Kapittel 7 - Ressursene Flashcards
1
Q
Resssurs
A
- Er noe mennesker har og kan ta nytte ut av.
- Omfatter alt som er nyttig og verdifullt for oss.
- Hvor verdifull en ressurs er avhenger hvem som ser på det. En som elsker villmark betrakter urørt natur som en viktig ressurs, men for andre som ikke er det så er det ikke så viktig.
- Noe kan vurderes som en ressurs, men med forskjellige begrunnelser. De har ulike interesser når det gjelder samme ressurs.
- Regnskogen er et eksempel på dette. Industri mener skogen er viktig for å hente ut råstoffer, biolog vil heller legge vekt på det rike dyre- og plantelivet, mens indianerstamme er viktig for hele livsformen de har.
2
Q
Forekomst
A
- Er noe vi ikke kan ta nytte ut av.
- Blir til en ressurs når vi kan ta nytte ut av den.
3
Q
Naturressurser
A
- Forekomster i naturen mennesker har teknologi og økonomi til å utnytte, og dekker menneskelige behov.
- Ting som mat, klær, papir, metaller, drivstoff og plast.
4
Q
Råvarekilder
A
- Naturressurser som dyrkbar jord, beitende dyr, fiskefelt, skog, gruver, olje og gasskilder.
5
Q
Menneskelige ressurser
A
- Er evner, innsikt, kunnskap og ferdigheter mennesker har til å kunne skape og formidle varer og tjenester.
- For at disse skal holdes ved like er det viktig med ting som skole, helsevesen og universiteter. Det hjelper å gjøre og utvikle metoder som er enda mer effektive.
6
Q
Natur- og menneskelige ressurser
A
- Det er nær sammenheng mellom mellom naturressurser og menneskelige ressurser. Vi må ha kunnskap til å kunne utnytte forekomstene i naturen.
7
Q
Ikke-fornybare ressurser
A
- Også kalt lagerressurser er fossilt brensel(kull, olje, gass).
- Hvis de blir brukt opp, er det tomt, og de kan ikke etterfylles.
- Omfattende bruk i lang tid kan føre til knapphet dersom vi ikke finner en erstatning.
8
Q
Fornybare ressurser
A
- Også kalt kretsløpsressurser er solenergi, vindenergi, tidevanns- og bølgeenergi.
- De kan ikke brukes opp. Solstråling, vind og vann kan ikke brukes opp.
9
Q
Betinget-fornybare ressurser
A
- Disse er i mellom fornybare og ikke-fornybare og er ting som typer metaller alle organiske ressurser(skog, jord, planter, dyr).
- Disse er fornybare hvis behandlingen av jorda er forsvarlig.
- Alt går i et kretsløp. Skog, planter og dyr. Men det betyr ikke at de er fornybare. Ved at vi hogger ned for mye skog, overfisker eller forurenser vann. De er bare fornybare under visse betingelser.
- Rent vann og luft er også betinget. En stadig økende befolkning og forbruk, og større aktivitet i jordbruk, industri og transport ødelegger kvalitet på ressurser. Derfor betinget.
10
Q
Ressursknapphet
A
- Det kan oppstå ved at det blir mangel på ressurser på olje og gass. Dette er fysisk ressursknapphet.
- Jorda blir likevel aldri helt tom. Selv om det er tomt et sted, kan det finnes et annet eller bli erstattet.
- Kan også skyldes kvalitetsproblem. Det vil si at ressursen er tilgjengelig, men at kvaliteten på den er for dårlig.
- Dette kan være ting som jord- og vannressurser som blir forurenset, og det ender med knapphet på rene varianter.
- Løsning kan være å forsterke leting etter mer av samme ressurs, eller gjøre utnyttelse som finnes idag mer effektiv.. Det går også ann å finne erstatninger.
11
Q
Skjev fordeling
A
- Ressursknapphet har oftest politiske og økonomiske årsaker. De som har kontroll over ressursene har makt.
- De kan bruke denne makten både politisk og militært- Og knapphet oppstår under kriger, handelsboikott, og andre politiske aksjoner.
