Metode Flashcards
Fremstilling av data fra forskning er et stadig tilbakevendende tema. Aviser, TV kanaler, intresseorganisasjoner med mer kan ha egeninteresse i hvordan data fremstilles. Hvordan kan dette prege valg av fremstillingsform? Finnes det eksempler fra deres eget fagfelt på slik målrettet fremstilling av data?
Valg av fremstillingsform kan formes av ønsket om å presentere informasjon på en måte som tjener spesifikke formål eller agendaer. Derunder fremstillingsform: selektiv presentasjon av data, språkbruk og tone, grafisk presentasjon, prioritering av resultater. Noen ganger kan forskningsdata bli presentert på en måte som fremhever spesifikke tall, eller resultater som støtter en påstand. Mens andre relevante data blir utelatt eller nedtonet. Dette kan gi et skjevt bilde på den totale forskningen.
Et eksempel fra eget fagfelt kan være hvordan man velger å kartlegge. Man kan kartlegge grupper, noe som kan gi en annen fremstilling enn om man hadde kartlagt hvert enkelt individ.
Dette gjelder ikke bare innenfor forskning, men også når resultater blir formidlet til allmennheten gjennom medier og andre kanaler. Valg av grafisk fremstilling, som diagrammer eller grafer kan påvirke hvordan data oppfattes. Valget mellom søylediagram og linjediagram kan gi to ulike inntrykk av trendene i data. Justering av akse skalaer kan forsterke eller minimere forskjeller mellom data. Kan gjøre små forskjeller eller skulle betydelige forskjeller. Fremvisning av bestemte resultater, men andre blir nedtonet er en annen måte en kan prege valg av datafremstilling
- Registreringskvalitet
- Gruppedesign vs. N=1 design
- Kildekritikk (fagfellevurderte artikler)
- Valg av grafisk fremstilling som diagrammer eller grafer kan gi to ulike inntrykk av trendene i data. Kan gjøre små forskjeller
Gjør rede for forskjellen på en uavhengig og avhengig variabel – vis eksempel på dette gjerne fra eget prosjekt
I baselinefasen ble det registrert forekomst av målatferden, den avhengige variabelen (Isaksen & Karlsen, 2021, s. 118). I intervensjonsfasen presenteres PECS, den uavhengige variabelen, mens den avhengige variabelen fortsatt registreres (Isaksen & Karlsen, 2021, s. 119).
En uavhengig variabel kan forstås som den variabelen som manipuleres eller kontrolleres i en gitt studie. Den antas å være årsaken til endringer i den avhengige variabelen.
Avhengig variabel kan forstås som den variabelen som måles for å observere eventuelle endringer som følge av manipulasjon av den uavhengige variabelen
Eget prosjekt:
I baselinefasen ble det registrert forekomst av målatferden, den
avhengige variabelen (Isaksen & Karlsen, 2021, s. 118). I intervensjonsfasen presenteres
PECS, den uavhengige variabelen, mens den avhengige variabelen fortsatt registreres.
(Isaksen & Karlsen, 2021, s. 119).
N= 1 design/enkelt subjekt design er mye brukt i vernepleierfaglig arbeid. Hva kan være fordeler ved bruk av et slikt design sammenlignet med et gruppedesign i forskning?
N=1 design er en betingelse på design som bare inkluderer en deltaker. Deltageren sammenlignes med seg selv, og vises ved registreringer av atferden før og etter tiltak sammenlignes. Gruppedesign betyr at det er flere deltagere.
-Fordeler med N=1 design kan være at det er lettere å oppdage effekter som kanskje kunne blitt skjult dersom man hadde brukt gjennomsnitt for hele grupper.
- Kan lettere se individuelle forskjeller, og lettere tilpasse et tiltak til et individ.
- Tilnærmingen passer til individuelle tilpasninger og behov.
- En annen fordel med N=1 design kan være at man kan ha lang observasjonstid av atferd, og dermed kan gå mye mer i dybden på et individ, og få mye informasjon om en person, i motsetning til gruppe design
Hva er en viktig hensikt ved bruk av kvalitativ metode og nevn eksempler på metodiske tilnærminger vi betegner som kvalitative.
En viktig hensikt med bruk av kvalitativ metode er å få innsikt i komplekse sosiale fenomener og forstå de subjektive opplevelsene, meninger og kontekster som ligger til grunn for menneskelige handlinger og sosiale situasjoner. Kvalitativ forskning fokuserer på å utforske, forklare og forstå kvalitative aspekter ved virkeligheten, og den er spesielt nyttig når man ønsker å få inngående kunnskap om fenomener der kontekst, mening og dybdeforståelse er avgjørende.
- Dette kan være intervjuer, observasjon, deltakende observasjon, eller kvalitative spørreskjemaer.
Kvalitative metoder innebærer innsamling av data. Hvordan behandles disse dataene i etterkant?
Kvalitativ metode er en forskningsmetode som brukes ved innsamling og analyse av kvalitative data for å forstå og tolke fenomener i dybden.
- Transkripsjon: prosess der intervjuet blir gjengitt i muntlig tale – lydopptak. Dette lar forskeren analysere og studere innholdet i samtaler mer grundig. Lettere å finne mønstre, temaer og detaljer som kan være relevante.
- Koding: finne mønstre, undersøke, forstå og sammenligne data.
- Kategorisering: Grupper dataene i kategorier og organiserer dem.
- Tematisk analyse: identifiser og analyser sentrale temaer som gjentar seg etter organiseringen. Dette gir en overordnet forståelse av viktige aspekter ved dataene.
- Teoretisk refleksjon: Forskeren reflekterer over funnene i lys av eksisterende teori og forskning
- Fortolkning: Tolke og gi mening til dataene. Finner sammenhenger og konklusjoner basert på analysen.
- Rapportering: Formidling av funnene gjennom forskningsrapporter eller presentasjoner.
“råmatriale” (intervjuer) → koding, kategorisering, tematisering → fortolkning og teori → rapport/arikkel
