Onkologi

Question 1

Kva for bivirkning må en ALLTID regne med ved bruk av opioidar?

Answer 1

Obstipasjon. En skal derfor alltid starte med laksantia SAMTIDIG med opioidet, f.eks. laktulose.

Question 2

Smertelindring, kva plass har paracetamol?

Answer 2

Paracetamol bør vere ein basiskomponent i eit kvart analgetisk regime. Maks. døgndose er 4 g. hos dei fleste, men 3 g. bør vere max. hos pasientar med leveraffeksjon eller som er sterkt avmagra.

Question 3

Korleis bør ein legge opp smertelindring med opioidar?

Answer 3

Ein kombinasjon av eit depotpreparat fordelt på ei morgen- og kveldsdose som blir gradvis trappa opp til adekvat smertelindrende effekkt, og eit kortidsvirkande preparat tilsvarande 1/5 av den totale døgndosen som kan gis ved gjennombruddssmerter.

Question 4

Nedtrapping av opioidar?

Answer 4

Bør foregå over 4-6 veker med ein dosereduksjon på ca. 20% pr. veke.

Question 5

Hypercalcemi hos kreftpasientar. Korleis vurdere/utrede, og korleis behandle?

Answer 5

Mål S-albuminkorrigert kalsium eller ionisert kalsium. Kalsium transporterast bunde til albumin, og ved avvikande albuminverdiar vil ikkje fritt kalsium vere representativt.

Behandling er væske 2-3 liter daglig og evt. Furosemid. Hvis hypokalemi eller -natremi som resultat må dette korrigerast.

Question 6

Kva er vena cava superior syndrom?

Answer 6

Okkusjon av vena cava superior, hyppigast på grunn av infiltrerande tumormasse fra lunger eller evt. lymfom.

Question 7

Typiske symptom ved vena cava superior syndrom?

Answer 7

Halsvenestase, dyspné, hevelse i ansikt og dilaterte vener på brystveggen.

Question 8

Behandling ved vena cava superior syndrom?

Answer 8

Dexsmethason 4 mg x 4 eller 20 mg i.v.

Direkte tumorretta behandling med cytostatika (f.eks. småcella carcinom i lunge eller lymfom) eller strålebehandling kan også vere aktuelt.

Innleggelse av stent kan også i svært alvorlige tilfeller vere nødvendig.

Question 9

Kvar sitt typisk primær- tumor ved hjernemetastaser og kva er sluttbehandlinga?

Answer 9

Typisk lunger, melanom, bryst eller kolorektal cancer.

Behandling er dexamethason 10-20 mg i.v. initialt, deretter 4 mg x 4 p.o.

Strålebehandling har også effekt hos 50-60%.

Question 10

Korleis manifesterer tumorlysesyndrom, og korleis behandlar ein det?

Answer 10

Skyldast hyppig frigjering av intracellulært komp. til blodbana etter stråle- eller cytostatikabehandling.

Kan gi hyperkalemi, -kalsemi, -urikemi og -fosfatemi.

Hydrering før cytostatikabehandling hvis mulig. Korrigere elektrolyttar, evt. allopurinol mot hyperurokemi og alkaliserinf av urin ved tilskudd av bikarbonat.

Question 11

Kva er den viktigaste prognostiske faktoren ved langtkommen cancer?

Answer 11

Funksjonstatus uavhengig av alder.

Question 12

Kva for ECOG-status bør pasienten med langtkommen cancer ha for at ein skal tenke at strålebehandling er hensiktsmessig?

Answer 12

ECOG <3.

Question 13

Utredning av kolorektal cancer?

Answer 13

Måling av Hb, ferritin og MCV. Rektal eksplorasjon, deretter koloskopi m/biopsi hvis funn. Vidare CT thorax/abdomen/bekken mtp. eventuell metastasert sjukdom.

Question 14

Kva for bildemodalitet er best egna til å utrede mistanke om levermetaster?

Answer 14

MR med kontrast for vurdering av både arteriell og venøs fase.

Question 15

Tegn på akutt tverrsnittslesjon?

Answer 15

Sterke og ofte utstrålande smerter (70-90%), redusert kraft og/eller sensibilitet i bein/armar og autonom dysfunksjon.

Ø-hjelp -> skal leggast inn, få dexamethason 4 mg x 4 eller 20 mg i.v. og MR columna så snart som praktisk mulig.

Question 16

Kva er CHOP-kur, og ved kva for tilstand er den standard behandling?

Answer 16

Ved non-hodgkins lymfom.

Cyklofosfamid, doksyrubicin, vinkristin og prednisolon. Ofte kombinert med rituximab, då kalla CHOP-R.

Question 17

Kva type cytostatika er spesielt problematisk pga. kardiotoksisitet?

Answer 17

Antracykliner -> toksisk for myokard, induserer nekrose og apoptose. Ca. 5% utvikler hjertesjukdom. Risikoen er størst i doser >240 mg/m2.

Question 18

Korleis definerast kjemoterapi-indusert kardiotoksisitet?

Answer 18

Reduksjon på >10% av EF etter cytostatikabeh.

Question 19

Beste egna bildemodalitet ved mistanke om malign beintumor?

Answer 19

Røntgen.

Question 20

Hovedsymptom ved osteosarkom?

Answer 20

Unormale, vedvarende beinsmerter uten traume. Ofte i lår/legg.

Question 21

Korleis bør eit subkutant lipom behandlast?

Answer 21

Ufarlig og bør ikkje fjernast med mindre pasienten ønskar det.

Question 22

Kva for bildediagnostikk er best egna med mistanke om malign blautvevstumor?

Answer 22

MR.

Question 23

Korleis skille klinisk mellom benign og potensielt malign blautvevstumor?

Answer 23

Maligne er ofte djupe, store og “suspekte”.

Question 24

Kva for eit cytostatikum har gir høgst risiko for lungefibrose som bivirkning?

Answer 24

Bleomycin

Question 25

Korleis utrede ved mistenkt lymfom?

Answer 25

Blodprøver kan vise økt CRP, SR, leukocytose og eventuelt thrombocytose.

Biopsi ved lymfeknuteekstirpasjon eller kirurgisk biopsi.

CT eller PET-CT av thorax, abdomen og bekken mtp. utbredelse.

Question 26

Kva er dei vanlegaste typane Hodgkins lymfom?

Answer 26

Nodulært skleroserande, mixed-cellularity, lymphocyte-depleted og lymfocyttrik.

Question 27

Korleis delast lymfom inn i stadier etter Ann Arbor klassifiseringa?

Answer 27

I -> Kun ein affisert 
       lymfeknutestasjon.
II -> Fleire affiserte 
        lymfeknutestasjonar over 
        diafragma.
III -> Involvering av lymfeknutar både 
         over og under diafragma + evt. 
         milt.
IIII -> Disseminert involvering av 
          ekstralymfatiske organ.

Question 28

Kva for type non-Hodgkin lymfom er hyppigast forekommande?

Answer 28

Follikulære (25%, småcella og langsomt veksande) og diffust storcella B-celle lymfom (35%, aggressivt).

Question 29

Kva er behandlinga ved non-Hodgkins lymfom?

Answer 29

Ved lokalisert sjukdom kan stråling i doser på 24-30 Gy vere kurativt.

Ellers er kjemoterapi med CHOP-R standard (cyklofosfamid, doksorubicin, onkovin, prednisolon og rituximab).

Question 30

Kva for undergruppe av non-Hodgkins lymfom er assosiert med spesielt dårlig prognose?

Answer 30

Mantelcellelymfom.

Pasientane er oftast eldre og sjukdommen er ofte svært utbredt på diagnosetidspunktet. I tillegg er denne typen relativt kjemoresistent og svært aggressiv.

Question 31

Symptom ved myelomatose?

Answer 31

Symptomene kommer av myelomcellenes lokalisasjon i benmarg og effekten av paraproteinet (M-komponenten)
Symptom på skjelettsykdommer tex ryggsmerter
Nedsatt nyrefunksjon
Anemi. Sjelden leukopeni og trombocytopen
HYPERkalsemi grunnet osteolyse
Gjentagende eller vedvarende infeksjoner
Hyperviskositet
Symp som tyder på spinalkanal-nervrotsaffeksjon
Tegn som tyder på amyloidose, tex stor tunge, canalis carpi syndrom, nyre og/eller hjertesvikt
Vedvarende økt SR som tilfeldig funn