kapittel 8, rettskildene

Question 1

Hvorfor trenger rettskildene et “legitimitetsgrunnlag”?

Answer 1

• Rettslig argumentasjon skal være rasjonell
• For å kunne etterprøve og evaluere argumenter som brukes i rettsanvendelse
• For å bidra til at retten høster legitimit i samfunnet

Question 2

Rettskildene er gruppert i fire ulike kategorier, hvilke? (boken mener det er fire grupper)

Answer 2

• 1. Peker ut rettskilder der legitimiteringsgrunnlaget er knyttet til en demografisk valgt lovgivende myndighet aka Stortinget
• 2. Rettskilde praksis fra andre offentlige myndigheter enn Stortinget. Denne typen praksis sikrer den demokratiske forankringen gjennom lovgrunnlaget som praksisen har hjemmel i. Hensyn til forutberegnelighet og rettferdighet spiller også inn på legitimitetsgrunnlaget
• 3. Rettskilder der privatpersoners autonomi og praksis står sentralt. Aka friheten til å kunne bestemme over seg selv og selvbestemmelsesrett. Gir mulighet til å sikre samarbeid i samfunnet gjennom f.eks. kontrakter. Denne typen praksis sikrer forutbergnelighet.
• 4. Andre kilder som f.eks. rettslitteratur

Question 3

Nevn fem ulike rettskilder og forklar legitimitetsgrunnlaget til hver av disse

Answer 3

• Forarbeider=bidrar til tolkningsbidrag
• Prejudikater= norges øverste domstol, stor vekt
• Rettslitteratur= kan bidrar til å belyse noe mer, og forfatterne er gjerne eksperter på området
• Internasjonal rett= kan bidra med tolkning til internasjonale konvensjoner f.eks. emk
• Praksis fra andre offentlige myndighter= f.eks. sivilombudet, bidrar til forutberegnelighet

Question 4

Forklar grunntrekkene i lovpyramiden

Answer 4

• Grunnloven står øverst på lovpyramiden og trumfer alle lover
• Nest øverst har vi lover
• Nederst har vi forskrifter
• Grunntrekkene er at det gir opphav til argumenter som kan fylle alle funksjoner i rettslig argumentasjon. Altså at det tjener som rettsgrunnlag, tolkningsbidrag og støtteargument

Question 5

Hvorfor er grunnloven oftere relevant som tolkningsbidrag enn som rettsgrunnlag?

Answer 5

• Siden grunnloven danner rammeverket for det norske rettsystemet, vil argumenter utledet av Grunnloven, være vesentlige tolkningsbidrag når en rettsregel skal fastsettes

Question 6

Hva er en forskrift?

Answer 6

• Det er bestemmelser som blir gitt av forvaltningsorganer, og som er bindende i rettsfellesskapet på samme måte som lover

Question 7

Hvordan er forarbeider relevant som rettskilde og hva kan man bruke det til?

Answer 7

• Fungerer som rettsgrunnlag, kan brukes som tolkningsbidrag og støtte argument men det er begrenset

Question 8

Hvorfor er høyesterettspraksis en særstilling som rettskilde?

Answer 8

• Danner rettsanvendelse og gi tolkningsbidrag og støtteargumenter
• Landets øverste domstol
• Har et klart legitimitetsgrunnlag og autoritet

Question 9

Gjør kort rede for begrepet prejudikat i norsk rett

Answer 9

• Behandling av saker med rettsspørsmål av prinsipiell betydning

Question 10

Hva menes med “underettspraksis” og er det en tillatt rettskilde i rettslig argumentasjon?

Answer 10

• Det er praksis fra tingretten og lagmannsretten
• Det er en tillatt rettskilde i rettslig argumentasjon

Question 11

Kom med eksempler på rettskilder som er forankret i privat autonomi og praksis

Answer 11

• Voldgiftsdomstoler
• Løfter og avtaler
• Standardkontrakter
• Sedvanerett og sedvane

Question 12

Hva kreves for at et handlemønster skal kunne danne grunnlag for sedvanerett?

Answer 12

• At det er en fast praksisover lang tid, i en tro på at det er tale om en rettsregel, og rettssystemet anerkjenner regelen som “god og forstandig”= danner sedvanerett

Question 13

Kom med eksempler på “legitime hensyn” i rettsanvendelse

Answer 13

• Forutberegnelighet
• Kontradiksjon
• Rettssikkerhet

Question 14

Hva er legitimitetsgrunnlaget for rettslitteratur som rettskilde?

Answer 14

• Fyller rettsvitenskapelige krav
• God juridisk metode