Nevrologi Flashcards
1
Q
tre viktigste kliniske nevrologiske tester v isjas?
A
Kraft i u.eks, reflekser og motorikk. Sensorikk kan også nevnes, men de tre øvrige er viktigere.
2
Q
Tre viktigste anamnestiske opplysninger v isjas?
A
Vannlatningsplager, ryggsmerter, tidsforløp (progresjon/ bedring)
3
Q
hva er myelitt?
A
Betennelse i ryggmargen
4
Q
Hva er radikulitt?
A
betennelse i hjerne- eller ryggmargsnervenes røtter. Guillain-Barré-syndrom er en form for radikulitt.
5
Q
Hva er nevroborreliose?
A
Multisystem infektøs flottbåren sykd. med affeksjon av nervesystemet.
6
Q
Hva finner man på MR ved nevroborreliose?
A
Ingenting
7
Q
Hva finner man på spinalpunksjon v nevroborreliose?
A
Kan finne lymfocyttær meningitt. Celler i spinalvæske. Polynuklæere celler?
8
Q
Hva er vanlig borreliose sitt vanlige forløp?
A
3 stadier. 1. lokalt med erythema migrans. Tidlig disseminert og sent disseminert.
9
Q
Hvordan diagnostiserer man sikker nevroborreliose?
A
Kliniske symptomer forenelig med nevroborreliose. Borrelia antistoff positivt i serum og spinalvæske.
10
Q
Hva er den vanligste årsaken til TIA (Transitorisk Iskjemisk anfall)?
A
Embolier. Kardielle embolier (atrieflimmer) eller arterie til arterie embolier. Fra aortabuen, carotidene, andre precerebrale kar eller cerebrale kar.
11
Q
Du utreder en pasient som presenterer med sykehist. med to anfall forenelig med TIA. Hvilke BT tar du ut over elektrolytter, hvite og HB?
A
Viktigst: HbA1c, INR og lipidstatus (kolesterol, HDL, LDL, triglycerider). Også: CRP, Kreatinin, Glukose, CK, Troponin, CK-MB, albumin, ASAT, ALAT.
12
Q
Når snakker man om en symptomgivende carotis interna-stenose? (relevant for infarkter og TIA)
A
Diameter reduksjon er
13
Q
Hvordan behandler man TIA forårsaket av Artieflimmer?
A
antikoagulasjon
14
Q
Hva er risikoen for hjerneslag første uken etter et TIA?
A
ca 10% (ved uttalt stenose av carotis interna bør derfor endarterektomi utføres innen 2 uker)
15
Q
Encefalopati
A
Generell betegnelse på hjernesykdom. Spesifiseres f. eks traumatisk encefalopati.
16
Q
Myelopati
A
Sykdom eller skade i ryggmargen
17
Q
Radiculopati
A
Sykdom i en enkelt nerverot. Hjerne- eller ryggmargsnerve.
18
Q
Polyradiculopati
A
Sykdom i flere nerverøtter
19
Q
Plexopati
A
Sykdom i en nerveplexus.
20
Q
Polynevropati eller nevropati
A
Sykdom i mange (flere) nerver.
21
Q
Mononevropati
A
Sykdom i en nerve
22
Q
Myopati
A
Muskelsykdom
23
Q
Meningitt
A
Inflammasjon i hjernehinnene.
24
Q
Myotom
A
Muskelfunksjon fra nerver fra et bestemt ryggmargssegment
25
Dermatom
Sensibilitet fra nerver fra et bestemt ryggmargssegment
26
sympatiske fibre kommer fra følgende segmenter:
T1-L2
27
Parasympatiske fibre kommer fra:
Hjernenerve III, VII og IX. Og ryggmargssegmenter S2-4
28
Dystropiha Myotonica
x
29
Myotoni
x
30
Myasthenia Gravis
Myasthenia gravis, sjelden autoimmun sykdom der antistoffer mot acetylkolinreseptorer i tverrstripet muskulatur gir økt tendens til tretthet og muskelsvakhet i den affiserte muskulaturen. Det finnes varianter av sykdommen hos yngre og eldre.
Ptose. Thymus.
31
Wilsons disease
Metabolsk. Opphopning av kopper. Må undersøkes for dette v. unge personer m parkinsonisme. Debuderer ofte m symptomer på parkinsonisme. Behandling: unngå kopper.
32
B12 mangel
x
33
Thiamin mangel
Korsakoffs psykose: markert nedsatt kortidshukommelse.
34
Paraneoplastiske syndromer
x
35
Amaurosis fugax
TIA i retina.
36
Charcot Marie Tooth
Charcot-Marie-Tooth's sykdom, genetisk betinget polynevropati, (den vanligste arvelige polynevropatien) ofte dominert av atrofi i legger og føtter. Er nå å oppfatte som en av mange arvelige motorisk-sensoriske nevropatier. funn: high arched feet
37
Agnosi
problem med persepsjon tross fungerende sansemodaliteter. F. eks. vansker for å gjenkjenne ansikter tross fungerende syn.
38
Apraksi
Pasienten kan ikke utføre handlinger selv om de nødvendige motor- og sensoriske funskjonene er intakte.F. eks. påkledningsapraxi.
39
Øyelokk og facialisparese
Ikke ptose. Pasienten mangler evnen til å lukke øyet.
40
anopsi
Nedsatt eller opphevet synsevne.
41
Hemianopsi, Homonym og heteronym
Hemianopsi: utfall av halve synsfeltet på begge øynene. Homonym: Samme side, f. eks høyre. Heteronym, f. eks bitemporal hemianopsi.
42
anosmi
Manglende eller sterkt red. luktesans.
43
Øyemuskel innerverd av N VI (abducens)
Rectus lateralis
44
Øyemusk innerv. av N IV
Obliqus superior
45
Faciculus Longitudinalis Medialis
x
46
pendikulær nystagmus
x
47
følelse på cornea
N V
48
Motorisk komponent av n.V
m. Masseter og m. temporalis.
49
Bells parese
x
50
Test n. IX glossopharynx
Gag-refl. (sensorikk svelg)
| Ingen klinisk relevant motorfunk.
51
Test n. X vagus
gane/ uvula. Si Aaah. v Ensidig parese løftes uvula og dras mot frisk side. v tosidig parese løftes ikke uvula.
52
test n. XII hypoglossus
tungeatrofi. side. tungebevegelse.
53
Test n. XI. accessorius
m. trapezius, m. sternocleidomastoideus.
54
Tremor
Hvile, posisjon (postural), Aksjon, intensjon
55
Archimedes spiral
Nyttig for å finne tremor
56
Dystoni
Dystoni, endring i muskulaturens spenningstilstand, ofte i form av ufrivillige muskelsammentrekninger
57
Benzodiazepiner
x
58
Barbiturater
x
59
EEG
x
60
Epilepsi. Ictal og interictal EEG
Ictal: under anfall. Interictal: mellom anfall. Ingen interictale forandringer gir diagnosen epilepsi.
61
Evoked potential studies
Evoked potentials studies measure electrical activity in the brain in response to stimulation of sight, sound, or touch.. F eks. VEP (visual-evoked potential) tester n. opticus. finner demyeliniserte lesjoner. EP kan brukes til å bekrefte diagnosen MS.
62
Funn ved evoked potentials.
Delayed - demyelinisering
| Reduces in amplitude - aksontap
63
EMG
Elektromyografi, metode til registrering av den elektriske aktivitet i musklene.
64
Nevrografi
x
65
tøberøs sklerose
medfødt, dominant arvelig tilstand. Hovedsymptomene er epileptiske anfall, ofte med start i spedbarnsalder, hudforandringer med depigmenterte flekker og etter hvert kviselignende forandringer omkring nesen, forkalkninger og/eller nervecellevandringsforstyrrelser i hjernen.
66
Dystrophia myotonica
Dystrophia myotonica, tilstand med muskelsvinn og symptomer fra flere organsystemer. Dominant arvelig sykdom med varierende startalder og alvorlighetsgrad, men med tendens til tidligere start og alvorligere forløp etter som generasjonene går.
67
Sympromer og funn v dystrophia myotonica
Sammen med muskelsvinnet følger økt varighet av muskelsammentrekning (myotoni). Håndgrepet kan for eksempel ikke slappes av som hos andre. Pasientene merker økt tretthet og manglende kraft ved anstrengelser. De kan få hjerterytmeforstyrrelser, diabetes, nedsettelse av kjønnshormoner, grå stær og skallethet fra pannen og bakover. De kan i tillegg få et noe måpende utseende med åpen munn.
68
nevrofibromatose
Nevrofibromatose, arvelig lidelse som viser seg som tallrike, små, myke svulster under huden (nevrinomer, nevrofibromer). Svulstene, som utgår fra de perifere nervenes margskjeder, kan forekomme hvor som helst på kroppen, og de kan bli så store at de poser seg frem som hengende hudfolder. I tillegg ser man ofte spredte pigmenteringer i form av gulaktige, brune eller brunsvarte føflekker.
69
Trinucleotide repeat expansions
Arvegang v blant annet Huntingtons. Jo flere rep. jo værre sykdom og jo tidligere debut. (kan derfor forværres m generasjoner)
70
Duchenne muskeldystrofi
en av de vanligste arvelige muskelsykdommene. X-bundet arvegang. Delesjon i kromosomet. Barnet er normalt ved fødselen, men den motoriske utviklingen foregår noe langsommere enn vanlig. Det er sjelden en merker symptomer før 2–4-årsalderen, men etter denne perioden kommer en mer og mer påfallende muskelsvakhet.
71
Arvegang v Huntington
Autosomal arvegang med 100% penetranse. Trinucleotise repeat expansions.
72
Oligoclonale bånd
IgG bånd v isoelektrisk fokusering. funn v. CNS inflammasjon (MS), eller systemisk inflammasjon som også påvirker CNS (sarkoidose eller virus). V syst. inflam sees også blod. Det finnes ikke blod v lokal inflammasjon i kun CNS.
73
spinalpunkjson settes hvor?
Mellom L3 og L4. identifiseres vha. spina iliaca anterior superior.
74
"bloody tap" SP
Subaraknoidalblødning eller traumatic tap.
75
retinal venepulsasjon
Tyder på normalt intrakranielt trykk, men bortfall av pulsasjon trenger ikke bety økt ICP.
76
Spuarachnoidalblødning
Baseball bat (beat on the brat). blood makes neck stiff. bevissthetstap, fokale nevrologiske tegn (motorikk og sensorikk). kvalme og brekninger.
77
Meningitt
progressiv hodepine øker over timer - dager. assosiert feber og hodepine, petekkier, nedsatt bevissthet. Tidl. beh - god progn.
78
Temoralisartritt/ giant cell artheritis
Vaskulitt i mellomstore arterier, mest i hodet. a. temporalis og a. ophthalmica. eldre pasienter (95% over 50 år) hodepine, tretthet, uvelhetsfølelse, tyggesmerter (claudicatio), leddplager, muskelsmerter. NB øm i hodebunn. gre håret. Akutte symptomer når vaskulitten inntar øyearterien: akutt blindhet.
79
Hvordan stille diagnosen temporalisartritt?
kliniske sympt. + SR (over 50). Plasmaviskositet og CRP opp. Ved undersøkelse finner man ofte en fortykket, øm og pulsløs tinningarterie, og biopsi av denne kan vanligvis bekrefte diagnosen.
80
Behandle temporalisartritt?
kortikosteroider, høye doser, f.eks. 120 Mg prednisolon daglig. trappes ned til den dosen som er tilstrekkelig til å holde SR normalt. Beh i flere år. oppstått blindhet påvirkes ikke, riktig beh hindre blindhet i det andre øyet.
81
Hodepine grunnet høyt ICP
Førværres v ting som øker ICP. hosting, ligge, bøye seg frem (postural trigger). derfor verst om morgenen. Kan forekomme oppkast. evt fokale tegn og "falske" hjernenervepareser (III og VI)
82
Pseudotumor cerebri
Økt trykk i hodet. Idiopatisk. Kalles også idiopatisk intrakraniell hypertensjon. går mest på unge overvektige kvinner. Utelukkingsdiagnose.
83
Sinusvenetrombose
Cerebral venetrombose. (CVT) er trombose i cerebrale vener eller venesinuser. mest unge kvinner (østrogen) Cerebral venetrombose bør mistenkes hos alle med nyoppstått uforklarlig hodepine , spesielt dersom den er progredierende og/eller assosiert med kramper, bevissthetsaffeksjon, eller fokale nevrologiske symptomer/utfall. Som oftest utvikles symptomer subakutt, men både akutt og mer kronisk debut kan forekomme. Trombose i sinus sagittalis superior er den vanligste form for venesinustrombose, og om lag halvparten av disse har hodepine, papilleødem, og andre tegn på forhøyet intrakranialt trykk.
84
Migrene
episodisk. kvalme oppkast. photophobia. phonophobia. evt. fokale nevro sympt først: aura. hodepinen varer 4-72 t. aura varer 10-30min. vanligst visuell eller parestesier eller afasi. Hodepinen: unilateral, pulserende. bedre v søvn, værre v aktivitet.
85
hemiplegisk migrene
x
86
behandling av migrene
fjerne triggere
Analgesi, særlig triptaner som er spesifikke migrenemivler.
Triptaner er serotoninreseptoragonister.
87
tensjonshidepine
Vanligste hodepine. stramt bånd rundt hodet. funker ofte dårlig med analgetika.
88
hodepine grunnet overforbruk av med.
Pasienter m migrene eller tensjonshiodepine som bruker masse analgetika og triptaner, får withdrawal-hodepine og tar enda mer. med som gir hodepine: Triptaner, paracetamol, koffein, kodein.
89
Klasehodepine
Sterk hodepine. 75% menn. selvmordshodepinen. Autonome symptomer. tåreflod, rødt øye og tett nese. Smerten er bak øyet. Kan få ptose og Horners syndrom. varer 45-90 min. greier ikke ligge i ro, går. Alkohol trigger.
Behandling: O2. steroider. Triptaner (sumatiptan)
90
trigeminusnevralgi
når i kinnet. varer sek til min. trigges av kulde, berøring. Ofte mange attak på rad.
beh. Karbamazepin (Tegretol)
Gabapentin
ellers å ødelegge nerven. typ glycerolinjeksjon.
91
Hva er triptaner
Serotoninreseptorantagonist.
92
Hvordan fungerer Gabapentin?
x
93
GTK. generaliser tonisk-klonisk anfall
kan ha aura. evt deja vu. først tonisk så klonisk. typ varighet på et par minutter. 2-5 min.
94
solnedgangsblikk
x
95
partielle anfall
x
96
komplekse partielle anfall
x
97
Absence
generalisert. er kortvarige anfall (sjelden over 15 sek) der pasienten stopper med det hun holder på med, får et stirrende blikk og svarer ikke på tiltale. Medfører ofte konsentrasjonsvansker hos barn. Typiske absenser er ledsaget av karakteristiske EEG funn (3/sek spike-wave komplekser)
98
Myoclonier
generaliserte epileptiske anfall. Kan ha fysiologiske myoklonier.
99
Generaliserte epileptiske anfall
```
GTK
Absence
Tonisk
Klonisk
Atonisk
```
100
Fokale epileptiske anfall
- Anfall uten bevissthetspåvirkning
1. med observerbare motoriske el autonome komponenter (tidligere kalt enkle partielle anfall)
2. med kun subjektive sensoriske el psykiske fenomener (tidligere kalt aura)
- Anfall med bevissthetspåvirkning, ofte ledsaget av automatismer (tidligere kalt komplekse partielle anfall)
- Fokale anfall med utvikling til bilaterale konvulsive anfall (tidligere kalt sekundær generalisert GTK)
101
Transitorisk Global Amnesi
idiopatisk amnesi. Pasientene er desorientert for tid og sted, men aldri for person.
102
Typer vertigo
rotatorisk og nautisk. Perifer og sentral årsak.
103
Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BBPV)
Kortvarige anfall av bevegelsesutløst rotatorisk vertigo med ledsagende kvalme. Posisjonsnystagmus (positiv Dix-Hallpike, evt test på horisontale buegangs BPPV). Behandles med reponeringsmanøvre
104
Mb. Meniere
Anfallsvis (varighet over 20 min, men under 24 timer) spontan vertigo ofte med ledsagende unilateralt hørselstap, tinnitus, dottfølelse i øret og autonome symptomer. Nystagmus som kan skifte retning ila av anfall. Falltendens ved Romberg. Weber lateraliseres til friskt øre. Mange har nonvertiginøs dysekvilibrium i flere dager etter anfall. Behandles med saltrestriksjon og diuretika, evt gentamicin inj intratympanisk, kirurgisk destruksjon av labyrint 9 (ØNH oppgave)
105
Vestibularisnevritt
Persisterende rotatorisk vertigo med subakutt eller akutt debut, med ledsagende kvalme. Rotatorisk nystagmus med rask fase mot friskt øre som forsterkes ved blikk mot frisk side og bruk av Frenzels briller. Patologisk hodeimpulstest og kalorisk prøve. Falltendens mot syk side. Symptomatisk behandling og vestibulær rehabilitering.
går over av seg selv
106
Kalorisk prøve
x
107
Hva er viktig å tenke på v akutt, nyoppstått vertigo?
Slag i bakre kretsløp (cerebellum/hjernestamme) kan gi vertigo uten andre nevrologiske utfall, og er en viktig differensialdiagnose ved akutt oppstatt vedvarende vertigo.
108
Diffdiagnoser v vertigo
```
Vestibularis nevritt
Hjerneslag
Benign paroxysmal posisjonsvertigo
MS
Fobisk postural vertigo
Vestibulær migrene
Menières sykdom
Bilateral vestibulær svikt
Vestibulær paroxysmi
Cervikogen vertigo
Ortostatisk hypotensjon
Virus - Herpes Zoster
Bakterier - Syfilis, Tb.
Tumores i vestibularisreg.
```
109
Phobisk vertigo
x
110
To former for herniering
Tentorium - Cerebrum hernierer inn i lillehjernerommet gjennom tentorium cerebri. syndrom: klemmer N. III: gir pareser, pupilleaffeksjon. mesencephalon: coma. a. cerebralis post. gir occipitalinfarkt, som øker supratentorialt trykk og øker hernieringen.
Foramen magnum heriniering - Mindre vanlig enn det over. klemmer av retikulærsubstans, respirasjonssenter og motoriske trakti. sterke nakkesmerter, ujevn resp. Økente tetraparese og til slutt: Koma.
Begge formene for herniering leder til død hvis de ikke stoppes.
111
Tetraparese/ tetraplegi/ kvadriplegi
Parese av alle fire lemmer. Finnes også diplegi.
112
Diffdiagnoser til ekte koma
Locked in syndrome
Katatoni (psyk. uresponsiv. motorisk ubevegelig.)
Vegetativ tilstang
113
Battle´s sign
x
114
Koma med nakkestivhet (diff og hva gjør du?)
meningitt
subarachnoidalblødning
foramen magnum herniering (sjelden)
feber: bredspektret AB billeddiagnostikk og SP.
Uten feber: CT (Subarach.blødn.) neg. CT ta SP
115
Koma med fokale tegn (diff og hva gjør du?)
NB! herniering. Ellers finn supratentoriale og infratentoriale lesjoner.
Billeddiagnostikk
116
Senk ICP. Ø-hjelp
Mannitol
dexametason
intubering og hyperventilasjon av pasienten senter ICP
Kirurgiske inngrep. Shunt eller hull.
Det kommer selvfølgelig an på hva som er grunnen til det økte trykket.
117
Normaltrykkshydrocephalus
Normalt trykk, men utvidede ventrikler. Kan skyldes drenasjehinder som utvikles over tid pga for eksempel SAB, hodetraume, intrakraniell kirurgi. Kan også være idiopatisk (oftest hos eldre). MR/CT viser dilaterte ventrikler men normalt subarachnoidalt rom. Ved høytrykkshydrocephalus vil det være redusert subarachnoidalt rom (utvisket relieff).
118
Koma uten fokale tegn og nakkestivhet. (differ og med. løsning)
Hypoglykemi - gi glukose
opiatoverdose - nalokson/ naloxone
benzodiazepinoverdose - Flumazenil (Benzodiazepinantagonist)
Wernickes encephalopati - thiamin (sjelden)
Addisoniansk krise - steroider (sjelden)
119
benzodiazepiner
Samlenavn for en stor gruppe medisiner som er avhengighetsskapende og har en beroligende, muskelavslappende og angstdempende virkning. Fungerer også som sovemedisin.
Benzodiazepiner utgjør to grupper legemidler: Angstdempende midler og sovemidler. Angstdempende midler er Stesolid, Valium, Vival, Diazepam, Alopam, Sobril, Xanor. Sovemidler er Apodorm, Mogadon, og de beslektede midlene Imovane, Stilnoct, Zopiklon, Zolpidem.
120
delir
Forvirringstilstand preget av svingende kognitive funksjoner og oppmerksomhetssvikt. Den mentale svikten utvikler seg raskt (timer til uker). Ved alkoholabstinens delir er det også autonome symptomer.
Delir defineres som en akutt forstyrrelse av våkenhet, oppmerksomhet og kognisjon. Tilstanden er vanlig vanlig hos pasienter innlagt i sykehus. Faren for å utvikle delir øker med økende alder, mental svikt, sansedefekter, kroniske sykdommer og stort medikamentforbruk. Det er viktig å forebygge og behandle tilstanden i tidlig fase.
121
differentialdiagnoser til delir
Demens
Afasi
psykose/ schizofreni
122
Årsaker til delir
```
Alkoholabstinens (delirium tremens)
Infeksjoner
Metabolske forstyrrelser
Urinretensjon
Hypoksi
Hypoglykemi
Intoksikasjoner
Elektrolyttforstyrrelser
Coronarsykdom
Smerter
Hjerneslag
Nye medisiner
Endokrine forstyrrelser
```
123
Lewy Body-demens/ lewylegemedemens
Demens med Lewy legemer er en nevrodegenerativ sykdom som gir parkinsonisme, fluktuerende kognisjon med varierende oppmerksomhet og våkenhet, og synshallusinasjoner. Utgjør ca 10% av demensene. Insidensen er ca 0.1% per år. Andre Lewy legeme sykdommer er Parkinsons sykdom og autonom svikt.
124
Lewylegemer
Lewylegemer, pigmentnedslag i nerveceller ved visse degenerative hjerneskader. Lewylegemer finnes normalt i små mengder hos eldre, men kan finnes i større mengder ved Parkinsons sykdom og visse former for demens
125
Demens
Demens er en fellesbetegnelse på organiske sykdommer i hjernen som kjennetegnes ved kronisk og irreversibel intellektuell og mental svikt i affektive og konative (viljemessige) funksjoner.
126
Alzheimers sykdom
over 70% av demenstilfeller. Kliniske kjennetegn er kognitiv svikt, særlig hukommelsestap, som påvirker dagliglivets aktiviteter. Færre enn 10% er familiære.
Gradvis økende svikt i kognitive funksjoner. Redusert hukommelse er et kjernesymptom som ofte kommer først (amnestisk Alzheimer). Svikt i andre kognitive funksjoner kan opptre samtidig eller komme etterhvert. Språkfunksjon og visuospatiale evner rammes ofte tidlig, mens svikt i eksekutive funksjoner og adferdsendring (frontal ALzheimer) som oftest kommer senere. Noen kan debutere med kortikal visuell dysfunksjon, apraxi og dyskalkuli uten redusert hukommelse pga posterior kortikal atrofi
127
Behandling Alzheimers
Kolinesterasehemmere. NMDA-reseptorantagonister
Bare en mindre andel av pasienter med Alzheimers sykdom synes å ha nytte av kolinesterasehemmere. Hvem disse er, er ikke kjent på forhånd.
128
Creutzfeldt-Jakob Sykdom
Prionsykdommer, inkludert Creutzfeldt-Jacob Sykdom (CJS), er en gruppe sjeldne fatale overførbare nevrodegenerative sykdommer som forekommer hos mennesker og dyr. Kjennetegnes histopatologisk av spongiform encefalopati (små hulrom i hjernen) som skyldes akkumulering av et abnormt protein, prion, som regnes som et smittestoff. Symptomene utvikles raskt og de fleste dør innen 6 mnd til 2 år.
Klassisk CJS kjennetegnes av triaden raskt progredierende demens, myoklonier og ataksi. Initial symptomatologi kan være cerebellar ataksi, øyemotilitetsforstyrrelser, nevropatisk smerte, pyramidebanetegn, afasi, neglekt, alien limb, fulgt av demens.
129
Normaltrykkshydrocephalus NPH
Normaltrykkshydrocephalus (NPH) er et potensielt reversibelt syndrom med gangvansker, kognitiv svikt og urininkontinens som rammer personer over 65 års alder. Kirurgisk behandling. Shunting. ICP kan være norm eller patologisk.
130
Metabolsk demens
vanlig med Thiamin B1
B12/ folsyre
Hypothyreoidisme
Wilsons sykdom
131
Hemianopsi
| Kvadrantanopsi
Tap av halve synsfeltet på begge øynene eller tap av kvadrant i synsfeltet. Anopsi - synstap.
132
Hemiplegi/ Hemiparese
Hemiparese, nedsatt muskelkraft, eventuelt total lammelse av den ene siden av kroppen.
133
Parese
x
134
Parestesi
x
135
Paralyse
x
136
Cauda equina-syndrom
oppstår ved 1–3% av lumbale nukleusprolaps. Årsak er oftest stort midtstilt prolaps. De fleste pasientene har hatt isjiasplager en tid, men et prolaps kan også debutere akutt med et fulminant cauda equina-syndrom; Uni- eller bilaterale isjiassmerter og sterke ryggsmerter med redusert kraft i begge ben, asymmetrisk radikulært sensibilitettap og/el ridebukseanestesi, redusert perianal sensibilitet, redusert analsfinktertonus og blæreparese med retensjon og erektil dysfunksjon, svake reflekser. Det kliniske bildet kan være inkomplett og mindre dramatisk 1 . 50-70% har blæreparese, og 30-50% har inkomplett cauda-equina syndrom.
137
Plutselig insettende svakhet (pareser) eller parestesier i begge bein. Hva må man utelukke?
Cauda equina-syndrom
138
sensoriske forstyrrelser.
Se side 60 i nevrobok for kart (CNS) :)
139
Hemipegisk gange
ett bein er stivt og svinges ut og rundt.
Forekommer ved sekvele etter hjerneinfarkt. Sirkumduksjon av paretisk underekstremitet. Fleksjon i albuen.
treffer med tåa først.
140
gange ved dropfot.
Løfter knærne høyt for å unngå a slepe tåa mot bakken og snuble.
Droppfot (hengefot). Forekommer ved peroneusparese og lesjon av L5-roten. Forfoten klasker i bakken ved gange.
141
peroneusparese
| evt. fibularisparese
Peroneusparese, lammelse av nervus peroneus profundus (den nerven som innerverer de musklene som løfter foten), og derved musklene som løfter foten. Peroneusparese viser seg ved slapt hengende fotstilling som kalles dropfoot (hengefot).
Nå kalles tilstanden oftest fibularislammelse (fibularisparese), i og med at nervens navn er endret til nervus fibularis.
142
Spastisk gange
Spastisk gange. Forekommer blant annet ved cerebral parese, multippel sklerose og etter tverrsnittslesjon. Tågang, saksegang, stive bein.
+ spastisk paraparese
143
Spastisk paraparese
x
144
Vaggende gange
Vaggende gange. Forekommer ved gluteusparese, hoftedeformiteter, hofteartrose og graviditet.
145
rykkende gange
Rykkende gange. Forekommer ved Huntingtons chorea og ved overdosering av L-dopa-preparater.
146
trippende gange
parkinsonisme
147
Marche a petit pas (type gange)
små steg oppresist posture, bra armsving. Vanligvis diffus cerebrovaskulær sykdom.
148
Penumbra
Område rundt dødt område som står i fare for å bli skadet. v iskjemisk slag.
149
cytotoxisk ødem
hevelse i hjernen ved nekrose. Typ etter iskjemisk skade.
150
Intrakraniell venetrombose
x
151
Hjernesirkulasjon
Fremre: fra a carotis
Bakre: fra a vertebralis
152
slag i anteriore sirkulasjon
Fra a. carotis interna. motorisk og sensorisk cortex. capsula interna (motorisk tractus)
153
slag i posteriore sirkulasjon
hemianopsi, hemisensorisk, Slag i basilaris> lock/in syndrom.
Cerebellare tegn
hjernestamme
154
capsula interna
motorisk tractus
155
Hvor er slaget
ren motorisk hemiparese
svakhet i ansikt, bein og arm
Capsula interna
156
Ataksisk hemiparese. motorisk hemiparese med ataksi paa samme side.
variabel lesjon. bakre capsula interna, mecencephalon, pons
157
Dysarthria/clumsy hand (sometimes considered a variant of ataxic hemiparesis, but usually still is classified as a separate lacunar syndrome)
hvor er slaget?
basis pontis, anterior limb or genu of corpus geniculatum laterale eller h;yere opp.
V sentral facialisparese er lesjonen foer Pons. Perifer, fra Pons og lenger perifert.
158
Rent sensorisk slag. Hvor er lesjonen?
ensidig tap av superfisiell sensorikk. Typisk i thalamus. kan selvfoelgelig ogsaa vaere i cortex eller hoeyere.
159
Degenerative årsaker til ryggmargskompressjon
Spondylose: herniert diskus (prolaps), osteofytter, hypertrifi av ligamenter og fasettledd.
160
Hva er tidsbegrensningen for å kallen en vaskulær hendelse for TIA og ikke slag?
Ingen symptomer etter 24t
161
Hyppigste årsak til temporallappspelilepsi?
Mesial temporal sklerose i hippocampus er den hyppigste underliggende årsaken til temporallappsepilepsi
162
Førstelinjebehandling v Status Epilepticus
For å stoppe anfallene: Et benzodiazepine. Diazepam iv eller rektalt. Eller nytt med som kan gis p.o.
163
Battles tegn
Blødning synes bak ørene. Blod. Skallebasisfraktur.
164
Tre hovedtyper skallefrakturer
Tre hovedtyper skallebrudd forekommer:
Lineære brudd over skallens laterale konveksitet
Impresjonsbrudd
Basisfraktur
165
Essentiell tremor
benign postural tremor, (5-8Hz) forværres v aksjon. vanligst asymmetrisk. forbedres v litt alkohol. betablokkere forbedrer.
166
Traume mot hodet. Pasienten blir klar etter traumet (lucid), blir så uklar igjen. Dette er klassisk for?
Epiduralblødning.
167
Brown-Sequard. Skade på halve ryggmargen. Symptomer
ipsilateral spastisitet, sensibilitetstap (leminiscus medialis), contralateral spinathalamicustap; smerte og temperatur.
168
Degenerative årsaker til ryggmargskompressjon
herniert diskus (prolaps), osteofytter, hypertrifi av ligamenter og fasettledd.
169
Hei
Hei
170
glioblastoma multiforme
høygradig gliom. Dårlig prognose.
Glioblastom, meget ondartet kreftsvulst som utgår fra gliaceller i hjernen. Det registreres knapt 300 nye tilfeller per år i Norge. Glioblastom viser økende hyppighet og forverret prognose med stigende alder.
Glioblastom-kreftcellene har stor tendens til å spre seg diffust utover i hjernevevet. De svulster som viser mest ondartet vekstmønster, kalles ofte for glioblastoma multiforme.
171
Apical lungetumor (Pancoast tumor)
x
172
Medikamenter parkinson
Yngre pasienter: Dopaminagonister, eldre pasienter (>70) levodopa.
173
Paraneoplastiske syndromer
Paraneoplastisk syndrom, symptomkompleks utløst av en kreftsykdom, hvor symptomene ikke kan forklares ut fra direkte anatomisk organpåvirkning fra svulsten (som trykk på omkringliggende nervevev), men utløses av kjemiske stoffer i kroppen som enten lages av kreftcellene eller av normale celler som reaksjon på kreftsvulsten.
Mekanismene bak paraneoplastiske symptomer er i de fleste tilfeller at kreftcellene «slår på» gener som normalt ikke uttrykkes, slik at det induseres produksjon av hormoner, forstadier til hormoner eller andre kjemiske signalstoffer i abnorm grad i kreftsvulsten.
174
dyskinesi
Muskler på hver sin side av ledd (antagonist og agonist) kontraherer samtidig og låser leddet i en gitt posisjon. Sen komplikasjon til paskinsonbehandling. Smertefullt.
175
Essentiell tremor
benign postural tremor, forværres v aksjon. vanligst asymmetrisk. forbedres v litt alkohol. betablokkere forbedrer.
176
Cerebellar tremor
seinere enn essentiell (3Hz) Intensjon.
177
Fysiologisk tremor
8-12Hz. normal. Forværres av drugs, alkohol av, angst.
178
Hvor lenge har en injeksjon med botolinumtoxin effekt?
3-4mnd. Fullstendig destruksjon av nerveterminaler, fungerer derfor til ny budding.
179
Tics
Voluntary movements undertaken to satisfy an inner urge.
180
glioblastoma multiforme
høygradig gliom. Dårlig prognose.
181
Meningiom
x
182
Hypofysesvulster
x
183
Paraneoplastiske syndromer
x
184
Meningitt, bakteriell. vanligste agens
Haemophilus influenzae, Neiserria meningitids, Streptococcus pneumoniae
185
kernings tegn
Utløser smerte i korsrygg ved meningeal irritasjon.
186
Myelitt
Infeksjon i ryggmargen.
187
delirium tremens
Hos alkoholbrukere som stopper å drikke. Komplekse synsforstyrrelser (rosa elefanter), skjelvinger og angst.
188
Nevropatier. tidsforløp
Akutt: utvikling under 4 uker
Subakutt: utvikling over 1-6mnd
Kronisk: utvikling over 6mnd
189
Amyotropisk lateral sklerose (ALS)
x
190
Guillan Barre (AIDP)
x
191
CIDP
x
192
Asymmetrical proximal neuropathy
diabetespasenter m dårlig glykemisk ktr. De som ikke trenger insulin. forbedres v oppstart insulin og bedre ktr.
193
Autonomic neuropathy
postural hypotention, hviletachykardi, forsinket/ hindret avføring, kvalme/ oppkast, forstoppelse/ diare. Inkontinens/ retensjon/ overflow. impotens, svetting.
194
neuropatier og cancer
direkte: neoplasier irriterer perifere nerver (vanligst v lymfom)
indirekte: paraneoplasi
195
mononeuritis multiplex
x
196
arvelige neuropatier
svake symptomer, tydelige tegn. Snikende utvikling.
197
Lyme disease
borreliosen (borrelia burgdorferi)
198
Vaskulære nevropatier
knyttet til systemiske sykd. behandling rettet mot underliggende sykd.
199
Neuralgisk amyotropi (brachial nevritt)
Etter infeksjon eller spesielt etter vaksinasjon. Nevropatiske smerter og senere tap av muskelmasse. idiopatisk. Går over uten beh. etter 1-3 år.
200
Type nerveskade: Neuropraksi
En fysiologisk forstyrrelse i en anatomisk intakt nerve. Det foreligger minimal skade på nerven. Axonene er intakte, men ledningen av nerveimpulser er tapt på grunn av flekkvis demyelinisering. Tilstanden er forbigående og spontan tilheling kan inntre etter dager eller uker
201
Amyotrofisk lateralsklerose (ALS)
Amyotrofisk lateralsklerose, såkalt motonevron sykdom som rammer de motoriske nevronene i hjernen, hjernestammen og ryggmargen. Sykdommen kan begynne i ett eller flere av disse områdene, og symptomene vil avhenge av hvilke områder som er påvirket.
Når sykdommen rammer motonevronene i ryggmargen, vil dette gi lammelser og muskelatrofi, oftest i hendene og føttene. Når det er hjernestammens motonevroner som påvirkes, kan det oppstå lammelser i de musklene som styrer tungen, svelget og respirasjonen. Pareser med spastisitet og nedsatt tempo forekommer når sykdommen rammer motonevronene i hjernebarken
202
Syringomyeli
Syringomyeli, sjelden ryggmargslidelse, som skyldes at det dannes en cyste (hulrom) i den grå substansen i sentralnervesystemet, hyppigst i halsdelen og/eller den forlengede marg (i det siste tilfellet kalles sykdommen syringobulbi).
203
Primær lateral sklerose
Primær lateral sclerose
| Forstadium til ALS. Primært kun øvre motornevron. 2-4% av motornevronsykdommene. Debut oftest i 50-årene.
204
Lambert-Eaton myasthenic syndrome
v cancer. mindre frigjøring av ach fra presynaptisk terminal.
205
gowers manøver
v muskelsykdommer. pasienten må klatre seg opp i stående med armene stegvis mot lårene.
206
Anticipasjon
v arvelige sykdommer. blir verre v neste generasjon. forverres.
207
Duchenne myskeldystrofi (DMD)
x-bundet recessiv. 1 av 3300 levendefødte menn. pseudohypertrofi leggene, svakhet i u.ex gridles manøver fra 3-6 år. spredning svakhet til andre muskelgrupper. rullestol by 12 år. død av respirasjonskomplikasjoner by 25 år.
veldig elevert CK!
208
Beckers muskeldystrofi (BMD)
mildere enn DMD. litt elevert CK, pseudohypertrofi. Start 5-45 år.
209
polymyositt
Polymyositt, bindevevssykdom som særlig angriper den tverrstripete muskulaturen med betennelse. Gir svakhet i muskulatur. Ledsages ofte av feber og allmennsymptomer. Kan sees i assosiasjon med kreftsykdommer. Beslektet med dermatomyositt, hvor det også foreligger hudforandringer. Påvisning av forhøyede muskelenzymer i blodprøve og typiske forandringer i en vevsprøve fra muskulatur (muskelbiopsi) er viktig for å stille diagnosen. Behandles med kortikosteroider og av og til immunmodulerende legemidler.
210
todds parese
x
211
Klinisk triade v. normaltrykkshydrocephalus
Kognitiv svikt
Ataksi
Urininkontinens
212
Demens, type Lewy-legeme
Fluktuasjoner (periodevis konfusjon el. kognitiv reduksjon)
Parkinsonisme (Bradykinesi, rigiditet, gangforstyrrelser, sjelden med tremor)
Visuelle hallusinasjoner
Behandles med lave doser levodopa
213
Multifokal Motorisk nevropati
Multifokal motor nevropati (MMN), også kalt MMN med ledningsblokk, er en sjelden autoimmun nevropati karakterisert ved progredierende asymmetriske distale pareser og atrofi uten ledsagende sensibilitetsutfall. Sykdommen kan likne motor nevron sykdom. Prevalensen er ca 0,6 per 100 000
ØMN er ikke affiseiert. Ren sykd. i nedre motornevron.
214
EEG, ulike former for bølger
Alfa: 8-13Hz
Beta: >14Hz
Theta: 3,5-7,5
Delta:
215
insomni
Søvnløshet, vansker med å sove
216
Hypersomni
Tretthet, økt søvnighet på dagtid, mye nattlig søvn, uønskede søvnanfall. insovning
217
Narkoleosi
Form fot hypersomni, søvnanfall er obligat symptom (alle situasjoner varighet 5-15min
Katapleksi, momentant tap av kraft i hele kroppen
søvnparalyse
Hypnagoge hallusinasjoner. Livaktige drømmer ifm. innsovning. Syns- og hørselshallusinasjoner
218
Behandling ved søvnanfall
Ritalin
219
Diffdiagnoser v søvnanfall
Epilepsi, synkope
220
Obstruktiv søvnapne
overvekt, adenoide vegetasjoner, tonsillehypertrofi, andre årsaker til nedsatt plass i svelget
221
oftalmoplegi
Oftalmoplegi, lammelse av øyemusklene.
222
myalgi
muskelsmerter/ muskelverk.
Samlebegrep på en rekke ulike tilstander med smerter i muskulaturen. Oftest skyldes de overanstrengelse eller uvant bruk av muskulaturen. Myalgi forekommer også ved en rekke febersykdommer, særlig virusinfeksjoner. Spesifikke muskelsykdommer, f.eks. dermatomyositt, er sjeldne. Noen ganger er tilstanden et ledd i en generell ømhet i muskulatur og bindevev, fibromyalgi.
223
pseudohypertrofi
legger.
224
Duchennes muskeldystrofi
x forhøyet CK
225
Beckers muskeldystrofi
mildere enn duchenne, forhøyet CK
226
Limb-girdle muskeldystrofi
affeksjon av bekken eller skuldre først. kardiomyopatier, varierende forløp, høy CK.,
Limb-girdle-muskeldystrofi, gruppe av forskjellige, oftest recessivt nedarvete muskelsykdommer som har det til felles at de først og fremst angriper skulder og bekkenpartiet. Svekkelsen sprer seg så utover til de mindre musklene i ben og armer.
Startalder og forløp varierer, men mindre innen samme familie.
227
floppy infant
hypotoni v fødsel. (congenital MG)
228
Dystrophia Myotonica
Autosomal dominant arvegang.
Muskeldystrofi med myotoni
Antesipasjon
```
Muskelsvakhet
facies myophatica
Myotomi
Hjerteaffeksjon
Katarakt
Endokrine forstyrrelser
GI-problemer
mental affeksjon
hypersonmi
```
229
polymyositt
Polymyositt, bindevevssykdom som særlig angriper den tverrstripete muskulaturen med betennelse. Gir svakhet i muskulatur. Ledsages ofte av feber og allmennsymptomer. Kan sees i assosiasjon med kreftsykdommer. Beslektet med dermatomyositt, hvor det også foreligger hudforandringer. Påvisning av forhøyede muskelenzymer i blodprøve og typiske forandringer i en vevsprøve fra muskulatur (muskelbiopsi) er viktig for å stille diagnosen. Behandles med kortikosteroider og av og til immunmodulerende legemidler.
230
dermatomyositt
x
231
Sekundære myopatier
inflammatoriske: Virus, bakt, HIV, sarkoidose, annet
Som ledd i systemsykdom: Thyreoidea, hypofyse, cancer m.fl.
medikamentinduserte: Statiner, steroider. En rekke medikamenter og alkohol
NB! Mål CK Rhabdomyolyse
232
Hvilke medikamenter kan typisk gi myopatier?
Statiner, Steroider
233
Diffdiagnoser til myopatier
Polynevropatier
Spinale muskelatrofier
Myastene symptomer
234
Skille mellom polynevropati og myopati
Affiserte muskler, distale vs. proksymale
| Myopatier ingen sensoriske sympt
235
Behandling av akutt hjerneinfarkt
Trombolyse iv. innen 4,5t
ia. trombolyse/ mekanisk fjerning av trombe innen 6t.
Innlegges slagenhet
236
Hva er trombolyse?
Et meget sterkt fibrinolyticum.
237
Time is brain.
2 mill hjerneceller dør pr min
trombolyse asap
beh innen 90min gir arterieåpning hos 1 av 2
238
Spontan hjerneblødning
```
Strukturell: malformasjoner, angiomer
Medikamentell: Antikoagulasjon
Hypertensjon
Systemisk sykdom (leversykdom)
idiopatisk
```
239
Klassifisering av hjerneinfarkt
TACS - totalt anteriort cerebralt syndrom
PACS - partielt anteriort cerebralt syndorm
POCSm- posteriort syndrom
LACS - Lakunært syndrom
- MLS - motorisk lakunært syndrom
- SLS - sensorisk lakunært syndrom
- SML - sensorimotorisk lakunært syndrom
240
TACS (totalt anteriort cerebralt syndrom)
Hemiparese og hemisensibilitetsutfall
| Hemianopsi, afasi, neglekt, apraksi
241
PACS (partielt anteriort cerebralt syndrom)
En av følgende:
- motoriske/ sensoriske utfall + hemianopsi
- Motoriske/ sensoriske utfall + afasi, neglekt, apraksi
- Afasi
242
POCS (Posteriort syndrom)
Symptomer fra bakre kretsløp
243
LACS (Lakunært syndrom)
rent motoriske, rent sensoriske eller blandede sensorimotoriske funn alene.
- MLS - motorisk lakunært syndrom
- SLS - sensorisk lakunært syndrom
- SML - sensorimotorisk lakunært syndrom
244
Hva er årsaken til hjerneslaget?
```
Kardiell emboli
- af
-hjerteklaffsykd
- gammelt hjerteinfarkt
Storkarsyksom
-Carotisstenose
Småkarsykdom (ofte lakunære infarkter)
-Spasmer
Annet
- Vaskulitt
- Koagulopati
- Carotissdissekjson
-Migrene
```
245
Gradering av bevissthet
1. Våken
2. Somnolent (søvnig)
3. Soporøs (sløv)
4. Stuporøs (nesten bevisstløs)
5. Komatøs (Bevisstløs)
246
Migrene akuttbehandling
Trinn 1 - enkle analgetika (NSAIDS, paracetamol)
Trinn 2 - Triptan
Trinn 3 (residiverende langvarige anfall) - triptan + naproxen (antiemetika)
247
Antiemetika
Kvalmestillende
248
Kronisk blandingshodepine/ kompleks kronisk hodepine
Benign hodepine. Ikke lett å plassere, kompleks tilstand. Blandingsbilde av migrene og tensjonshodepine
249
Medikamentforbrukshodepine
Kronisk hodepine og med. overforbruk
250
Klasehodepine
kraftig unilateral supraorb, orb, eller temporal smerte fra 15-180min
ipsilateral: konjunktitivitt, rennende nese, øyelokksødem, pannehevelse, miose/ ptose
251
Muskelsykdom, symptomer
Postitive:
Myalgier, kramper, kontrakturer, stivhet, myotoni, mørk urin, respiratorisk og cardial affeksjon,
Negative symptomer
- Svakhet: Atrofi (proximal), facial affeksjon, svelgvansker, øyemuskelparese
- Atrofi
- Nedsatt utholdenhet
252
skille mellom polynevropatier og muskelsykdommer
perifer vs. proximal parese/ atrofi. Aldri sensoriske utfall v muskelsykdom.
253
Neglekt, hvor sitter skaden
Skade i motsatt sides parietallapp. Assosiasjonskorteks. romlig oppmerksomhet er i høyre parietallapp.
254
Affeksjon av N.III
Ptose, dilatert, lysstiv pupille, øyemuskelparese: øyet blir rotert utad og nedad.
255
Normaltrykkshydrocephalus triaden
demens, gangustøhet, urininkontinens
