Kapittel 4 - Landformene

Question 1

Hva er et slettelandskap?

Answer 1

Skjedde ved inngangen til nytiden for 66 millioner år siden, den skandinaviske halvøya ble slitt ned til et slettelandskap på nivå med havet.

• Slettelandskap dekker store arealer – på havbunnen, i lavlandet og på fjellet

Question 2

Hva er oslofeltet?

Answer 2

et innsunket område med blant annet vel bevarte, fossilførende kambrosiluriske sedimentære bergarter og overveiende magmatiske bergarter fra øvre karbon og perm (310–251 millioner år gamle).

Question 3

Hvordan ble det fjell og viddelandsskap?

Answer 3

Ble til når landet hevet seg, på østsiden derimot skrånet landoverflaten slakere nedover.

-Slettelandskapet som hadde ligget ved havnivået, ble høyfjellsvidde, det ble til et viddelandskap.

Question 4

Hvorfor hevet landet seg?

Answer 4

Skjedde når isen smeltet.

Question 5

Hvor mange istider har det vært de siste 800 millioner årene?

Answer 5

Seks istidsperioder. I finnmark og på Moelv i Oppland fylke finner vi f.eks spor etter en istid for ca 600mill år siden.

Question 6

Hva er breens næringsområdet?

Answer 6

På den høyeste delen av breoverflaten vil det meste av vintersnøen bli liggende om sommeren. Dette er breens næringsområdet

Question 7

Hva er breens avsmeltiningsområdet?

Answer 7

Nederst på breen vil all snøen og noe is smelte hver sommer, dette er breens avsmeltningsområdet

Question 8

Er Norske isbreer rester fra istiden?

Answer 8

Det stemmer ikke, like etter siste istid var det mye varmere enn i dag og all is i Norge smeltet.
For ca 8000 år siden var landet isfritt. Isbreene vi har idag stammer fra bronsealderen for 3000-4000 år siden da klimaet igjen ble kaldere.

Question 9

Hva blir breer påvirket av?

Answer 9

Klimaendringene. Dersom klimaet blir varmere blir det dannet mindre ny is. Ila noen år vil breene minke og brefrontene vil trekke seg tilbake. Ved kaldere klima vil breene legge på seg og de rykker frem

Question 10

Hva er en botnbre?

Answer 10

Bre som ligger i en forsenkning i fjellet (botn), de ligger ofte på skyggesiden siden der er det ikke mye tilgang til sol

Question 11

Hva er dalbre?

Answer 11

Ofte en utløper fra en platåbre

Question 12

Hva er en platåbre?

Answer 12

En bre som dekker et helt fjellområdet, de kan være flere 100 meter tykke, og har jevnt landskap.

Question 13

Hva er innlandsis?

Answer 13

Den største bretypen, dekker hele kontinent. Eks grønnland og Antarktis

Question 14

Hva er Kalver?

Answer 14

Når store eller små isfjell faller av breen, pga den møter havet.

Question 15

Hva er Plukking?

Answer 15

Når steiner fryser fast under breen og blir dratt videre med isen.

Question 16

Hva er skuringstriper?

Answer 16

viser hvilken vei breen har gått, disse kommer fordi breen virker som et sandpapir pga. plukking.

Question 17

Hva er endemorene?

Answer 17

Der breens framrykninger stopper, blir det liggende en voll igjen av løsmasser, en endemorene

Question 18

Hva er morene?

Answer 18

Løsmassene en bree fører med seg, består av løsmasser som ikke er sortert

Question 19

Hva er bunnmorene?

Answer 19

Morene som ligger under breen.

Question 20

Hva er bresprekker?

Answer 20

Sprekker i breen som kan være veldig farlig når en er på brevandring. Sjeldent dypere enn 30-40 meter. Lenger nede lukker de seg

Question 21

Hva er brefall?

Answer 21

Når underlaget på en bre blir brattere pga. hastighetsforskjeller. Lenger nede lukker de seg pga. plastisk is. Kan sammenliknes med en frossen foss.

Question 22

Hva er en brefront?

Answer 22

Brefront er der en isbre slutter i bevegelsesretningen. Er meget farlig pga bevegelsen i isen. Isblokker store som hus kan rase ut.

Question 23

Hva er en breelv?

Answer 23

Breelv er ei elv som fører smeltevann fra en isbre. Når isdemningen brister kommer det mye vann og kan føre til uventede flommer. Fare for folk i nærheten av elva

Question 24

Hva er mellomistider?

Answer 24

Deler av en istidsperiode hvor klimaets temperatur øker slik at kontinent ikke blir dekket av is

Question 25

Hva er en istid?

Answer 25

Perioder hvor hele landformer er dekket med is, den siste var for 120 000 år siden, og sluttet 10 000 år siden

Question 26

Hva er en istidsperiode?

Answer 26

Perioder med en syklus av istider og mellomistider. Disse periodene varer flere millioner år, den siste begynte for 2-3 millioner år siden, og er antakelig ikke slutt enda

Question 27

Hva danner et alpint landskap?

Answer 27

Botnbreer danner de alpine landskapene

Question 28

Hvordan blir et alpint landskap til?

Answer 28

Ved at botnbreer graver seg inn i et fjellmassiv fra flere sider samtidig, blir til slutt bare stående igjen med isolerte, spisse tinder og smale egger. Alpene. Alpine landskapet må være eldre enn siste istid, som sluttet for ca 10 000år siden.

Question 29

Hva er en u-dal?

Answer 29

dal med bratte, parallelle sider og jevnbred, flat bunn. U-dalen er utformet ved erosjon av en strømmende isbre. Navnet skyldes at dalen kan ha et tverrprofil som minner om bokstaven U. I lengdeprofil kan den vise en rekke trinn med avsatser, terskler, dalklyper og fordypninger.

Question 30

Hva er en hengende dal?

Answer 30

sidedal, dannet ved iserosjon som munner ut høyt oppe i en bratt dalside i et dalføre.

Question 31

Hva er en fjordsjø?

Answer 31

Langmale innsjøer som vi finner i de dypeste dalene

Question 32

Hva er en V dal?

Answer 32

dal med V-formet profil, dannet ved elveerosjon. Langs dalsidene er det gjerne mye løst steinmateriale som glir ned mot elva hvor det males i stykker og fjernes med strømmen. -Daler som er gravd ut av elver

Question 33

Hva er unge landformer?

Answer 33

landformer som er utmeislet etter landhevningen i tertiær og under istidene i kvartær. Består av V-daler, og landformer dannet av isbreer som U-daler og alpine landskap

Question 34

Hva er ytre prosseser?

Answer 34

fellesbetegnelse på prosesser som foregår på jordas overflate: forvitring, erosjon, transport og avsetning (sedimentasjon). De ytre geologiske prosessene forsøker å jevne ut jordas overflate. De fjerner materiale fra høytliggende steder og transporterer det nedover, inntil det til sist avleires i havet. Drivkraften er overveiende solenergien, som styrer vannets kretsløp og klimaet.

Question 35

Hva er den marine grensen?

Answer 35

høyeste nivå som havet har hatt på et sted etter at det ble fritt for is ved slutten av siste istid. Forkortes gjerne “MG” og bestemmes ved høyden av strandhakk, strandlinjer og breelvdelta, ofte med rester etter marine dyr. Årsaken til at havet sto høyere ved slutten av istiden er at hele landplaten ble presset ned ved vekten av ismassene. Så snart isen hadde forsvunnet fra kystområdene, rykket havet inn. Den beste jorda for landbruket i Norge ligger under den marine grense, gjerne på sand- og leiravleiringer dannet da området var oversvømt.

Question 36

Hva er et leirbakke landskap?

Answer 36

Da landet hevet seg, ble leiravsetninger som opprinnelig var avsatt i havet, tørt land. Elver og bekker gravde et nettverk av små og store V-formede daler i leira. Et slikt landskap kaller vi leirbakkelandskap eller ravinelandskap

Question 37

Hvordan oppstår kvikkleireskred?

Answer 37

regnvann og grunnvann har vasket ut salt i leiravsetningen. Når saltet blir borte, blir leira ustabil og sårbar for ytre påvirkninger. Da kalles den kvikkleire. Dersom den blir forstyrret, kan korthuset bryte sammen. Leira blir flytende, og det kan utvikle seg et kvikkleireskred

Question 38

Hvilke typer skred kan gå i bratte fjell- og dalsider?

Answer 38

• jordskred: feks med regn kan jorda bli så oppbløtt at den raser sammen
• steinskred/fjellskred: i fjellsider ser vi store sprekker noen utvider seg år for år

Question 39

Hva er det som kan utløse jord- og steinskred?

Answer 39

forvitring er med på å løsne seinene. regnvann og smeltevann kan også utløse skredene. vannet virker som smøremiddel, og steinmassene glir lettere ut

Question 40

Hva gjør elvene?

Answer 40

Er med på å forme naturlandskapet, mer stein i elva, flere spor

Question 41

Hva kan flommer skyldes?

Answer 41

Mye regn (regnflom) eller rask snøsmelting (snøsmelteflom). Eks storofsen, største flommen i norge.

Question 42

Når eroderer elva mest?

Answer 42

Når det er flom

Question 43

Hvordan blir elvegjel eller canyon til?

Answer 43

Når elvene grader seg ned i fast fjell blir ofte dalene trange og stupbratte, kalles elvegjel eller canyon.

Question 44

Hvordan blir jettegryter til?

Answer 44

Blir til ved at ujevnheter i elveløpet gjør at det dannes strømvirvler. Stein og grus graver seg ned og danner jettegryter.

Question 45

Vi skiller mellom tre typer skred i bratte dal- og fjellsider, hvilke?

Answer 45

jord-, stein-, og fjellskred.

Question 46

Hvilke typer kystlandskap har vi?

Answer 46

Strandflaten, fjordkysten, skjærgårdskyst, næringskyst og løsmassekyst.

Question 47

Hva er elvevifte?

Answer 47

Er der elven får en vifteform. Elva deler løp. Skjer ved at en elv renner ut i en større elv eller hav.

Question 48

Hva er elvevoller?

Answer 48

Er når sand og grus blir avsatt vedsidenav elva og bygger opp voller.

Question 49

Hva er delta?

Answer 49

er landformer dannet av løsmassene fra elver. Typiske deltaer finner du der elvene går ut i vannet

Question 50

Hva er meanderløp?

Answer 50

Er når elva tar en “snarvei” pga elveløpet kan bli for krappe.

Question 51

Hva er kroksjø

Answer 51

Når svinger i elveløpet blir så krappe at elven finner en “snarvei” blir deler av elven liggende utenfor selve elveløpet. Disse blir kalt kroksjøer og vil med tiden bli fylt igjen av flomavsetninger.

Question 52

Hva er naturlandskap?

Answer 52

Naturlandskap er landskap som ikke er på virket av mennesker “uberørt natur” selvom det er sjeldent. Og at de naturlige økologiske systemene er oppretthold. Eks vidder.

Question 53

Hva forandrer naturlandskapet?

Answer 53

Ytre krefter som forvitring, breer og elver forandrer naturlandskapet hele tiden.

Question 54

Hva er kulturlandskap?

Answer 54

Kulturlandskap er landskap som helt eller delvis er blitt omformet fra den opprinnelige naturtilstand på grunn av menneskers virksomhet. Uttrykket er av generell karakter og omfatter både landsbygd, by- og industrilandskap.