Kapittel 18.3 og 18.4 - økonomisk utroskap

Question 1

Hva er økonomisk utroskap?

Answer 1

• Økonomisk utroskap er når en person som har ansvar for andres økonomiske interesser, for eksempel som daglig leder, forretningsfører eller bostyrer, misbruker denne tilliten for å handle mot den representertes interesser. Dette kan være å urettmessig bruke midler til egen fordel, forsømme plikter, eller prioritere egne interesser på bekostning av den de skal representere.
• Bestemmelsen i § 390 er satt for å beskytte motmisbruk av tillitfra personer som har ansvar for andres økonomiske interesser.
• Økonomisk utroskap oppstår når en person som styrer eller har tilsyn med en annens økonomiske interesser, handler i strid med denne tilliten.

Question 2

Hvem kan straffes for økonomisk utroskap?

Answer 2

Hvem kan straffes?

• Personer iposisjoner med tillitsansvar, som:
  
  • Fullmektig, verge, bostyrer, forretningsfører, daglig leder eller andre i ledende stillinger.
  • Offentlige tjenestemenn som representerer stat eller kommune.
• Det er ikke krav om permanent forhold mellom gjerningspersonen og den representerte.

Unntak

• En person som erdirekte eierav virksomheten (f.eks. eneeier i enkeltpersonforetak) kan ikke straffes for økonomisk utroskap, da de ikke representerer noen andre.

Question 3

Hva regnes som handling mot andres interesser?

Answer 3

Hva regnes som handling mot andres interesser?

• Aktive handlinger: Bevisst å bruke midler eller ressurser til andre formål enn den representertes interesser. Dette betyr at personen aktivt gjør noe som går mot interessene til den de skal representere. For eksempel å ta penger fra en bedrift og bruke dem på private utgifter.
• Passiv handling/unnlatelse: Forsømmelse av plikter, som å unnlate å handle i situasjoner hvor det forventes. Dette betyr at personen lar være å gjøre noe som de burde ha gjort for å beskytte interessene til den de representerer. For eksempel å ikke kreve inn penger som er skyldt bedriften, selv om det er forventet at de skulle gjøre det.

Aktive handlingerer når man gjør noe galt, menspassiv handlinger når man ikke gjør noe man burde ha gjort. Begge kan være økonomisk utroskap.

Question 4

Hva er eksempler på utroskap og hvilke vilkår må være til stede for å kunne straffes?

Answer 4

Eksempler på utroskap:

• Misbruk av en annens midler uten samtykke.
• Brudd på lojalitetsplikten i kontrakts- eller selskapsforhold.
• Bruk av tillit til å oppnå økonomiske fordeler på andres bekostning.

Vilkår for straff

• Det kreves ikke at handlingen må føre tiløkonomisk tapfor den representerte.
• Hovedvilkåret er at handlingen strider mot den tilliten som er gitt.

Question 5

Forsøk og medvirkning til utroskap

Answer 5

• Forsøk:
  
  • Forsøk på økonomisk utroskap erstraffbart, jf. strl. § 16.
  • Det erikke nødvendigat lovbruddet fullføres, eller at det oppstår økonomisk tap for den representerte.
  • Det er nok at den representertes interesser erforsømteller at det erhandlet mot deres interesser.
• Medvirkning:
  
  • Medvirkning til utroskap er også straffbart, jf. strl. § 15.
  • I praksis erpsykisk medvirkning(for eksempel råd eller oppfordring) ofte mest aktuelt.

Question 6

Hva kan du si om konkurrens i forhold til økonomisk utroskap?

Answer 6

• Handlinger som faller inn under straffebestemmelsene omunderslag eller korrupsjon, kan ikke samtidig straffes som økonomisk utroskap (§ 390(2)).
• Bestemmelsen om økonomisk utroskap kan derimot anvendes sammen med andre straffebud, som:
  
  • Tyveri.
  • Regnskapsforbrytelser(f.eks. brudd på regnskapsloven).
• Konkurrens reguleres av strl. § 79(1a), som fastsetter hvordan flere straffebestemmelser kan kombineres.

Question 7

Hva er grov økonomisk utroskap?

Answer 7

Hva er grov økonomisk utroskap?

Grov økonomisk utroskap er en alvorligere form for økonomisk utroskap, der lovbruddet vurderes som grovt basert på en helhetsvurdering av følgende momenter:

1. Tillitsbrudd i betrodd stilling:
   
   • Hvis handlingen utføres av en offentlig tjenestemann eller en annen med særlig betrodd stilling (f.eks. advokat, eiendomsmegler) som bryter tilliten som følger av stilling, verv eller oppdrag.
2. Betydelig økonomisk skade eller fordel:
   
   • Hvis handlingen gir eller kunne gitt stor økonomisk fordel (for eksempel over 100 000 kroner).
   • Risiko for annen alvorlig skade, som miljøskade, velferdstap, eller helsefare, kan også vektlegges.
3. Uriktige regnskaper:
   
   • Bevisst registrering av uriktige regnskapsdokumenter eller årsregnskap som skjuler økonomisk utroskap.