- Annen grunn er fattigdom. I fattige deler av verden er ofte ressurser utilgjengelig selv om de finnes på verdensmarked.
12
Q
Ressurskonflikter
A
- La oss si det finnes tre gårder lags et vassdrag. Den første gården ligger øverst, og får rent vann. De vil slippe ut kloakk og møkkete vann,
- Vi sier gård nummer 2 greier rense vannet ved å bygge en demning. Dette for konsekvenser for siste gård.
- På gård nummer 3 blir vannet ytterligere forurenset, eller mindre stabil.
- Gårdene må derfor samarbeide for å unngå konflikt.
13
Q
Internasjonale vassdrag
A
- Elva Eufrat renner fra Tyrkia, innover Syria, og så inn i Irak og ut i Persiabukta.
- I Tyrkia er det bygd dammer og magasiner for å produsere elektrisk kraft til industri og kunstvanning.
- Syria har tørt klima og trenger vann for å produsere mat. Her er det store bekymringer fordi vannføring er i perioder redusert, og kvaliteten på det er dårlig.
- Det betyr at vannet som renner inn til Irak er av enda dårligere kvalitet.
14
Q
Konflikt om grunnvann
A
- Store sammenhengende forekomster av grunnvann ligger ofte mellom flere stater. Slike vannressurser spiller en viktig rolle i ørkenområder. Oaser i ørkenområder skyldes dette, og jordbruket der er avhengig av slike vannkilder.
- Dersom en stat forsyner seg med vann fra en slik ressurs uten tanke på naboene bruker de sugerørsprinsippet. De tar alt. Da kan konflikter oppstå.
15
Q
De grønne ressursene
A
- Her i Norge har naturressursene som jord, skog, malmforekomster, fisk, vannkraft og olje og gass i stor rad bidratt il sysselsetting og økonomisk vekst.
16
Q
En betinget fornybar ressurs
A
Her i Norge er det mye bra jordbruksjord. Det er klimaet som utgjør den klareste begrensing for utnyttelse av jorda.
- Bare tre prosent av landarealet i Norge er oppdyrket. De fleste ligger rundt Oslo- og Trondheimsfjorden.
17
Q
Jordbruk
A
- For hundre år siden var halvparten av yrkesbefolkning bønder. I 1950 var det 25%, mens i 2008 var det 3%.
- Jordbruket har mindre betydning for økonomi og arbeidsplasser enn tidligere.
- Næringen har fortsatt en stor betydning når det kommer til matforsyning. Derfor finnes det statelig landbruksstøtte som et virkemiddel for å bevare bosettingsmønsteret, og bevare det varierte jordbrukslandskapet vi har.
- De fleste tradisjonelle kombinasjonsbrukene, som fiske og skog, er idag erstattet av moderne kombinasjonsarbeid. - 50% av bøndene har deltidsarbeid i offentlige eller private servicenæringer.
18
Q
Jordbruksareal
A
- Fra 1950 til idag har 2/3 av gårder blitt lagt ned, men det samlede jordbruket er på samme nivå. Gårdene har blitt større ved at små bruk har blitt slått sammen, eller jord leid bort.
- Vi har tatt vare på jord, samtidig som at gårdsbruk har blitt mer lønnsomt.
- Produktiviteten har også økt, og kornavlingene har blitt større. Bedre kornsorter, gjødsling og mer effektive landbruksmaskiner er forklaringen.
19
Q
Moderne jordbruk
A
- Den ensidige satsingen på korn er uheldig fordi overflateavrenning kan føre til forurensning og jorderosjon. Også bruk av tunge maskiner og lange perioder uten beskyttende plantedekke.
- Kunstgjødsel, særlig stoffene nitrogen og fosfor, følger vann i avrenning og forurenser bekker og vann. Ensidig satsing på husdyr kan også føre til miljøskader grunnet silo og gjødselbinger.
- Også en videreformidler av råvarer til slakterier og meierier.
20
Q
Skogen
A
- 20% av landarealet i Norge er produktiv skog, altså der vi kan hente ut trevirke. Størstedelen er på østlandet og i trøndelag.
- Fra økonomisk synspunkt er ikke antall dekar det viktigste, men hvor stor tilveksten er. Trevolumet skogen øker med hvert år.
