Metodisk tiltaksarbeid Flashcards
Hva er en tegnøkonomi system? Forklar dette ved hjelp av atferdsanalytiske begreper, og gi et eksempel på et tegnøkonomisystem enten fra egen hverdag eller fra praksis/arbeidserfaring.
Forsterkersystem/Motivasjonssystem
Tegnøkonomi er et system for å øke, redusere, lære eller opprettholde atferd.
Systemet har løst motivasjonsproblemer i opplæring, spesielt der instrukser, terapi og veiledning ikke har hatt noe effekt.
Systemet består av tre hovedkomponenter:
1. En liste med definerte målatferder som skal forsterkes
2. Et byttemiddel. Byttemidlet er et tegn/symbol (token) som målpersonen mottar når han utfører målatferden
3. En sluttforsterker eller en meny med sluttforsterkere som målpersonen kan få tilgang til ved å veksle inn tegnene (Cooper, Heron, Heward, 1987; Sulzer-Azaroff & Mayer, 1991).
Brukes når:
- Naturlig motivasjon ikke tilstrekkelig til å lære det en burde lære
- Behov for flere repetisjoner for å tilegne seg ferdigheter
Eks. Dagsplan
Hva er en prompt og hva er prompt fading? Gi eksempler på ulike prompt som kan benyttes i en opplæringssituasjon.
En prompt er en diskriminativ stimulus som brukes for å
igangsette en ønsket respons eller å stoppe en uønsket respons.
Prompt skiller seg fra andre typer diskriminative stimuli fordi de er” ekstra stimuli” som brukes for å igangsette en ønsket
respons.
Brukes for å lære en ny diskriminasjon og for å lære ny atferd
Ulike type prompt:
- Verbale prompt
- Tegn/ gester
- Bilde/tekst prompt
- Fysiske prompt
- Modellering .
Fading – gradvis fjerning av prompt.
Prompting er veldig effektiv når mennesker skal fremvise
mange typer atferd.Det er viktig at det er en plan for dette. Noen ganger vil prompten være en målbetingelse.
PECS er en form for Alternativ supplerende kommunikasjon og er spesielt utviklet for personer innenfor autismespekteret. Forklar hvordan en person kan kommuniserer ved hjelp av PECS.
Overlevering av bilde til kommunikasjonspartner, og få en respons/tingen man ber om
Forskjell på utforming, ofte bilder i en perm. Forskjell på hvilken fase man er i mand (be om) og tact (kommentere), setningsstripe og bilde.
Bildene er ofte organisert i perm hvor det er flere kategorier
I starten er det kun det personen har tilgjengelig som er i permen, og bildene byttes ut etter hva som er tilgjengelig. Ofte har man også en matperm som brukes ved måltider
Reflekter kort over hvorfor en kan si at alternativ supplerende kommunikasjon er viktig når vi snakker om selvbestemmelse og beslutningsstøtte hos utviklingshemmede?
Alle mennesker har rett til å kommunisere, og de som ikke greier det med talespråket har rett til å gjøre det med å bruke ASK. Dette er gjenspeilet i FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) er viktig når vi snakker om selvbestemmelse og beslutningsstøtte med tanke på at ved hjelp av ASK vil brukere kunne uttrykke seg i større grad om seg selv og sine meninger. Dette om deres ønsker og behov, at de selv kan være med i avgjørelser og kommunisere, samt bestemme i større grad enn uten bruk av ASK
Forklar hva som menes med Aktiv støtte i miljøarbeid og forklar forskjellen på tjenestemottakerens rolle i «hotellmodellen» og i aktiv støttemodellen.
Aktiv støtte innebærer at vi jobber sammen med den andre og sikrer at det gis nok hjelp til at personen kan oppleve deltakelse i hverdagslige aktiviteter og relasjoner, uavhengig av funksjonsevne.
Tjenestemottakerens behov og ønsker står sterkt i fokus, og økt deltagelse kan bidra til en følelse av mer kontroll over eget liv, økt avhengighet og sosial inkludering. Fokuset er ikke at det skal læres bort noe, men at man skal støtte deltakelse og gjøremål.
«hotellmodellen» er en metafor på en dårlig praksis i miljøarbeid, der ting blir gjort for og ikke med personen. Hotelmodellen representerer en type institusjons-setting som ikke er personsentrert. En slik type omsorg er organisert hovedsakelig rundt de ansattes behov og tilbyr dårlige tjenester for brukerne.
