Kapittel 2 - Den urolige jordskorpa Flashcards

1
Q

Hva er geologisk tid?

A

Geologisk tidsskala er en sammenstilling av den tiden som har gått siden Jorden skaptes og frem til i dag. Jordas tidsskala uttrykkes i millioner år før nåtiden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan ble jorda til?

A

Jorden ble til som en følge av utallige kollisjoner mellom små og store partikler (pga tyngdekraften) som gikk i bane rundt en nydannet sol i verdensrommet for 5 milliarder år siden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan ble jorda lagdelt?

A

Tidlig i jordas historie var jordkloden utsatt for et heftig bombardement av meteoritter, asteroider og kometer. Kollisjonene utviklet mye varme og i en periode var planeten nærmest flytende. Tyngre grunnstoffer sank inn mot jordas sentrum mens lettere samlet seg nær jordoverflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilket lag ligger ytterst på jorda, og hvor tykk er den delen?

A

Jordskorpa, er ikke like tykk overalt men under havene er tykkelsen på bare 5-8 km. Under de høyeste fjellkjedene kan den være 60-70km tykk. Høyre fjellkjede, desto tykkere er jordskorpa.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva ligger under jordskorpa og hvor mange deler består den av?

A

Mantelen, består av 2 deler. Nedre og den ytre mantelen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva består den ytre delen av mantelen av?

A

Består av faste tunge bergarter og utgjør sammen med de lettere bergartene i jordskorpa.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvor er litosfæren og hvor tykk er den?

A

Litosfæren utgjør jordskorpen og øvre del av mantelen. Er hard og går ned til ca 100km

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva ligger under litosfæren, hvor tykk og hva er massen?

A

Astenosfæren, temperaturen er så høy at bergartene nesten er smeltet. Som en seig masse (plastisk) går ca 350km under jordoverflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva foregår i mantelen?

A

Mantelstrømmer, varme fra jordas indre driver disse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke 2 lag ligger i den ytterste mantelen?

A

Litosfæren og Atenosfæren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva består den nedre mantelen av og hvor tykk?

A

Seigtflytende stein

2 190 km

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvor ligger kjernen?

A

Jordas indre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvor mange deler, deler vi kjernen inn i?

A

2, ytre og indre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva skjer i kjernen?

A

Radioaktive prosesser som frigir mye varme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva kjennetegner den ytre kjernen, hva består den av og hvor tykk?

A

Ytre kjernen er flytende, består av jern og nikkel. 2000 km tykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva kjennetegner den indre kjernen, hva består den av og hvor tykk?

A

Indre kjernen er fast, består for det meste av jern, er 1200km tykk og går ned til jordens sentrum. Inneholder en temperatur på omlag 5000 grader og har jordens største tetthet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvorfor er jorda en “levende planet”?

A

Det som skjer inni jorda utløser bla. jordskjelv og vulkanutbrudd på jordoverflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er kontinentaldrift?

A

Kontinentene flytter på seg hele tiden, og at de har vært samlet en gang i tiden kalt “pangea”. Senere har kontinentene drevet fra hverandre til de posisjonene de har i dag.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvem kom frem med teorien om “platedrift”?

A

Alfred Wegener, Tysk geofysiker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er midthavsrygg?

A

langstrakte sprekkesoner og fjell på bunnen av de store verdenshavene, der ny havbunn blir skapt gjennom vulkansk aktivitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvor oppstår havbunnsspredning?

A

Oppstår ved midthavsrygger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva består midthavsryggene av?

A

Magma eller steinsmelte som har trengt gjennom havbunnen og størknet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva oppdaget forskerne på midhavsryggene?

A

Langsgående dype revner, så ut som fjellkjedene ble “trukket til begge sider”

24
Q

Hva er en dyphavsgrop, hvor dype og lange oppdaget forskerne at disse kunne være?

A

Grop mellom midthavsrygg, oppdaget at de kunne være over 10 000 meter dype og hundrevis av kilometer lange.

25
Q

Hvor finner vi dyphavsgroper?

A

Utenfor kontinentkystene, men også lenger ute i verdenshavene.

26
Q

Hvor gamle var bergartene som var tatt opp fra havbunnen og kontinentene?

A

Aldri eldre enn 200 millioner år, mens bergartene fra kontinentene ofte var flere milliarder år gamle

27
Q

Når kom teorien om havbunnspredning?

A

1960-årene, ga en forklaring på de nye funnene

28
Q

Hva hevdet teorien om havbunnspredning?

A

Hevdet at midhavsrygger var spredningsakser der magma strømmer opp fra mantelen og og størkner til ny havbunn. Nydannet havbunn strekker seg så til sidene bort fra midhavsryggene.

29
Q

(Teorien om hbs) Hvordan forklarer vi den langsgående revnen på midshavsryggene?

A

Nydannet havbunn beveger seg ut til sidene og bort fra midthavsryggene.

30
Q

(Teorien om hbs) Hvordan dannes ny havbunn?

A

Blir dannet langs midthavsryggene, gammel havbunn forsvinner ned i mantelen i dyphavsgropene.

31
Q

Hva styrket teorien om at midthavsryggene var spredningsakser?

A

At bergartene var eldre jo lengrer fra midhavsryggen de befant seg.

32
Q

Hva er teorien om platedrift?

A

Hevdet at det var strømmer i mantelen som var den direkte platebevegelsene.
Jordplatene driver rundt på jordoverflaten.

33
Q

Hva er en spredningsakse?

A

At platene driver fra hverandre.

34
Q

Hva er en kollisjonssone?

A

Når platene glir mot hverandre

35
Q

Hva er en glidegrense?

A

Når plate glir forbi langs hverandre

36
Q

Hva består platene av?

A

Består av jordskorpa og den øvre delen av mantelen. Platene er litosfæreplater som glir oppå den myke atenosfæren.

37
Q

Hvilke 2 typer plater har vi?

A

Kontinentalplate og havbunnsplate.

38
Q

Hvordan oppstår jordskjelv?

A

Dannes ved spenninger mellom platene, spenningene blir så store at bergartene gir etter og platene flytter brått på seg. Oppstår langs plategrensene.

39
Q

Hvor langt kan jordskjelvets sentrum ligge fra?

A

Fra få km til flere hundre km fra jordoverflaten.

40
Q

Hva er et episesenter?

A

Det punktet på jordoverflaten som ligger over jordskjelvets sentrum

41
Q

Hvor lenge varer de fleste jordskjelv?

A

20 - 60 sekunder etterfulgt av mange etter skjelv.

42
Q

Hva måler vi styrken på et jordskjelv med, og på hvilken skala?

A

Seismograf, som registrer bevegelse i bakken. Styrken på richterskala.

43
Q

Hvor finner vi de mest aktive jordskjelvsonene?

A

I stillehavsplata “the ring of fire” og i kollisjonssonen mellom den aurasiske plata og platene med afrika, arabia og sør amerika.

44
Q

Hva er en vulkan?

A

åpning i jordskorpen hvor magma og gass transporteres opp i dagen fra Jordens indre, magmaen er tyntflytende og kan strømme ut over store områder.

45
Q

Hva er en hotspot?

A

Hotspot eller «varmeflekk» (heteflekk) er et mer eller mindre sirkulært vulkansk område med diameter 100–200 km som har holdt seg aktivt gjennom minst et titall millioner år
F.eks Hawai.

46
Q

Hvilke type vulkaner har vi og hva kjennetegner disse?

A

Skjoldvulkaner og stratovulkaner.
Skjold er slak
Strato er kjegleforma.

47
Q

Hva er en tsunami?

A

Tsunami er store havbølger. feks japan 2012

48
Q

Hvordan oppstår en tsunami?

A

Ved undersjøiske jordskjelv, vulkanutbrudd eller skred på havbunnen. Dannes ved et megaskjelv på over 8 på richtersskala.

49
Q

Hva er de største landsformene på jorda?

A

Midthavsrygger, dyphavsgroper og fjellkjeder. Strekker seg over avstander på mange tusen km og kan være flere tusen meter dype eller høye.

50
Q

Hvor dannes midhavsrygger, dyphavsgroper og fjellkjeder?

A

Langs spredningsakser der to plater kolliderer.

51
Q

Hva skjer når et kontinent sprekker opp?

A

Magma presser fra undersiden, platen deler seg i 2, delene glir fra hverandre. Jordoverflaten mellom de 2 platene synker inn og det dannes en forsenkning “graben” eller riftdal. eks afrika.

52
Q

Hvor kan platekollisjoner skje?

A

Mellom 2 havplater, mellom havbunnplate og kontinent. Mellom 2 kontinenter.

53
Q

Hva skjer når 2 havbunnsplater kolliderer?

A

Den ene havbunnsplaten dukker under den andre, i kollisjonssonen vil det dannes en dyphavsgrop. Plata som dukker ned i mantelen vil gradvis smelte. Magma smelter og danner vulkanske øybuer på overflaten. eks stillehavet.

54
Q

Hva skjer når havbunnsplate kolliderer med en kontinentplate?

A

Samme som ved når 2 havbunnsplater kolliderer, bare at det også blir dannet en dyphavsgrop. Havbunnen som er tyngst dukker inn under kontinentet. Plata som synker ned i mantelen, smelter, og magma strømmer opp gjennom jordskorpa. Vulkanene blir liggende et stykke inne på kontinentet. eks andesfjellene i søramerika.

55
Q

Hva skjer når 2 kontinentplater beveger seg mot hverandre?

A

Havbunnskorpa dukker under kontinentplata, magma trenger gjennom jordskorpa og danner igjen vulkanske øyer. Fortsetter mot hverandre helt til de kolliderer, vulkanøyene og avkastninger presses sammen og det dannes en fjellkjede. Skjer en fjellkjedefoldning (tar mellom 50-70 millioner år). feks toppen av mont evr.