de tre øvrige er viktigere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Tre viktigste anamnestiske opplysninger v isjas?

A

Vannlatningsplager, ryggsmerter, tidsforløp (progresjon/ bedring)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

hva er myelitt?

A

Betennelse i ryggmargen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er radikulitt?

A

betennelse i hjerne- eller ryggmargsnervenes røtter. Guillain-Barré-syndrom er en form for radikulitt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er nevroborreliose?

A

Multisystem infektøs flottbåren sykd. med affeksjon av nervesystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva finner man på MR ved nevroborreliose?

A

Ingenting

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva finner man på spinalpunksjon v nevroborreliose?

A

Kan finne lymfocyttær meningitt. Celler i spinalvæske. Polynuklæere celler?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er vanlig borreliose sitt vanlige forløp?

A

3 stadier. 1. lokalt med erythema migrans. Tidlig disseminert og sent disseminert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan diagnostiserer man sikker nevroborreliose?

A

Kliniske symptomer forenelig med nevroborreliose. Borrelia antistoff positivt i serum og spinalvæske.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er den vanligste årsaken til TIA (Transitorisk Iskjemisk anfall)?

A

Embolier. Kardielle embolier (atrieflimmer) eller arterie til arterie embolier. Fra aortabuen, carotidene, andre precerebrale kar eller cerebrale kar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Du utreder en pasient som presenterer med sykehist. med to anfall forenelig med TIA. Hvilke BT tar du ut over elektrolytter, hvite og HB?

A

Viktigst: HbA1c, INR og lipidstatus (kolesterol, HDL, LDL, triglycerider). Også: CRP, Kreatinin, Glukose, CK, Troponin, CK-MB, albumin, ASAT, ALAT.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Når snakker man om en symptomgivende carotis interna-stenose? (relevant for infarkter og TIA)

A

Diameter reduksjon er

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan behandler man TIA forårsaket av Artieflimmer?

A

antikoagulasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er risikoen for hjerneslag første uken etter et TIA?

A

ca 10% (ved uttalt stenose av carotis interna bør derfor endarterektomi utføres innen 2 uker)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Encefalopati

A

Generell betegnelse på hjernesykdom. Spesifiseres f. eks traumatisk encefalopati.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Myelopati

A

Sykdom eller skade i ryggmargen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Radiculopati

A

Sykdom i en enkelt nerverot. Hjerne- eller ryggmargsnerve.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Polyradiculopati

A

Sykdom i flere nerverøtter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Plexopati

A

Sykdom i en nerveplexus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Polynevropati eller nevropati

A

Sykdom i mange (flere) nerver.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Mononevropati

A

Sykdom i en nerve

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Myopati

A

Muskelsykdom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Meningitt

A

Inflammasjon i hjernehinnene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Myotom

A

Muskelfunksjon fra nerver fra et bestemt ryggmargssegment

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Dermatom

A

Sensibilitet fra nerver fra et bestemt ryggmargssegment

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

sympatiske fibre kommer fra følgende segmenter:

A

T1-L2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Parasympatiske fibre kommer fra:

A

Hjernenerve III, VII og IX. Og ryggmargssegmenter S2-4

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Dystropiha Myotonica

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Myotoni

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Myasthenia Gravis

A

Myasthenia gravis, sjelden autoimmun sykdom der antistoffer mot acetylkolinreseptorer i tverrstripet muskulatur gir økt tendens til tretthet og muskelsvakhet i den affiserte muskulaturen. Det finnes varianter av sykdommen hos yngre og eldre.
Ptose. Thymus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Wilsons disease

A

Metabolsk. Opphopning av kopper. Må undersøkes for dette v. unge personer m parkinsonisme. Debuderer ofte m symptomer på parkinsonisme. Behandling: unngå kopper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

B12 mangel

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Thiamin mangel

A

Korsakoffs psykose: markert nedsatt kortidshukommelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Paraneoplastiske syndromer

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Amaurosis fugax

A

TIA i retina.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Charcot Marie Tooth

A

Charcot-Marie-Tooth’s sykdom, genetisk betinget polynevropati, (den vanligste arvelige polynevropatien) ofte dominert av atrofi i legger og føtter. Er nå å oppfatte som en av mange arvelige motorisk-sensoriske nevropatier. funn: high arched feet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Agnosi

A

problem med persepsjon tross fungerende sansemodaliteter. F. eks. vansker for å gjenkjenne ansikter tross fungerende syn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Apraksi

A

Pasienten kan ikke utføre handlinger selv om de nødvendige motor- og sensoriske funskjonene er intakte.F. eks. påkledningsapraxi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Øyelokk og facialisparese

A

Ikke ptose. Pasienten mangler evnen til å lukke øyet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

anopsi

A

Nedsatt eller opphevet synsevne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hemianopsi, Homonym og heteronym

A

Hemianopsi: utfall av halve synsfeltet på begge øynene. Homonym: Samme side, f. eks høyre. Heteronym, f. eks bitemporal hemianopsi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

anosmi

A

Manglende eller sterkt red. luktesans.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Øyemuskel innerverd av N VI (abducens)

A

Rectus lateralis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Øyemusk innerv. av N IV

A

Obliqus superior

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Faciculus Longitudinalis Medialis

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

pendikulær nystagmus

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

følelse på cornea

A

N V

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Motorisk komponent av n.V

A

m. Masseter og m. temporalis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Bells parese

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Test n. IX glossopharynx

A

Gag-refl. (sensorikk svelg)

Ingen klinisk relevant motorfunk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Test n. X vagus

A

gane/ uvula. Si Aaah. v Ensidig parese løftes uvula og dras mot frisk side. v tosidig parese løftes ikke uvula.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

test n. XII hypoglossus

A

tungeatrofi. side. tungebevegelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Test n. XI. accessorius

A

m. trapezius, m. sternocleidomastoideus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Tremor

A

Hvile, posisjon (postural), Aksjon, intensjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Archimedes spiral

A

Nyttig for å finne tremor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Dystoni

A

Dystoni, endring i muskulaturens spenningstilstand, ofte i form av ufrivillige muskelsammentrekninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Benzodiazepiner

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Barbiturater

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

EEG

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Epilepsi. Ictal og interictal EEG

A

Ictal: under anfall. Interictal: mellom anfall. Ingen interictale forandringer gir diagnosen epilepsi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Evoked potential studies

A

Evoked potentials studies measure electrical activity in the brain in response to stimulation of sight, sound, or touch.. F eks. VEP (visual-evoked potential) tester n. opticus. finner demyeliniserte lesjoner. EP kan brukes til å bekrefte diagnosen MS.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

Funn ved evoked potentials.

