Kapittel 5 Personlighet og evne Flashcards
Diferensialpsykologi
studiet av individuelle forskjeller (i hovedsak personlighet og evner, man også kreativitet, emosjonell intelligens og holdninger
coatching
å hjelpe andre til å hjelp seg selv til å nå sine mål
Personlighet
samlebetegnelse for psykologiske karistika ved et menneske som forklarer dets konsistente typiske atferdsmønstre.
Cenone og Pervin: Personlighet som en samlebetegnelse for psykologiske karakteristika/kvaliteter som forklarer vedvarende atferdsmønstre.
Silje Kvam Bårdstu: Personlighet har utspring i temperament, Denne kjernen ruller som en snøball gjennom livet og det legger seg lag på lag og danner personligheten vår.
Trekk
En prediksjon eller tilbøyelighet til å tenke føle og handle på en bestemt måte
Karakter
moralsk og mental side ved personlighet. Knyttes til selvstendighet, vilje, og selvkontroll (moralsk “klang”)
Typeteorier (den eldste personlighetsteorien)
At det er individuelle forskjeller i personlighet som lar seg beskrive i kategorier.
Brukt i dag MBTI - en personlighetstest basert på inndeling i typer
Høster mye kritikk fra akademiske røster, men er likevel utbredt i arbeidslivet i form av coaching og selvutvikling.
Mange av dem har Carl Jungs personlighetspsykologi som utgangspunkt (også MBTI so er verdens mest brukte personlighetstester)
Carl Jungs generelle typer og parvise funksjoner
To generelle typer:
- ekstroverte
- introverte
Fire parvise funksjoner (motsetninger)
- sansing vs intuisjon
- følselse vs. tenkning
CJ: Alle har en funksjon de er best på og som gjør at de andre underutvikles. Teoriene er omdiskutert, men fortsatt mye brukt.
De tre tidligste og viktigste personlighetsteoriene
- psykodynamiske teorier
- Humanistiske teorier
- sosial-kognitive teorier
Type A og type B-personligheter
A: utålmodig, sterk, prestasjonsorientert, rastløs, irritabel
B: Rolig, avslappet adferdsstil
Trekkteori
Mer nyansert enn tupeteorien. Tro rat egenskaper forekommer i grader på en skala og ikke kan avgrenses i kategorier. som grader av utadvendthet og grader av åpenhet. En bestemt sammensetning av ulikepersonlithetstrekk utgjør en personlighetsprofil.
Trekk
En prediksjon eller tilbøyelighet til å tenke føle og handle på en bestemt måte
To klassiske tilnærminger til klassisk personlighetspsykologien
- Utgangspunkt i temperament og personlighetsdimensjonene introversjon/ekstroversjon (nevrotisme)
- Den leksikalske tilnærmingen hvor personlighetstrekk er konstruert i språket vi bruker når vi beskriver våre egne og andres personlige egenskaper.
Femfaktormodellen (FFT)
Teori som antar at personligheten kan beskrives ut fra fem grunnleggende personlighetsdimmensjoner. Danner basis for tester som verktøy i rekruttering
Personlighetsdimensjoner:
- Ekstroversjon
- Nevrotisme
- Omgjengelighet
- Samvittighetsfullhet
- Åpenhet
Teorien har fått kritikk for å være for generell, men dette kan løses ved å ha med underfaktorer eller fasetter som vist i figur 5.2. Siden faktoren ikke har med “hele mennesket” kan den også suppleres med humanistisk personlighetspsykologi.
Ekstroversjon og introversjon
utadvendthet og innadvendthet
Nevrotisisme
emosjonell utstabilitet.
Høy score: opplever negativt stress og har tilbøyelighet til negativ holdning til arbeidssituasjon
Lav score: mer avslappet, hardfør, emosjonelt stabil og trygg på seg selv.
Omgjengelighet (medmenneskelighet)
Det å være lett å omgås med, snill.
Lav score: mistenksomme, manipulerende, lite samarbeidsvillige, hevngjerrige, uhøflige og konfliktorienterte.
Høy score: Snill, samarbeidsvillig, hjelpsom, forsonlig, tillitsfull og samarbeidsorientert.
Samvittighetsfullhet (planmessighet)
det å være til å stole på, disiplinert og karakterfast.
Høy score: organisert, selvdisiplinert, grundige, hardtarbeidende
Lav score: upålitelige, uorganiserte, mulig karaktersvikt, overdrevetn opptatt av tilfredsstille egne behov
Åpenhet for opplevelse
Det å være åpen for nye inntrykk
Høy score: stor gra d av fantasi, tåleran fo rdet ukjente, original tankegang, risikovillig
Lav score: ofte praktisk anlagt, regelorienterte og jordnære
Humanistisk personlighetspsykologi - teorien preges av
- Optimistisk menneskesyn
- Det unike enkeltmenneske som har verdi i seg selv og fortjener respekt
- alle har potensial til konstruktiv forandring og personlig utvikling
- empati som kjernen i mellommenneskelige relasjoner
Selv-begrepet i personlighetspsykologien
Subjektiv opplevelse av en selv som individuell person. Er den viktigste delen av personligheten i moderne humanistisk psykologi og er en relativt stabil oppfatning av en selv. “Hvem er jeg egentlig”
Viktig del av selvet for jobbprestasjon:
- selvaktelse - grad av positivt/negativt selvbilde
- selvtillit - tro på seg selv
- selvstabilitet - den samme over tid
Trekkaktivering
Robert Tett og Hal Gutermann: Latente trekk aktiveres i bestemte situasjoner
Selvovervåking
Det er å observere og kontrollere egen adferd i sosiale situasjoner og tilpasse egen adferd til kravene som foreligger viser høy grad av selvovervåking. Lav grad av selvovervåking viser mindre vilje til tilpasning.
Høy grad preges av: lyst til å få frem positive reaksjoner hos andre, større vilje til å endre utilfredsstillende jobbsituasjoner, dyktige i samspill og kommunikasjon og flinkere til å løse konflikter gjennom samarbeid og kompromiss.
Lav grad preges av: Fremstiller seg på egne premisser, konkurrerende, selvhevdende fremferd, mer direkte og negativ fremferd, bryr seg mindre om andres reaksjoner, kan lett komme opp i konflikter, tilbøyelige til å utfordre tradisjonelle tenkemåter “djevelens advokat”
Argumenter: Hva er viktigst - person eller situasjon?
Person er viktigst: Trekkteoretikerne som sier personlighet er stabil på tvers av tid og situasjoner. Eksempelvis vil en samvittighetsfull person ta med seg denne evnen i mange ulike situasjoner.
Situasjon er viktigst.: W. Michell argumenterer for at de ytre miljøbetingelsene er avgjørende fordi selve situasjonen er svært begrensende og førende.
Interaksjonsperspektivet: Både person og situasjon er viktige og det er egenskaper og krefter i situasjonen sammen med personlige egenskaper og handlingstilbøyeligheter som gir hva individet bestemmer seg for å gjøre/si
Situasjonsrelevans
betydnigsfull informajson i en situasjon for et individ
