Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

juridisk metode > ALLE PENSUM KAPITTLENE > Flashcards

ALLE PENSUM KAPITTLENE Flashcards

1
Q

Hva er/menes med “lovfestett rettsområde?

A

Lovfestet rettsområde er loven som utgangspunktet for rettsanvendelsen
- Er en juridisk term for et livs- og samfunnsområde der Stortinget har fastsatt et rettslig rammeverk i form av lovtekster f.eks strafferett
- Betyr at det finnes en lovtekst som skal benyttes som utgangspunkt for rettsanvendelsen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvorfor må en lov kunngjøres?

A

Gjør det mulig å gjøre seg kjent med og inrette seg etter gjeldende lover
- Fremmer forutberegnelighet
- Rettens autoritet og demokratiske legitimitet krever at lover blir gjort kjent i samfunnet
- At alle er kjent/har mulighet til å gjøre seg kjent med lover er en forutsetning for å oppnå likhet for loven, og at loven skal annerkjennes som rettferdig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Når blir en lovtekst bindende?

A

Når loven er kunngjort og trådt i kraft er det blitt en del av gjeldende rett, aka loven er “bindende”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvorfor skal loven være startstedet for rettsanvendelse på lovfestet område?

A

Loven har autoritet og demokratisk legitimitet
- Loven er utrykk for det demokratisk valgte flertallets – lovgiverens – vilje

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Forklar grunnstrukturen i en rettsreglen

A

Angir hvilkevilkår som må være oppfylt, og hvilke rettsvirkninger som inntrer dersom vilkårene er oppfylt
- “hvis – så” regelen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva betyr det at vilkår er “kumulative”?

A

kumulative vilkår betyr at alle vilkårene MÅ være oppfylt dersom rettsvirkningen skal inntre f.eks. strl. § 275 drap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva betyr det at vilkårene er “alternative”?

A

I alternative må mint et av vilkårene være oppfylt dersom rettsvirkningen skal inntre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva menes med “grunnvilkår” og “tilleggsvilkår” ?

A

Grunnvilkår kan betraktes som “inngangsporten” til en rettsvirkning og den har som oftest “tilleggsvilkår”

  • F.eks. et kumulativt grunnvilkår fkjl. § 26 første ledd første punktum
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er forskjellen på en lov og en forskrift?

A

En forskrift er med på å utfylle et lovverk, og kan bidra med vilkår eller gi presiseringer av vilkår
- Forskrifter inneholder gjerne mer detaljer
- Loven er basert på gjeldene rett, og er ofte videreutviiklet gjennom rettspraksis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke krav stilles til forskrifter og som ikke stilles til lover?

A

Forskrifter er mer detaljerik

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva betyr det at lover skal ta utgangspunkt i alminnelig norsk språkbruk? Kom med eksempler og begrunn

A

Betyr at en lovtekst tolkes på “vanlig/naturlig” språkbruk
o F.eks hundeloven § 5 “Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten, eller ved lekeplasser. Hundeholderen skal sørge for at det er tilstrekkelig avstand til å unngå utilsiktet kontakt med mennesker og dyr når disse passerer hunden”
 Alminnelig språkbruk. Lett å forstå

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvorfor er lovgiverviljen av interesse når loven skal tolkes, og hvor kommer denne til utryukk?

A

Blir en peker på siktemål og meningsmål med et lovvedtak
- Fremmer autoritet og demokratisk legitimitet
- Kan gi tolkningsbidrag

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva menes med “suvernitetsprinsippet”?

A

At en hver stat bestemmer over sin egen stat, de er “suverene” over seg selv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er “internasjonal rett”, “folkerett”, “overnasjonal rett” og “transjonal rett”?

A

Internasjonal rett er; folkerett, overnasjonal rett og transjonal rett er tre grupper rettsregler i det rettslandskapet
- Folkeretten er i sin kjerne avtalebaserte rettsregler som forplikter stater overfor andre stater som f.eks. EMK
- Overnasjonal rett er en særlig gruppe internasjonale rettsregler, som hviler på et folkerettslig avtalegrunnlag
- Transjonal rett er noe som peker ut rettslige utviklingstrekk som ikke kan forklares med staters suvernitet og jurisdiksjon f.eks. EMD

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilken grenser setter Grunnloven og regjeringens myndighet til å inngå avtaler med andre land eller internasjonale organisasjoner?

A

Grl § 26 første ledd gir den utøvende myndighet kompetanse til å inngå avtaler (“forbund”) med andre stater
- Rettslige forpliktelser for staten krever ratifikasjon aka at avtalen blir formelt godkjent av staten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er noen viktige folkerettslige avtaler Norge har inngått

A

EMK og SP

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er ratifikasjon?

A

At staten formelt godkjenner avtaler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er det dualistiske prinsippet og hva er alternativet til det?

A
  • I et dualistisk prinsipp betraktes nasjonal og internasjonal rett som to klart atskilte rettssystemer
  • Monomisme er alternativet, innebærer at det ikke trengs noen gjennomføringshandlig fra den lovgivende forsamlingende
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er to måter som kan benyttes for å innarbeide internasjonale rettslige forpliktelser i norsk rett?

A
  1. “transformasjon”, Stortinget vedtar selvstendig utformende bestemmelser i lov med et innhold som ivaretar forpliktelsene etter avtalene
    - 2. “inkorporasjon”, Stortinget gir en lov som inkluderer den utentiske konvensjonsteksten, Stortinget gjør internasjonale tekstgrunnlag til norsk rett ved en “henvisning”
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva går presumsjonsprinsippet ut på?

A

Norsk rett må tolkes og forstås i samsvar med folkerettsregler Norge har forpliktet seg til, blir omtalt som presumsjonsprinsippet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilke vilkår må være oppfylt for at vi kan snakke om en folkerettslig sedvanerettsregel?

A
  1. Vilkåret om statspraksis, innebærer at det må kunne dokumenteres at stater tidligere har opptrådt i tråd med den påståtte regelen
  2. Vilkåret om opinio juris (sedvane), innebærer at statene må være overbevist om at adferden er i tråd med adferdsnormen i en folkerettsregel
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er juridisk metode og hva brukes den til?

A

Brukes for å formulere og besvare rettspørssmål
- Bygget opp av argumentasjonsnormer som ogsp kalles “rettskildeprinsipper”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva menes med “gjeldende rett”, og kom med eksempler på hva som ikke er gjeldende rett

A

Gjeldende rett er et uttrykk for at retten må forstås i et nåtidsperspektiv
f.eks. Gamle straffeloven, internasjonale konvensjoner Norge ikke er en del av

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva menes med “faktum” og hvilken funksjon har den i en rettsanvendelses prosess

A

Faktum betyr de faktsike hendelsene til situasjonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvorfor kan det i noen tilfeller være flere forsvarlige rettslige standpunkter til et rettsspørsmål?

A

F.eks et tekstgrunnlag for rettsregler kan inneholde flertydige uttrykk eller innvolvere vage begreper, rettskildeneprinsippene kan ha nokså løst innhold, rettskildnee kan også utvikle seg over tid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er et “rettskildeprinsipp”

A

Den ytre rammen og retningslinjene for juridisk metode

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Gjør rede for grunntrekkene i rettsanvendelsesprosessen

A

Relevans, tolkning og samordning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er “subsumsjon”?

A

Om det fastlagte faktumet innfrir samtlige vilkår i en rettsregel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvilke betegnelser benyttes for råstoffene for argumenter i rettsanvendelsen og i faktumfastsettelsen?

A

Finne relevante rettskilder, tolke de og utforme argumenter ut fra de og samordne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er “rettsgrunnlag”, “tolkningsbidrag” og “støtteargument”?

A
  • «rettsgrunnlag» er en rettsregel med samtlige vilkår som må identifiseres og avklares for at rettsvirkningen skal inntre
  • “tolkningsbidrag” er f.eks rettskilder som gir opphav til argumenter som kan klargjøre rettsgrunnlaget for rettsspørsmålet
  • “støtteargument” er noe som støtter et bestemt standpunkt til et bestemt rettsspørsmål
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvorfor er Høyesterett en sentral drivkraft for utviklingen av norsk juridisk metode?

A

Domstolen har plikt til å behandle og begrunne standpunkter, og de dømmer i siste innstans

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvorfor trenger rettskildene et “legitimitetsgrunnlag”?

A
  • Rettslig argumentasjon skal være rasjonell
  • For å kunne etterprøve og evaluere argumenter som brukes i rettsanvendelse
  • For å bidra til at retten høster legitimit i samfunnet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Rettskildene er gruppert i fire ulike kategorier, hvilke? (boken mener det er fire grupper)

A
  1. Peker ut rettskilder der legitimiteringsgrunnlaget er knyttet til en demografisk valgt lovgivende myndighet aka Stortinget
    - 2. Rettskilde praksis fra andre offentlige myndigheter enn Stortinget. Denne typen praksis sikrer den demokratiske forankringen gjennom lovgrunnlaget som praksisen har hjemmel i. Hensyn til forutberegnelighet og rettferdighet spiller også inn på legitimitetsgrunnlaget
    - 3. Rettskilder der privatpersoners autonomi og praksis står sentralt. Aka friheten til å kunne bestemme over seg selv og selvbestemmelsesrett. Gir mulighet til å sikre samarbeid i samfunnet gjennom f.eks. kontrakter. Denne typen praksis sikrer forutbergnelighet.
    - 4. Andre kilder som f.eks. rettslitteratur
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Nevn fem ulike rettskilder og forklar legitimitetsgrunnlaget til hver av disse

A
  1. Forarbeider=bidrar til tolkningsbidrag
  2. Prejudikater= norges øverste domstol, stor vekt
  3. Rettslitteratur= kan bidrar til å belyse noe mer, og forfatterne er gjerne eksperter på området
  4. Internasjonal rett= kan bidra med tolkning til internasjonale konvensjoner f.eks. emk
  5. Praksis fra andre offentlige myndighter= f.eks. sivilombudet, bidrar til forutberegnelighet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Forklar grunntrekkene i lovpyramiden

A
  • Grunnloven står øverst på lovpyramiden og trumfer alle lover
  • Nest øverst har vi lover
  • Nederst har vi forskrifter
    Grunntrekkene er at det gir opphav til argumenter som kan fylle alle funksjoner i rettslig argumentasjon. Altså at det tjener som rettsgrunnlag, tolkningsbidrag og støtteargument
36
Q

Hvorfor er grunnloven oftere relevant som tolkningsbidrag enn som rettsgrunnlag?

A

Siden grunnloven danner rammeverket for det norske rettsystemet, vil argumenter utledet av Grunnloven, være vesentlige tolkningsbidrag når en rettsregel skal fastsettes

37
Q

Hva er en forskrift?

A

Det er bestemmelser som blir gitt av forvaltningsorganer, og som er bindende i rettsfellesskapet på samme måte som lover

38
Q

Hvordan er forarbeider relevant som rettskilde og hva kan man bruke det til?

A

Fungerer som rettsgrunnlag, kan brukes som tolkningsbidrag og støtte argument men det er begrenset

39
Q

Hvorfor er høyesterettspraksis en særstilling som rettskilde?

A
  • Danner rettsanvendelse og gi tolkningsbidrag og støtteargumenter
  • Landets øverste domstol
  • Har et klart legitimitetsgrunnlag og autoritet
40
Q

Gjør kort rede for begrepet prejudikat i norsk rett

A

Behandling av saker med rettsspørsmål av prinsipiell betydning

41
Q

Hva menes med “underettspraksis” og er det en tillatt rettskilde i rettslig argumentasjon?

A

Det er praksis fra tingretten og lagmannsretten

Det er en tillatt rettskilde i rettslig argumentasjon

42
Q

Kom med eksempler på rettskilder som er forankret i privat autonomi og praksis

A
  • Voldgiftsdomstoler
  • Løfter og avtaler
  • Standardkontrakter
  • Sedvanerett og sedvane
43
Q

Hva kreves for at et handlemønster skal kunne danne grunnlag for sedvanerett?

A

At det er en fast praksisover lang tid, i en tro på at det er tale om en rettsregel, og rettssystemet anerkjenner regelen som “god og forstandig”= danner sedvanerett

44
Q

Kom med eksempler på “legitime hensyn” i rettsanvendelse

A
  • Forutberegnelighet
  • Kontradiksjon
  • Rettssikkerhet
45
Q

Hva er legitimitetsgrunnlaget for rettslitteratur som rettskilde?

A
  • Fyller rettsvitenskapelige krav
  • God juridisk metode
46
Q

Hva er et rettskildeprinsipp?

A
  • Rettskildeprinsippene er utviklet av det juridiske fagfellsskapet med Høyesterett som sentral drivkraft.
  • Ordet «prinsipp» er et uttrykk for at det er tale om retningslinjer som det juridiske fagfellsskapet er blitt enige om, som betyr ar rettskildeprinsippene er en type retningslinjer for hvordan rettsanvendelse skal foregå.
  • Rettskildeprinsippene gir ofte rettsanvenderen et «argumentasjonsrom», det vil si et visst rom for vurderinger og ulike argumentasjonsrekker.
  • Rettskildeprinsippene er med på å styre måten argumentasjonsrommet blir forvaltet på at jurister
47
Q

Hva er funksjonen til de tre hovedgruppene av rettskildeprinsipper?

A
  1. prinsipper for relevans; peker ut hvilke rettskilder som er tillatt i rettsanvendelsen
  2. prinsipper for å tolke rettskilder med sikte på å utlede argumenter; gir retningslinjer for hvordan rettsanvenderen skal tolke en rettskilde for å utlede argumenter som kan brukes til å løse det aktuelle rettsspørsmålet
  3. prinsipper for samordning; gir retningslinjer for koordinering og avstemming av ulike argumenter
48
Q

Nevn noen forskjeller på nasjonale og internasjonale rettskildeprinsipper

A
  • Nasjonale er utviklet av det nasjonale juridiske fagfellesskapet og gjelder for rettsanvendelse i Norge
  • Internasjonale er har noen ganger egne rettskildeprinsipper utviklet av internasjonale rettskilder.
  • Relevansprinsippene og tolkningsprinsippene er og forskjellige
49
Q

Hva er et “relevansprinsipp” og kom med et eksempel

A
  • Relevanseprinsippet peker ut relevante rettskilder
  • F.eks. er det relevant og bruke prejudikater i en rettsanvendelse som omhandler like saker
50
Q

Hva er det alminnelige tolkningsprinsippet for lovtekst?

A

en lovtekst skal forstås og tolkes i sin rettslige sammenheng og tolkes i lys av sitt formål

51
Q

Hva er forskjellen på tolkningsprinsippene som gjelder henholdsvis norske lovtekster og traktater?

A
  • Konvensjonen peker på at traktater skal tolkes i sin rettslige sammenheng og i lys av traktatens formål. Forarbeider har ikke like stor relevans som i norske lovtekster
  • Forarbeider og konkrete omstendigheter har mindre fremtredende rolle som ressurser for tolkningsbidrag i folkeretten enn forarbeidene til lover i norsk rett
52
Q

Nevn to typer argumenter som kan utledes av forarbeider i rettslig argumentasjon

A

Fire typer argumenter som forarbeider vil kunne gi opphav til;
1. Argumenter om ordvalget i lovvilkåret
2. Argumenter om lovformål
3. Argumenter om tilsiktede virkninger
4. Argumenter om fakta

Ulike forarbeider kan gi opphav til tolkningsbidrag og støttebidrag

53
Q

Hvilke retningslinjer har vi for tolkning av rettspraksis?

A
  • Tolkning av rettspraksis kan også være rettet mot å klarlegge hvilken rettsregel domstolen har brukt, noe vi kaller «regelorientert tolkning» av rettspraksis
  • Like saker skal behandles likt=forutberegnelighet, stabilitet og kontinuitet i rettstilstanden
  • Med en regelorientert innfallsvinkel tolkes rettspraksis med sikte på å kartlegge hvordan domstolen har kommet frem til en rettsregel, for å se om dette kan gi tolkningsbidrag eller støtteargumenter til et standpunkt om hva som er gjeldende rett
54
Q

Hva ligger i “felles forståelse for partene i kontraktstolkning”, og hvordan tolkes kontrakter der det ikke er en felles forståelse?

A
  • Hovedregelen for tolkning av kontrakter er at det er partenes felles forståelse av kontrakten som skal legges til grunn, uavhengig av om en slik forståelse harmonerer med en språklig forståelse av ordlyden i kontrakten, og det kalles ofte for «subjektivt tolkningsprinsipper». Kommer til uttrykk i Rt. 1993 s. 564
  • Ved tvister i kontraktsbrudd tas det stilling til hva en vanlig person ville ha lagt i ordlyden, altså «objektiv stilling»
55
Q

Hva skiller lovtolkning fra avtale- eller testamenttolkning, og hva er felles?

A
  • I testament tolkning er det utgangspunkt i et subjektivt tolkningsprinsipp av testator
  • I avtaletolkning er det utgangspunkt i partenes felles forståelse, eller utgangspunkt i en objektiv forståelse
  • Felles er at de må tolkes
56
Q

Forklar hva samordning av argumenter i en rettsanvendelse går ut på

A

Går ut på å se argumenter utledet fra rettskilder i sammenheng for å kunne komme frem til én rettsregel for rettsspørsmålet

57
Q

Hva betyr “harmonisering”, og hvilken funksjon har harmoniseringsprinsippet?