A

Delayed - demyelinisering

Reduces in amplitude - aksontap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

EMG

A

Elektromyografi, metode til registrering av den elektriske aktivitet i musklene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

Nevrografi

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

tøberøs sklerose

A

medfødt, dominant arvelig tilstand. Hovedsymptomene er epileptiske anfall, ofte med start i spedbarnsalder, hudforandringer med depigmenterte flekker og etter hvert kviselignende forandringer omkring nesen, forkalkninger og/eller nervecellevandringsforstyrrelser i hjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

Dystrophia myotonica

A

Dystrophia myotonica, tilstand med muskelsvinn og symptomer fra flere organsystemer. Dominant arvelig sykdom med varierende startalder og alvorlighetsgrad, men med tendens til tidligere start og alvorligere forløp etter som generasjonene går.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

Sympromer og funn v dystrophia myotonica

A

Sammen med muskelsvinnet følger økt varighet av muskelsammentrekning (myotoni). Håndgrepet kan for eksempel ikke slappes av som hos andre. Pasientene merker økt tretthet og manglende kraft ved anstrengelser. De kan få hjerterytmeforstyrrelser, diabetes, nedsettelse av kjønnshormoner, grå stær og skallethet fra pannen og bakover. De kan i tillegg få et noe måpende utseende med åpen munn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

nevrofibromatose

A

Nevrofibromatose, arvelig lidelse som viser seg som tallrike, små, myke svulster under huden (nevrinomer, nevrofibromer). Svulstene, som utgår fra de perifere nervenes margskjeder, kan forekomme hvor som helst på kroppen, og de kan bli så store at de poser seg frem som hengende hudfolder. I tillegg ser man ofte spredte pigmenteringer i form av gulaktige, brune eller brunsvarte føflekker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

Trinucleotide repeat expansions

A

Arvegang v blant annet Huntingtons. Jo flere rep. jo værre sykdom og jo tidligere debut. (kan derfor forværres m generasjoner)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

Duchenne muskeldystrofi

A

en av de vanligste arvelige muskelsykdommene. X-bundet arvegang. Delesjon i kromosomet. Barnet er normalt ved fødselen, men den motoriske utviklingen foregår noe langsommere enn vanlig. Det er sjelden en merker symptomer før 2–4-årsalderen, men etter denne perioden kommer en mer og mer påfallende muskelsvakhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

Arvegang v Huntington

A

Autosomal arvegang med 100% penetranse. Trinucleotise repeat expansions.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

Oligoclonale bånd

A

IgG bånd v isoelektrisk fokusering. funn v. CNS inflammasjon (MS), eller systemisk inflammasjon som også påvirker CNS (sarkoidose eller virus). V syst. inflam sees også blod. Det finnes ikke blod v lokal inflammasjon i kun CNS.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

spinalpunkjson settes hvor?

A

Mellom L3 og L4. identifiseres vha. spina iliaca anterior superior.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
74
Q

“bloody tap” SP

A

Subaraknoidalblødning eller traumatic tap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
75
Q

retinal venepulsasjon

A

Tyder på normalt intrakranielt trykk, men bortfall av pulsasjon trenger ikke bety økt ICP.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
76
Q

Spuarachnoidalblødning

A

Baseball bat (beat on the brat). blood makes neck stiff. bevissthetstap, fokale nevrologiske tegn (motorikk og sensorikk). kvalme og brekninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
77
Q

Meningitt

A

progressiv hodepine øker over timer - dager. assosiert feber og hodepine, petekkier, nedsatt bevissthet. Tidl. beh - god progn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
78
Q

Temoralisartritt/ giant cell artheritis

A

Vaskulitt i mellomstore arterier, mest i hodet. a. temporalis og a. ophthalmica. eldre pasienter (95% over 50 år) hodepine, tretthet, uvelhetsfølelse, tyggesmerter (claudicatio), leddplager, muskelsmerter. NB øm i hodebunn. gre håret. Akutte symptomer når vaskulitten inntar øyearterien: akutt blindhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
79
Q

Hvordan stille diagnosen temporalisartritt?

A

kliniske sympt. + SR (over 50). Plasmaviskositet og CRP opp. Ved undersøkelse finner man ofte en fortykket, øm og pulsløs tinningarterie, og biopsi av denne kan vanligvis bekrefte diagnosen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
80
Q

Behandle temporalisartritt?

A

kortikosteroider, høye doser, f.eks. 120 Mg prednisolon daglig. trappes ned til den dosen som er tilstrekkelig til å holde SR normalt. Beh i flere år. oppstått blindhet påvirkes ikke, riktig beh hindre blindhet i det andre øyet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
81
Q

Hodepine grunnet høyt ICP

A

Førværres v ting som øker ICP. hosting, ligge, bøye seg frem (postural trigger). derfor verst om morgenen. Kan forekomme oppkast. evt fokale tegn og “falske” hjernenervepareser (III og VI)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
82
Q

Pseudotumor cerebri

A

Økt trykk i hodet. Idiopatisk. Kalles også idiopatisk intrakraniell hypertensjon. går mest på unge overvektige kvinner. Utelukkingsdiagnose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
83
Q

Sinusvenetrombose

A

Cerebral venetrombose. (CVT) er trombose i cerebrale vener eller venesinuser. mest unge kvinner (østrogen) Cerebral venetrombose bør mistenkes hos alle med nyoppstått uforklarlig hodepine , spesielt dersom den er progredierende og/eller assosiert med kramper, bevissthetsaffeksjon, eller fokale nevrologiske symptomer/utfall. Som oftest utvikles symptomer subakutt, men både akutt og mer kronisk debut kan forekomme. Trombose i sinus sagittalis superior er den vanligste form for venesinustrombose, og om lag halvparten av disse har hodepine, papilleødem, og andre tegn på forhøyet intrakranialt trykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
84
Q

Migrene

A

episodisk. kvalme oppkast. photophobia. phonophobia. evt. fokale nevro sympt først: aura. hodepinen varer 4-72 t. aura varer 10-30min. vanligst visuell eller parestesier eller afasi. Hodepinen: unilateral, pulserende. bedre v søvn, værre v aktivitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
85
Q

hemiplegisk migrene

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
86
Q

behandling av migrene

A

fjerne triggere
Analgesi, særlig triptaner som er spesifikke migrenemivler.
Triptaner er serotoninreseptoragonister.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
87
Q

tensjonshidepine

A

Vanligste hodepine. stramt bånd rundt hodet. funker ofte dårlig med analgetika.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
88
Q

hodepine grunnet overforbruk av med.

A

Pasienter m migrene eller tensjonshiodepine som bruker masse analgetika og triptaner, får withdrawal-hodepine og tar enda mer. med som gir hodepine: Triptaner, paracetamol, koffein, kodein.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
89
Q

Klasehodepine

A

Sterk hodepine. 75% menn. selvmordshodepinen. Autonome symptomer. tåreflod, rødt øye og tett nese. Smerten er bak øyet. Kan få ptose og Horners syndrom. varer 45-90 min. greier ikke ligge i ro, går. Alkohol trigger.

Behandling: O2. steroider. Triptaner (sumatiptan)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
90
Q

trigeminusnevralgi

A

når i kinnet. varer sek til min. trigges av kulde, berøring. Ofte mange attak på rad.
beh. Karbamazepin (Tegretol)
Gabapentin
ellers å ødelegge nerven. typ glycerolinjeksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
91
Q

Hva er triptaner

A

Serotoninreseptorantagonist.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
92
Q

Hvordan fungerer Gabapentin?

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
93
Q

GTK. generaliser tonisk-klonisk anfall

A

kan ha aura. evt deja vu. først tonisk så klonisk. typ varighet på et par minutter. 2-5 min.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
94
Q

solnedgangsblikk

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
95
Q

partielle anfall

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
96
Q

komplekse partielle anfall

A

x

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
97
Q

Absence

A

generalisert. er kortvarige anfall (sjelden over 15 sek) der pasienten stopper med det hun holder på med, får et stirrende blikk og svarer ikke på tiltale. Medfører ofte konsentrasjonsvansker hos barn. Typiske absenser er ledsaget av karakteristiske EEG funn (3/sek spike-wave komplekser)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
98
Q

Myoclonier

A

generaliserte epileptiske anfall. Kan ha fysiologiske myoklonier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
99
Q

Generaliserte epileptiske anfall

A 
GTK
Absence
Tonisk
Klonisk
Atonisk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
100
Q

Fokale epileptiske anfall

A
  • Anfall uten bevissthetspåvirkning
    1. med observerbare motoriske el autonome komponenter (tidligere kalt enkle partielle anfall)
    2. med kun subjektive sensoriske el psykiske fenomener (tidligere kalt aura)
  • Anfall med bevissthetspåvirkning, ofte ledsaget av automatismer (tidligere kalt komplekse partielle anfall)
  • Fokale anfall med utvikling til bilaterale konvulsive anfall (tidligere kalt sekundær generalisert GTK)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
101
Q

Transitorisk Global Amnesi

A

idiopatisk amnesi. Pasientene er desorientert for tid og sted, men aldri for person.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
102
Q

Typer vertigo

A

rotatorisk og nautisk. Perifer og sentral årsak.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
103
Q

Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BBPV)

A

Kortvarige anfall av bevegelsesutløst rotatorisk vertigo med ledsagende kvalme. Posisjonsnystagmus (positiv Dix-Hallpike, evt test på horisontale buegangs BPPV). Behandles med reponeringsmanøvre

104
Q

Mb. Meniere

A

Anfallsvis (varighet over 20 min, men under 24 timer) spontan vertigo ofte med ledsagende unilateralt hørselstap, tinnitus, dottfølelse i øret og autonome symptomer. Nystagmus som kan skifte retning ila av anfall. Falltendens ved Romberg. Weber lateraliseres til friskt øre. Mange har nonvertiginøs dysekvilibrium i flere dager etter anfall. Behandles med saltrestriksjon og diuretika, evt gentamicin inj intratympanisk, kirurgisk destruksjon av labyrint 9 (ØNH oppgave)

105
Q

Vestibularisnevritt

A

Persisterende rotatorisk vertigo med subakutt eller akutt debut, med ledsagende kvalme. Rotatorisk nystagmus med rask fase mot friskt øre som forsterkes ved blikk mot frisk side og bruk av Frenzels briller. Patologisk hodeimpulstest og kalorisk prøve. Falltendens mot syk side. Symptomatisk behandling og vestibulær rehabilitering.
går over av seg selv

106
Q

Kalorisk prøve

A

x

107
Q

Hva er viktig å tenke på v akutt, nyoppstått vertigo?

A

Slag i bakre kretsløp (cerebellum/hjernestamme) kan gi vertigo uten andre nevrologiske utfall, og er en viktig differensialdiagnose ved akutt oppstatt vedvarende vertigo.

108
Q

Diffdiagnoser v vertigo

A 
Vestibularis nevritt
Hjerneslag
Benign paroxysmal posisjonsvertigo
MS
Fobisk postural vertigo
Vestibulær migrene
Menières sykdom
Bilateral vestibulær svikt
Vestibulær paroxysmi
Cervikogen vertigo
Ortostatisk hypotensjon
Virus - Herpes Zoster
Bakterier - Syfilis, Tb.
Tumores i vestibularisreg.
109
Q

Phobisk vertigo

A

x

110
Q

To former for herniering

A

Tentorium - Cerebrum hernierer inn i lillehjernerommet gjennom tentorium cerebri. syndrom: klemmer N. III: gir pareser, pupilleaffeksjon. mesencephalon: coma. a. cerebralis post. gir occipitalinfarkt, som øker supratentorialt trykk og øker hernieringen.

