Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Geografi > Kapittel 5 - Vær og klima > Flashcards

Kapittel 5 - Vær og klima Flashcards

1
Q

Vær

A

er det vi opplever av nedbør, temperatur, lufttrykk, luftfuktighet, skyer og vind på et bestemt sted til et bestemt tidspunkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Klima

A

er de gjennomsnittlige værforholdene over en lengre periode (30 år).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Årsakene til temperaturforskjellene på jorda

A

Selv om solstrålingen er viktig for temperaturforholdene på jorda, har også luft- og havstrømmer stor betydning. Varm luft og varmt vann føres fra lavere mot høyere breddegrader, kald luft og kaldt vann føres motsatt vei.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Skyer, hvor dannes de?

A

dannes i troposfæren, den nederste delen av atmosfæren. Opptil 10-15km over jordoverflaten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

En sky

A

er en stor samling av mange bittesmå vanndråper eller iskrystaller. Dråpene er så små og lette at de kan flyte i luften.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Eksempler på type skyer, og plassering i atmosfæren

A

Fjærskyer - øvre del av troposfæren (6000m)
Nedbørskylag - Oppstår under 2500m, troposfæren
Makrellsky - Oppstår i en høyde mellom 6000 og 12000 m i troposfæren/stratosfæren
Tåkesky - bakkenivå og opptil 2500m, troposfæren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Varmere luft holder bedre på fuktighet enn kald luft - Hvorfor?

A

fordi kaldere luft har mindre avstand mellom molekylene og kan ikke holde på like mye vann som varmere luft.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva skjer når fuktig luft avkjøles? (nedbør)

A

Når varm, fuktig luft blir tilstrekkelig avkjølt, kan ikke luften lenger holde på all vanndampen. Noe av vanndampen kondenserer til ørsmå vanndråper, og det kan dannes nedbør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan dannes snø?

A

På høye breddegrader eller høyt over jordoverflaten er det vanlig at ørsmå vanndråper fryser til is.

  • Vanndampen i lufta fryser da på ispartiene og danner vakre snøkrystaller.
  • Når snøkrystallene blir store nokk faller de mot jordoverflaten.
  • Tempraturen i de nederste luftlagene avgjør om nedbøren faller som snø eller regn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva heter de ulike typene med nedbør?

A

Konvektiv, orografisk og frontnedbør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Konvektiv

A

skyldes av at varm, fuktig luft stiger på grunn av konveksjon, avkjøles i høyden og kondenserer. Typisk er ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Frontnedbør

A

Dannes når varm luft presses til værs, og møtest med kald luft. Den varme lufta blir presset til værs over den kalde lufta og blir avskjølt. Avkjølingen av den varme luften gjør sånn at vi får kondensasjon og nedbør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Orografisk nedbør

A

skyldes at fuktig luft presses til værs i det den passerer fjell eller høydedrag. Lufta vil avkjøles i høyden og kondenseres til skyer og nedbør

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan dannes lavtrykk?

A

I et lavtrykk stiger lufta til værs. Da oppstår det et ‘‘underskudd’’ av luft, og ny luft kommer til for å fylle underskuddet. -Blåser alltid inn mot en lavtrykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan dannes høytrykk?

A

Et høytrykk dannes der luft synker ned mot jordoverflaten, da oppstår et “underskudd av luft” - Vinden blåser ut fra et høytrykk.

  • Ved at vinden på jordoverflaten alltid blåser fra høytrykk til et lavtrykk og jo større trykkforskjell, desto sterkere vind.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan dannes solgansvind (L og H). Dette er lokale luftsirkulasjoner.

