Kapittel 5 Personlighet og evne Flashcards

1
Q

Diferensialpsykologi

A

studiet av individuelle forskjeller (i hovedsak personlighet og evner, man også kreativitet, emosjonell intelligens og holdninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

coatching

A

å hjelpe andre til å hjelp seg selv til å nå sine mål

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Personlighet

A

samlebetegnelse for psykologiske karistika ved et menneske som forklarer dets konsistente typiske atferdsmønstre.

Cenone og Pervin: Personlighet som en samlebetegnelse for psykologiske karakteristika/kvaliteter som forklarer vedvarende atferdsmønstre.

Silje Kvam Bårdstu: Personlighet har utspring i temperament, Denne kjernen ruller som en snøball gjennom livet og det legger seg lag på lag og danner personligheten vår.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Trekk

A

En prediksjon eller tilbøyelighet til å tenke føle og handle på en bestemt måte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Karakter

A

moralsk og mental side ved personlighet. Knyttes til selvstendighet, vilje, og selvkontroll (moralsk “klang”)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Typeteorier (den eldste personlighetsteorien)

A

At det er individuelle forskjeller i personlighet som lar seg beskrive i kategorier.

Brukt i dag MBTI - en personlighetstest basert på inndeling i typer

Høster mye kritikk fra akademiske røster, men er likevel utbredt i arbeidslivet i form av coaching og selvutvikling.

Mange av dem har Carl Jungs personlighetspsykologi som utgangspunkt (også MBTI so er verdens mest brukte personlighetstester)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Carl Jungs generelle typer og parvise funksjoner

A

To generelle typer:
- ekstroverte
- introverte

Fire parvise funksjoner (motsetninger)
- sansing vs intuisjon
- følselse vs. tenkning

CJ: Alle har en funksjon de er best på og som gjør at de andre underutvikles. Teoriene er omdiskutert, men fortsatt mye brukt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

De tre tidligste og viktigste personlighetsteoriene

A
  1. psykodynamiske teorier
  2. Humanistiske teorier
  3. sosial-kognitive teorier
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Type A og type B-personligheter

A

A: utålmodig, sterk, prestasjonsorientert, rastløs, irritabel
B: Rolig, avslappet adferdsstil

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Trekkteori

A

Mer nyansert enn tupeteorien. Tro rat egenskaper forekommer i grader på en skala og ikke kan avgrenses i kategorier. som grader av utadvendthet og grader av åpenhet. En bestemt sammensetning av ulikepersonlithetstrekk utgjør en personlighetsprofil.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Trekk

A

En prediksjon eller tilbøyelighet til å tenke føle og handle på en bestemt måte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

To klassiske tilnærminger til klassisk personlighetspsykologien

A
  1. Utgangspunkt i temperament og personlighetsdimensjonene introversjon/ekstroversjon (nevrotisme)
  2. Den leksikalske tilnærmingen hvor personlighetstrekk er konstruert i språket vi bruker når vi beskriver våre egne og andres personlige egenskaper.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Femfaktormodellen (FFT)

A

Teori som antar at personligheten kan beskrives ut fra fem grunnleggende personlighetsdimmensjoner. Danner basis for tester som verktøy i rekruttering
Personlighetsdimensjoner:
- Ekstroversjon
- Nevrotisme
- Omgjengelighet
- Samvittighetsfullhet
- Åpenhet

Teorien har fått kritikk for å være for generell, men dette kan løses ved å ha med underfaktorer eller fasetter som vist i figur 5.2. Siden faktoren ikke har med “hele mennesket” kan den også suppleres med humanistisk personlighetspsykologi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Ekstroversjon og introversjon

A

utadvendthet og innadvendthet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nevrotisisme

A

emosjonell utstabilitet.
Høy score: opplever negativt stress og har tilbøyelighet til negativ holdning til arbeidssituasjon
Lav score: mer avslappet, hardfør, emosjonelt stabil og trygg på seg selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Omgjengelighet (medmenneskelighet)

A

Det å være lett å omgås med, snill.
Lav score: mistenksomme, manipulerende, lite samarbeidsvillige, hevngjerrige, uhøflige og konfliktorienterte.
Høy score: Snill, samarbeidsvillig, hjelpsom, forsonlig, tillitsfull og samarbeidsorientert.

