Den dialogiske samtalen og omsorgssvikt Flashcards
Vis til fasene i den dialogiske barnesamtalen. Skisser kort hva disse fasene inneholder.
Fase 1. Forberedende fase - Legge en plan for samtalen
Fase 2. Kontaktetablering - Skape kontakt med barnet og gjøre barnet så trygt og avslappet som mulig
Fase 3. Gi oversikt og forutsigbarhet - Legge grunnleggende permisser for samtalen
Fase 4. Introduksjon til temaet - Introdusere et fokusert tema åpent, tydelig og ikke ledende
Fase 5. Fri fortelling - Målet er at barnet uttrykker seg fritt og uttømmende
Fase 6. Sonderende fase - Målet er å fremskaffe fullstendig, nøyaktig og detaljert informasjon
Fase 7. Avslutning -Målet er å avslutte samtalen på en positiv måte.
Beskriv hvilken betydning relasjonen har ved gjennomføring av Den dialogiske barnesamtalen
Som voksne er vi vandt til å ha en rolle hvor vi skal beskytte, oppdra, forklare eller informere barna. Som oftest er det vi voksne som skal videreformidle, og barna som skal lytte.
I gjennomføringen av den dialogiske barnesamtalen er rollene omvendt. Barnet er den som vet mest, og vi må lytte, og vise at vi tørr å høre og ta imot barnets fortelling.
Det er lett for at den voksne tar over samtalen når et barn forteller om vanskelige eller følelsesmessige temaer, da det er lettere å trøste og snakke selv enn det er å høre på det barnet forteller om.
Det er derfor viktig å være bevisst på hvilken rolle en har i en slik samtale.
Den dialogiske barnesamtalen vektlegger betydning av åpne spørsmål og aktiv lytting. Beskriv hva som menes med åpne spørsmål og aktiv lytting
Aktiv lytting innebærer å lytte med både ører, øyne og hjerte. Man hører ikke bare at den andre snakker, men lytter aktivt.
Lytter like mye til følelsene som ordene.
I tillegg med øynene: ved å se på personen som snakker hører man ordene og følelsene mye tydeligere og er mer konsentrert enn om man ser et annet sted.
Aktiv lytting handler også om å stille åpne spørsmål. Stiller åpne spørsmål for å forstå bedre eller for å forsikre seg om at en har forstått rett.
En stiller også spørsmål for å hjelpe den som snakker til å uttrykke seg mer konkret.
Vis til årsaker og risikoforhold som kan forklare omsorgssvikt
Årsaker til omsorgssvikt: Fattigdom: somatiske og psykiske plager, psykisk utviklingshemmede foreldre, rus og psykiske syke foreldre.
“Omsorgssvikt avler omsorgssvikt”
Barnet ikke får dekket fysiske, psykiske eller følelsesmessige behov, og får ikke den omsorgen og beskyttelsen det trenger hjemme.
Kan skyldes psykiske problemer hos foreldre, eller om alkohol- eller rusmisbruk, eller kriminalitet.
Noen barn kan oppleve at foreldrene har en så omfattende konflikt seg imellom at omsorgssituasjonen blir skadelidende. Andre barn opplever å bli utsatt for fysisk vold, eller de kan oppleve at far, mor eller søsken blir utsatt for vold.
Noen foreldre mestrer ikke den grunnleggende omsorgen, og setter dermed barnet i en situasjon preget av vanskjøtsel. Andre foreldre utsetter barnet for psykisk mishandling.
Noen foreldre forgriper seg seksuelt på eget barn, eller lar andre voksne forgripe seg seksuelt på barnet.