Question 8

Når kan man straffes for grov økonomisk utroskap?

Answer 8

1. Skyldkrav:
   
   • Forsett kreves, jf. strl. §§ 21 og 22, med mål om å oppnå uberettiget vinning for seg selv eller andre, eller for å skade. For at noen skal kunne straffes for grov økonomisk utroskap, må de ha handlet medforsett. Dette betyr at devisste hva de gjorde, og at handlingen var bevisst og planlagt, med en klar hensikt om:
     
     • Å oppnåuberettiget vinning(for seg selv eller andre).
     • Ellerå skadeden personen eller institusjonen de representerte.
   • Forsettet må dekke det momentet som gjør handlingen grov. Forsettet må også dekke det som gjør handlingen grov. For eksempel:
     
     • Hvis en leder bevisst overfører store beløp til seg selv fra en bedrift (over 100 000 kroner), må de være klar over at beløpet er betydelig nok til å gjøre lovbruddet “grovt” etter lovens krav.
     • Hvis handlingen skaper risiko for alvorlig miljø- eller helseskade, må de være klar over denne risikoen og likevel gjennomføre handlingen.

Question 9

Hva menes med eventualitetsforsett?

Answer 9

Personen kan fortsatt straffes selv om hanhevderat han ikke visste at beløpet var stort nok eller at handlingen kunne skape helseskade. Skyldkravet om forsett i straffeloven (§§ 21 og 22) tar også høyde foreventualitetsforsett, som betyr at:

• Eventualitetsforsett:
  
  • Personen må hainnsett mulighetenfor at handlingen kunne oppfylle kravene til grovhet (f.eks. at beløpet er stort eller at det kan oppstå helseskade).
  • Selv om personen ikke er helt sikker, men likevel velger å gjennomføre handlingen, kan han straffes fordi han aksepterte risikoen for konsekvensene.

Eksempel:

• En leder tar ut 150 000 kroner fra bedriften og sier at han ikke visste at dette var et “betydelig beløp.”
  
  • Det avgjørende:Hvis han burde forstått at beløpet var betydelig (f.eks. ved å kjenne bedriftens økonomi), kan han fortsatt dømmes, fordi han har opptrådt grovt uaktsomt.
• En annen person utfører en handling som potensielt skaper helseskade, men hevder at han “ikke tenkte på det.”
  
  • Det avgjørende:Hvis risikoen var åpenbar, kan han ikke fritas, fordi han burde ha innsett risikoen for skade.

Konklusjon:

En person kan ikke unngå straff ved å late som han ikke forsto konsekvensene, så lenge det er rimelig å anta at hanvisste eller burde vissthva handlingen kunne føre til. Forsett dekker også situasjoner der personenaksepterte risikoen.

Question 10

Forsett dekker også situasjoner der personenaksepterte risikoen. Hva menes med “aksepterte risikoen”?

Answer 10

Hva menes med å “akseptere risikoen”?

Når det sies at noenaksepterte risikoen, menes det at personen innså muligheten for at handlingen kunne få alvorlige konsekvenser (f.eks. økonomisk tap, betydelig verdi, helseskade) – men valgte å gjennomføre handlingen likevel. Dette er en del av det som kalleseventualitetsforsetti straffeloven (§ 22).

• Personenvissteeller burde ha visst at handlingen kunne føre til et ulovlig resultat.
• Selv om personen ikke direkte ønsket resultatet (f.eks. økonomisk skade for andre), valgte han å handle til tross for denne muligheten.
• Dette regnes som at personen harakseptert risikoenfor de ulovlige konsekvensene. Å akseptere risikoen betyr at personen bevisst tok en sjanse på at noe ulovlig kunne skje og likevel utførte handlingen. Dette er nok til å oppfylle skyldkravet om forsett

Question 11

Prinsippene for konkurrens i økonomisk utroskap (§ 390) er at:

Answer 11

Konkurrens

• Handlinger som vurderes som grov økonomisk utroskap kan konkurrere med andre straffebud, som underslag eller korrupsjon, men følger samme prinsipper for konkurrens som økonomisk utroskap (§ 390)Prinsippene for konkurrens i økonomisk utroskap (§ 390) er at:
  1. Handlinger som omfattes av andre straffebud(som underslag eller korrupsjon) kan ikke samtidig straffes som økonomisk utroskap.
  2. Bestemmelsen om økonomisk utroskapkan imidlertid konkurrere med andre straffebud, som tyveri eller regnskapsforbrytelser, dersom det gjelder ulike sider av saken.