17
Q

Samvittighetsfullhet (planmessighet)

A

det å være til å stole på, disiplinert og karakterfast.
Høy score: organisert, selvdisiplinert, grundige, hardtarbeidende
Lav score: upålitelige, uorganiserte, mulig karaktersvikt, overdrevetn opptatt av tilfredsstille egne behov

18
Q

Åpenhet for opplevelse

A

Det å være åpen for nye inntrykk
Høy score: stor gra d av fantasi, tåleran fo rdet ukjente, original tankegang, risikovillig
Lav score: ofte praktisk anlagt, regelorienterte og jordnære

19
Q

Humanistisk personlighetspsykologi - teorien preges av

A
  • Optimistisk menneskesyn
  • Det unike enkeltmenneske som har verdi i seg selv og fortjener respekt
  • alle har potensial til konstruktiv forandring og personlig utvikling
  • empati som kjernen i mellommenneskelige relasjoner
20
Q

Selv-begrepet i personlighetspsykologien

A

Subjektiv opplevelse av en selv som individuell person. Er den viktigste delen av personligheten i moderne humanistisk psykologi og er en relativt stabil oppfatning av en selv. “Hvem er jeg egentlig”

Viktig del av selvet for jobbprestasjon:
- selvaktelse - grad av positivt/negativt selvbilde
- selvtillit - tro på seg selv
- selvstabilitet - den samme over tid

21
Q

Trekkaktivering

A

Robert Tett og Hal Gutermann: Latente trekk aktiveres i bestemte situasjoner

21
Q

Selvovervåking

A

Det er å observere og kontrollere egen adferd i sosiale situasjoner og tilpasse egen adferd til kravene som foreligger viser høy grad av selvovervåking. Lav grad av selvovervåking viser mindre vilje til tilpasning.

Høy grad preges av: lyst til å få frem positive reaksjoner hos andre, større vilje til å endre utilfredsstillende jobbsituasjoner, dyktige i samspill og kommunikasjon og flinkere til å løse konflikter gjennom samarbeid og kompromiss.

Lav grad preges av: Fremstiller seg på egne premisser, konkurrerende, selvhevdende fremferd, mer direkte og negativ fremferd, bryr seg mindre om andres reaksjoner, kan lett komme opp i konflikter, tilbøyelige til å utfordre tradisjonelle tenkemåter “djevelens advokat”

22
Q

Argumenter: Hva er viktigst - person eller situasjon?

A

Person er viktigst: Trekkteoretikerne som sier personlighet er stabil på tvers av tid og situasjoner. Eksempelvis vil en samvittighetsfull person ta med seg denne evnen i mange ulike situasjoner.

Situasjon er viktigst.: W. Michell argumenterer for at de ytre miljøbetingelsene er avgjørende fordi selve situasjonen er svært begrensende og førende.

Interaksjonsperspektivet: Både person og situasjon er viktige og det er egenskaper og krefter i situasjonen sammen med personlige egenskaper og handlingstilbøyeligheter som gir hva individet bestemmer seg for å gjøre/si

23
Q

Situasjonsrelevans

A

betydnigsfull informajson i en situasjon for et individ

24
Q

Trekkaktiverinsprinsippet

A

kan brukes for å forstå jobbsituasjoner Den viser til at adferd ikke utløses direkte av personlighetstrekk eller av situasjonen, men er en respons på holdepunkter i situasjonen

25
Q

Destruktive personlighetstrekk - den mørke og den lyse triaden

A

Paulus og Williams mørk triade
Psykopati
Narsissisme
Machiavellisme

kaufmanns lyse triade
Tro på menneskeheten
Humanisme
Kanianisme

26
Q

Kobling mellom personlighet og intelligens - Raymond Catteloos kjente 16PF-personighetstest

A

Skiller mellom evnetrekk, dynamiske trekk og temperamentstrekk i sin personlighetsteori. Teorien kan brukes til å rekonstruere de fem faktorene i femfaktorteorien.

Evnetrekk er ferdigheter og ressurser til å fungere effektivt, f.eks intelligens. Temperamentstrekk er de følelsesmessige disposisjonene og hvordan disse gir karakteristisk atferd. De dynamiske trekkene er motivene og viser seg i den aktive og målrettede streben, valg og mål vi mener er viktige.

27
Q

Cattells to typer intelligens

A

Krystallisert: uttrykk for individets erfaringsbaserte intelligens (størst sammenheng med jobbprestasjoner)
Flytende: Evne til å løse nye oppgaver (ingen sammenheng med jobbprestasjoner)

Aldersparadokset: Flytende intelligens synker med alder, mens jobbprestasjonene går opp.