21
Q
Industrialisert skogsdrift
A
- Skogbruket har blitt mer industrialisert og effektivisert. Avvirkningen skjer med store hogstmaskiner som feller, kvister, og kapper i en og samme operasjon. Færre arbeidere kreves.
- Skoglandskapet endres av alle maskinene og produksjonsformene. Det blir skogbilveier og store hogstflater,
- Den årlige tilveksten har vært mye større enn avvirkningen som gjør at vi får mer skog.
-Skog har gjennom lange tider gitt fyringsved og byggematerialer. Skogbruket er en stor leverandør for sagbruk, trevareindustri og trefordelingsindustr
22
Q
Fisk
A
- Fisk har hatt stor betydning for bosetting langs kysten vår, og Norge har tilgang til noen av de mest produktive fiskefeltene. Det er plankton og gode lysforhold.
- Fiskes det mer enn naturlig tilvekst, overfiske, truer vi fiskeressursene. De kan også trues av forurensning av havet. Likevel har fiskebestander naturlige svingninger.
23
Q
Fiskerier
A
- Fiskeressursene er sårbare, og er kun fornybare på visse betingelser. Det er at mennesker ikke fisker for mye.
- Sild er en type som har vært utsatt for overfiske. FRam til begynnelsen av 1960-årene var fangstene veldig store, men bestandene sank til kritisk nivå fra midten av 1960-tallet og var kritisk fram mot 1980-årene.
24
Q
Lofotfiske
A
- Fiske etter gytemoden skrei, torsk som kommer inn mot kysten og fanges i mars-april.
- Torsk har hatt størst økonomisk betydning fordi både mengde og pris har vært mer stabil enn andre fiskeslag.
25
Fiskeflåten
- Det ble ikke fisket så mye når det var sesongfiske og med kystflåte bestående av mindre båter. Ressursutnyttelsene var bærekraftige.
- Men da fiskeindustri ble helårlig, ville fabrikkene ha jevn tilgang på råstoff(fisk). Det ble mer helårlig fiske med store havtrålere. Fiske effektivt og langt til havs.
- Problemet er at et fiskes mye, og det kan bli for stort i forhold til fiskebestandene. Nødvendig å innføre nasjonale og internasjonale kvoteordninger.
26
Økonomiske soner
- I slutten av 1970-årene ble det innført økonomisk sone i havet.
- Innenfor denne sonen har stat myndighet til å forvalte de naturressursene som ligger der.
- Utenlandske båter må derfor drive fiske langt utenfor vår kyst, og staten kan regulere aktivitet innenfor grensene av sonen.
27
Malm
- Er et mineral som inneholder så mye metall at det er lønnsomt å utvinne. Det er en lagerressurs og finnes i en begrenset mengde, og det kan gå tomt.
- Norge drev med jernutvinning allerede for mer enn 2000 år siden. Det ble smeltet til myrmalm av trekull.
- Fra 1600.tallet til jevnt ut i 1700-talle var det stadig behov for metallene.
- Mot slutten av 1700-tallet ble det ikke like lønnsomt, og mange gruver måtte stenge. Idag blir slike mineralråstoffer importert.
28
Energiressursene
- Tilgang eller mangel på energi bestemmer hva som blir produserer og hvordan folk lever.
- Norge for mye økonomisk aktivitet gjennom vannkraft, og ikke minst enorme gass- og oljeforekomster
29
Vannkraft
- De store høydeforskjellene i landskapet, store mengdene nedbør og mange innsjøer har sørget for norske vannkraftressurser.
- Når vann kunne temmes og utnyttes ble den en ressurs. Vi lærte å regulere det ved å bygge demninger, lede og samle vann i magasiner slik at vi kan lagre energi. En fornybar.
- Det som skjer er at magasiner fylles opp med regn og smeltevann gjennom sommer og høstmånedene.
- I løpet av vinterhalvåret blir vannet brukt til ¨å produsere elektrisk strøm i kraftverk.
30
Vannkraft og miljø
All energiproduksjon påvirker miljøet. Vannkraft er en ren energiform, som vil si at det ikke er noen forurensninger med selve produksjonen.
- Det er naturinngrepene som er miljøproblem. De kan virke skjemmende i landskapet og påvirke dyr- og planteliv.
- Høye demninger er nødvendig fordi vannflaten hever og senker seg med flere titalls meter. Når magasinene fylles opp oversvømmes store landområder. Når de tappes blir resultatet tørrlagte strender uten vegetasjon.
- Kraftutbygging setter spor i landskapet ved blant annet ved anleggsveier, ledningsnett og demninger. Det reduserer naturopplevelsen.
31
Petroleum
- Er en samlebetegnelse på olje og gass. Det dekker 80% av verdens samlede energiproduksjon.
- Og Norge er en energistormakt. I 2008 produserte vi 8 ganger mer energi enn vi bruker, og det meste var fra olje og gassproduksjon.
32
Oljeeventyret
- I 1969 ble det funnet store mengder olje sør i Nordsjøen. Produksjonen på Ekofisk, stedet det ble funnet, startet i 1971. Senere kom det også i gang på feltene frigg, Statfjord, Vallhall, Gullfaks, og Oseberg.
33
Olje- & gassfeltene
- Idag foregår petroleumvirksomheten på over 50 felt i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
- Når det ble fordelt økonomiske soner i hav var vi uvitende om mengdene olje- og gass forekomster i havbunnen. Hvis vi var ville ikke fordeling vært like uproblematisk idag.
- Mange av de norske feltene i Nordsjøen ligger på nær grense mot britisk sektor, og noen av dem krysser til og med grensen.
34
Produksjon av olje og gass
- Oljeproduksjonen steg årlig fram til 2000-skiftet, og holdt seg stabilt til 2005. Siden da har det sunket. Gassproduksjonen har økt fram mot 2008.
- Samlede produksjonen ser ut til å ha nådd toppen, og vi pumper ut mer enn vi finner nye felt. Vi tærer på ressursene.
- Felt som vi har nå vil gi mindre olje de nærmeste årene, og ingen av oljefunnene det siste er av samme størrelse.
- I årene som kommer er det ventet at naturgass vil få stadig større betydning. Sannsynligheten er at det er mer gass enn olje igjen. Største gassfeltene er troll, sleipner ost og vest, og snøhvitfeltet.
35
Eksport av olje og gass
- Norge står for 3/4% av den årlige petroleumsproduksjonen. I 2007 var vi den femte største oljeeksportøren, og tredje største gasseksportøren.
- Innenlandsforbruket av disse er lite, grunnet både folketallet og energibehovet dekkes av vannkraft.
- Gass og olje blir fraktet gjennom rørledninger på havbunnen, og det meste går direkte til andre land.
36
Økonomi og sysselsetting
- Oljeprisen har en stor betydning for norsk økonomi. Prisen henger sammen med tilbud og etterspørsel, som igjen varierer med politiske konflikter eller kriser og konjunktursvingninger.
- Mål innen den norske oljepoltikken er å investere noe av overskuddet i næringsvirksomhet på land. Mange mener dette har skjedd i liten grad, og at det heller burde gå mer til andre sammfunnsoppgaver som skole og helsevesen.
- De er redd for at høy lønn og prisvekst skal føre til at økonomien blir for "opphetet" og sparer derfor meste av oljeinntektene i et pensjonsfond.
37
OPEC
- Organisasjonen av oljeeksporterende land. Norge er ikke medlem.
- De er ikke interessert i for stor produksjon av olje. Dette vil føre til lavere pris på oljen, som igjen vil gi lavere inntekter.
- Likevel vil de ikke ha for høy pris fordi det kan svekke verdensøkonomien, og redusere etterspørselen.
38
Hvor lenge vil olje og gass vare?
- De er ikke-fornybare ressurser, og en dag vil de gå tom. De første oljefeltene er allerede stengt.
- Nye leteområder, mer effektive letemetoder og forbedret teknologi kan åpne for nye muligheter.
- I 2007 ble tatt opp 1/3 av oljen og gass vi regner med å finne. Da er det tatt med forekomster vi regner med å finne, men som enda ikke er oppdaget. Vi regner med at oljen tar slutt om rundt 25 år, mens gass 120 år.
- Vi kan kanskje finne nye kilder som konkurrere ut olje og gass. Kull ble som energikilde ble jo slutt på 1950-tallet. Ikke fordi det var tomt, men fordi vi fant andre kilder. Økende miljøproblemer er også med på å senke produksjon av petroleum.
39
Biomasse
- Fellesbetegnelse på trær, planter, jordbruksprodukter og organisk avfall. Betinget fornybar ressurs.
- Bioenergi er energi fra biomasse. Det vanligste typen er trevirke til brensel.
- I mange fattige land brukes ved som brensel som den viktigste energikilden. Det hogges ned mer tre enn tilveksten. Der befolkningen vokser raskt har det blitt mindre å finne, og de må gå i flere timer for å finne nok.
- I andre land brukes biomasse som energikilde i fjernoppvarming Energien overføres som vannbåren varme. Det vil si varmt vann som ledes fram til forbrukeren gjennom rørsystem.
40
Solenergi
- Ligger i grunn for de fleste energikilder, men kan også brukes direkte til energiformål.
- Solceller kan omdanne sollys til elektrisitet. Den energien kan bare lagres ved batterier
- Energien kan også brukes til å produsere elektrisitet i store solkraftverk.
41
Vindkraft
- Er produksjon av elektrisk kraft ved vindmøller. Danmark og Nederland er kjente for dette.
- Norge har også, men omfattende kommersiell produksjon krever stabile vindforhold.
- I framtiden kan det bli vanlig med vindmøller på åpent hav. Her er vinden stabil. Problemet er å finne områder der vindmøllene ikke vil sjenere omgivelsene.
42
Bølgekraft
- Elektrisk energi produsert ved å utnytte energi i havbølger. For at dette skal være effektivt må kraftverkene plasseres langs kyster med stabile og store bølger.
43
Tidevann
- Tidevannsbevegelse er et resultat av månens og solas gravitasjonskrefter og jordrotasjonen.
- Forutsetning er å finne passende steder der det er stor forskjell på flo og fjære.
Munningen ved elva Severn i England, og Fundy i Canada.
44
Jordvarme
- Utnytter varmen i jordskorpa. Temperaturen i jorda øker med dybden. I vulkanstrøk kan vi finne svært høye temperaturen ved små dyp eller ved overflaten.
- På Island ledes varmt vann i rør og brukes direkte i oppvarming i boliger og svømmehaller. Også bygd kraftstasjoner som bruker damp fra varme kilder til å produsere elektrisitet.
45
Kjernekraft
- I teorien regnes som en ikke-fornybar kilde, men forekomstene av uran som er funnet og sannsynlig finnes er den nærmest utømmelig.
- Er omstridt, på grunn av fare på radioaktive utslipp og problemer med radioaktiv avfall.
- Finnes kjernekraftverk i flere land i Europa, og Frankrike har dekket mye av elektrisitet behovet ved det. I Asia, spesielt i land med omfattende industri. Sverige vurdere å stenge og avvikle.
46
Bærekraftig utvikling
- En utvikling som i møtekommer behovene til dagens generasjoner uten å redusere muligheter for kommende generasjoner til å dekke sine behov.
47
Naturens tålegrense
- Presser vi jorda mer enn den tåler blir naturens bæreevne overskredet.
- Dette kan være ting som at vi bruker jorden slik at den blir ufruktbar, og mineralforekomster tømmes uten at vi har sikret erstatninger eller gjenbruk. Skogshogging og rovdrift.
48
Bærekraftig ressursbruk
- Holder oss innenfor naturens tålegrense. Vi henter ikke mer ut av naturressursene enn at de rekker å fornye seg, eller at vi har tid til å finne erstatninger.
49
Forurensning av naturen
- Utslipp fra jordbruk, industri og annet påvirker naturen med synlig forurensning, eller ved endringer i vekstbetingelser og vannkvalitet.
- Myndighetene krever å betale tilbake til naturen ved å begrense fiske, strengere utslipp for luft og vann, og restriksjoner i jord og skogbruk.
