Juss, regelverk og veiledere Flashcards
Som tjenesteyter må dere legge til rette for at mennesker med utviklingshemming blir i bedre stand til å fatte egne beslutninger. Redegjør kort for hva det kan innebære i arbeidet med mennesker med utviklingshemming?
Retten til å bestemme selv er en menneskerettslig prinsipp som bare kan innskrenkes med hjemmel i lov.
Størst mulig grad av selvbestemmelse i eget liv er viktig for personlig utvikling og god psykisk helse.
Hos personer med utviklingshemming krever det større innsats for å lære å ta egne vag og avgjørelser, og det er derfor noe man må være ekstra beviste på å veilede og støtte disse personene fra tidlig alder.
Muligheten til å utøve selvbestemmelse kan for enkelte være begrenset og krever blant annet gode relasjoner, opplæring, tilrettelegging og beslutningsstøtte. For personer med utviklingshemming kreves det god kjennskap, kompetanse og godt skjønn for å kunne legge til rette for et liv i tråd med personens ønsker.
Beslutningsstøtte er en sentral del av å yte tjenester til personer med utviklingshemming. TY på alle arenaer TM beveger seg på må gjennom beslutningsstøtte legge til rette for at TM får utøve selvbestemmelse og leve mest mulig i tråd med egne ønsker og behov.
Beslutningsstøtte kan gis på ulike måter som for eksempel ved:
- Støtte til å uttrykke egne ønsker og behov
- Tolke og respondere på potensielle uttrykksmåter og signaler
- Råd og veiledning om dagligdagse beslutninger
- Hjelp til å finne gode kilder til informasjon og beslutningsverktøy
- Formalisert beslutningsstøtte, med avtalt tid og sted
- Lærings- og mestringskurs om spesielle tema, alene eller i gruppe
Forklar forskjellen på beslutningsstøtte og samvalg og beskriv hvor disse rettighetene eventuelt er forankret i norsk lovgivning?
Beslutningsstøtte går under selvbestemmelse, der TY skal legge til rette for at TM skal kunne uttrykke hva hen selv ønsker, vil eller har behov for. Beslutningsstøtte skal forgå på alle arenaer som TM beveger seg i. Hol §3-1.
Samvalg går under brukermedvirkning på individnivå, der TM ut ifra informasjon gitt fra helsepersonell kan være med å bestemme hvilke av alternativene hen ønsker i form av behandling eller undersøkelser. Forankret i Pbrl kap. 3 §3-1.
Bruk av tvang/makt er i utgangspunktet ulovlig. Derfor er det viktig å vite hvordan loven definerer tvang/makt. Helse- og omsorgstjenesteloven kap 9 definerer tvang/makt på sitt område.
a)Denne definisjonen av tvang/makt gjelder bare i forbindelse med at bestemte tjenester ytes til en bestemt gruppe mennesker. Hvilke mennesker gjelder denne definisjonen for og i forbindelse med hvilke tjenester? Vis til lovhjemmel.
b)Hvordan definerer loven tvang/makt i disse sammenhengene? Vis til lovhjemmel.
c)Også på ett annet område i norsk helse- og sosiallovgivning defineres tvang/makt etter samme kriterier, men med andre ord. For hvilke mennesker gjelder den definisjonen, og i forbindelse med hvilke typer tjenester? Vis til lovhjemmel
a)Hva er tvang og makt: kjernen er å trosse en persons egen vilje.
I situasjoner der brukeren har diagnosen psykisk utviklingshemming og får bestemte tjenester fra kommunen.
Lovhjemmel i helse- og omsorgsloven 9-2 1. ledd
Reglene som gjelder bare når de to følgende to vilkår er oppfylt, hol §9-2 1. ledd
- 1. når brukeren har diagnosen psykisk utviklingshemming
- 2. og tjenesten/tiltaket skjer som ledd i bestemte tjenester (kommunale tjenester) nevnt i hol §3-2, 6. ledd a-c og §3-6 1. ledd nr. 2 (avlastningstiltak for personer med psykisk utviklingshemming)
- 3. helsetjenester i hjemmet
- 4. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt
- 5. plass i institusjon, herunder sykehjem
b)Det regnes som tvang og makt i hol §9-2 gjennom to alternative vilkår. Disse tjenestene gjelder personer med psykisk utviklingshemming.
Subjektivt vilkår: tiltak som gjennomføres til tross for at brukeren motsetter seg, fysisk eller verbalt.
Objektivt vilkår: eller tiltaket er så inngripende at det må regnes som tvang eller makt, selv om brukeren ikke viser motstand når tiltak skal gjennomføres. Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang/makt etter reglene i kap. 9.
c)I situasjoner der det ytes somatisk helsehjelp til pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse fordi de ikke har forstand på saken, for eksempel demente- tvang og makt hvis tjenesten gjennomføres tross motstand
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 §4a
PBRL kap. 4 §4a åpner for å utøve helsehjelp som pasienten motsetter seg dersom: helsehjelpen anses som nødvendig, og unnlatelse av helsehjelpen kan føre til vesentlig skade for pasienten. Og at tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen.
Definisjonene av tvang/makt som er nevnt over er spesialregler som på sine områder innebærer at litt færre handlinger/tiltak defineres som tvang/makt enn det som gjelder etter hovedregelen i norsk rett som gjelder bl.a. i skole, barnehage, barnevern, rusomsorg og psykiatrisk helsehjelp.
a)Hvordan defineres tvang/makt etter denne hovedregelen?4 I noen tilfeller innenfor helse- og omsorgssektoren anerkjenner loven at det er nødvendig å bruke tvang/makt i behandling og omsorg. Overfor noen grupper/diagnoser har vi lovregler som på strenge vilkår tillater at det etter en utredning og planlegging vedtas bruk av tvang som kan være varig over noe tid.
b)Vis til hvilke lover det er tale om og forklar hvilke grupper/diagnoser de forskjellige regelsettene gjelder for.
a)Denne hovedregelen defineres som tvang/makt etter A og B tilfeller.
- A tilfeller: er hvis noen er i gang med å gjøre noe med egen kropp eller egne ting- og vernepleieren hindrer det. Info og vanlig overtalelse er ikke tvang/makt.
- B tilfeller: er hvis vernepleieren er til stede i et menneskes liv med kartlegging, hjelp og tiltak, men det mangler gyldig samtykke
b)
- Rusomsorg og tvang, Hol §10-3 og 10-4 med vilkår:
Kommunen starter prosessen, avgjørelse om tvang tas i barneverns- og helsenemnda.
- Barnevern og tvang, Barnevernsloven §3-4, §5-1 og §6-2
Det kommunale barnevernet starter prosessen om tvangsvedtak, avgjørelsen tas av barneverns- og helsenemnda, se barnevernsloven kap. 14
- Psykiatrisk helsehjelp og tvang, Lov om psykisk helsevern §3-3 og §3-3a
Vedtak treffes av faglig ansvarlig, overprøves av kontrollkommisjonen, kap. 6
- Kommunal omsorg til psykisk utviklingshemmede, Hol §9-5 med vilkår, §9-6 og §9-7
- Somatisk helsehjelp for personer som ikke har forstand på saken, Pbrl §4-6
Selv om det ikke foreligger noe utredet og planlagt vedtak om tvang/makt kan det noen ganger oppstå uforutsette situasjoner hvor en bruker/pasient kan være til fare for seg selv eller andre, og personalet kan mene at det er nødvendig å bruke tvang/makt for å beskytte pasienten/brukeren eller andre.
a)Hvilke regler for lovlig tvang gjelder i disse situasjonene? Hvilke krav stiller disse reglene til hva som må stå på spill i situasjonen og varigheten av tvangen? Barnehager og skoleverket har ikke regler om lovlig utredet, planlagt og vedtatt tvang/makt slik som i helse- og sosialsektoren.
b)Hvilke regler kan tillate tvang/makt i barnehagen og skolen?
a)I slike uforutsette situasjoner er det reglene for nødrett/nødverge som gjelder. Det vil si at man skal gi helsehjelp som er 1) nødvendig og/eller 2) hindrer pasienten i å skade seg selv.
Dette er forankret i helsepersonelloven §7
Allmenn regel om nødrett/nødverge, straffeloven §17 og §18
- Kan lovlig bryte regler om frihet hvis det som vinnes er større verdi enn det som ofres
- Blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep
- Ikke går lengre enn nødvendig, og
- Ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.
b)Det er ikke hjemmel i opplæringsloven til å bruke tvang mot elever. Utover skolebytte, sanksjoner nedfelt i skolens ordensreglement og konkrete tiltak i skolemiljøet er det heller ikke hjemmel i opplæringsloven til å bruke andre inngripende tiltak overfor elever.
- Straffeloven §17 og §18, nødrett og nødverge gjelder også her