A
  • Harmionisering betyr at det ikke må være inkonsistens i begrunnelsen for den rettsregelen som fastsettes. Ved å harmoniserer blir det sammenheng mellom argumenter utledet fra ulike rettskilder
  • Harmoniseringsprinsippet går ut på å unngå motstrid, ting skal harmonere
58
Q

Hvilken funksjoner har vektprinsippet, og kom med et eksempel

A
  • Vektprinsipper bidrar til å unngå motstrid i argumentbildet ved å tilpasse vekten av argumenter utledet av ulike rettskilder til hverandre

o Tre slike generelle trekk;
1. rettskildens alder, en gammel rettskilde kan svekke overbevisningskraften og dermed miste vekten til argumenter utledet av rettskilden
2. rettskilders klarhet og fast argument i rettsanvendelse, hvis innholdet i rettskilden er uklart, er det et annet generelt trekk som kan svekke vekten av et argument
3. konsistens bruk av et argument i rettsanvendelse, et argument som kommer til uttrykk fast og konsistent i høyesterettspraksis, vil ha stor vekt

59
Q

Forklar lex superior, lex posterior og lex specialis

A

Tre klassiske retningslinjer for å løse motstrid mellom innbyrdes uforenlige lovregler som griper inn i et rettsspørsmål;

  1. Lex superior (høyere lov), Høyere lov går fremst, f.eks. Grunnloven trumfer andre lover
  2. Lex posterior (etterfølgende lov), Nyere vedtatt lov går foran eldre lov
  3. Lex specialis (spesiallov), Loven med mest spesifikt regulerer rettsspørsmålet, skal gå foran en mer generell lovregulering som rettsspørsmålet eventuelt også faller under
60
Q

Hva forstår vi med et “tolkningsresultat” i rettsanvendelsen?

A

Hvordan en språkelig forståelse av lovteksten blir sluttproduktet for rettsanvendelsesprosessen

61
Q

Nevn 5 typer tolkninger

A

fem typer tolkningsresultater; presiserende, innskrenkende, utvidende, analogisk og antitetiske

62
Q

Hvilket tolkningsresultat gir uttrykk for hovedregelen for rettsanvendelsen?

A

Primærvalget/hoveregelen er presiserende tolkning

63
Q

Hva er “presiserende tolkning”?

A

En presiserende tolkning er ordlydslojal
- Det vil si at rettsregelen som er resultatet av en konkret rettsanvendelsesprosess, ligger innenfor lovens ordlyd når den tolkes ut fra alminnelig språkbruk

64
Q

Kom med et eksempel på presiserende tolkning

A

Grl § 95 første ledd andre punktum. Et vilkår i denne bestemmelsen er at rettergangen for domstolene skal være “rettferdig”. Høyesterett presiserte tolkning av “rettferdig” i HR-2016-1252-A (para 32)

65
Q

Nevn tre vanlige grep for å klargjøre en vag ordlyd

A
  1. å betrakte ordlyden som en angivelse av et vurderingstema …
    o ord og uttrykk i en lovtekst kan benyttes som utgangspunkt for å oppstille rammer for et mer begrenset vurderingstema
  2. dernest å betrakte ordlyden som et uttrykk for en terskel …
    o signal i lovteksten om hvor mye som skal til for at lovens vilkår skal være oppfylt f.eks. fkjl. 16 om mangler
  3. og til slutt å tilkjennegi at ordlyden er taus, og derfor ikke gir noen tydelig ramme
    o Gjort et forsøk på å tolke ordlyden ut fra alminnelig språkbruk basert på lojalitet overfor lovgiveren
66
Q

Nevn tre eksempler på “terskelmarkører” i lovtekster

A

F.eks. strpl. § 125 «vektige samfunnsinteresser» har et vagt meningsinnhold, «samfunn» kan brukes til å oppstille en ramme for hvilke interesser som er relevante å ta i betraktning

  1. F.eks. Utlendingsloven § 38: «sterke menneskelige hensyn» eller «særlig tilknytning til riket» aka skal noe til før oppholdstillatelse kan gis
  2. Fkjl. 15 om tingens egenskaper, mange vilkår som må tas i betraktning, er ikke de oppfylt har tingen en mangel etter jf. fkjl. § 16
67
Q

Hva menes med innskrenkende tolkning

A

Ved en innskrenkende tolkning vil rettsregelen som er sluttprodukt av rettsanvendelsen, være mer begrenset/innskrenket enn en alminnelig språklig tolkning av ordlyden skulle tilsi, f.eks. om begrepet katt og innekatt

68
Q

Hvilket tolkningsresultat følger av rettsstridsreservasjonen i strafferetten?