Foramen magnum heriniering - Mindre vanlig enn det over. klemmer av retikulærsubstans, respirasjonssenter og motoriske trakti. sterke nakkesmerter, ujevn resp. Økente tetraparese og til slutt: Koma.

Begge formene for herniering leder til død hvis de ikke stoppes.

111
Q

Tetraparese/ tetraplegi/ kvadriplegi

A

Parese av alle fire lemmer. Finnes også diplegi.

112
Q

Diffdiagnoser til ekte koma

A

Locked in syndrome
Katatoni (psyk. uresponsiv. motorisk ubevegelig.)
Vegetativ tilstang

113
Q

Battle´s sign

A

x

114
Q

Koma med nakkestivhet (diff og hva gjør du?)

A

meningitt
subarachnoidalblødning
foramen magnum herniering (sjelden)

feber: bredspektret AB billeddiagnostikk og SP.
Uten feber: CT (Subarach.blødn.) neg. CT ta SP

115
Q

Koma med fokale tegn (diff og hva gjør du?)

A

NB! herniering. Ellers finn supratentoriale og infratentoriale lesjoner.
Billeddiagnostikk

116
Q

Senk ICP. Ø-hjelp

A

Mannitol
dexametason
intubering og hyperventilasjon av pasienten senter ICP
Kirurgiske inngrep. Shunt eller hull.

Det kommer selvfølgelig an på hva som er grunnen til det økte trykket.

117
Q

Normaltrykkshydrocephalus

A

Normalt trykk, men utvidede ventrikler. Kan skyldes drenasjehinder som utvikles over tid pga for eksempel SAB, hodetraume, intrakraniell kirurgi. Kan også være idiopatisk (oftest hos eldre). MR/CT viser dilaterte ventrikler men normalt subarachnoidalt rom. Ved høytrykkshydrocephalus vil det være redusert subarachnoidalt rom (utvisket relieff).

118
Q

Koma uten fokale tegn og nakkestivhet. (differ og med. løsning)

A

Hypoglykemi - gi glukose
opiatoverdose - nalokson/ naloxone
benzodiazepinoverdose - Flumazenil (Benzodiazepinantagonist)
Wernickes encephalopati - thiamin (sjelden)
Addisoniansk krise - steroider (sjelden)

119
Q

benzodiazepiner

A

Samlenavn for en stor gruppe medisiner som er avhengighetsskapende og har en beroligende, muskelavslappende og angstdempende virkning. Fungerer også som sovemedisin.

Benzodiazepiner utgjør to grupper legemidler: Angstdempende midler og sovemidler. Angstdempende midler er Stesolid, Valium, Vival, Diazepam, Alopam, Sobril, Xanor. Sovemidler er Apodorm, Mogadon, og de beslektede midlene Imovane, Stilnoct, Zopiklon, Zolpidem.

120
Q

delir

A

Forvirringstilstand preget av svingende kognitive funksjoner og oppmerksomhetssvikt. Den mentale svikten utvikler seg raskt (timer til uker). Ved alkoholabstinens delir er det også autonome symptomer.

Delir defineres som en akutt forstyrrelse av våkenhet, oppmerksomhet og kognisjon. Tilstanden er vanlig vanlig hos pasienter innlagt i sykehus. Faren for å utvikle delir øker med økende alder, mental svikt, sansedefekter, kroniske sykdommer og stort medikamentforbruk. Det er viktig å forebygge og behandle tilstanden i tidlig fase.

121
Q

differentialdiagnoser til delir

A

Demens
Afasi
psykose/ schizofreni

122
Q

Årsaker til delir

A 
Alkoholabstinens (delirium tremens)
Infeksjoner
Metabolske forstyrrelser
Urinretensjon
Hypoksi
Hypoglykemi
Intoksikasjoner
Elektrolyttforstyrrelser
Coronarsykdom
Smerter
Hjerneslag
Nye medisiner
Endokrine forstyrrelser
123
Q

Lewy Body-demens/ lewylegemedemens

A

Demens med Lewy legemer er en nevrodegenerativ sykdom som gir parkinsonisme, fluktuerende kognisjon med varierende oppmerksomhet og våkenhet, og synshallusinasjoner. Utgjør ca 10% av demensene. Insidensen er ca 0.1% per år. Andre Lewy legeme sykdommer er Parkinsons sykdom og autonom svikt.

124
Q

Lewylegemer

A

Lewylegemer, pigmentnedslag i nerveceller ved visse degenerative hjerneskader. Lewylegemer finnes normalt i små mengder hos eldre, men kan finnes i større mengder ved Parkinsons sykdom og visse former for demens

125
Q

Demens

A

Demens er en fellesbetegnelse på organiske sykdommer i hjernen som kjennetegnes ved kronisk og irreversibel intellektuell og mental svikt i affektive og konative (viljemessige) funksjoner.

126
Q

Alzheimers sykdom

A

over 70% av demenstilfeller. Kliniske kjennetegn er kognitiv svikt, særlig hukommelsestap, som påvirker dagliglivets aktiviteter. Færre enn 10% er familiære.

Gradvis økende svikt i kognitive funksjoner. Redusert hukommelse er et kjernesymptom som ofte kommer først (amnestisk Alzheimer). Svikt i andre kognitive funksjoner kan opptre samtidig eller komme etterhvert. Språkfunksjon og visuospatiale evner rammes ofte tidlig, mens svikt i eksekutive funksjoner og adferdsendring (frontal ALzheimer) som oftest kommer senere. Noen kan debutere med kortikal visuell dysfunksjon, apraxi og dyskalkuli uten redusert hukommelse pga posterior kortikal atrofi

127
Q

Behandling Alzheimers

A

Kolinesterasehemmere. NMDA-reseptorantagonister
Bare en mindre andel av pasienter med Alzheimers sykdom synes å ha nytte av kolinesterasehemmere. Hvem disse er, er ikke kjent på forhånd.

128
Q

Creutzfeldt-Jakob Sykdom

A

Prionsykdommer, inkludert Creutzfeldt-Jacob Sykdom (CJS), er en gruppe sjeldne fatale overførbare nevrodegenerative sykdommer som forekommer hos mennesker og dyr. Kjennetegnes histopatologisk av spongiform encefalopati (små hulrom i hjernen) som skyldes akkumulering av et abnormt protein, prion, som regnes som et smittestoff. Symptomene utvikles raskt og de fleste dør innen 6 mnd til 2 år.

