Naturfag - Krysning og arv Flashcards

1
Q

Hva kan vi dele celledeling opp i?

A
  • Mitose - Vanlig celledeling
  • Meiose - Kjønnscelledeling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvorfor er celledeling viktig?

A

Fordi:
* Cellene våres lever ikke så lenge
* Reparere skader og sår
* Kroppen trenger nye celler for å vokse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Forklar stegene i en mitose (vanlig celledeling)

A

1 - Cellen gjør seg klar for celledeling og DNA’et kveiler seg rundt proteiner (histoner) og danner et kromosom. En vanlig celle har 46 kromosomer eller 23 kromosompar
2 - DNA-molekylene i hvert kromosom kopierer seg og de to nye DNA-molekylene har plassert seg i hver sin halvdel av kromosomet. En halvdel blir kalt for kromatider
3 - Kromosomene legger seg i midten og tynne tråder som ligger i ytterkant av cellen tar tak i hver sin halvdel av kromosomet
4 - Trådene på begge sider trekker til seg en kromatid hver og cellen begynner å dele seg
5 - Cellen har delt seg opp og vi har fått en ny celle med cellekjerne og like kromosomer som den opprinnelige cellen, altså 46 kromosomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva kalles en halvdel av et kromosom?

A

Kromatider

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Forklar stegene i en meiose (kjønnscelledeling)

A

1 - Cellen gjør seg klar for celledeling og DNA’et kveiler seg rundt proteiner (histoner) og danner et kromosom. En vanlig celle har 46 kromosomer eller 23 kromosompar
2 - DNA-molekylene i hvert kromosom kopierer seg og de to nye DNA-molekylene har plassert seg i hver sin halvdel av kromosomet. En halvdel blir kalt for kromatider
3 - Kromosomene legger seg parvis ved siden av hverandre på midten. Trådene fester seg til kromosomene og det er tilfeldig hvilken side kromosomene kommer på
4 - Trådene trekker til seg HELE kromosomer (og ikke en halvdel) og cellen begynner å dele seg
5 - Cellen har delt seg og man får to nye celler med cellekjerner
6 - Cellene deler seg nå på vanlig måte hvor kromosomene legger seg i midten og trådene fester seg til kromatidene (halvdel av kromosomet)
7 - Kromatidene trekkes til hver sin side av cellen og vi får 4 datterceller med halvparten av kromosomene, altså 23 kromosomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Forklar kort forskjellen på mitose (vanlig celledeling) og meiose (kjønnscelledeling)

A

Mitose
* Utgangscellen med 46 kromosomer kopierer seg og vi vil til slutt ende opp med to celler med 46 kromosomer i hver celle

Meiose
* Utgangscellen med 46 kromosomer kopierer seg og vi vil til slutt ende opp med fire celler med 23 kromosomer i hver celle

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvor mange gener finnes på de 46 kromosomene i en celle?

A

Ca. 22 000 gener

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er en “Allel”?

A

Det er genutgaver. En vanlig celle har to “alleler” fordi det har to genutgaver, én fra mor og én fra far. En kjønnscelle har kun ett “allel” eller genutgave siden det enten er fra mor eller far. Kort sagt er alleler varianter av samme gen med en bestemt plass på kromosomet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke kjønnsceller har vi mennesker?

A

Eggceller hos kvinner og sædceller hos menn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvem er Gregor Mendel?

A

Han regnes som genetikkens far og levde på 1800-tallet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva forsket Gregor Mendel på og hva var hans hypotese?

A

Han forsket på erteplanter og hadde en hypotese om at om man krysset en gul og grønn erteplante, så ville avkommet bli lysegult

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva oppdaget Gregor Mendel med forskningen på erteplanter?

A

Han oppdaget at avkommet med å krysse en grønn og gul ert resulterte i at erten ble gul. Her oppdaget han dominante og recessive genutgaver (alleler), siden den gule fargen dominerte over den grønne fargen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke andre oppdagelser gjorde Gregor Mendel enn å finne ut av dominante og recessive gener?

A
  • Gener opptrer i par
  • Genene i et genpar kan bestemme samme egenskap, men ha variasjon innenfor egenskapen. Begge genene i et genpar kan bestemme fargen på en ert, men kan kode for ulik farge
  • Genene arves ved at ett gen i et genpar arves fra mor og ett gen arves fra far
  • Det er helt tilfeldig hvilket gen i et genpar man arver. Meiose forklarer hvordan kromosomene deles tilfeldig
  • Ett gen i et genpar kan dominere over det andre, f.eks er fregner dominerende over det å ikke ha fregner
  • Egenskaper arves uavhengig av hverandre og betyr at f.eks øyenfarge og blodtype ikke har en sammenheng
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva heter det når organisme har to identiske alleler (genutgaver) for et gen?

A

Homozygot

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva kalles to dominante alleler (genutgaver)?

A

Homozygot dominant og skrives med to store bokstaver f.eks GG

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva kalles to recessive alleler (genutgaver)?

A

Homozygot recessiv og skrives med to små bokstaver f.eks gg

17
Q

Hva heter det når en organisme har to ulike alleler (genutgaver) for et gen?

A

Heterozygot og skrives med én stor bokstav og én liten bokstav, f.eks Gg

18
Q

Hva betyr “Fenotype”?

A

Det refererer til observerbare egenskaper vi kan se hos en organisme eller et individ og har et samspill av genetikk (genotype) og miljø. Hva vi kan se på ved et menneske? Dette være øyenfarge, hår, høyde osv.

Miljø spiller også en viktig rolle når det kommer til fenotyper. F.eks kan et individ ha en gener til å bli høy (genotype), men får ikke individet nok næring, så kan høyden bli mindre enn det genetiske potensiale tilsier (fenotype)

19
Q

Hva betyr “Genotype”?

A

Det refererer til spesifikke genetiske egenskaper i DNA’et som et individ har og her spiller allelene (genutgavene) en stor rolle. Har individet dominante eller recessive alleler spiller inn på hvilke egenskaper individet får

20
Q

Hva betyr “Intermediær arv”?

A

Intermediær arv er når ingen av foreldrenes alleler (genutgaver) er dominante over den andre og man for en mellomliggende eller blandet egenskap i fenotypen. F.eks kan en rød blomst og en hvit blomst som krysses og det skjer en intermediær arv, så vil avkommet bli en rosa blomst. Her får den da en blanding av rød og hvit

21
Q

Hva menes det når vi snakker om “Kodominans”?

A

Det refererer til blodtype og er et samspill mellom allelene (genutgavene). Mennesker har 4 forskjellige blodtyper: A, B, AB og O. AB er en blodtype som har et samspill (kodominanse) mellom blodtypene A og B. Blodtype O er en recessiv blodtype

22
Q

Kort forklart av faguttrykk innen krysning og arv

A
  • Genotype er hvilke allelutgaver for den gitte egenskapen du har. Eks BB for brune øyne, eller bb for blå øyne.
  • Fenotype er hvordan genotypen kommer til uttrykk. Eks smilehull og haiketommel kan vi enkelt observere, mens blodtype er ikke så lett å observere.
  • Homozygot er når genotypen består av to like alleler. Det kan være dominant homozygot, GG, eller recessiv homozygot, gg.
  • Heterozygot er når genotypen består av to ulike alleler, en dominant og en recessiv. Eks Ss for smilehull.
  • Dominant et allel som overstyrer det recessive allelet. Eks løs øreflipp er dominant over fast øreflipp.
  • Recessiv et allel som er vikende i forhold til det dominante allelet. Eks lyst hår er recessivt mens mørkt hår dominerer.
  • Allel er den ene genutgaven som du arver fra enten far eller mor. Eks B for brune øyne og b for blå øyne.
23
Q

Hvilken type arv er et unntak for Mendelsk genetikk? Oppkalt etter Georg Mendel

A

Kjønnsbundet arv

24
Q

Hva er kjønnsbundet arv?

A

Det er arv som sitter på kjønnskromosomene

25
Q

Nevn to eksempler på kjønnsbundet arv og hvilket kromosom ligger de på?

A

Fargeblindhet og blødersykdom er to eksempler på kjønnsbundet arv og disse ligger alltid på X-kromosomet og er begge recessive

26
Q

Hvor mange gener har Y-kromosomet og hvor mange har resten av kromosomene?

A

Y-Kromosomet er det minste kromosomet og har kun 86 registrerte gener, mens resten av kromosomene har 2000-3000 gener

27
Q

Hvordan er genotypene til menn og kvinner?

A

Menn - XY
Kvinner - XX

28
Q

Hvorfor er menn mer utsatt for recessiv arv enn kvinner?

A

Fordi recessiv og kjønnsbundet arv ligger kun på X-kromosomet og gutter har bare ett av dette. For at kvinner skal være utsatt for recessiv og kjønnsbundet arv, så må begge x-kromosomene inneholde recessive alleler

29
Q

Hvilke egenskaper styres av arv?

A

Egenskaper som styres av arv er f.eks øyenfarge, hårfarge og blodtype

30
Q

Hvilke egenskaper styres av miljø?

A

Egenskaper som styres av miljø er f.eks religion, språk og vanskeligheter med å lese og skrive (analfabetisme)

31
Q

Hvilke egenskaper styres av både arv og miljø?

A

Egenskaper som styres av både arv og miljø er f.eks høyde, sydommer og idrett

32
Q

Nevn noen positive miljøpåvirkninger vi kan være utsatt for

A
  • Omsorg og trygghet
  • Stimulerende miljø
  • Sunt kosthold
  • Mosjon og friluftsliv
  • Venner/bekjente
33
Q

Nevn noen negative miljøpåvirkninger vi kan være utsatt for

A
  • Stress
  • Tobakk
  • Stråling som UV-stråling
  • Rusmidler
  • Kjemikalier som medikamenter
  • Mikroorganismer
  • Allergifremkallende stoffer som pollen, husstøv og forurensing
  • Venner/bekjente
34
Q

Hvordan oppstår eneggede tvillinger?

A

Eneggede tvillinger blir dannet ved en slags mutasjon av et befruktet egg som består av én eggcelle og én sædcelle. Det befruktede egget vil dele seg i to embroyer (stadiet før det blir et foster) og de to embroyene har de samme genene fra mor og far og helt likt DNA

35
Q

Hvordan oppstår toeggede tvillinger?

A

Toeggede tvillinger blir dannet ved at det kvinnen under eggløsning sender ut to eggceller i stedet for ett. Begge eggcellene blir befruktet av to forskjellige sædceller samtidig. Toeggede tvillinger vil derfor ikke ha likt DNA

36
Q

Hvorfor kan eneggede tvillinger ha likt DNA, men fortsatt være forskjellige?

A

Eneggede tvillinger har likt utgangspunkt siden de har identisk DNA, men forskjellen skjer ved miljøpåvirkning. F.eks om tvillingene har ulik oppvekstsvilkår. Dette kan medføre ulik høyde grunnet næring, overvekt eller om den ene blir bedre i idrett i forhold til den andre fordi den vokser opp i et miljø med mye idrett og fokus på dette

37
Q

Hva betyr at en egenskap er kordante? Når det er snakk om eneggede tvillinger

A

At begge tvillingene har denne egenskapen og er derfor styrt av arv

38
Q

Hva betyr at en egenskap er diskordante? Når det er snakk om eneggede tvillinger

A

At kun den ene tvillingen har egenskapen og må derfor ha blitt påvirket av miljøet

39
Q
A