Kroniske leukemier ++ Flashcards

1
Q

Hva er den hyppigste formen for leukemi?

A
Kronisk lymfatisk leukemi
• Hyppigste formen for leukemi
• 90% er over 50 år
• Menn hyppigere enn kvinner
• Økt hyppighet av KLL og annen lymfoid
malignitet hos førstegradsslektninger
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke symptomer presenterer KLL med?

A
• Ofte asymptomatiske, tilfeldig påvist
leukocytose eller lymfeknutesvulst
• Kan ha tretthet, sykdomsfølelse, vekttap
• Evt infeksjonstendens: neutropeni og/eller
hypogammaglobulinemi
• Trombocytopeni, blødningstendens
• Anemi, obs: hemolyse?
B-symptomer
• Vedvarende/residiverende feber >38
grader uten infeksjon siste måned
• Vekttap >10% siste 6 måneder
• Kraftig nattesvette siste måned
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke funn kan man ha ved KLL?

A
KLL - funn
• Lymfocytose >5 x 109
/l
• Ofte lymfeknutesvulst
• Forstørret milt
• Blodutstryk: domineres av modent
utseende lymfocyter
• Hypogammaglobulinemi
• Hemolyse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvem med polycystisk nyresykdom skal screenes for cerebralt aneurisme?

A
• Positiv familiehistorie
– Dok aneurismeblødning eller
hjerneslag før 50år
• Symptomer
– Hodepine, synsforstyrrelser,
fotofobi, kramper, kraniell
nevropati, retinablødninger
• Pas i høyrisikoyrker (piloter)
• CT angio
• Gjentas hvert 2-5 år
• Coiling
– Mortalitet UUS =0
• 0.7% verdensbasis (elektive
og akutte)
– Nevrologiske utfall = 2 %
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva typiske histologiske trekk ved cystenyrer

A
Cyster med flatt epitel
Cystevegger er tynne
bindevevsdrag
Bowmans hulrom er dilatert og
glomerulusnøstet «fortrengt»
Interstitiell fibrose i
«kompakte» områder
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke symptomer har pasienter med cystenyrer?

A
  • Symptomene debuterer typisk i 30-40 års alder
  • Flanke/buksmerter 20-30%
  • Blødning 15-20%
  • Infeksjon 3% menn, 42% kvinner
  • Nyresten
  • Hypertensjon 13-20%
  • GFR insensitiv i tidlig sykdom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er bakdelen ved å starte behandling for cystenyrer?

A

Må drikke mange liter til dagen!
ADH ( vasopressin) stimulerer sårbare tubuliceller til
mitogenese og væskesekresjon. Tolvaptan- en
Vasopressin receptor-blokker eller inntak av store
mengder vann senker nivået av ADH og fører til mindre
cystevekst

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke mutasjoner er funnet ved cystenyrer?

A

Funnet mutasjoner i minst 3 gener så langt:
PKD1(kromosom 16), PKD2 (kromosom 4) og en
tredje ukjent.
• 85-90% skyldes PKD1 defekt.
• PKD1 koder for Polycystin 1 (celleoverflateprotein)
som har betydning for nyretubulividden
• PKD2 koder for Polycystin 2 og er assosiert med en
mildere sykdom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Utredning av KLL?

A
Diagnose: vedvarende lymfocytose, må bekrefte
klonal populasjon
– Hb, hvite m/ differensialtelling, trc
– Blodutstryk
– Immunfenotyping/flowcytometri
• Supplerende utredning:
– Mutasjonsstatus, IgVH
– Hemolyseprøver, inkl. DAT
– Proteinelektroforese, Ig-kvantitering
– Beinmargsundersøkelse, inkl. cytogenetikk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er prognostiske faktorer ved KLL?

A
KLL – prognostiske faktorer
• Lymfocytt-doblingstid over/under 12 mnd
• Somatisk hypermutert IgVH
-gen:
– mutert gen: median overlevelse 25 år
– ikke-mutert gen: median overlevelse 8 år
• Kjønn
• Normal/abnorm karyotype
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Komplikasjoner ved KLL

A
KLL - komplikasjoner
• Infeksjoner dominerende komplikasjon
– nøytropeni
– hypogammaglobulinemi
– defekt T-cellefunksjon
• I.v. antibiotikabehandling raskt!
• Influensavaksine, pneumokokkvaksine
• Evt. substitusjonsbehandling med i.v. Ig
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvor mange får KML per år i Norge?

A
• Omtrent 50 nye tilfeller/år i Norge
• Høyeste insidens i gruppen 40-60 år
• Median overlevelse (før TKI) 5-6 år
• Påviser Philadelphia-kromosomet,
t(9,22)
• Translokasjonen fører til et nytt hybridgen,
BCR-ABL
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva fører en mutasjon i BCR-ABL til?

A

• Tyrosin kinase
• Fører til aktivering av en rekke proteiner
som regulerer cellesyklus
• Gir økt proliferasjon og nedsatt apoptose
av maligne celler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke symptomer ved KML?

A
• Kan være asymptomatiske, oppdages
tilfeldig
• Kan ha mye allmennsymptomer; slapphet,
vekttap, nattesvette
• Ofte hepatosplenomegali
• Mangler oftest lymfeknutesvulst
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke funn ved KML ved diagnosetidspunkt?

A
• Alltid leukocytose, ofte 100 – 300 x 109
/l
• ”Blodutstryk ser ut som benmargsutstryk”
• Anemi vanlig
• Trombocytose hos mange
• Benmarg
– Hypercellulær
– Blaster + promyelocytter <20%
• Splenomegali
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke faser kan man ha ved KML?

A
• Kronisk fase: stabil sykdom, behandlet
pasient har tilnærmet normal
allmenntilstand og blodverdier
• Aksellerert fase: overgangsfase mellom
kronisk fase og blastfase. Økende
blastantall. Dårligere effekt av behandling.
• Blastkrise: >20% blaster i blod og/eller
beinmarg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

På hvilke ulike områder avgjøres det om det er respons ved behandling av KML?

A
  • Hematologisk respons
  • Cytogenetisk respons
  • Molekylær respons
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er Imatinib og Glivec eksempler på, og hva brukes det til ?

A

Bcr-abl inhibitor (TKI) som hemmer tyrosin
kinase aktiviteten
– 1. generasjon: imatinib, Glivec®
– Hematologisk respons hos >90% ved kronisk
fase
– Cytogenetisk respons 86%,
– Molekylær respons 70%
• Utrydder ikke de maligne stamcellene(?)
• Starter på diagnosetidspunktet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilke andre behandlinger enn Glivec/imatinib har man ved KML?

A
• 2. generasjons tyrosin kinase hemmere
• Allogen stamcelletransplantasjon vurderes
hos unge med høyrisikosykdom og
søskendonor
• Allo-SCT vurderes ved TKI resistens
• Allo-SCT vurderes ved aksellerert fase
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er polycytemia vera?

A

• Klonal sykdom med økt antall erytrocytter
• Mangelfull regulering av proliferasjon og
apoptose
• Leukocytose og trombocytose vanlig
• Splenomegali
• Økt risiko for arteriell og venøs trombose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er behandlingen av polycytemia vera?

A
• Acetylsalisylsyre 75 mg x 1
• Venesectio
– Mål: hematokrit <45%
• Cytoreduksjon v/
– Alder >60 år og/eller tidligere trombose
– Blodplater >1500 x 109
/L
– B-symptomer eller symptomatisk splenomegali
– Medikament:
• 1. valg >60 år: Hydroxyurea
• 1. valg <60 år: Interferon-α
• Ved resistens/intoleranse hydroxyurea: JAK2-inhibitor
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Kan essensiell trombocytose gi blødningsfare?

A
Ja, se under. 
• Klonal sykdom
• Tromboserisiko, ASA som
tromboseprofylakse
• Evt blødningsrisiko ved svært høye trcverdier
(obs. seponere ASA ved trc >1000)
• Leveutsikter tilnærmet normale
• Cytoreduktiv behandling ved tidligere
trombose, alder >60 eller trc >1500
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er median alder ved diagnosetidspunkt ved myelomatose?

A
  • 1% av neoplas0ske sykdommer
  • 13% av hematologiske neoplasier
  • Median alder på diagnose0dpunkt ca 72 år
  • 37% er yngre enn 75 år
  • 10 års overlevelse hos pasienter < 60 : ca 30%
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Mb.Waldenstrøm gir økning i ?

