Kardiologi i allmennpraksis

Question 1

I listen over de 20 viktigste kroniske sykdommer i allmennpraksis, finner man 5 lidelser innenfor kardiologi. Hvilken er disse?

Answer 1

Hypertensjon

Hjertearytmier

Hjertesvikt

Angina pectoris

Høyt kolesterol

Question 2

Hva er CHA2DS2-VASc skår?

Answer 2

CHA2DS2-VASc skår brukes for å bestemme indikasjon for antikoagulasjonsbehandling for å forebygge hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer.

CHA2DS2-VASc skår 0
- Antikoagulasjonsbehandling frarådes sterkt

CHA2DS2-VASc skår 1
- Antikoagulasjonsbehandling foreslås
- Hos kvinner som har skår pga. av kjønn, bør man vurdere å avstå fra behandling

CHA2DS2-VASc skår 2 eller høyere
- Antikoagulasjonsbehandling anbefales

Question 3

Hva består CHA2DS2-VASc skåren av?

Answer 3

Hjertesvikt

Hypertensjon

Alder > 75 år

Diabetes mellitus

Stroke:
- Tidligere hjerneslag eller TIA

Vaskulær sykdom:
- Tidl. infarkt
- Perifer karsykdom
- Aortaplakk

Alder 64-74 år

Sc Sex
- Kvinne 1 poeng

https://legehandboka.no/handboken/skjema-kalkulatorer/kalkulatorer/hjerte-og-kar/cha2ds2-vasc

Question 4

Hvordan er forekomsten av hypertensjon (HT)?

Answer 4

Høy forekomst:
- 20-50% av voksne befolkningen

Question 5

Hvilke/ne lidelser gir HT økt risiko for?

Answer 5

HT gir 1.5-2x økt risiko for atrieflimmer
- HT er viktigste risikofaktor for atrieflimmer

Gir og økt risiko for:
- Hjertesvikt 6-17 x økt risiko
- Klaffefeil (mitralpatologi) 2-8 x økt risiko

Question 6

Hvor mye øker risikoen ved hypertensjon for slag?

Answer 6

Hypertensjon gir økt risiko for atrieflimmer (1.5-2 x)

Økt risiko for morbiditet og mortalitet
- 2-3 x risiko for slag

Økt risiko for tromboemboliske komplikasjoner ved AF

Question 7

Hva er formålet med hypertensjonsbehandling?

Answer 7

Forhindre og/eller reversere strukturelle og funksjonelle forandringer ved HT

Forhindre og/eller utsette
- AF
- Residiv av AF
- AF-relaterte komplikasjoner

Antihypertensiv behandling gir redusert forekomst av AF

Question 8

Ved hvilke funn er det aktuelt å henvise pasienter med hjertesvikt til innleggelse?

Answer 8

Innelggelse (henvisning) aktuelt ved:
- Akutt hjertesvikt
- Nyoppstått eller forverret svikt
- Behov for furosemid > 80 mg/døgn
- Mistanke om signifikant iskemisk hjertesykdom
- Mistanke om signifikant klaffesykdom
- Systolisk BT < 100 mg Hg
- Kreatinin > 150𝜇mol/l
- Kalium > 5.5mmol/l
- Natrium < 135 mmol/l
- Tidl. apopleksi (hjerneslag) eller annen alvorlig karsykdom
- Samtidig rytmeforstyrrelse

Question 9

Hva er viktig å huske om NTproBNP?

Answer 9

Ikke alle pasienter med hjertesvikt har høy NTproBNP

Ikke alle pasienter med høy NTproBNP har hjertesvikt

Men!
- NTproBNP markør for annen sykdom/komorbiditet
- NTproBNP økt ved tilstander som disponerer for hjertesvikt
- NTproBNP markør for asymptomatisk kardial dysfunksjon
- NTproBNP påviser ikke tidligere erkjent hjertesvikt

Question 10

Hva kan man se på Rtg. Thx hos pasienter med hjertesvikt?

Answer 10

Kardiomegali
- Hjerte-thorax-ratio > 0.5

Lungestuvning

Pleuravæske

Og viktig å tenke differensialdiagnostikk!

Question 11

Hva mener man med
- HFrEF
- HFmrEF
- HFpEF

Answer 11

HFrEF; Heart failure with reduced ejection fraction

HFmrEF; Heart failure with mid-range ejection fraction

HFpEF; Heart failure with preserved ejection fraction

Question 12

Hva er kriteriene for hhv. HFrEF, HFmrEF og HFpEF?

Answer 12

LAE; Left atrial enlargement

Question 13

Hvilke tiltak har man for å hjelpe “det sviktende hjerte”?

Answer 13

Kirurgisk behandling:
- Koronarkirurgi
- Klaffekirurgi
- Implantasjoner (VAD)
- Hjertetransplantasjon

Biventrikulær pacemaker (CRT)

Hjertesviktpoliklinikk
- Strukturert oppfølgning

Ikke farmakologiske tiltak
- Fysisk trening
- Røykestopp el.a.

Medikamentell behandling

Question 14

Hvordan legger man opp behandlingen hos pasienter med HFrEF?