Klassisk CJS kjennetegnes av triaden raskt progredierende demens, myoklonier og ataksi. Initial symptomatologi kan være cerebellar ataksi, øyemotilitetsforstyrrelser, nevropatisk smerte, pyramidebanetegn, afasi, neglekt, alien limb, fulgt av demens.

129
Q

Normaltrykkshydrocephalus NPH

A

Normaltrykkshydrocephalus (NPH) er et potensielt reversibelt syndrom med gangvansker, kognitiv svikt og urininkontinens som rammer personer over 65 års alder. Kirurgisk behandling. Shunting. ICP kan være norm eller patologisk.

130
Q

Metabolsk demens

A

vanlig med Thiamin B1
B12/ folsyre
Hypothyreoidisme
Wilsons sykdom

131
Q

Hemianopsi

Kvadrantanopsi

A

Tap av halve synsfeltet på begge øynene eller tap av kvadrant i synsfeltet. Anopsi - synstap.

132
Q

Hemiplegi/ Hemiparese

A

Hemiparese, nedsatt muskelkraft, eventuelt total lammelse av den ene siden av kroppen.

133
Q

Parese

A

x

134
Q

Parestesi

A

x

135
Q

Paralyse

A

x

136
Q

Cauda equina-syndrom

A

oppstår ved 1–3% av lumbale nukleusprolaps. Årsak er oftest stort midtstilt prolaps. De fleste pasientene har hatt isjiasplager en tid, men et prolaps kan også debutere akutt med et fulminant cauda equina-syndrom; Uni- eller bilaterale isjiassmerter og sterke ryggsmerter med redusert kraft i begge ben, asymmetrisk radikulært sensibilitettap og/el ridebukseanestesi, redusert perianal sensibilitet, redusert analsfinktertonus og blæreparese med retensjon og erektil dysfunksjon, svake reflekser. Det kliniske bildet kan være inkomplett og mindre dramatisk 1 . 50-70% har blæreparese, og 30-50% har inkomplett cauda-equina syndrom.

137
Q

Plutselig insettende svakhet (pareser) eller parestesier i begge bein. Hva må man utelukke?

A

Cauda equina-syndrom

138
Q

sensoriske forstyrrelser.

A

Se side 60 i nevrobok for kart (CNS) :)

139
Q

Hemipegisk gange

A

ett bein er stivt og svinges ut og rundt.
Forekommer ved sekvele etter hjerneinfarkt. Sirkumduksjon av paretisk underekstremitet. Fleksjon i albuen.
treffer med tåa først.

140
Q

gange ved dropfot.

A

Løfter knærne høyt for å unngå a slepe tåa mot bakken og snuble.

Droppfot (hengefot). Forekommer ved peroneusparese og lesjon av L5-roten. Forfoten klasker i bakken ved gange.

141
Q

peroneusparese

evt. fibularisparese

A

Peroneusparese, lammelse av nervus peroneus profundus (den nerven som innerverer de musklene som løfter foten), og derved musklene som løfter foten. Peroneusparese viser seg ved slapt hengende fotstilling som kalles dropfoot (hengefot).

Nå kalles tilstanden oftest fibularislammelse (fibularisparese), i og med at nervens navn er endret til nervus fibularis.

142
Q

Spastisk gange

A

Spastisk gange. Forekommer blant annet ved cerebral parese, multippel sklerose og etter tverrsnittslesjon. Tågang, saksegang, stive bein.
+ spastisk paraparese

143
Q

Spastisk paraparese

A

x

144
Q

Vaggende gange

A

Vaggende gange. Forekommer ved gluteusparese, hoftedeformiteter, hofteartrose og graviditet.

145
Q

rykkende gange

A

Rykkende gange. Forekommer ved Huntingtons chorea og ved overdosering av L-dopa-preparater.

146
Q

trippende gange

A

parkinsonisme

147
Q

Marche a petit pas (type gange)

A

små steg oppresist posture, bra armsving. Vanligvis diffus cerebrovaskulær sykdom.

148
Q

Penumbra

A

Område rundt dødt område som står i fare for å bli skadet. v iskjemisk slag.

149
Q

cytotoxisk ødem

A

hevelse i hjernen ved nekrose. Typ etter iskjemisk skade.

150
Q

Intrakraniell venetrombose

A

x

151
Q

Hjernesirkulasjon

A

Fremre: fra a carotis
Bakre: fra a vertebralis

152
Q

slag i anteriore sirkulasjon

A

Fra a. carotis interna. motorisk og sensorisk cortex. capsula interna (motorisk tractus)

153
Q

slag i posteriore sirkulasjon

A

hemianopsi, hemisensorisk, Slag i basilaris> lock/in syndrom.
Cerebellare tegn
hjernestamme

154
Q

capsula interna

A

motorisk tractus

155
Q

Hvor er slaget
ren motorisk hemiparese
svakhet i ansikt, bein og arm

A

Capsula interna

156
Q

Ataksisk hemiparese. motorisk hemiparese med ataksi paa samme side.

A

variabel lesjon. bakre capsula interna, mecencephalon, pons

157
Q

Dysarthria/clumsy hand (sometimes considered a variant of ataxic hemiparesis, but usually still is classified as a separate lacunar syndrome)
hvor er slaget?

A

basis pontis, anterior limb or genu of corpus geniculatum laterale eller h;yere opp.
V sentral facialisparese er lesjonen foer Pons. Perifer, fra Pons og lenger perifert.

158
Q

Rent sensorisk slag. Hvor er lesjonen?

A

ensidig tap av superfisiell sensorikk. Typisk i thalamus. kan selvfoelgelig ogsaa vaere i cortex eller hoeyere.

159
Q

Degenerative årsaker til ryggmargskompressjon

A

Spondylose: herniert diskus (prolaps), osteofytter, hypertrifi av ligamenter og fasettledd.

160
Q

Hva er tidsbegrensningen for å kallen en vaskulær hendelse for TIA og ikke slag?

A

Ingen symptomer etter 24t

161
Q

Hyppigste årsak til temporallappspelilepsi?

A

Mesial temporal sklerose i hippocampus er den hyppigste underliggende årsaken til temporallappsepilepsi

162
Q

Førstelinjebehandling v Status Epilepticus

A

For å stoppe anfallene: Et benzodiazepine. Diazepam iv eller rektalt. Eller nytt med som kan gis p.o.

163
Q

Battles tegn

A

Blødning synes bak ørene. Blod. Skallebasisfraktur.

164
Q

Tre hovedtyper skallefrakturer

A

Tre hovedtyper skallebrudd forekommer:
Lineære brudd over skallens laterale konveksitet
Impresjonsbrudd
Basisfraktur

165
Q

Essentiell tremor

A

benign postural tremor, (5-8Hz) forværres v aksjon. vanligst asymmetrisk. forbedres v litt alkohol. betablokkere forbedrer.

166
Q

Traume mot hodet. Pasienten blir klar etter traumet (lucid), blir så uklar igjen. Dette er klassisk for?

A

Epiduralblødning.

167
Q

Brown-Sequard. Skade på halve ryggmargen. Symptomer

A

ipsilateral spastisitet, sensibilitetstap (leminiscus medialis), contralateral spinathalamicustap; smerte og temperatur.

168
Q

Degenerative årsaker til ryggmargskompressjon

A

herniert diskus (prolaps), osteofytter, hypertrifi av ligamenter og fasettledd.

169
Q

Hei

A

Hei

170
Q

glioblastoma multiforme

A

høygradig gliom. Dårlig prognose.
Glioblastom, meget ondartet kreftsvulst som utgår fra gliaceller i hjernen. Det registreres knapt 300 nye tilfeller per år i Norge. Glioblastom viser økende hyppighet og forverret prognose med stigende alder.

Glioblastom-kreftcellene har stor tendens til å spre seg diffust utover i hjernevevet. De svulster som viser mest ondartet vekstmønster, kalles ofte for glioblastoma multiforme.

171
Q

Apical lungetumor (Pancoast tumor)

A

x

172
Q

Medikamenter parkinson

A

Yngre pasienter: Dopaminagonister, eldre pasienter (>70) levodopa.

173
Q

Paraneoplastiske syndromer

A

Paraneoplastisk syndrom, symptomkompleks utløst av en kreftsykdom, hvor symptomene ikke kan forklares ut fra direkte anatomisk organpåvirkning fra svulsten (som trykk på omkringliggende nervevev), men utløses av kjemiske stoffer i kroppen som enten lages av kreftcellene eller av normale celler som reaksjon på kreftsvulsten.

Mekanismene bak paraneoplastiske symptomer er i de fleste tilfeller at kreftcellene «slår på» gener som normalt ikke uttrykkes, slik at det induseres produksjon av hormoner, forstadier til hormoner eller andre kjemiske signalstoffer i abnorm grad i kreftsvulsten.

174
Q

dyskinesi

A

Muskler på hver sin side av ledd (antagonist og agonist) kontraherer samtidig og låser leddet i en gitt posisjon. Sen komplikasjon til paskinsonbehandling. Smertefullt.

175
Q

Essentiell tremor

A

benign postural tremor, forværres v aksjon. vanligst asymmetrisk. forbedres v litt alkohol. betablokkere forbedrer.

176
Q

Cerebellar tremor

A

seinere enn essentiell (3Hz) Intensjon.

177
Q

Fysiologisk tremor

A

8-12Hz. normal. Forværres av drugs, alkohol av, angst.

178
Q

Hvor lenge har en injeksjon med botolinumtoxin effekt?

A

3-4mnd. Fullstendig destruksjon av nerveterminaler, fungerer derfor til ny budding.

179
Q

Tics

A

Voluntary movements undertaken to satisfy an inner urge.

180
Q

glioblastoma multiforme

A

høygradig gliom. Dårlig prognose.

181
Q

Meningiom

A

x

182
Q

Hypofysesvulster

A

x

183
Q

Paraneoplastiske syndromer

A

x

184
Q

Meningitt, bakteriell. vanligste agens

A

Haemophilus influenzae, Neiserria meningitids, Streptococcus pneumoniae

185
Q

kernings tegn

A

Utløser smerte i korsrygg ved meningeal irritasjon.

186
Q

Myelitt

A

Infeksjon i ryggmargen.

187
Q

delirium tremens

A

Hos alkoholbrukere som stopper å drikke. Komplekse synsforstyrrelser (rosa elefanter), skjelvinger og angst.

188
Q

Nevropatier. tidsforløp

A

Akutt: utvikling under 4 uker
Subakutt: utvikling over 1-6mnd
Kronisk: utvikling over 6mnd

189
Q

Amyotropisk lateral sklerose (ALS)

A

x

190
Q

Guillan Barre (AIDP)

A

x

191
Q

CIDP

A

x

192
Q

Asymmetrical proximal neuropathy

A

diabetespasenter m dårlig glykemisk ktr. De som ikke trenger insulin. forbedres v oppstart insulin og bedre ktr.

193
Q

Autonomic neuropathy

A

postural hypotention, hviletachykardi, forsinket/ hindret avføring, kvalme/ oppkast, forstoppelse/ diare. Inkontinens/ retensjon/ overflow. impotens, svetting.

194
Q

neuropatier og cancer

A

direkte: neoplasier irriterer perifere nerver (vanligst v lymfom)
indirekte: paraneoplasi

195
Q

mononeuritis multiplex

A

x

196
Q

arvelige neuropatier

A

svake symptomer, tydelige tegn. Snikende utvikling.

197
Q

Lyme disease

A

borreliosen (borrelia burgdorferi)

198
Q

Vaskulære nevropatier

A

knyttet til systemiske sykd. behandling rettet mot underliggende sykd.

199
Q

Neuralgisk amyotropi (brachial nevritt)

A

Etter infeksjon eller spesielt etter vaksinasjon. Nevropatiske smerter og senere tap av muskelmasse. idiopatisk. Går over uten beh. etter 1-3 år.