A

M-komponent av Ig-M-type.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Solitært plasmacytom kan mistenkes ved....?
* 1-2 bendestruksjoner forårsaket av klonale plasmaceller (biopsi) * MR av columna viser ingen ytterligere lesjoner * Ingen myelom-relaterte organpåvirkninger * <10 % plasmaceller i benmarg * M-komponent (<30g/l) i serum kan forekomme. * 75 % av pasienter vil senere utvikle myelomatose.
26
Ved påvisning av tumor av klonale plasmaceller utenfor skjelettet (v/biopsi) - hva kan man mistenke da?
Solitært ekstramedullært plasmacytom •Normalt skjeleTrøntgen •MR av columna viser ingen lesjoner •Ingen myelom-relaterte organpåvirkninger •<10 % plasmaceller i benmarg •M-komponent (<30g/l) i serum kan forekomme •30% av pasienter vil senere utvikle myelomatose Stråleterapi ofte kurativt, men økt risiko for myelomatose senere
27
Kom med noen risikofaktorer for venøst trombose
``` • Alder • Cancer • Immobilisering • Trombofili • Tidligere VT • Familiær trombose – 1st grads slektning • Østrogener – P-piller - HRT • Operasjon • Traume • Anestesi • Hjertesvikt • Nylig AMI/CVD • Trombocytose • Polycytemi • Overvekt (BMI >28) ```
28
Ved aktivert protein C resistens = | APC-resistens, har man hvilken sykdom?
Faktor V leiden mutasjon.
29
DIsponerer faktor V leiden mutasjon for arteriell trombose?
``` nei. Heterozygot tilstand – Disponerer for VT • Familier med VT – 5-8 ganger økt risiko • Familier uten VT – 2-4 ganger økt risiko – Disponerer ikke for arteriell trombose (AT) – Medfører svakt økt risiko for residiv etter VT • Homozygot tilstand – Betydelig økt risiko for VT – Trolig økt risiko for AT ```
30
Nevn et fosfolipidantistoff?
Lupus antikoagulant Anti-ß2-glykoprotein 1 immunglobulin Antikardiolipin immunglobulin
31
Hvordan kan antifosfolipid antistoff syndrom manifestere seg?
• Kliniske manifestasjoner – Arteriell eller venøs trombose, eller – Residiverende abort/intrauterin fosterdød, eller – Trombocytopeni • Laboratoriekriterier – Påvisning av fosfolipidantistoffer i to prøver med minst 12 ukers mellomrom • Alvorlig tilstand med høy risiko for residiv
32
symptomer og tegn på DVT?
``` Symptomer – Smerter – Hevelse – Rubor – Venetegninger – Nedsatt funksjon – Nesten alltid unilateralt – Ofte sparsom klinikk • Kliniske tegn – Økt omkrets – Smerter ved palpasjon langs venestammene – Homans tegn (smerter ved dorsalfleksjon av foten) er ikke pålitelig ```
33
lungeembolisme - symptomer og tegn?
``` Symptomer – Åndenød – Hjertebank – Hemoptyse – Brystsmerter – Ofte sparsom klinikk • Kliniske tegn – Tachykardi – Hyperventilasjon – Overfladisk ventilasjon – Lav PaO2 – Normal PaCO2 – Unilateral hevelse i bena ```
34
Diagnostikk av DVT?
``` Klinisk diagnostikk ofte usikker • Algoritmer for diagnostikk omfatter: – Vurdering av klinisk sannsynlighet – Påvisning av D-dimer (nedbrutt fibrin) – Radiologisk diagnostikk • DVT: ultralyd, venografi, (ev CT/MR) • LE: spiral CT, scintigrafi, pulmonal angiografi ```
35
Hva er fenotypiske trekk ved platedefekt?
Petekkier, ekkymoser og slimhinneblødning. Umiddelbar blødning ved kirurgi.
36
Hva er fenotypiske trekk ved koagulasjonsdefekt?
Forsinket blødning etter kirurgi. Mer muskel/ledd-blødninger.
37
Nevn noen Bindevev/kardefekter som du kjenner.
``` Medfødte • Morbus Osler • Ehler-Danlos • Osteogenesis imperfecta Ervervede • Allergisk purpura • Vitamin C mangel • Angiodysplasi • Steroider Sekundære: Inflammatoriske tilstander • Henoch-Schönlein purpura • Vaskulitter ```
38
Hva er tikagrelor også kjent som?
Brilique
39
Hva er klopidogrel også kjent som?
Plavix
40
Hva er prasugrel også kjent som?
Effient
41
Behandling av von Willebrand?
``` • Ingen behandling • Tranexamsyre (Cyklokapron™) – Fibrinolysehemmer • Desmopressin (Octostim™) – Frigjør VWF og karveggsaktivator (tPA) – Bør kombineres med Cyclocapron (hindre fibrinolyse) • Faktor konsentrat – VWF konsentrat – Faktor VIII konsentrat fremstilt fra humant plasma ```
42
Hva er Tranexam også kjent som, og når bør man være forsiktig ved bruk av dette?
``` Også kjent som (Cyklokapron™) • Fibrinolysehemmer – hemmer omdannelse av plasminogen til plasmin • Svak hemostatisk effekt • Liten tromboserisiko • Enkel dosering/adm. – 0.5-1 g x 3-4 (redusert ved nyresvikt) • Få bivirkninger – de fleste gastrointestinale • Forsiktighet/KI ved; – Fibrinolytisk behandling – Antikoagulasjonsbeh. – Graviditet – Blødning i øvre urinveier ```
43
Octostim er også kjent som...? Og når brukes det?
``` Desmopressin • Frisetter fra endotel – von Willebrand faktor – karveggsaktivator (t-PA) • bør kombineres med fibrinolysehemmer • Administrasjon – Iv infusjon 0.3 µg/kg (max 3-4 doser) – Nesespray 0.5 t preop • Indikasjoner: – Trombocytopatier – von Willebrand sykdom – Hemofili A – Hepatopatier ```
44
Kort - hva er patogenesen ved DIC?
Systemisk koagulasjonsaktivering --> Intravaskulær fibrindeponering + Forbruk av blodplater og koagulasjonsfaktorer --> Trombose i små og middelsstore kar --> organsvikt og Blødning
45
Årsaker til DIC?
``` Traume • Sepsis • Cancer • Obstetrisk sykdom • Karsykdom • Allergiske/toksiske reaksjoner ```
46
Hvordan diagnostisere DIC?
``` • Variabel klinikk • Ingen enkelt laboratorietest eller kombinasjon av laboratorietester som er spesifikke for DIC • Kompensert aktivering • Ingen symptomer/kliniske funn • Dekompensert aktivering • Blødning fra sår/stikksted – redusert organfunksjon • Fulminant DIC •Hudblødning - multiorgansvikt ```
47
Hvilke laboratoriefunn kan man se ved DIC?
• Aktivert koagulasjon og fibrinolyse – D-Dimer (eg. aktivert koagulasjon + XIIIa + fibrinolyse) • Forbruk av hemostasekomponenter – Lave trombocytter (<80·109/l) – Lav Fibrinogen (alvorlig DIC) eller lik/økt (lavgradig DIC) – Økt Protrombintid (=  INR) – Økt Aktivert partiell tromboplastintid (=  APTT) – Lav Antitrombin
48
Behandling av DIC?
• Fjerne årsak • Korrigere tap av hemostasekomponenter – Trombocytter – plasma – faktorkonsentrat • Hemme proteolyse – Heparin/LMW heparin – Konsentrat av koagulasjonshemmer • (Aktivert) protein C – antitrombin – TFPI
49
Hvordan påvise en hemostasedefekt?
• Anamnese (viktigst): – Foreligger det blødningstendens i familien? – Hyppige/store spontane hudblødn. uten kjent traume? – Påfallende blødninger ifm skader/kirurgiske inngrep? – chirurgia minor - kuttsår - tannekstraksjon – andre kirurgiske inngrep – Påfallende neseblødninger uten lokal årsak? – Påfallende blødning ifm fødsel og uttalt menoragi? • Ved positiv blødningsanamnese: – Lokal årsak? – Generell blødningstendens?  Utredning (særlig ved inngrep med stor blødningsrisiko)
50
Ved uttalt blødning - hvilke tiltak kan du iverksette?
``` • Erstatte blodtap – Blodplater – Plasma (koagulasjonsfaktorer) • Stimulere blodplatefunksjonen – Desmopressin (Octostim) • Aktiverte koagulasjonsfaktorer – Protrombinkomplekskonsentrat (PCC) – Aktivert faktor VII (VIIa) • Fibrinolysehemning – Cyklokapron ```
51
Hva gjør du ved en påfallende stor blødning postoperativt?
Ta hemostaseprøver – Faktor-mangel, DIC, økt fibrinolyse • Korriger evt. påviste defekter • Overveie re-operasjon – >250 ml/t utelukkende fra operasjonsstedet • Plasma/konsentrater – Hovedregel: Bare ved påvist hemostasedefekt
52
Hva er Dipyridamol?
Fosfodiesterasehemmer( Persantin).
53
Hva er egentlig Heparin, og hvordan virker det?
Sulfaterte glykosaminoglykankjeder (GAGs) • Varierende kjedelengde – 4-40 enheter • Pentasakkarid – aktive del – binder antitrombin • Animalsk - ekstrakt fra tarm (enten bovint eller porcint) • Induserer konformasjonsendring i antitrombin – aksellerer inaktiveringen av trombin og faktor Xa 1000-10000 ganger: • AT + trombin---> inaktiv • AT + F Xa ---> inaktiv • Frisetter TFPI fra endotel til blodplasma
54
Hvilke tre typer heparin har vi?
Ufraksjonert (standard) heparin • 26 (4- 40) enheter – T1/2 60-90 minutter Fraksjonert (=lavmolekylært) heparin • Ufraksjonert heparin brutt ned til mindre enheter • 10 (4-16) enheter – MW 4-8 kDa – T1/2 2-3 timer • Preparater: dalteparin (Fragmin) – enoksaparin (Klexane) Pentasakkarid (PS)- 5 monosakkarider • Lages syntetisk – T1/2 6-7 timer • Preparat: fondaparinuks (Arixtra)
55
Dalteparin er det samme som?
Fragmin
56
Hvilken CYP tar metaboliseringen av warfarin?
CYP2CP
57
Hva er behandlingslengde ved postoperativ trombose?
``` Behandlingslengde: – Postoperativ trombose 3 m – Leggvene trombose 3 m – Idiopatisk trombose >3 m ev langvarig – Residivtrombose Oftest langvarig – Residiverende tromboser Langvarig – Alvorlig trombofili Langvarig ```
58
Hvis man finner en M-komponent i plasma - hva kan dette skyldes?
M-komponent = klonal B-cellepopulasjon - IgM er assosiert med lymfoplasmacytisk lymfom, sjeldnere andre NH-lymfomer og KLL - IgG, IgA, IgD, Ig κ/λ/μ er assosiert med plasmacelleproliferasjon (myelomatose), sjelden KLL eller andre NH-lymfom M-komponenten kan være sykdomspatogen AL-amyloidose Polynevropatier, kryoglobulinemi, Andre sjeldne sykdomsmanifestasjoner
59
Hva er MGUS og hvilke kriterier må oppfylles for å få diagnosen?
Monoklonal gammopati av ukjent signifikans. Plasmaceller i beinmargsaspirat <10% Ingen myelomatoserelatert organskade eller symptomer. Ingen annen sykdom med M-komponent. M-komponent <30 g/L
60
Hva skal til for å stille diagnosen symptomatisk myelomatose?
Plasmaceller i aspirat eller biopsi (ikke krav til antall) M-komponent i serum eller urin (ikke krav til størrelse) Myelomatoserelatert organskade eller symptomer (inkludert osteolytiske lesjoner)
61
Hvilke sykdomsmanifestasjoner kan man se ved myelomatose?
Skjelettsmerter/patologisk fraktur/osteolyse i vektbærende knokkel Nyresvikt (myelomnyre) Hyperkalsemi (som vår pasient, med eller uten nyrepåvirkning) Beinmargssvikt (Hgb < 9 g/dl) Residiverende infeksjoner (funksjonell hypogammaglobulinemi) Amyloidose (det kan være både MM og amyloidose)
62
Er behandlingen ved myelomatose kurativ?
To viktige forutsetninger Behandlingen er aldri kurativ, men bedrer leveutsiktene Behandling av asymptomatiske pasienter bedrer ikke overlevelsen dvs. tidlig behandling gir ingen overlevelsesgevinst
63
Kom med noen behandlingsindikasjoner for myelomatose
Skjelettsmerter/patologisk fraktur/osteolyse i vektbærende knokkel Nyresvikt Hyperkalsemi Beinmargssvikt (Hgb < 9 g/dl) BJ-proteinuri > 4 g/24 timer (risiko for nyreskade/nyresvikt) Residiverende infeksjoner Rask vekst av M-komponent
64
Hva er behandlingen av myelomatose?
``` Tumorreduserende behandling Alkylerende kjemoterapi (cyklofosfamid, melfalan) Proteasom-hemmere (bortezomib, carfilzomib) Immunmodulerende midler (talidomid, lenalidomid) Kortikosteroider (deksametason) HMAS (høydosebehandling med autolog stamcellestøtte) Mange midler i ”pipe-line” Frakturforebyggende behandling Bisfosfonater Smertelindrende behandling Strålebehandling Analgetika Bedre beinmargssvikt (Erytropoietin) ```
65
Hva er myelodysplasi?
• Skyldes en abnorm klon av hematopoietiske stamceller – klonal sykdom • Den abnorme klonen fortrenger normal benmarg • Normo‐ eller hypercellulær benmarg, men økende cytopeni i blod • Årsak stort sett ukjent; multifaktoriell
66
Hva kjennetegner dysplasi i erytropoiesen?
``` Perifert blod: – Anisocytose – Poikilocytose – Kjerneholdige røde – Basofil punktering • Benmarg: – Abnorm kjernefasong – Ringsideroblaster – Flerkjernede erytroblaster ```
67
Hva kjennetegner dysplasi i granulopoiesen?
``` • Hypogranulære • Hypersegmentering • Pseudo Pelger‐Huët anomali • andre abnorme kjernefasonger ```
68
Hva kjennetegner Dysplasi i trombocytopoiesen?
``` Forandringer i blodplater (PB): – Store plater – Hypo‐ eller hypergranulering • Forandringer i megakaryocyter (BM): – Størrelse ‐ mikromegakaryocyter – Kjernefasong – mononukleære eller mange små – evt nedsatt antall ```
69
Symptomer og tegn på myelodysplasi?
• Alder oftest 60 – 75 år • Symptomene relatert til cytopeniene: – Anemi: slapp, trett, dyspnoe, blek – Nøytropeni: Infeksjonstendens – Trombocytopeni: blødningstendens, petekkier Dysplasi sees ved en rekke andre tilstander: – Infeksjoner – Reaktivt etter blødning eller hemolyse – Nyre ‐ og leversykdom – Etter cytostatika – Vit B12/folatmangel – Myeloproliferative tilstander/utvikling av AML • Må ha noen måneders observasjonstid før sikker diagnose
70
Hvordan er prognosen ved Myelodysplastisk syndrom?
• Prognosen avhenger av undergruppe, andel blaster, cytogenetiske avvik og om det skjer en utvikling til AML • De fleste dør av komplikasjoner til cytopeniene: infeksjoner, blødninger • Median overlevelse fra få måneder til 5‐6 år • Best prognose ved unilineær dysplasi uten økning i blaster og med gunstig cytogenetikk
71
Går ITP oftest over?
``` Ja. • Eksklusjonsdiagnose! • Autoantistoffer • Årlig insidens 16/100 000 • Akutt ITP – Vanlig hos barn etter virusinfeksjoner – Debuterer 1‐3 uker etter infeksjon – Varer oftest 2‐6 uker – Spontan remisjon vanlig ```
72
Hva er behandling av ITP?
• Førstevalg: Kortikosteroider – Prednisolon 1 (‐2) mg/kg per dag • Ved behov for rask effekt kan i.v. Ig 1 g/kg gis i 1‐2 dager • Andrelinjebehandling: Splenektomi – Helst først 6‐12 mnd etter diagnose – Pneumokokkvaksine minst 2 uker før • Trombopoietin‐agonister ved refraktær sykdom eller hvor splenektomi er kontraindisert • Romiplostim s.c. (Nplate®), eltrombopag p.o. (Revolade ®)
73
Hvordan deler man inn nøytrepenier?
* Mild <1,5, men ≥1,0 x 109/L * Moderat <1,0, men ≥ 0,5 x 109/L * Alvorlig <0,5 x 109/L
74
Hva kan ligge til grunn ved en isolert nøytrepeni?
``` • Infeksjoner (vanlig) • Medikamenter (vanlig) • Mangel på vit B12 eller folat • Alkohol • Immunologisk: – Primær – Medikamenter – Autoimmun sykdom: SLE, RA, Graves’ sykdom • Kronisk idiopatisk nøytropeni ‐ ekskl.diagnose • Kongenitt nøytropeni, Syklisk nøytropeni • Hårcelleleukemi, LGL leukemi • MDS, Aplastisk anemi ```
75
Hva kan ligge til grunn ved en isolert lymfopeni?
``` Lymfocytter < 1,5 x 109/L • Forbigående ved en rekke virusinfeksjoner • HIV • Autoimmune sykdommer: SLE, sarkoidose • Alvorlig sykdom eller traume med høyt kortisolnivå ```