Kapittel 18.1 - økonomisk kriminalitet Flashcards
Definisjon og kjennetegn på økonomisk kriminalitet
-
Definisjon:
- Økonomisk kriminalitet omfatter handlinger som begås innenfor eller i tilknytning til økonomisk virksomhet, ofte med økonomisk vinning som mål.
- Eksempler: Bedrageri, regnskapskriminalitet, konkurskriminalitet, skatte- og avgiftsunndragelse, korrupsjon, hvitvasking.
-
Kjennetegn:
- Kan være vanskelig å oppdage fordi de ofte mangler et fysisk lovbrudd.
- Retter seg ofte mot samfunnsinteresser eller større organisasjoner.
- Kompleksitet: Involverer gjerne flere aktører og krever spesialisert etterforskning.
Hva er forskjellen på objektive og subjektive vilkår for straff?
-
Objektive vilkår:
- At lovbruddet faktisk har skjedd.
- Eksempel: En person stjeler penger fra arbeidsgiver (tyveri).
-
Subjektive vilkår:
-
Forsett:Handling gjort med hensikt, sannsynlighet, eller eventualitet.
- Hensiktsforsett: Gjerningspersonen hadde som mål å begå lovbruddet.
- Sannsynlighetsforsett: Gjerningspersonen innså at lovbruddet sannsynligvis ville skje.
- Eventualitetsforsett: Gjerningspersonen var klar over risikoen og aksepterte den.
- Uaktsomhet:Handling gjort uten å oppfylle krav til forsvarlig opptreden.
-
Forsett:Handling gjort med hensikt, sannsynlighet, eller eventualitet.
-
Straffrihetsgrunner:
- Eksempel: Nødverge, nødrett, eller samtykke fra fornærmede.
Hva betyr foreldelse?
-
Hva betyr foreldelse?
- Etter utløpet av foreldelsesfristen kan en straffesak ikke lenger reises.
- Frister varierer fra 2 til 25 år, avhengig av alvorligheten av lovbruddet.
-
Regler:
- Foreldelsesfristen begynner å løpe fra den dagen handlingen opphørte.
- For unnlatelser, som manglende levering av regnskap, starter fristen når forpliktelsen oppfylles.
Hva menes med inndragning i straffeloven?
-
Formål:Hindre at noen beholder økonomisk vinning fra straffbare handlinger. Det innebærer at staten tar beslag i midler, eiendeler, eller andre verdier som er oppnådd eller brukt i forbindelse med en forbrytelse.
- Hindre økonomisk vinning fra kriminalitet:
- Formålet er å sørge for at ingen skal kunne tjene på å begå ulovlige handlinger. Dette er en viktig del av å bekjempe økonomisk kriminalitet, som hvitvasking, bedrageri eller skatteunndragelse.
- Straffens preventive effekt:
- Ved å inndra økonomisk vinning, fratas forbryteren både motivasjon og gevinst fra kriminell aktivitet. Dette fungerer som en avskrekkende faktor både for vedkommende og andre som vurderer lignende handlinger.
- Gjenopprette rettferdighet:
- Hvis noen har lidd økonomiske tap som følge av handlingen (f.eks. ved tyveri eller bedrageri), kan inndragning bidra til at verdiene tilbakeføres til de som er skadelidende.
- Hindre økonomisk vinning fra kriminalitet:
Hva er foretaksstraff?
-
Hva er foretaksstraff?
- Straff som pålegges selskaper og organisasjoner for handlinger begått av ansatte eller representanter.
-
Formål:
- Sikre ansvarlighet og forebygge kriminalitet i foretak.
- Hindrer pulverisering av ansvar.
-
Vilkår:
- Det må foreligge et straffbart forhold som noen har begått på vegne av foretaket.
- Foretaket trenger ikke ha hatt økonomisk fordel av lovbruddet.
Hva er konkurrens?
Konkurrens er et juridisk begrep som beskriver forholdet mellom flere straffbare handlinger som en person har begått, og hvordan disse handlingene skal behandles i retten. Det handler om hvordan ulike handlinger eller lovbrudd “konkurrerer” med hverandre når straff skal fastsettes.
Hvilke typer konkurrens finnes?
Typer konkurrens:
-
Idealkonkurrens:
- Definisjon:Oppstår når én og samme handling bryter flere ulike straffebud samtidig.
- Eksempel:En person forfalsker en signatur på et dokument (dokumentfalsk) for å unngå å betale skatt (skattesvik). Her er én handling—signaturforfalskningen—et brudd på både reglene om dokumentfalsk og skattesvik.
- Behandling i retten:Retten må avgjøre om begge straffebudene skal vurderes separat, eller om de skal sees som deler av samme straffbare forhold.
-
Realkonkurrens:
- Definisjon:Oppstår når flere uavhengige straffbare handlinger utføres av samme person, men handlingene samlet utgjør en straffbar helhet.
- Eksempel:En person unnlater å føre regnskap flere ganger over en lengre periode. Hver unnlatelse er en egen handling, men de vurderes samlet som en helhet fordi de alle bryter samme straffebud.
- Behandling i retten:Domstolen vurderer handlingene som separate overtredelser, men kan fastsette en samlet straff for alle bruddene.
Hvordan vurderer retten konkurrens? og hva er den praktiske betydning av det?
Hvordan vurderer retten konkurrens?
- Vedidealkonkurrensvurderes ofte flere straffebud, og det kan føre til strengere straff fordi én handling rammer flere regler.
- Vedrealkonkurrensvurderes det om handlingene er en del av et mønster eller gjentatte overtredelser, noe som kan gi en oppsummerende straff.
Praktisk betydning:
Konkurrens har betydning for:
- Straffutmålingen:Hvorvidt straffen skal være en samlet helhet eller om flere straffer skal legges oppå hverandre.
- Rettspraksis:Hvordan retten skal anvende lovene korrekt for å dekke alle aspektene av lovbruddene.
- Rettferdighet:Sørge for at lovbruddene vurderes ut fra deres alvorlighetsgrad, både enkeltvis og samlet.
Konkurrens er derfor et sentralt konsept for å sikre at alle straffbare forhold blir riktig behandlet og at straffen blir rimelig i forhold til handlingene.
Hva betyr subsumsjon?
Subsumsjon betyr å innordne et faktisk forhold under et juridisk straffebud. Dette handler om å vurdere om en handling (eller unnlatelse) oppfyller de objektive og subjektive vilkårene i et straffebud.
Hva betyr “innordne et faktisk forhold under et juridisk straffebud”?
Dette betyr å sammenligne en faktisk situasjon (det som har skjedd) med en juridisk regel (straffebudet i loven). Du ser på fakta i saken og vurderer om disse faktaene oppfyller kravene i loven.
Eksempel: Hvis en person unnlater å føre regnskap, må du vurdere om dette bruddet passer inn under straffebudet for regnskapskriminalitet.
Hva menes med “vurdere om en handling (eller unnlatelse) oppfyller vilkårene i et straffebud”?
Det handler om å sjekke om handlingen eller unnlatelsen faktisk bryter loven.
Straffebud inneholder to typer vilkår:
- Objektive vilkår: Konkrete krav i loven, f.eks. “den som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å føre regnskap”. Du ser på de faktiske handlingene: Ble regnskapet ført eller ikke?
- Subjektive vilkår: Handler om personens skyld, f.eks. “forsett” (gjort med vilje) eller “uaktsomhet” (gjort uten å være forsiktig nok). Du vurderer hva personen tenkte: Handlet de med vilje, eller var det en feil de burde unngått?
Hva er de to typer vilkår i straffebud?
- Objektive vilkår: Konkrete krav i loven som gjelder selve handlingen.
- Subjektive vilkår: Handler om personens skyld, forsett (med vilje) eller uaktsomhet (mangel på aktsomhet).
Hvordan fungerer subsumsjon i praksis?
- Først ser du på fakta: Hva har skjedd? Hvem gjorde hva, når og hvordan? Eksempel: En person overførte penger fra firmaets konto til sin egen uten tillatelse.
- Så ser du på loven: Hvilket straffebud kan dette handle om? Eksempel: Straffelovens paragraf om underslag sier: “Den som uberettiget tilegner seg en annens eiendom …”
- Til slutt vurderer du samsvaret: Oppfyller handlingen både de objektive og subjektive vilkårene i straffebudet?
Objektivt: Overføringen skjedde faktisk, og pengene var firmaets eiendom.
Subjektivt: Personen gjorde det med vilje for egen vinning.
Hvordan kan subsumsjon forklares enkelt?
Faktaene er brikkene. Loven er rammen du prøver å plassere brikkene inn i. Hvis brikkene (faktaene) passer inn i rammen (lovens vilkår), har du en straffbar handling. Subsumsjon er avgjørende for å avgjøre om en person skal straffes.
Hvordan fungerer subsumsjon i en straffesak?
Siktelse: påtalemyndigheten subsumerer handlingen i en siktelse, f.eks.:
“Tiltalte har handlet i strid med strl. § XXX ved å …”
Forelegg: en subsumsjon kan resultere i et forelegg, som er et tilbud om å godta en reaksjon uten rettssak.
Dom:: retten subsumerer fakta under loven i sin vurdering av skyld. Dommen må være basert på en korrekt subsumsjon.
