kapittel 12, faktumfastsettelsen

Question 1

Hva menes med “faktumfastsettelse”

Answer 1

• For å kunne besvare et konkret spørsmål må faktum være fastsatt

Question 2

Hvilke argumentasjonsressurser har vi for å fastsette faktum?

Answer 2

• Offentlige myndigheter kan gi informasjon, faggrupper kan gi særkunnskap osv.

Question 3

Hva er forskjellen på “bevisdata” og “bevismiddel”

Answer 3

• Bevismiddelet er mediet informasjonen blir formidlet gjennom
• F.eks. Et vitnebevis, eller en SMS er bevismiddel
• Bevisdata er en betegnelse for selve innholdet av den ubearbeidete informasjonen
• F.eks. Opplysninger fra vitnet, innholdet i SMS-en eller en DNA-profil er bevisdata

Question 4

Hva er forskjellen på “rettsfakta” og “bevisfakta”

Answer 4

• «rettsfakta» er informasjon som er direkte relevant for å bestemme om vilkårene for å oppnå rettsvirkninger er til stede
• “bevisfakta” er opplysninger som kan bidra til å begrunne at det faktiske grunnlaget for vilkårene for å oppnå rettsvirkninger, er til stede, men som ikke er direkte avgjørende for å fastsette et faktum
• F.eks. det er bevisdata som tilsier at tiltaltes dna er funnet -> da er det bevisfakta at dna prøven har matchende dna som er funnet -> og det er rettsfakta at vikåret for straff i strl. § 275 er oppfylt

Question 5

Hvorfor kan det være nødvendig å benytte sakkyndige i faktumfastsettelsen?

Answer 5

• Jurister kan ha behov for å få tilført sakkunnskap om hvordan faktiske fenomener skal forstås f.eks. Rt. 2015 s. 913 anoreksi-dommen

Question 6

Hvorfor er det andre krav til beslutningsgrunnlaget i tvistemål enn i strafferetten?

Answer 6

• I fvl. § 17 første ledd er det et krav om å påse at saken er «så godt opplyst som mulig før vedtak treffes», mens det i straffesaker er høyere terskel, og kravet i strpl- § 294 er at saken skal være «fullstendig opplyst»
• I sivile saker for domstolene er hovedregelen at det er partene – det vil si saksøkeren og den saksøkte – og ikke retten som har ansvaret for å opplyse og avklare beslutningsgrunnlaget
• I straffesaker har domstolene en selvstendig plikt til å påse at beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig til at det kan treffes avgjørelser.

Question 7

Hva er fordeler og ulemper har prinsippet om fri bevisføring?

Answer 7

• Partene har adgang til å føre de bevisene de ønsker, så lenge bevisene kan betraktes som relevante for rettsspørsmålet
• For:
• Det bidrar til å komme frem til en riktig avgjørelse, da flere momenter som trekker enten den ene eller den andre veien kan tas inn
• I tillegg bidrar det å sikre en rettergang som er bygget på tillit
• Mot:
• Kan ta vensntlig lang tid
• Jo flere bevis som skal vurderes, jo lengre tid vil det ta å vurder ehvert enkelt bevis

Question 8

Hva er kontradiksjonsprinsippet og hvorfor er dette prinsippet viktig i fatumfastsettelsen?

Answer 8

• Kontradiksjonsprinsippet går ut på at enhver har rett til å høre og imøtegå den andre partens rettslige og faktiske argumenter og kommer til uttrykk i jf. Tvl. § 1-1 andre ledd
• Det kontradiktoriske prinsippet skal sikre kvaliteten på faktum som legges til grunn for rettsanvendelsen, og bidrar til å sikre at rettsavgjørelser bygger på et faktisk grunnlag som kan betraktes som forsvarlig opplyst

Question 9

Hvorfor er det i utgangspunktet tilatt å føre bevis som er ulovlig ervervet?

Answer 9

• Basert på ideen om å beskytte borgernes grunnleggende rettigheter og sikre rettferdighet i rettssystemet
• I vurderingen av om et ulovlig ervervet bevis skal nektes ført, er spørsmålet om hvorvidt siktedes rettigheter ble krenket ved innhentning av beviset. Alle har krav på en rettferdig rettgang etter jf. Grl. § 95 første ledd andre punktum og EMK artikkel 6. nr. 1.

Question 10

Hvilke fordeler og ulemper har prinsippet om fri bevisbedømmelse?

Answer 10

• Nøytal:
• det ikke stilles krav til at bevisene skal være av en bestemt type eller av et bestemt volum før det kan treffes en avgjørelse
• For:
• Juristene får stor frihet til fri bevisbesdømmrelse gitt at det har relevans
• Mot:
• Lite veiledning tilgjengelig ved spørsmålet om hva som skal til for å kunne legge et bestemt faktum til grunn i rettsanvendelsesprosessen

Question 11

Hvilken funksjon har et “beviskrav”?

Answer 11

• Unngår at noen blir uriktig dømt
• Strafferetten har et strengt beviskrav

Question 12

Kom med eksempler på at beviskrav kan variere

Answer 12

• Kravet om faktum skal være bevist utover rimelig tvil i straffesaker, innebærer at det skal mye til før et faktum kan betraktes som fastsatt og dermed legges til grunn i rettsanvendelsen
• I en sivilsak, der beviskravet er sannsynlighetsovervekt, eller eventuelt «klar sannsynlighetsovervekt» dersom faktum er belastende, kan faktum som ble ansett som utilstrekkelig bevist i straffesaken, bli betraktet som bevist

Question 13

Hvorfor er terskelen for å legge et faktisk forhold til grunn som bevist vanligvis høyere i straffesaker enn i sivile saker?

Answer 13

• Terskelen for å legge et faktisk forhold til grunn som bevist er høyere i straffesaker enn sivile saker ettersom straff
• Det er derfor nødvendig å stille høyere krav til bevis der enn på andre områder, straff fra staten er byrde