200
Q

Type nerveskade: Neuropraksi

A

En fysiologisk forstyrrelse i en anatomisk intakt nerve. Det foreligger minimal skade på nerven. Axonene er intakte, men ledningen av nerveimpulser er tapt på grunn av flekkvis demyelinisering. Tilstanden er forbigående og spontan tilheling kan inntre etter dager eller uker

201
Q

Amyotrofisk lateralsklerose (ALS)

A

Amyotrofisk lateralsklerose, såkalt motonevron sykdom som rammer de motoriske nevronene i hjernen, hjernestammen og ryggmargen. Sykdommen kan begynne i ett eller flere av disse områdene, og symptomene vil avhenge av hvilke områder som er påvirket.

Når sykdommen rammer motonevronene i ryggmargen, vil dette gi lammelser og muskelatrofi, oftest i hendene og føttene. Når det er hjernestammens motonevroner som påvirkes, kan det oppstå lammelser i de musklene som styrer tungen, svelget og respirasjonen. Pareser med spastisitet og nedsatt tempo forekommer når sykdommen rammer motonevronene i hjernebarken

202
Q

Syringomyeli

A

Syringomyeli, sjelden ryggmargslidelse, som skyldes at det dannes en cyste (hulrom) i den grå substansen i sentralnervesystemet, hyppigst i halsdelen og/eller den forlengede marg (i det siste tilfellet kalles sykdommen syringobulbi).

203
Q

Primær lateral sklerose

A

Primær lateral sclerose

Forstadium til ALS. Primært kun øvre motornevron. 2-4% av motornevronsykdommene. Debut oftest i 50-årene.

204
Q

Lambert-Eaton myasthenic syndrome

A

v cancer. mindre frigjøring av ach fra presynaptisk terminal.

205
Q

gowers manøver

A

v muskelsykdommer. pasienten må klatre seg opp i stående med armene stegvis mot lårene.

206
Q

Anticipasjon

A

v arvelige sykdommer. blir verre v neste generasjon. forverres.

207
Q

Duchenne myskeldystrofi (DMD)

A

x-bundet recessiv. 1 av 3300 levendefødte menn. pseudohypertrofi leggene, svakhet i u.ex gridles manøver fra 3-6 år. spredning svakhet til andre muskelgrupper. rullestol by 12 år. død av respirasjonskomplikasjoner by 25 år.
veldig elevert CK!

208
Q

Beckers muskeldystrofi (BMD)

A

mildere enn DMD. litt elevert CK, pseudohypertrofi. Start 5-45 år.

209
Q

polymyositt

A

Polymyositt, bindevevssykdom som særlig angriper den tverrstripete muskulaturen med betennelse. Gir svakhet i muskulatur. Ledsages ofte av feber og allmennsymptomer. Kan sees i assosiasjon med kreftsykdommer. Beslektet med dermatomyositt, hvor det også foreligger hudforandringer. Påvisning av forhøyede muskelenzymer i blodprøve og typiske forandringer i en vevsprøve fra muskulatur (muskelbiopsi) er viktig for å stille diagnosen. Behandles med kortikosteroider og av og til immunmodulerende legemidler.

210
Q

todds parese

A

x

211
Q

Klinisk triade v. normaltrykkshydrocephalus

A

Kognitiv svikt
Ataksi
Urininkontinens

212
Q

Demens, type Lewy-legeme

A

Fluktuasjoner (periodevis konfusjon el. kognitiv reduksjon)
Parkinsonisme (Bradykinesi, rigiditet, gangforstyrrelser, sjelden med tremor)
Visuelle hallusinasjoner

Behandles med lave doser levodopa

213
Q

Multifokal Motorisk nevropati

A

Multifokal motor nevropati (MMN), også kalt MMN med ledningsblokk, er en sjelden autoimmun nevropati karakterisert ved progredierende asymmetriske distale pareser og atrofi uten ledsagende sensibilitetsutfall. Sykdommen kan likne motor nevron sykdom. Prevalensen er ca 0,6 per 100 000

ØMN er ikke affiseiert. Ren sykd. i nedre motornevron.

214
Q

EEG, ulike former for bølger

A

Alfa: 8-13Hz
Beta: >14Hz
Theta: 3,5-7,5
Delta:

215
Q

insomni

A

Søvnløshet, vansker med å sove

216
Q

Hypersomni

A

Tretthet, økt søvnighet på dagtid, mye nattlig søvn, uønskede søvnanfall. insovning

217
Q

Narkoleosi

A

Form fot hypersomni, søvnanfall er obligat symptom (alle situasjoner varighet 5-15min
Katapleksi, momentant tap av kraft i hele kroppen
søvnparalyse
Hypnagoge hallusinasjoner. Livaktige drømmer ifm. innsovning. Syns- og hørselshallusinasjoner

218
Q

Behandling ved søvnanfall

A

Ritalin

219
Q

Diffdiagnoser v søvnanfall

A

Epilepsi, synkope

220
Q

Obstruktiv søvnapne

A

overvekt, adenoide vegetasjoner, tonsillehypertrofi, andre årsaker til nedsatt plass i svelget

221
Q

oftalmoplegi

A

Oftalmoplegi, lammelse av øyemusklene.

222
Q

myalgi

A

muskelsmerter/ muskelverk.
Samlebegrep på en rekke ulike tilstander med smerter i muskulaturen. Oftest skyldes de overanstrengelse eller uvant bruk av muskulaturen. Myalgi forekommer også ved en rekke febersykdommer, særlig virusinfeksjoner. Spesifikke muskelsykdommer, f.eks. dermatomyositt, er sjeldne. Noen ganger er tilstanden et ledd i en generell ømhet i muskulatur og bindevev, fibromyalgi.

223
Q

pseudohypertrofi

A

legger.

224
Q

Duchennes muskeldystrofi

A

x forhøyet CK

225
Q

Beckers muskeldystrofi

A

mildere enn duchenne, forhøyet CK

226
Q

Limb-girdle muskeldystrofi

A

affeksjon av bekken eller skuldre først. kardiomyopatier, varierende forløp, høy CK.,

Limb-girdle-muskeldystrofi, gruppe av forskjellige, oftest recessivt nedarvete muskelsykdommer som har det til felles at de først og fremst angriper skulder og bekkenpartiet. Svekkelsen sprer seg så utover til de mindre musklene i ben og armer.

Startalder og forløp varierer, men mindre innen samme familie.

227
Q

floppy infant

A

hypotoni v fødsel. (congenital MG)

228
Q

Dystrophia Myotonica

A

Autosomal dominant arvegang.
Muskeldystrofi med myotoni
Antesipasjon

Muskelsvakhet
facies myophatica
Myotomi
Hjerteaffeksjon
Katarakt
Endokrine forstyrrelser
GI-problemer
mental affeksjon
hypersonmi
229
Q

polymyositt

A

Polymyositt, bindevevssykdom som særlig angriper den tverrstripete muskulaturen med betennelse. Gir svakhet i muskulatur. Ledsages ofte av feber og allmennsymptomer. Kan sees i assosiasjon med kreftsykdommer. Beslektet med dermatomyositt, hvor det også foreligger hudforandringer. Påvisning av forhøyede muskelenzymer i blodprøve og typiske forandringer i en vevsprøve fra muskulatur (muskelbiopsi) er viktig for å stille diagnosen. Behandles med kortikosteroider og av og til immunmodulerende legemidler.

230
Q

dermatomyositt

A

x

231
Q

Sekundære myopatier

A

inflammatoriske: Virus, bakt, HIV, sarkoidose, annet

Som ledd i systemsykdom: Thyreoidea, hypofyse, cancer m.fl.

medikamentinduserte: Statiner, steroider. En rekke medikamenter og alkohol

NB! Mål CK Rhabdomyolyse

232
Q

Hvilke medikamenter kan typisk gi myopatier?

A

Statiner, Steroider

233
Q

Diffdiagnoser til myopatier

A

Polynevropatier
Spinale muskelatrofier
Myastene symptomer

234
Q

Skille mellom polynevropati og myopati

A

Affiserte muskler, distale vs. proksymale

Myopatier ingen sensoriske sympt

235
Q

Behandling av akutt hjerneinfarkt

A

Trombolyse iv. innen 4,5t
ia. trombolyse/ mekanisk fjerning av trombe innen 6t.
Innlegges slagenhet

236
Q

Hva er trombolyse?

A

Et meget sterkt fibrinolyticum.

237
Q

Time is brain.

A

2 mill hjerneceller dør pr min
trombolyse asap
beh innen 90min gir arterieåpning hos 1 av 2

238
Q

Spontan hjerneblødning

A 
Strukturell: malformasjoner, angiomer
Medikamentell: Antikoagulasjon 
Hypertensjon
Systemisk sykdom (leversykdom)
idiopatisk
239
Q

Klassifisering av hjerneinfarkt

A

TACS - totalt anteriort cerebralt syndrom
PACS - partielt anteriort cerebralt syndorm
POCSm- posteriort syndrom
LACS - Lakunært syndrom
- MLS - motorisk lakunært syndrom
- SLS - sensorisk lakunært syndrom
- SML - sensorimotorisk lakunært syndrom

240
Q

TACS (totalt anteriort cerebralt syndrom)

A

Hemiparese og hemisensibilitetsutfall

Hemianopsi, afasi, neglekt, apraksi

241
Q

PACS (partielt anteriort cerebralt syndrom)

A

En av følgende:

  • motoriske/ sensoriske utfall + hemianopsi
  • Motoriske/ sensoriske utfall + afasi, neglekt, apraksi
  • Afasi
242
Q

POCS (Posteriort syndrom)

A

Symptomer fra bakre kretsløp

243
Q

LACS (Lakunært syndrom)

A

rent motoriske, rent sensoriske eller blandede sensorimotoriske funn alene.

  • MLS - motorisk lakunært syndrom
  • SLS - sensorisk lakunært syndrom
  • SML - sensorimotorisk lakunært syndrom
244
Q

Hva er årsaken til hjerneslaget?

A 
Kardiell emboli
- af
-hjerteklaffsykd
- gammelt hjerteinfarkt
Storkarsyksom
-Carotisstenose
Småkarsykdom (ofte lakunære infarkter)
-Spasmer
Annet
- Vaskulitt
- Koagulopati
- Carotissdissekjson
-Migrene
245
Q

Gradering av bevissthet

A
  1. Våken
  2. Somnolent (søvnig)
  3. Soporøs (sløv)
  4. Stuporøs (nesten bevisstløs)
  5. Komatøs (Bevisstløs)
246
Q

Migrene akuttbehandling

A

Trinn 1 - enkle analgetika (NSAIDS, paracetamol)
Trinn 2 - Triptan
Trinn 3 (residiverende langvarige anfall) - triptan + naproxen (antiemetika)

247
Q

Antiemetika

A

Kvalmestillende

248
Q

Kronisk blandingshodepine/ kompleks kronisk hodepine

A

Benign hodepine. Ikke lett å plassere, kompleks tilstand. Blandingsbilde av migrene og tensjonshodepine

249
Q

Medikamentforbrukshodepine

A

Kronisk hodepine og med. overforbruk

250
Q

Klasehodepine

A

kraftig unilateral supraorb, orb, eller temporal smerte fra 15-180min
ipsilateral: konjunktitivitt, rennende nese, øyelokksødem, pannehevelse, miose/ ptose

251
Q

Muskelsykdom, symptomer

A

Postitive:
Myalgier, kramper, kontrakturer, stivhet, myotoni, mørk urin, respiratorisk og cardial affeksjon,
Negative symptomer
- Svakhet: Atrofi (proximal), facial affeksjon, svelgvansker, øyemuskelparese
- Atrofi
- Nedsatt utholdenhet

252
Q

skille mellom polynevropatier og muskelsykdommer

A

perifer vs. proximal parese/ atrofi. Aldri sensoriske utfall v muskelsykdom.

253
Q

Neglekt, hvor sitter skaden

A

Skade i motsatt sides parietallapp. Assosiasjonskorteks. romlig oppmerksomhet er i høyre parietallapp.

254
Q

Affeksjon av N.III

A

Ptose, dilatert, lysstiv pupille, øyemuskelparese: øyet blir rotert utad og nedad.

255
Q

Normaltrykkshydrocephalus triaden

A

demens, gangustøhet, urininkontinens

MED4400 Ellen (9 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions