Historie - Opplysningstiden Flashcards
Maktfordelingsprinsippet
Ideen om at makten i en stat bør deles mellom forskjellige grener (for eksempel lovgivende, utøvende, dømmende) for å hindre maktmisbruk.
Borgerrettigheter
Grunnleggende rettigheter og friheter som skal beskyttes for alle borgere, som ytringsfrihet og retten til rettferdig rettssak, religionsfrihet, eiendomsrett osv.
Folkesuverenitet
Prinsippet om at makten i en stat kommer fra folket og deres vilje. Vises i form av frie valg.
Liberalisme
Politisk ideologi som vektlegger individuell frihet, rettsstatsprinsipper og markedsøkonomi.
Eneveldig monarki - Opplysningsidé
Styresystem der en konge eller dronning har nesten all makt.
Konstitusjonelt monarki
En monark er statsoverhode, men makten er begrenset av en grunnlov.
Grunnlov
Et lands fundamentale lov som bestemmer hvordan landet skal styres.
Syvårskrigen - Amerika
Global konflikt fra 1756 til 1763, som satte Storbritannia opp mot Frankrike og ledet til store territoriale endringer.
Den amerikanske uavhengighetskrigen
Konflikten mellom de 13 britiske koloniene i Nord-Amerika og Storbritannia som førte til at koloniene ble uavhengige.
“no taxation without representation”
Kolonistenes krav om at de ikke skulle skattlegges uten representasjon i Parlamentet.
George Washington
Den første presidenten i USA og en ledende general under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Uavhengighetserklæringen 4. juli 1776
Dokumentet hvor de 13 koloniene erklærte sin uavhengighet fra Storbritannia.
Grunnloven 1787 - Amerika
Rammedokumentet for den amerikanske regjeringen som etablerte USAs føderale system. (maktfordelingsprinsippet)
“Bill of rights” 1791
De første ti tilleggene til den amerikanske grunnloven som beskytter individets rettigheter (borgerrettigheter)
Føderasjon
En union av stater med en sentral regjering. I USA er det delt mellom President (utøvende makt), Kongressen (lovgivende makt) og Høyesterett (dømmende makt).
Eneveldig monarki - Frankrike
Styresystem i Frankrike før revolusjonen hvor kongen hadde all makt.
Urettferdig standssamfunn
Samfunnsstruktur i Frankrike delt i tre stender, hvor første og andre stand hadde spesielle privilegier på bekostning av tredjestanden - de betalte for eksempel ikke skatt
Stenderforsamlingen - Frankrike
Samling av representanter fra de tre stendene for å diskutere skatt og reform. Frankrike var tom for penger etter krigene mot England i Amerika
Nasjonalforsamlingen - Frankrike
Ny lovgivende forsamling etablert av tredjestanden da de brøt ut fra stenderforsamlingen.
Stormingen av Bastillen
Hendelse i 1789 hvor Paris-borgere tok over et fengsel, et symbol på kongelig tyranni.
Avskaffingen av standsprivilegiene
Alle stenders spesielle rettigheter ble avskaffet, og alle borgere ble erklært like for loven.
Grunnloven - Frankrike
Dokument som definerte de nye lovene og strukturen i post-revolusjonær Frankrike.
“Erklæringen om menneskenes og borgernes rettigheter”
Dokument som fastsatte borgerrettigheter og friheter i revolusjonens Frankrike.
Nasjonalkonventet
Ny regjeringsform etter kongens fall, dominert av jakobinerne, en gjeng radikale revolusjonister
Robespierre og jakobinernes “skrekkvelde”
Periode hvor radikale jakobinere, ledet av Robespierre, hadde stor makt og mange politiske motstandere ble henrettet.
Direktoriet
Regjeringen som styrte Frankrike etter “skrekkveldet” og nasjonalkonventet til jakobinerne, fram til Napoleons kupp.
Napoleon
Militærleder som til slutt ble keiser av Frankrike, innførte mange reformer men også ekspansjonistisk krigføring. Fjernet maktfordelingsprinsippet, men ivaretok mye fra opplysningstidens tankegods, som et rettferdig skattesystem, kornfordeling, rettssapparat osv.
Napoleonskrigene
En serie konflikter der Napoleon forsøkte å utvide det franske imperiet.
Wienerkongressen 1814-15
Møte mellom europeiske ledere etter Napoleons fall for å restrukturere kontinentet og sørge for samarbeid for å unnå flere storkriger. (kan ta paralleller til FN i dag)
Danmark-Norge
Norge bryter ut av unionen med Danmark og etablerer en egen grunnlov i 1814. (Går inn i union med Sverige som selvstendig nasjon samme år)
Kieltraktaten januar 1814
Avtale hvor Danmark ga Norge til Sverige etter Napoleonskrigene.
Christian Frederik
Dansk prins og senere norsk konge som ledet motstanden mot Kieltraktaten og arbeidet med grunnloven.
Riksforsamlingen på Eidsvoll
Samling i 1814 der norske ledere skapte Norges grunnlov.
Grunnloven 17. mai 1814
Dokumentet som definerer Norges forfatning og regjeringssystem.
Organiseringen av Norge
Maktdelingen i Norge ble delt mellom utøvende makt (konge og regjering), lovgivende makt (Stortinget) og dømmende makt (domstolene).
Unionen med Sverige
Periode fra 1814-1905 hvor Norge var i union med Sverige under svensk konge (Karl-Johan etter 1814)
“Embetsmannstaten”
Periode i Norge hvor embetsmenn dominerte regjeringen og styrte landet.
Embetsmann
Tjenestemann i høyere stilling i staten som skal utføre administrative, juridiske eller politiske funksjoner.
Statsrådsaken
Konflikt mellom kongen og Stortinget om statsrådenes rett til å delta i Stortingets møter.
Johan Sverdrup
Norsk politiker og statsminister, sentral i utviklingen av parlamentarismen i Norge.
Parlamentarisme
Betyr at Stortinget (parlamentet) bestemmer hvem som sitter i regjering. Før parlamentarismen ble innført i 1884, var det den svenske kongen som bestemte hvem som skulle sitte i regjering. Det vil si at det ikke var det norske folk, gjennom de folkevalgte på Stortinget som bestemte. Med parlamentarismen flyttes altså makten fra den svenske kongen til det norske folk.
Vetostriden
Konflikt mellom kongen og Stortinget om kongens vetorett. Parlamentarisme: System hvor regjeringen er avhengig av tillit fra Stortinget.
Konsulatsaken
Konflikt mellom Norge og Sverige angående Norges rett til egne konsuler. Folkeavstemmingen 31. august 1905: Norske borgere stemte for å avslutte unionen med Sverige.