A

Solgangsvind oppstår på en varm sommerdag. På dagen varmer solstrålingen opp landoverflaten. Den varme landoverflaten varmer så opp luftlaget, og gjør at lufta stiger. Når lufta stiger, dannes et lokalt lavtrykk over land. I høyden blir lufta avkjølt og blåser ut over sjøen igjen. Her blir den avkjølt og blir dermed tyngre. Lufta synker ned og danner lokalt høytrykk over sjøen. Herfra blåser det en pålandsvind, eller solgangsvind, inn mot land.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Forklare når det er mye/lite nedbør i forhold til årstidene i monsunområdene.

A

Årstidene i monsunområdene - På sommeren: Den fuktige havlufta blir presset til værs av høye fjellområder når den møter kysten, og det oppstår orografisk nedbør. Nedbørsmengdene blir store i landene i sør og øst for Himalaya. På vinteren: Gir tørt klima på kysten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Kjenne til at “Monsunviden” er en reginal luftsirkulasjon.

A

Monsunvinden er en regional luftsirkulasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Coriolioseeffekten

A
  • Siden jorda roterer, er vinden avbøyd mot høyre på den nordlige halvkule.
  • Vindene blåser mot klokka rundt lavtrykk, og med klokka rundt høytrykk.
  • Den sørlige halvkule er motsatt, og er avbøyd mot venstre.
  • Avbøyingen grunnet jordas rotasjon blir kalt Corioliseffekten. Den gjør at luft beveger seg i spiraler.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Geografiske nivåer

A
  • Lavtrykk/høytrykk kan ha betydning på ulike geografiske nivåer. De kan virke lokalt og berøre små områder, regionalt og berøre større områder, eller globalt at det berører hele jorda.
  • Lavtrykk og høytrykk styrer luftsirkulasjonen i atmosfæren.
  • Den globale sirkulasjonen er alltid der, mens de lokale og regionale varierer med tid på døgnet eller årstider.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

De globale sirkulasjonene

A
  • I løpet av et år mottar områdene nær ekvator, tropene, mer solstråler enn polarområdene.
  • Dette gir temperaturforskjeller,forskjeller som setter vann og luft i bevegelse.
  • Globale luft- og havstrømmer fører varm luft og varmt havvann fra tropene mot polene.
  • På den måten blir varmeoverskuddet i tropene transportert til høyere breddegarder.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Luftstrømmene

A
  • Sterk solstråling i ekvator gjør at luften over jordoverflaten blir oppvarmet, og stiger til værs.
    Når lufta stiger blir det dannet en lavtrykkssone langs ekvator.
  • Lufta som stiger blir avkjølt og stopper opp. Herfra blåser noe luft nordover, resten sørover.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan dannes nordøstpassaten?

A

På 30 breddegrader er lufta så avkjølt at noe vil synke ned og danne høytrykk på jordoverflaten. Jordrotasjonen gjør at vinden bøyer av til høyre. Denne delen kalles for nordøst-passaten.

24
Q

Kjenne til hvorfor passatvindene var så viktig før

A

Passatvindene er stabile vinder som tidligere hadde stor betydning for seilskip som krysset verdenshavene.

25
Q

Hvordan oppstår vestavindsbeltet?

A

Noe av den varme ‘‘overskuddslufta’’ fra høytrykkssonen på 30 breddegrader blåser nordover mot en lavtrykkssone på 50-60 breddegrader. Den varme lufta blir presset til værs, over kaldlufta. Vindene som blåser mot nord, blir avbøyd mot høyre og danner vestavindsbeltet.

26
Q

Hva skjer ved polarfronten?

A

Polarfronten er skillet mellom varm subtropisk luft i sør og kaldere polar luft i nord.

27
Q

De nordøstlige polarvindene.

A

Fra polområdet strømmer den kalde lufta sørover mot polarfronten. Lufta blir avbøyd mot høyre, som resulterer i de nordøstlige polarvindene.

28
Q

Havstrømmene

A
  • I havet skiller vi mellom overflatestrømmer og dyphavsstrømmer. Disse utgjør den globale sirkulasjonen i verdenshavene.
29
Q

Overflatestrømmer

A

Vinden driver overflatestrømmene, og det er derfor nær sammenheng mellom luftstrømmer og overflatestrømmer.
-Bare de 2-300m av øverste havvann som er med.

  • Vannet overflatestrømmer fører med seg påvirker klimaet langs kontinentkystene.
  • Lengst nord og sør i verdenshavene synker kaldt overflatevann til bunns. Dette fordi det blir tyngre og får større tetthet siden det blir avkjølt.
30
Q

Dyphavsstrømmer

A
  • Det er slik dyphavstrømmene oppstår.
  • Kaldt vann strømmer fra høyere til lavere breddegarder med dyphavsstrømmer.
  • Her stiger vannet opp til overflaten slik at det varmes opp, føres igjen mot høyere breddegrader av overflatestrømmene.
31
Q

Hvor oppstår det flest tornadoer i Norge?

A

I Norge er Adger, Telemark og Østlandet mest utsatt for tornadoer.

32
Q

Hvor oppstår det flest tornadoer i verden?

A

Fleste tornadoer oppstår på mildere breddegrad på den nordlige halvkule, U.S.A

33
Q

Hvordan oppstår tornadoer, og hvordan ser de ut? (formen)

A

En tornado er en kraftig roterende luftsøyle som stiger ned fra bygeskyer, eller i sjeldne tilfeller haugskyer, og ned til bakken. Tornadoer har mange forskjellige former, men er ofte synlige som en smal, traktformet sky, der den smale enden av «trakten» rører bakken

34
Q

Gi eksempler på flere(to) store tropiske orkaner.

A

Katrina, 2005(Bahamas).

Andrew, 1992(USA).

35
Q

Hvor stor kan en tropisk orkan bli? (Hastighet og orkanens øye)

A

Hastighet = 200-300km/t

Orkanens øye kan ha en diameter på 8-25km

36
Q

På hvilke breddegrader oppstår orkaner?

A

Oppstår mellom 20 og 5 breddegrader, men kan forflytte seg på høyere breddegrader.

37
Q

Hva skal til for at det skal dannes en tropisk orkan?

A

En tropisk orkan utvikler seg fra et lite lavtrykk i ekvatorsonen. Lufta strømmer inn mot lavtrykket og stiger til værs. Dersom havvannet holder 26-27 grader eller mer, fordamper store mengder vann. Når vannet stiger, blir den avkjølt. Vanndampen kondenserer og frigir kondensasjonsvarme som ‘‘fyrer opp’’ orkanen. For at orkanen skal utvikle seg videre, er det viktig at det er kraftige luftstrømmer i høyden som får lufta unna raskere enn luft tilføres nedenfra

38
Q

Navngi klimasonene, og deres typiske trekk.

A

Tropisk - Høy temperatur og konvektig nedbør. Varm, fuktig klima. Regnskog.
Tørt - Lite nedbør, varmt og tørt klima. Ørken, Savanne og Steppe.
Temperert - Mye nedbør, middels varme. Løvskog og barskog.
Polar - Skille mellom kald polarluft og varm tropeluft. Mest frontnedbør, kaldt. Normaltemperatur under 10 grader. Tundra.

39
Q

Hvilke klimasoner deles jorda inn i?

A

Tropisk
Tørt
Temperert
Polar

40
Q

Vite at hurricanes, sykloner og tyfoner er tropiske orkaner, men har ulike navn alt etter hvor de oppstår.

A

Samme orkan, og er tropiske orkaner. I Atlanterhavet og i det østlige Stillehavet blir tropiske orkaner kalt hurricanes. I Indiahavet blir de kalt sykloner. I det vestlige Stillehavet blir de kalt tyfoner.

41
Q

Det norske klimaet

A
  • Norge ligger i den tempererte klima sonen i vestavindsbeltet.
  • Overveiende vinder og stor nedbør(spesielt på kyst) kjennetegner klimaet i Norge.
  • Klimaet er sterkt påvirket av luftmassene, lavtrykkene og frontnedbøren langs polarfronten.
42
Q

Golfstrømmen

A
  • Golfstrømmen er en stabil havstrøm som fører varmt cann fra Mexicogolfen i øst, til de nordlige delene av Europa.
  • Den nordatlantiske strømmen(Golfstrømmen) gir det tempererte klimaet tross at vi bor så langt nord. Uten den hadde klimaet vært mye kaldere
43
Q

Kystklimaet - Mye nedbør, kjølig sommer, mild vinter.

A
  • Langs hele vestkysten er det vestavind som fører fuktig luft fra havet. Havluften er mild om vinteren og kjølig om sommeren.
  • Den norske vestkyst er den mest skyrike områdene i verden, og det gjør nedbørsmengden stor.
  • Nedbøren er størst i høstmånedene. Da ligger polarluften og polarfronten langt sør i Norskehavet.
  • Store temp.forskjeller mellom polar- og tropeluft gjør art lavtrykksaktiviteten langs polarfronten stor.
  • Nedbøren er ofte frontnedbør som er blir forsterket av luft som møter fjell langs kysten. Dette tvinger luften opp og det blir orografisk forsterket nedbør.
44
Q

Innenlandsklimaet

A
  • Skiller seg klart fra kystklimaet. Mye større forskjell på sommer og vintertemperatur, og nedbøren mindre.
  • Langs kysten er havluften og nærheten til havet som bestemmer temperaturen. På innlandet er det stråling til og fra jordoverflaten som avgjør.
  • Om sommer en innstråling sterkest, mens om vinteren er utstråling sterkest. Det gir varm sommer, og kald vinter.
45
Q

Nedbør på innland

A
  • Fuktig havluft når sjeldent langt inn fra kysten og det gir mindre nedbør. Indre del av østlandet og finmarksvidda ligger i regnskyggen.
  • På lesiden av fjellene synker lufta og temp. stiger som gjør at skyer løses på. Varmt luft greier å holde på mer fuktighet enn kald.
  • Mye av nedbøren som kommer er bygenedbør, konvektiv, om sommeren. Solvarmen gjør at luft nær bakken stiger og ny luft strømmer til.
  • Om vinteren kan kalde luftmasser bli liggende igjen i daler og lavtliggende områder. Kald luft er tyngre enn varm, og situasjonen kan vare i lang tid.
46
Q

Fønvind

A
  • Luft som stiger til værs på vindsiden av fjellet avkjøles med 0,5 grader per 100 m som er relativt lite.
  • Vanndampen vil kondensere, og frigi kondensjonsvarme som motvirker avkjøling.
  • På lesiden vil lufta synke og temp. øke, men bare med 1 grad. Det gjør vinden på lesiden kan bli varmere. En fønvind.
47
Q

Klimaendringer

A
  • Først når klimaet forandrer seg over en periode på flere tiår kan vi kalle det klimaendringer.
  • Mange ganger i løpet av jordas historie har det skjedd klimaendringer(istider).
  • Det er stor enighet blant forskere om at det foregår en global oppvarming. Gjennomsnittstemperaturen øker og vi opplever klimaendringer mange steder i verden.
  • Rapport fra FNs klimapaneø fra 2007 hevder at våre utslipp av klimagasser og økt drivhuseffekt som er den viktigste årsaken.
48
Q

Global oppvarming

A
  • I atmosfæren er det gasser som skaper naturlig drivhuseffekt. Uten denne ville gjenomsnittstemperaturen vært 33 grader lavere, og vi kunne ikke levd her.
  • Mye CO2 kommer til atmosfæren grunnet menneskelige utslipp, og konsentrasjonen av klimagass øker. Drivhuseffekten øker.
  • IPCC mener at dette er en viktig årsak til at gj. temp. stiger.
  • Øker temp. med mer enn 2 grader kan det føre med endringer som blir vanskelig å tilpasse seg etter. Global oppvarming er den største trusselen menneskene står ovenfor.
49
Q

Drivhuseffekt

A
  • Den slipper igjennom kortbølget solstråling, og stenger ute langbølget varmestråling fra jordoverflaten.
  • Uten drivhuseffekten ville vi hatt en lav gj.temp. (-18 grader). Den er nødvendig for livet på jorda.
  • Utslipp av klimagasser gir økt drivhuseffekt og klimaendringer. Stor del av global oppvarming skyldes menneskelig virksomhet.
50
Q

Følger av global oppvarming

A
  • Klimaforskere frykter mer ekstremvær soom kraftigere vinder, mer regn og større flommer.
  • Andre steder kan det oppstå perioder med tørke, og naturkatastrofer.
  • Kan også føre til at isbreer og innlandsis smelter som kan bidra til å øke havnivået. Dette kan true lavtliggende øystater i Stillehavet og lavtliggende kystområder.
  • Områder med permafrost er jordlaget frosset og bare noen korte sommeruker kan dette tine. Det er flere 100 m under bakken, forskere anslår at 50 av permafrost-arealet er borte i 2050.
  • Tiner permafrosten er dal og fjellsider mer utsatt for skred. Oppbløtte jordmasser glir lett ut. I Alpene er dette allerede et problem.
51
Q

Alaska tiner

A
  • Rundt 85% av Alaska er dekket av permafrost. Følger av global oppvarming kan være at tykkelsen og utbredelsen av permafrost minker.
  • Havis kan også smelte. Endringer setter inuitt-kulturen i Arktis i fare. Grunnlaget for jegerkultur forsvinner.
  • Inuitt-landsby kan få mindre plass fordi permafrosten tiner og havbølger eroderer kysten.
  • Telen forsvinner og den stabile byggegrunnen forsvinner. Mange må flytte fordi grunnen synker. Veier kan bli ødelagte og farlige å kjøre på.
52
Q

Tilbakekoblinger

A
  • Er ulike prosesser som påvirker hverandre.
  • Opphever virkninger av hverandre.
  • Eller Forsterker hverandre
53
Q

Positiv tilbakekobling

A
  • Når det ene forsterker det andre.
  • Permafrost kan tine grunnet global oppvarming. Når den tiner vil uråtnede døde planter og dyr som finnes i permafrosten tine.
  • De vil råtne og slippe ut metangass. Metangass fører til mer globaloppvarming som vil igjen føre til mer tining av permafrost.
54
Q

Negativ tilbakekobling

A
  • Når det ene motvirker det andre.
  • Fordamping av hav gir mer vanndamp i atmosfæren. Dette fører til mer skyer og nedbør.
  • Skyene vil redusere solstrålingen ned til overflaten, og svekke drivhuseffekt. Det blir lavere temp. på jorda.
55
Q

Klimaet mot år 2100 (FNs klimapanel)

  • rapport 2014
  • industrielle revolusjon
A
  • Siste rapporten fra FNs Klimapanel i 2014 hevder sterkere enn før at våre utlipp av klimagasser er den viktigste årsaken til at tempraturen på jorda øker.
  • Iflg klimapanelet har også konsentrasjonen av co2 fordoblet seg etter den industrielle revolusjonen, som har ført til økt drivhus effekt.
56
Q

Den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel 2013/14

A

-Våre utslipp er årsaken til global oppvarming
-Vil øke i årene som kommer, særlig i antarktis (is smelter)
-Havnivået vil stige
-Konkluderer med at utslippene av klimagasser må ned
-

57
Q

Konsekvenser at den globale oppvarmingen gjør at tempereaturen kommer til å stige

A
  • Ekstremnedbør - større årsnedbør
  • Mer og mindre snø
  • Flere flommer
  • Økt skredfare
  • Endringer i havnivået

Geografi (7 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions