Kapittel 6 - Landskap Flashcards
1
Q
Naturlandskap
A
- Det opprinnelige landskapet var et rent naturlandskap, og var formet av bare naturprosesser. Idag finnes det knapt igjen rene naturlandskap i landet.
- Et landskap kan kalles naturlandskap selv om det er tydelig menneskelig påvirkning der. Dette er fordi det urørte dominerer. Som norsk fjellheim.
2
Q
Kulturlandskap
A
- Er naturlandskap som gjennom bosetting og ressursbruk har blitt endret til kulturlandskap. Mye av det som før var natur er nå kultur.
- Finnes ulike typer. Jordbrukslandskap, bylandskap, og industrilandskap.
3
Q
Landskap
A
- Formet av naturens prosesser og av mennesker.
- Resultat av både naturprosesser og mennesker sin bruk av naturen.
- Begrepet landskap omfatter både natur- og kulturlandskap.
- Det er sammensatt av landskapselementer som veier, skog, åkre og bebyggelse.
4
Q
Villmarksområder
A
- Blir stadig mindre villmark i Norge.
- Villmark i Norge er definert som områder som er mer enn 5km fra vei eller andre tyngre tekniske inngrep.
5
Q
Landskap forandrer seg
A
- Vårt bruk av landskapet gjør at det endrer seg hele tiden. Og dette skjer raskere enn før.
- Det blir flere byer, veier, skianllegg og hotell. Samt fraflyttede hus, gjengrodde åkrelapper. Dette er synelige endringer.
- Disse representerer også endringer vi ikke kan se. Ting som mennesker sitt arbeid, økonomi, og reise- og fritidsvaner.
- Naturen er også med på å forandre landskapet. Men dette tar gjerne lenger tid. Ting som breer og elver. Likevel kan skred og flom føre til endringer på kort tid.
6
Q
Tregrensen
A
- Klimaendringer har også noe å si på endringer. Her i Norge har et varmere klima gjort slik at tregrensen har krøpet oppover. Altså hvor i høyden trær vokser.
- Mindre seterdrift og færre beitedyr i fjell har også bidratt til at fjellskog vokser opp.
7
Q
Landskap og opplevelser
A
- Forbinder landskap med noe estetikk(læreren om det vakre).
- Hva som er vakkert og verdifullt landskap avhenger av personlige følelser og sinnstemninger av kulturbestemte holdninger og verdier.
- Noen forbinder vakker landskap med urørt natur, fjell og fjorder. Andre vil si vakkert landskap er storbyer med vakre og historiske bygninger.
8
Q
Lokal identitet og regional tilhørighet.
A
- Lokal - hører til en grend eller en bydel.
- Regional - Større, som i et fylke eller som trøndere.
- Disse kan være med å påvirke hvordan vi føler om et landskap. Der du som barn var på fjellet og hytte og fikk gode minner vil du ikke skal bli til et skianlegg.
9
Q
Verdier i landskapet
A
- Begge typer landskap tjener ulike interesser og dekker ulike behov for samfunnet, og for enkeltmennesker.
10
Q
Urørt natur
A
- Betyr mye for mange, og er det som forbindes med Norge og turister. Derfor er med på økonomisk vekst.
- Forskning og undervisning også avhengig.
- Utnytte naturressurser må vi vite hva slags følger våre inngrep kan ha. Viktig å ha urørt naturlandskap vi kan sammenligne med.
- Representerer også et biologisk mangfold av planter og dyr med genmateriale som kan bli verdifull i framtid. Nye medisiner.
11
Q
Jordbrukslandskap
A
- Kulturlandskap som er viktig for matproduksjon og matsikkerhet. Sikrer mat i framtiden hvis vi tar vare på det.
- For noen har bygdetun eller bebygde strøk en verdi i seg selv. Derfor er det noen som gjenskaper tidligere kulturlandskap. Tilgrodde arealer ryddes og bygninger settes i stand.
- Gammel seterdrift tatt opp igjen, og ligger ofte på fjellet. Før var den viktig med frodige fjellbeiter for husdyrhold, idag er det med å støtte opp turistnæringen.
- Oppland har flest setere i drift, og Valdres stå for 1/4 i hele Norge.
12
Q
Bylandskap
A
- Bymiljøer utgjør viktige rammer for menneskers liv.
- Byens form er hvordan den ser ut. Dette er ting som bygninger, gater og andre dominerende trekk.
- Disse blir ikke bygd for å vare evig, og derfor står byplanleggere over et planleggingsproblem. Er det plass for noe nytt, og hva skal bygges og rustes opp?
- Byens funkjson er hva slags funksjon byen har. AT vi kan gå på skole. ha helsevesen, offentlige kontorer, butikker. Jo større by det er, jo flere muligheter.
- Byens indre differensiering betyr at det er variasjon i byen. Det er klare skiller i et sammenhengende byområde. Industriområder, der butikker dominerer, boligstrøk, og offentlige bygninger.
13
Q
Arealbrukskonflikter
A
- Når ulike brukerinteresser knyttet til landskap skaper konflikt. Verdier knyttet til ressurser i landskap, og hvordan de utnyttes kan føre til konflikt. Som fjelllandskap og finnmarksvidda.
14
Q
Allemannsretten
A
- I friluftsloven og sier at alle har rett til fri ferdsel i utmark som skog og fjellområder selv om andre eier det.
- Utmark er ikke ting som hager, eller åkre, og andre ting som er inngjerdet.
15
Q
Fjellandskapet
A
- Det er turister i fjell, og de siste tiårene har økt bruk av fjellet forandret fjellandskapet. Spor etter mennesker der blir tydeligere i form av alpinanlegg og hytteområder.
- Stadig flere søker til fjellet, og det gjør at naturen kommer under et sterkt press. Vegetasjon kan ødelegges og det kan føre til erosjon og sår i terrenget.
- Grunneiere har også interesse av å utnytte områdene for økonomisk gevinst. Som å selge hyttetomter kan komme i konflikt med andre som ønsker å bevare det turområdet.
- Staten kan også ha interesse knyttet til fjellareal. Dette kan være ting som veier.