Traumebevisst forståelse i møte med mennesker med utviklingshemming kan være sentral for å ivareta trygghet og stabilitet. Beskriv hva som menes med traumebevisst forståelse og gi ett eksempler på når det kan være aktuelt å arbeid etter denne tilnærmingen
Kunnskap som utgangspunkt for (sam)handling.
Overordnet fokus på trygghet, relasjon og emosjonsregulering som grunnleggende elementer når man arbeider med et traumebevisst blikk.
Å etablere traumebevisst forståelse i miljøterapeutisk arbeid innebærer å tilegne seg kunnskap om menneskets tilknytningssystem og hjernens fungering
Trygghet og stabilitet i nære omsorgsrelasjoner er et grunnleggende menneskelig behov. Kvaliteten på omsorgsrelasjonen har betydning for våre tilknytningsmønster, som danner et grunnlag for utvikling og fungering. Dette gjelder også mennesker med utviklingshemming, særlig synlig for de som trenger tidlige, langvarige og/eller omfattende tjenestetilbud. Basert på de kognitive og kommunikative utfordringer mennesker med utviklingshemning har, kreves det et særlig kjennskap til den enkelte for å kunne tolke og respondere adekvat på verbal og nonverbal kommunikasjon.
Hvordan etablere en traumebevisst forståelse og tilnærming? Trygghet, relasjon og emosjonsregulering.
Relasjonsbyggingen mellom tjenestemottaker og tjenesteyter er svært viktig i Aktiv støtte eller Positiv atferdsstøtte – hvilke kjerneelementer er spesielt viktige i denne relasjonsbyggingen?
Vi trenger relasjonskompetanse for å kunne ivareta de kravene vi møter i yrkessammenheng. Viken (2018) koker ned relasjonelt arbeid i miljøbehandling til relasjon, posisjon og innsats. Relasjon handler om samhørighet, etableres gjennom mange positive interaksjoner og tar tid å bygge. I slike kontekster har man en vedvarende tro på at det er viktig å kjenne personen, å forstå personens karakteristikker og ønsker, respektere uavhengighet, å kunne kommunisere med personen, bruke et positivt språk, oppmuntre, støtte og være fleksibel. Innenfor konteksten av konsistente og gode relasjoner kan beslutninger skje rundt positive endringer i tjenestemottakers liv.
De fire kjerneelementene i Aktiv støtte:
- 1. Hvert øyeblikk har sin mulighet og sitt potensial
- 2. Lite og ofte
- 3. Gradert og tilpasset hjelp/støtte for å sikre suksess
- 4. Maksimering av valg og kontroll i situasjonen
ACT er på norsk oversatt som aksept og forpliktelsesterapi og kalles også «samtaleutgaven av atferdsanalyse». Beskrive den generelle tankegangen bak ACT
Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en retning innen kognitiv terapi som vektlegger mindfulness som metode. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet, og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet.
ACTs ulike faser:
- 1. Svekke kontroll av opplevelser. Terapeuten går gjennom hva pasienten har prøvd før, og hvor lite det har virket.
- 2. Undergrave rigid tenkning om hvordan verden er. Det fokuseres på å gjøre nye erfaringer fremfor å stole på tenking som ikke har hjulpet.
- 3. Komme i kontakt med nået, se seg selv som prosess. Vi kan ikke vente med å leve til alle problemer er løst, og det kan nytte lite å tenke på det som har skjedd.
- 4. Problematisere rigide selvbeskrivelser. Poenget er å se at selvet innebærer verbal aktivitet, og forskjellige aktiviteter, både verbale og mer konkrete, og at selvet varierer og er et «sted» vi observerer fra. Målet er å bli mer åpen for å prøve noe nytt.
- 5. Verdier. Hvis vi har vært for opptatt av å unngå og å kontrollere følelser kan vi ha mistet kontakten med våre verdier. Målet er derfor å finne sine verdier, og en retning for livet ut av dem.
- 6. Bygge konkret handling. Den siste fasen går ut på at pasienten tar stilling til konkrete handlinger som skal prøves, og om han eller hun vil «stå i» det som skjer. Eventuell vegring fordi strategien ikke stemmer med pasientens «historie», må ryddes bort.
EIBI er en intensiv intervensjon. Beskriv hvilke elementer som må være til stede når denne intervensjonen skal organiseres i en barnehage.
EIBI er akronymet for Early Intensive Behavioral Intervention eller tidlig intensivatferdsanalytisk behendling. EIBI er en tidlig intensiv opplæring primært for barn mellom 2 og 6 år med autismespekter forstyrrelser. Opplæringen er individuelt tilpasset og organiseres på ulike måter, men den har noen felles elementer som skal være til stede:
- 1. Opplæringen skal være basert på anvendt atferdsanalyse.
- 2. Opplæringen skal være individuelt tilpasset, og ferdighetene som jobbes med er innenfor viktige utviklingsområder.
- 3. Opplæringen er intensiv og omfattende, det er anbefalt 20-40 timer opplæring i uken i over 2 år eller mer.
- 4. Opplæringen skal veiledes av veiledere med mange års erfaring og god kompetanse innenfor anvendt atferdsanalyse og autismespekterforstyrrelser.
- 5. Foreldrene er aktive medspillere i opplæringen.
- 6. Det skal anvendes opplæringsmanualer og kartleggingsverktøy basert på utviklingspsykologi, atferdsanalytisk forskning og rekkefølgen ferdigheter etableres i (Skau, Nikolaisen, & Eldevik, 2023).
Beskriv kort hva presisjonsopplæring er og gi et eksempel på ferdigheter hvor denne teknikken kan anvendes
Presisjonsopplæring (PO) er en datainnsamlingsmetode for å observere læring, evaluere læringseffekt og tilpasse opplæring ved bruk av et standardisert registreringssystem.
PO spesifiserer ikke hva man skal gjøre i opplæringen, men måten den organiseres og måles.
Målet med PO er å bidra til å etablere en hvilken som helst ferdighet til et mestringsnivå hvor utførelsen er nøyaktig, i riktig hastighet og uten at den som lærer, må tenke på at ferdigheten utfører. Slik utførelse av ferdigheter omtales som atferdsflyt eller automatisering
PO har vist seg å være effektiv i opplæring av en rekke ulike ferdigheter. Enhver ferdighet som krever repetisjon for å oppnås og automatikk for å fungere best mulig er godt egnet for PO.
Metoden er svært godt egnet og ofte brukt i innlæring av akademiske fag i vanlig skole som lesing og regning
PO er også ofte brukt i innlæring av motoriske ferdigheter, som dans og praktiske selvhjelpsferdigheter. Et annet interessant eksempel på et felt hvor PO kan være aktuelt, er innlæring av emosjonsregulering.
Seks grunnleggende elementer i PO
- 1. Man må forholde seg til observerbar atferd i måling av læring. Ytre og indre
- 2. Den observerbare atferden skal måles i form av responsrate som et mål av presentasjon, også kalt frekvens.
- 3. Data om responsrate legges inn i et standardisert grafsystem, kalt et standard endringsskjema
Registrering av korrekte og feil responser inn i et SES. Akselerasjonslinjen i et SES er den linjen som trekkes gjennom datapunktene for korrekte responser, altså akselerasjon. Deselerasjonslinjen er den linjen som trekkes gjennom datapunktene for feil responser, altså deselerasjon. De to linjene danner et «bilde» av atferdsendring og læring.
- 4. Direkte måling og kontinuerlig overvåkning av den definerte atferden.
- 5. Å utvikle eller bygge atferden fremfor å fjerne atferd. Målet med opplæringen må være å øke en persons repertoar av funksjonelle ferdigheter. Uønsket atferd vil naturlig bli borte dersom en person etablerer en ønsket, mer funksjonell atferd som kan erstatte den uønskede.
6. Søkelys på analytisk undersøkelse av omgivelsenes påvirkning av individuell atferd. PO har som utgangspunkt at læremateriell, innlæringsteknikker og måling av læring skal tilpasses personens behov.
Presisjonsopplæring har et motto «den som lærer, vet best». Forklar hva dette innebærer
Eleven vet best! Det er elevens resultater som avgjør om en læringsstrategi er riktig.
Dersom en person ikke lærer slik man forventer, er årsaken ikke trekk eller egenskaper i vedkommende, men feil eller mangler ved opplæringen.
Kunnskaps- og ferdighetsutøvelsen til en lærende person er avhengig av omgivelsenes påvirkning, den konkrete opplæringsteknikken kan en person «fortelle» med sin utførelse hvor god opplæringen er. Dersom lærer eller instruktør gir riktig opplæring, øker korrekt og rask utførelse.
Manglende fremgang eller feil bør føre til endringer i opplæringen.
«Teaching is not teaching unless students are learning.”