Answer 14

Question 15

Hva er viktig for hjertesviktpasienten?

Answer 15

Kontinuerlig oppfølgning

Hjerte/indremedisinske poliklinikker
- Liten kapasitet

Hjertesviktpoliklinikker
- Noe kapasitet, men ofte ikke kontinuerlig

Allmennpraksis

Question 16

Hva må være med i oppfølgningen hos hjertesviktpasienter?

Answer 16

Monitorering:
- Klinisk status
- BT
- Puls
- Vekt
- Blodprøver

Informasjon/opplæring

Medikamentell behandling

Ikke-farmakologiske tiltak

Vurdere behov for avansert hjertesviktbehandling og sykehusinnleggelse

Question 17

Hvordan har utviklingen av dødelighet av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom (aldergruppe 45-64 år) utviklet seg fra -51 til -10?

Answer 17

Gått betydelig ned
- Fortsatt forskjell mellom kvinner og menn

Question 18

Hva er NORRISK 2?

Answer 18

En norsk risikomodell for akutt hjerneinfarkt og mykardielle infarkt

https://nhi.no/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/diverse/norrisk-10-arsrisiko-for-kardiovaskular-dod/

Question 19

Hvem skal, ifølge NORRISK 2, ha medikamentell behandling for hjerte- og karsykdommer?

Answer 19

Personer med forhøyet risiko og størst forventet effekt av medikamenter:
- Alder 45-54 år og 10-års risiko for KV hendelser > 5%
- Alder 55-64 år og 10-års risiko for KV hendelser ≥ 10%
- Alder 65-74 år og 10-års risiko for KV hendelser ≥ 15%

Personer med endeorganskade eller med betydelig forhøyet nivå av én enkelt risikofaktor:
- Systolisk BT > 160
- Kolesterol > 7
- Unntak: postmenopausale kvinner uten annen risiko

KV = Kardiovaskulær

Question 20

Hva er de viktigste endringene/hovepunktene ved de reviderte norske retningslinjenen (2017) ved risiko for hjerte- og karsykdom?

Answer 20

Statin anbefales til personer over intervensjonsgrensene, og til de fleste med kolesterol > 7 (evt. LDL > 5) - unntak kvinner over 50 år uten annen risiko
Statin ved diabetes og alder > 40 år

Ny standarddose primærforebyggende er atorvastatin 20 mg

BT behandling ved mild hypertensjon ut fra tilsvarende risikovurdering, men også ved vedvarende systolisk BT > 160, diabetes og endeorganskade

Utstrakt bruk av 24t måling ønskelig før start av BT-behandling

Behandlingsmål fast på < 140/90
- < 150 ved alder over 80 år

ASA sjelden aktuelt i primærforebygging

Question 21

Hva er et viktig prinsipp i allmennpraksis når det gjelder medikamentell primærforebygging?

Answer 21

Unngå å starte medikamentell primærforebygging før toltalrisiko er vurdert og fordeler og ulemper med behandlingen er drøftet med pasienten

Question 22

Hvordan er pretest sannsynligheten ved koronarsykdom avhengig av alder, kjønn og symptom?

Answer 22

Question 23

Hva er typisk angina?
Hva med atypisk angina/ikke-angiøs brystsmerte?

Answer 23

Typisk angina: bekreftelse på samtlige tre spørsmål:
- Er pasientens ubehag i brystet retrosternalt?
- Er pasientens symptomer regelmessig framkalt ved anstrengelse?
- Går smertene tilbake innen 2-15 minutter etter hvile eller nitroglycerin?

Atypisk angina:
- To av spørsmålene bekreftes

Ikke-anginøs brystsmerte:
- Bare ett eller ingen av spørsmålene bekreftes

Question 24

Gi en kort oversikt over hjertes kransårer:

Answer 24

Question 25

Hvilke hjerterelaterte oppgaver skal håndteres i allmennpraksis?

Answer 25

Individuell primærforebygging på legekontoret:
- Motivert av høyt, statistisk risiko-nivå

Individuell sekundærforebygging:
- Motivert av dokumentert, klinisk avvik/skade som innebærer høy risiko for ytterligere patologisk utvikling

Klinisk behandling etter inntrufne “hendelser”:
- F.eks. hjerteinfarkt

Question 26

Hvilken type oppfølgning trenger pasienter som har koronar hjertesykdom?

Answer 26

Etter akutt episode:
- Informasjon og opplæring
- Ikke-farmakologiske tiltak (livsstil)
- Medikamentell behandling
- Invasive og operative tiltak

Langsiktig:
- Som ovenfor
- Ny henvisning eller innleggelse ved forverrelse eller ustabil sykdom:
- Iskemi
- Hjertesvikt
- Arytmi

Question 27

Hva legger man i (nær-)synkoper?

Answer 27

Reflekssynkoper:
- Carotis sinus syndrom
- Vasovagale synkoper

Ortostatisk hypotensjon

Kardiovaskulære synkoper
- Kardal arytmi
- Akutt (venstre ventrikulær) pumpesvikt
- Lungeemboli
- Aortadisseksjon