28
Q

Stembergs teori om triarkisk intelligens

A

Kreativ intelligens - analytisk intelligens - praktisk intelligens

Stermberg har sterk tro på at alle har potensialer. Mener intelligens er forholdet en person har til sin kontekst (situasjon og miljø) på et kognitivt nivå med målet om å tilpasse seg og/eller endre denne konteksten.

Stemberg understreker også at det er viktig med kunnskapsinnhenting for å løse nye oppgaver (tilsv. Cattells krystalliserte intelligens). Videre argumenterer han for at praktiske ferdigheter skal regnes om intelligens.

29
Q

Kreativitet i forhold til IQ

A

Funn viser at det som scorer lavt på kreativitet også scorer lavt på intelligens, men det er ikke motsatt. Man kan score høyt på en IQ-test uten å score høyt på kreativitet.

30
Q

Psykodynamisk teori

A

Grunnlaget for personlighetsutviklingen er fysiologiske drifter. tilfredsstillelse av driftene må reguleres med omgivelsenes krav og til passes best mulig. Miljøet regulerer. I denne teorien legges det stor vekt på hva som skjer tidlig i levealderen

31
Q

Klassisk psykoanayse

A

Her legges grunnlaget for personligheten i løpet av de fem første leveår, deretter lite rom for endringer.

32
Q

Humanistisk eksistensteori

A

Grunnleggende aktivt, selvdeterminerende og kan foreta valg i sin eksistens I humanistisk perspektiv er mennesket rasjonelt og kan reflektere og få ny innsikt. Mennesket er i kontinuerlig vekst og personlighetsendringer kan skje i alle faser av livet .

33
Q

Flynn-effekten

A

Selv om personlighet og intelligens er svært stabilt hevder mange forskere at begge deler kan forskyve seg oppover og nedover som følge av erfaringer og utfordringer i omgivelsene.

Flynn-effekten viser store generasjonsforskyvninger oppover i generasjonene som man antar skyldes ulike former for miljøstimulering og økt utdannelse.

Fra 1955 til begynnelsen av 1990-tallet steg IQ hos rekruttene i forsvaret, men så stoppet utviklingen opp og sank noe frem til 2002. Vi vet ikke sikkert hvorfor, noen spekulerer i at årsaken kan ligge i luftforurensning.

34
Q

Endringer i personlighet

A

Undersøkelser viser at trekkene i Big 5 kan vise betydelige endringer i alle de fem personlighetsdimensjonene.

De fleste endringene skjer mellom 20 og 40 år
Personlighetstrekk enderer seg langt inn i senere aldersnivå
Tid har positivt samsvar med endring. Desto mer tid, desto mer endring. Det er altså ikke flytktig, og en endring varer gjerne livet ut. De fleste endringene går også “positiv ve” og forskningen viser at mennesket er fleksibel og i endring og vekst hele livet.

35
Q

Personlige egenskapers betydning for prestasjoner og karriere

A

Hovedkonklusjon fra forskning er at sosioøkonomisk status og foreldrenes inntekt har sto betydning for yrkesperstasjoner og karriere, men ikke like stor betydning som intelligens og eller personlighet som viser høyest sammenheng med positiv karriereutvikling.

36
Q

Sosioøkonomisk status (SØS)

A

indeksbasert mål på individets staus sosialt og økonomisk i samfunnet

37
Q

Generell mental evne (GME)

A

generelt mål på individets intellektuelle kapasitet, slik den måles med psykologiske tester, stort sett sammenfallende med IQ.

38
Q

Sammenhengen mellom personlighetstrekk og yrkesprestasjoner

A
  1. Tiltrekningseffekt og aktive nisjevalg - vi velger yrke som korresponderer med egen personlighet
  2. Rekrutteringseffekt - Vi foretrekker enkelte personlighetstrekk som og intervjuere har en forkjærlighet for søkere som er mer utadvendte samvittighetsfulle og mindre nevrotiske enn andre.
  3. Jobbutforming - vi former jobben på egen foretrukket måte.
  4. Svinn og utseleksjon - negativt samsvar mellom personligiet og jobbprestasjoner vil gjøre at folk slutter i jobben
  5. Direkte effekter i rekrutteringssammenheng. Det er sammenheng mellom visse typer personligheter og visse typer jobber. Om det kreves mye mellom menneskelig samspill vil det gi rene kompetansefordeler i stillingen som krever mye mellommenneskelig samspill.