A

Legalitetsprinsippet i jf. Grl. § 96 første ledd stiller krav at det må fremgå klart av loven hvilken handlinger som er straffbare. Mange lovbestemmelser inneholder ord som gir uttrykk for at rettsanvenderen skal vurdere om handlingen er «rettsstridig» og dette gir rettsanvenderen en anledning til innskrenkende tolkning

69
Q

Gi argumenter for utvidende tolkning av en lovbestemmelse

A

Utvidende tolkning av en lovbestemmelse gir et tolkningsresultat der rettsregelen får en større definisjon enn det den ville gjøre med tolkning av en lovtekst basert på alminnelig språkbruk

  • For:
    Utvidelse av rettighetsvern til private gir et godt tolkningsresultat
    -I tillegg får staten utvidet sitt ansvarsområde ved utvidende tolkninger av rettighetsbestemmelser
  • Mot:
    Rettsanvenderen kan stå i fare for å svekke den demokratiske autoriteten til lovgiveren aka det finnes holdepunkter i øvrige rettskilder for at disse tilfellene skal være regulert av loven (Rt-2014-513 (akeulykkedommen)).
70
Q

Hvilken betydning har legalitetsprinsippet for hvilke tolkningsresultater som kan være tillatt?

A

På det strafferettslige legalitetsprinsippets område er den analogisk tolkning av lover utelukket av Grunnloven

Mange lovbestemmelser inneholder ord som gir uttrykk for at rettsanvenderen skal vurdere om handlingen er «rettsstridig» og dette gir rettsanvenderen en anledning til innskrenkende tolkning i strafferetten

71
Q

Hva menes med analogisk tolkning av en lovbestemmelse?

A

at rettsspørsmålet i den aktuelle situasjonen har så mange likhetstrekk med rettsspørsmål som reguleres av loven, at rettsregelen må være den samme. Det er særlig ved faktisk likhet spørsmålet om analogi bli aktuelt

F.eks. lovbestemmelser som kun gjelder for ordet «ektefelle», blir anvendt på samboere eller personer registrert i partnerskap, vil være eksempler på analogisk tolkning

72
Q

Hva menes med en antitetisk tolkning av en lovbestemmelse og hvorfor må man være forsiktig med det?

A

Antitetisk tolkning kalles ofte for en «motsetningsslutning». F.eks. i vergemålsloven § 8 står det at de under 18 år er mindreårige, aka med antitetisk tolkning er de over 18 år myndige

Overbevisningskraften med antitetisk tolkning er liten med mindre lovens ordlyd åpner for to alternativer

73
Q

Hva menes med “faktumfastsettelse”

A

For å kunne besvare et konkret spørsmål må faktum være fastsatt

74
Q

Hvilke argumentasjonsressurser har vi for å fastsette faktum?

A

Offentlige myndigheter kan gi informasjon, faggrupper kan gi særkunnskap osv.

75
Q

Hva er forskjellen på “bevisdata” og “bevismiddel”

A

Bevismiddelet er mediet informasjonen blir formidlet gjennom. F.eks. Et vitnebevis, eller en SMS er bevismiddel

Bevisdata er en betegnelse for selve innholdet av den ubearbeidete informasjonen. F.eks. Opplysninger fra vitnet, innholdet i SMS-en eller en DNA-profil er bevisdata

76
Q

Hva er forskjellen på “rettsfakta” og “bevisfakta”

A
  • «rettsfakta» er informasjon som er direkte relevant for å bestemme om vilkårene for å oppnå rettsvirkninger er til stede
  • “bevisfakta” er opplysninger som kan bidra til å begrunne at det faktiske grunnlaget for vilkårene for å oppnå rettsvirkninger, er til stede, men som ikke er direkte avgjørende for å fastsette et faktum

F.eks. det er bevisdata som tilsier at tiltaltes dna er funnet -> da er det bevisfakta at dna prøven har matchende dna som er funnet -> og det er rettsfakta at vikåret for straff i strl. § 275 er oppfylt

77
Q

Hvorfor kan det være nødvendig å benytte sakkyndige i faktumfastsettelsen?

A

Jurister kan ha behov for å få tilført sakkunnskap om hvordan faktiske fenomener skal forstås f.eks. Rt. 2015 s. 913 anoreksi-dommen

78
Q

Hvorfor er det andre krav til beslutningsgrunnlaget i tvistemål enn i strafferetten?

A
  • I fvl. § 17 første ledd er det et krav om å påse at saken er «så godt opplyst som mulig før vedtak treffes», mens det i straffesaker er høyere terskel, og kravet i strpl- § 294 er at saken skal være «fullstendig opplyst»
  • I sivile saker for domstolene er hovedregelen at det er partene – det vil si saksøkeren og den saksøkte – og ikke retten som har ansvaret for å opplyse og avklare beslutningsgrunnlaget
  • I straffesaker har domstolene en selvstendig plikt til å påse at beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig til at det kan treffes avgjørelser.
79
Q

Hva er fordeler og ulemper har prinsippet om fri bevisføring?

A

Partene har adgang til å føre de bevisene de ønsker, så lenge bevisene kan betraktes som relevante for rettsspørsmålet

  • For:
    Det bidrar til å komme frem til en riktig avgjørelse, da flere momenter som trekker enten den ene eller den andre veien kan tas inn
    I tillegg bidrar det å sikre en rettergang som er bygget på tillit
  • Mot:
    Kan ta vensntlig lang tid
    Jo flere bevis som skal vurderes, jo lengre tid vil det ta å vurder ehvert enkelt bevis
80
Q

Hva er kontradiksjonsprinsippet og hvorfor er dette prinsippet viktig i fatumfastsettelsen?

A

Kontradiksjonsprinsippet går ut på at enhver har rett til å høre og imøtegå den andre partens rettslige og faktiske argumenter og kommer til uttrykk i jf. Tvl. § 1-1 andre ledd

Det kontradiktoriske prinsippet skal sikre kvaliteten på faktum som legges til grunn for rettsanvendelsen, og bidrar til å sikre at rettsavgjørelser bygger på et faktisk grunnlag som kan betraktes som forsvarlig opplyst

81
Q

Hvorfor er det i utgangspunktet tilatt å føre bevis som er ulovlig ervervet?

A

Basert på ideen om å beskytte borgernes grunnleggende rettigheter og sikre rettferdighet i rettssystemet

I vurderingen av om et ulovlig ervervet bevis skal nektes ført, er spørsmålet om hvorvidt siktedes rettigheter ble krenket ved innhentning av beviset. Alle har krav på en rettferdig rettgang etter jf. Grl. § 95 første ledd andre punktum og EMK artikkel 6. nr. 1.

82
Q

Hvilke fordeler og ulemper har prinsippet om fri bevisbedømmelse?

A
  • Nøytal:
    det ikke stilles krav til at bevisene skal være av en bestemt type eller av et bestemt volum før det kan treffes en avgjørelse
  • For:
    Juristene får stor frihet til fri bevisbesdømmrelse gitt at det har relevans
  • Mot:
    Lite veiledning tilgjengelig ved spørsmålet om hva som skal til for å kunne legge et bestemt faktum til grunn i rettsanvendelsesprosessen
83
Q

Hvilken funksjon har et “beviskrav”?

A

Unngår at noen blir uriktig dømt
Strafferetten har et strengt beviskrav

84
Q

Kom med eksempler på at beviskrav kan variere

A

Kravet om faktum skal være bevist utover rimelig tvil i straffesaker, innebærer at det skal mye til før et faktum kan betraktes som fastsatt og dermed legges til grunn i rettsanvendelsen

I en sivilsak, der beviskravet er sannsynlighetsovervekt, eller eventuelt «klar sannsynlighetsovervekt» dersom faktum er belastende, kan faktum som ble ansett som utilstrekkelig bevist i straffesaken, bli betraktet som bevist

85
Q

Hvorfor er terskelen for å legge et faktisk forhold til grunn som bevist vanligvis høyere i straffesaker enn i sivile saker?

A

Terskelen for å legge et faktisk forhold til grunn som bevist er høyere i straffesaker enn sivile saker ettersom straff

Det er derfor nødvendig å stille høyere krav til bevis der enn på andre områder, straff fra staten er byrde

juridisk metode (8 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions