Kapittel 15.1-15.3 - tvangsfullbyrdelse, gjeldsforhandling

Question 1

Det er tre faser dersom man ikke betaler gjelden sin (inndrivelse av gjeld for kreditor). Hvilke?

Answer 1

• enkeltforfølging
• gjeldsforhandlinger
• konkursbehandling

Question 2

Hva er enkeltforfølgning?

Answer 2

Det er når én kreditor bruker rettsapparatets tvangsmidler for å få tilbake pengene de har krav på, uavhengig av andre kreditorer. Målet er å få dekning i skyldnerens eiendeler før andre kreditorer gjør det.

Question 3

Hva kreves for å bruke enkeltforfølgning?

Answer 3

Kreditoren må ha et tvangsgrunnlag, som kan være en rettslig avgjørelse, et vedtak eller en avtale som gir rett til å kreve tvangsinndrivelse.

Question 4

Når brukes enkeltforfølgning?

Answer 4

Det er spesielt nyttig hvis skyldneren har eiendeler, men ikke er villig til å betale frivillig. Det kan også være aktuelt når skyldneren har noe midler, men ikke nok til å dekke all gjeld, slik at kreditoren kan sikre seg betaling før konkurs.

Question 5

Hvilke steg er det i inndrivelsesprosessen for pengekrav?

Answer 5

1. krav / purring til skylderen om å oppfylle pengekravet (enkelte av reglene i inkassoloven gjelder også når kreditor driver inn kravet selv, jf. § 3)
2. inkassobyrå eller advokat tar over —> inkassoloven

Question 6

Hva krever inkassoloven at inkassovirksomhet skal følge?

Answer 6

• God inkassoskikk (§ 8) - inkasso skal skje i tråd med lover og på en skånsom måte, uten bruk av ulovlige metoder som trusler, sjikane eller offentlig uthenging.
• Kostnadsdekning - kreditor har rett til å få dekket nødvendige og rimelige kostnader knyttet til innfordring.

Question 7

Hva er statens Statens innkrevingssentral (SI)?

Answer 7

Staten har sitt eget inkassoforetak (lov om Statens innkrevingssentral SI-loven av 11. januar 2013 nr. 3). Har egne regler og er unntatt fra deler av inkassoloven, men må likevel følge prinsipper om god inkassoskikk.

Question 8

Hva er skyldnerens ansvar ved tvangsinnfordring?

Answer 8

Skyldneren er ansvarlig for nødvendige kostnader ved tvangsinnfordring, men bare om kostnadene er rimelige og lovlige. Skyldneren har et erstatningsansvar hvis kravene ikke oppfylles og det fører til merkostnader.

Question 9

Hva må inkassator gjøre før inndrivelse av pengekrav kan iverksettes?

Answer 9

Før inndrivelse av pengekrav har inkassator en del plikter (kapittel IV i inkassoloven)

1. Inkassovarsel:
   
   • Må sendes før inkassotiltak kan iverksettes.
   • Må være skriftlig og sendes etter betalingsfristen har gått ut.
   • Skyldneren skal få en ny frist til å betale før videre tiltak settes i verk (jf. § 9 i inkassoloven).
2. Betalingsoppfordring:
   
   • Dette er neste steg i prosessen (jf. § 10 i inkassoloven).
   • Oppfordringen må inneholde informasjon om:
     
     • Kravets størrelse
     • Konsekvenser av mislighold (som renter og omkostninger)
     • Følgene av å ikke betale
3. Foreldelse:
   Betyr at et krav kan bli “for gammelt” til å kreves inn hvis det ikke blir fulgt opp innen en viss tid.
   
   • Inkassovarsel eller betalingsoppfordring stopper ikke foreldelsesfristen (jf. foreldelsesloven § 14 flg.). Det betyr at dersom et krav er foreldet, hjelper det ikke å sende slike brev. Du kan ikke kreve inn et foreldet krav

Question 10

Hva kan kreditor gjøre hvis skyldneren ikke betaler etter inkassoprosessen?

Answer 10

Videre inndrivelse gjennom rettsapparatet:

1. Kreditor kan velge å:
   
   • Klage tilforliksrådet(som en enkel domstol for økonomiske tvister).
   • Ta saken direkte tiltingsretten.
   • Søke bistand franamsmannenfor tvangsinndrivelse.
2. Tvangsmyndighet:
   
   • Bare offentlig myndighet (namsmannen) kan utføre tvangsinndrivelse (jf. tvangsl. § 1-3). Tvangsinndrivelseer å ta penger fra lønn eller selge eiendeler for å dekke gjeld.
   • Det er begrenset avtalefrihet rundt tvangsinndrivelse, men noen unntak finnes, som ved voldgift * eller pantsettelse.

Question 11

Hva innebærer voldsgift i forbindelse med økonomiske tvister?

Answer 11

Voldgift er en privat prosess der partene i en konflikt blir enige om å la en nøytral tredjepart, kalt voldgiftsdommer(e), avgjøre saken. Voldgiftsdommerens avgjørelse er bindende, akkurat som en dom i en domstol. Saken behandles konfidensielt, noe som kan være viktig for bedrifter.

Question 12

Hvordan kan kreditor inndra et krav som er pantsikret?

Answer 12

Hvis kravet er pantsikret, kan kreditor raskt bruke pantet (for eksempel selge en bil eller bolig) for å få pengene sine uten å gå gjennom langvarige rettsprosesser.

Hvis kreditor har pant i noe, betyr det at kreditor kan bruke den pantsatte gjenstanden til å få tilbake pengene sine hvis skyldneren ikke betaler. Kreditor slipper å gå gjennom prosessen med å begjære utlegg (få retten til å beslaglegge skyldnerens eiendeler). I stedet kan kreditor gå rett tiltvangssalgav pantet for å få dekning for kravet. Pantet er allerede sikret gjennom dokumenter (pantobligasjoner eller lignende), som normalt gir det nødvendige juridiske grunnlaget for tvangsinnkreving.

Question 13

Hva er arrest?

Answer 13

• Arrest er etmidlertidig rettslig tiltaksom sikrer kreditor mot at skyldneren flytter, skjuler eller bruker eiendeler før kravet er avgjort i retten.
• Det kan brukes på penger, eiendeler eller annet som kreditor vil sikre.

Question 14

Når brukes arrest?

Answer 14

• Før det foreligger et tvangsgrunnlag(f.eks. en dom), men det kreves at det er ensikringsgrunn:
  
  • Hvis skyldneren prøver å unndra seg kravet, som å flytte penger til utlandet eller skjule eiendeler.
  • Hvis det er grunn til å tro at tvangsfullbyrdelsen av kravet kan bli vanskelig eller umulig.

Question 15

Hva gjør arrest?

Answer 15

• Sikrer kreditor prioritetpå eiendelene som er gjenstand for arrest.
• Hindrer skyldneren i å disponere over disse eiendelene, men gir ingen rett til tvangssalg før en rettskraftig dom.

Question 16

Krav for å få arrest:

Answer 16

1. Sikringsgrunn:
   
   • Skyldnerens handlinger gir grunn til å frykte at kreditorens muligheter blir svekket.
2. Formell prosess:
   
   • Begjæring om arrest må fremmes fortingretten.
   • Retten avgjør saken basert på bevis og sikrer at det ikke skjer urettmessig skade for skyldneren.

Question 17

Hva menes med sikringsgrunn?

Answer 17

Sikringsgrunn er en situasjon hvor det er fare for at skyldneren gjør noe som hindrer kreditor i å få pengene sine. Uten en slik grunn vil ikke retten tillate arrest

Ensikringsgrunner en god grunn til å taarresti skyldnerens eiendeler. Det betyr at kreditor må kunne vise til at det erfare for at skyldneren gjør noe som svekker kreditorens mulighet til å få pengene sine. Sikringsgrunn er nødvendig for å overbevise retten om at arrest må brukes. Det er en form for “nødtiltak” for å sikre at skyldnerens eiendeler ikke forsvinner eller blir vanskelig å få tak i.

Det beskytter kreditor mot tap hvis skyldneren gjør noe som gjør det umulig eller vanskelig å få dekket kravet senere.

Retten krever at kreditor kan bevise at en slik fare faktisk eksisterer før arrest blir tillatt.

Eksempler på sikringsgrunn:

• Skyldneren flytter eiendeler:
  
  • F.eks. overfører penger til en bankkonto i utlandet.
• Skyldneren selger eller skjuler verdier:
  
  • F.eks. forsøker å selge en bil eller eiendom for å unngå at kreditor kan ta pant i dem.
• Skyldneren har økonomisk risiko:
  
  • F.eks. hvis skyldneren er i ferd med å gå konkurs, og verdier forsvinner.

Question 18

Hvor finnes reglene om tvangsgrunnlag? Hvilke to typer skiller vi mellom?

Answer 18

Reglene finnes i tvangsloven

Ved enkeltforfølgning har det betydning om kreditor har et tvangsgrunnlag for kravet.

• alminnelige tvangsgrunnlag
• særlige tvangsgrunnlag

Question 19

De alminnelige tvangsgrunnlag

Answer 19

De alminnelige tvangsgrunnlag

Tvangsgrunnlag er det juridiske grunnlaget en kreditor trenger for å kunne kreve tvangsinndrivelse av et krav. Tvangsgrunnlager en formell, juridisk avgjørelse som gir kreditor rett til å bruke tvang for å få inn pengene sine, f.eks. via namsmannen. Tvangsgrunnlag er nødvendig for å starte tvangsinndrivelse, og det vanligste er en rettskraftig dom eller avtale som er godkjent av retten.

Vanlige tvangsgrunnlag (§ 4-1 tvangsl.)

1. Dom eller rettslig kjennelse:
   
   • En dom fra en norsk domstol som slår fast at skyldneren må betale.
2. Andre myndighetsavgjørelser:
   
   • For eksempel et vedtatt forelegg eller en voldgiftsdom som har samme kraft som en dom.
3. Forliksavtale:
   
   • Hvis partene blir enige om en avtale i retten eller voldgift, kan den også brukes som tvangsgrunnlag.

Krav til tvangsgrunnlag:

• Endelig avgjørelse:Kravet må være rettskraftig, altså det kan ikke lenger klages eller ankes på avgjørelsen.
• Ingen innsigelser:Når tvangsgrunnlaget er klart, kan skyldneren ikke reise nye innsigelser mot kravet under inndrivelsen, med mindre loven sier noe annet

Question 20

De særlige tvangsgrunnlag

Answer 20

De særlige tvangsgrunnlag

Spesifikke dokumenter eller forhold som gir kreditor rett til å kreve inn gjeld uten å gå til domstolen først. Særlige tvangsgrunnlag gjør tvangsinnkreving enklere og raskere, men krever riktig dokumentasjon og formalia. Hvis skyldneren protesterer, stopper prosessen inntil saken er avgjort.

Eksempler på særlige tvangsgrunnlag:

1. Bekreftet gjeldsbrev - eksigibelt gjeldsbrev:
   
   • Et skriftlig dokument der skyldneren erkjenner at de skylder et spesifikt beløp.
   • Må være signert av skyldneren og bekreftet av vitner eller en offentlig myndighet (notarius publicus, advokat eller lensmann).
2. Veksler og sjekker:
   
   • Disse regnes også som særlige tvangsgrunnlag hvis de er korrekt utstedt.
3. Uomtvistede pengekrav:
   
   • For eksempel en faktura eller skriftlig avtale, men bare hvis skyldneren ikke har reist innsigelser.

Krav til særlige tvangsgrunnlag (§ 7-2):

• Dokumentasjon:Dokumentet må inneholde navn, beløp og skyldnerens bekreftelse.
• Bekreftelse:Underskrifter må være formelt bekreftet.
• Ingen innsigelser:Hvis skyldneren bestrider kravet, må saken først behandles i forliksrådet eller retten. Dersom skyldneren har innsigelser, kan ikke kreditor gå direkte til namsmannen. Saken må da overføres til forliksrådet eller retten for å avgjøres.

Question 21

Hva menes med utlegg og hvor finnes reglene om utlegg?

Answer 21

Reglene om utlegg finnes i
- dekningsloven kap. 2
- tvangsloven kap. 7
- panteloven kap. 5

Utlegg er en måte for kreditor å sikre seg betaling ved å ta pant i skyldnerens eiendeler (formuesgoder). Utleggbetyr at kreditor får pant (tvangspant) i skyldnerens eiendeler som sikkerhet for å få betalt et krav. Dette skjer gjennom namsmyndighetene.

Question 22

Hvordan fungerer utlegg?

Answer 22

1. Krav om tvangsgrunnlag: Kreditor må ha et tvangsgrunnlag (f.eks. dom eller eksigibelt gjeldsbrev).
2. Pant i eiendeler: Namsmyndighetene kan ta pant i eiendeler som bilen, boligen eller andre verdifulle ting, slik at kreditor kan få pengene sine hvis skyldneren ikke betaler.
3. Varsel til skyldneren: Før det tas utlegg, må kreditor sende varsel (§ 4-18 tvangsloven).

Question 23

Kan alt tas i utlegg?

Answer 23

Regler som beskytter skyldneren (dekningsloven kap. 2):

• Ikke alle eiendeler kan tas i utlegg. For eksempel:
  Ting som er nødvendige for skyldnerens eller familiens livsopphold, som klær eller en rimelig bil for jobb. Dette er for å sikre at skyldneren fortsatt kan forsørge seg selv og familien.
• Det er færre begrensninger når det gjelder selskaper (som aksjeselskaper) – her kan nesten alt tas i utlegg.

Hvorfor er dette viktig?

• Effektiv inndrivelse: Utlegg sikrer kreditor rettferdig tilgang til skyldnerens eiendeler.
• Sosiale hensyn: Reglene beskytter skyldnere mot å miste alt og sikre at de kan gjenoppbygge økonomien.

Question 24

Hva menes med beslagsfrie aktiva ved utlegg?

Answer 24

• Beslagsfrie aktiva er eiendeler somikke kan tasved utlegg, gjeldsforhandling eller konkurs. Gjelder kun for enkeltpersoner, ikke for selskaper eller juridiske personer. Beslagsfrie eiendeler sikrer at skyldneren og familien kan klare seg økonomisk og opprettholde et grunnleggende livsgrunnlag.

Eksempler på beslagfrie aktiva (§ 2-3 deknl.):

1. Personlige eiendeler:
   
   • Klær, innbo, utstyr og andre ting til personlig bruk.
   • Transportmidler og redskaper som er nødvendige for arbeid eller utdanning.
2. Eiendeler av personlig verdi:
   
   • Ting som har spesiell emosjonell eller personlig betydning for skyldneren eller familien.
3. Nødvendige midler for livsopphold:
   
   • Penger eller verdier som trengs for å forsørge husholdningen.
4. Unntak:
   
   • Ting med stor økonomisk verdi (f.eks. antikviteter, kunst eller frimerkesamlinger) kan tas dersom verdien er betydelig.

Question 25

Hvilke regler gjelder for penger og inntekter ved utlegg?

Answer 25

Regler for penger og inntekter:

• Penger og bankinnskudd som er nødvendige for livsopphold kan ikke tas, men unntaket gjelder normalt bare for en periode på to måneder.

Utvidet adgang til utlegg (§ 2-6):

• Kreditor kan ta beslag i visse tilfeller, som:
  
  • Erstatning for skader skyldneren har forårsaket med vilje.
  • Krav på underhold etter lovpålagt forsørgelsesplikt.
  • Krav på skatt eller offentlige avgifter.

Hvordan brukes dette?

1. Prioritet ved utlegg:
   
   • Når skyldneren har begrensede midler, prioriteres først forsørgelseskrav, erstatningskrav og skatt/offentlige avgifter.
2. Begrensning av kreditorens adgang:
   
   • Kreditor kan ikke beslaglegge eiendeler som setter skyldneren helt ute av stand til å klare seg.

Question 26

Hva er utleggsbegjæringen?

Answer 26

1. Hva er det?
   
   • Kreditor må sende en formell begjæring til namsmannen (eller byfogden) for å få tatt utlegg i skyldnerens eiendeler.
   • Dette gjøres i det distriktet hvor skyldneren bor, jf. tvangsl. § 7-3.
2. Hva må begjæringen inneholde?
   
   • Informasjon om:
     
     • Partene (kreditor og skyldner).
     • Kravet og tvangsgrunnlaget.
     • Opplysninger som viser at vilkårene i tvangsloven kap. 4 er oppfylt (f.eks. at kravet er forfalt, og at skyldneren har fått varsel etter § 4-18).
3. Hva skjer hvis vilkårene ikke er oppfylt?
   
   • Namsmannen vil avvise begjæringen dersom formelle krav ikke er oppfylt.

Question 27

Hva er utleggsforretning?

Answer 27

1. Hva er det?
   
   • Når utleggsbegjæringen er godkjent, holder namsmannen en utleggsforretning for å finne ut hvilke eiendeler det kan tas utlegg i.
2. Hva kan det tas utlegg i?
   
   • Alt skyldneren eier og som kan omgjøres til penger, for eksempel:
     
     • Fast eiendom.
     • Biler.
     • Bankinnskudd.
     • Aksjer.
   • Unntak:Beslagsfrie eiendeler (som klær, innbo og nødvendige midler til livsopphold) kan ikke tas, jf. deknl. §§ 2-3 til 2-5.
3. Namsmannens oppgaver:
   
   • Få opplysninger om skyldnerens eiendeler (og kan kreve opplysninger fra andre selv om de har taushetsplikt, jf. § 7-12).
   • Avklare eierforhold hvis det er tvil om hvem som eier gjenstandene.
4. Resultatet av utleggsforretningen:
   
   • Det skrives en protokoll som viser om det ble tatt utlegg eller ikke.
   • Hvis det ikke er noe å ta utlegg i, registreres dette som “intet til utlegg.”
   • Hvis utlegg tas, sikres rettsvern for pantet ved registrering, f.eks. i Løsøreregisteret (§ 7-25).

Question 28

Hva er forskjellen på utleggsbegjæringen og utleggsforretningen?
Svar kort

Answer 28

Utleggsbegjæringen er det første steget i prosessen for å få pant i skyldnerens eiendeler, og utleggsforretningen avgjør hvilke eiendeler som kan tas for å dekke kravet. Prosessen må følge strenge regler for å beskytte både kreditor og skyldner.

Question 29

Utlegg - trekk i lønn

Answer 29

Trekk i lønn

1. Hva er det?
   
   • Kreditor kan ta utlegg i skyldnerensufortalte krav på lønn(fremtidig lønn).
   • Eksempler: Skattekrav, underholdsbidrag til ektefelle/barn, og andre krav.
2. Regler for trekk i lønn (§ 2-7 deknl.):
   
   • Skyldneren må ha nok lønn igjen til å dekke nødvendige utgifter for seg selv og sin husstand.
   • Kan ikke tas hvis det fører til urimelig belastning på skyldnerens økonomi.
   • Skyldneren må bevise at de betaler så mye de kan dersom de unngår å betale kravene.

Question 30

Utlegg - beslag i bolig

Answer 30

Beslag i bolig

1. Hva kan tas?
   
   • I utgangspunktet kan kreditor ta beslag i skyldnerens bolig hvis den kan selges for å dekke krav.
   • Det finnes unntak fornødvendig bolig:
     
     • Skyldneren eller familien må ha et sted å bo, og retten vurderer behovet for en annen bolig som oppfyller rimelige krav (beliggenhet, størrelse osv.).
2. Unntak fra beslag (§ 2-10 deknl.):
   
   • Kreditor kan ikke kreve tvangssalg av nødvendig bolig hvis skyldneren ikke har råd til å skaffe ny bolig.

Question 31

Utlegg i aksjer

Answer 31

Utlegg i aksjer

1. Hvordan tas utlegg i aksjer?
   
   • Hvis aksjene er registrert i et verdipapirregister, får utlegget rettsvern ved registrering der, jf. pantel. § 5-7.
   • Uregistrerte aksjer får rettsvern når det meldes til selskapet om pantsettelsen, jf. pantel. § 4-2a(2).
2. Praktisk betydning:
   
   • Kreditor kan ta aksjene og realisere dem (selge dem) for å dekke skyldnerens krav.

Question 32

Rettsvern for utlegg

Answer 32

1. Hva er rettsvern?
   
   • Rettsvern sikrer at kreditorens pant i eiendelen er gyldig mot andre kreditorer eller skyldnerens konkursbo.
2. Hvordan oppnås rettsvern?
   
   • Fast eiendom:Ved tinglysning i grunnboken (§ 20 tgl.).
   • Løsøre:Ved håndpant eller tinglysning i Løsøreregisteret (§ 5-6 pantel.).
3. Prioritet:
   
   • Rettsvern oppnås fra det tidspunktet utlegget registreres, og kreditor får prioritet fremfor andre krav etter dette.

Question 33

Hva menes med frivillig utenrettslig gjeldsforhandling?

Answer 33

• Det er en avtale mellom skyldneren og kreditorene om en gjeldsordning, uten at domstolen er involvert. Dette kalles ogsåunderhåndsakkord. Gjelder når skylderen er personlig næringsdrivende eller for en forretningsmessig virksomhet.
• Avtalen er bare bindende for de kreditorene som har godkjent den.

Question 34

Fordeler med frivillig gjeldsforhandling

Answer 34

1. Rask og diskret løsning:
   
   • Man unngår offentlighet og negativ omtale, som kan skade skyldnerens omdømme.
2. Fleksibilitet:
   
   • Partene kan tilpasse løsningen etter situasjonen. For eksempel kan store kreditorer akseptere delvis innfrielse, mens mindre kreditorer får fullt oppgjør.
3. Opprettholder virksomhet:
   
   • Kreditorer kan være interessert i at skyldneren fortsetter å drive virksomhet hvis dette gir grunnlag for fremtidig inntekt og nedbetaling.

Question 35

Utfordringer med gjeldsforhandling

Answer 35

1. Konkurrerende interesser:
   
   • Enkelte kreditorer, som konkurrenter eller leverandører, kan motsette seg ordningen for å oppnå fordeler i markedet eller tvinge frem konkurs.
2. Krav til åpenhet:
   
   • Hvis skyldneren gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan avtalen kjennes ugyldig (jf. kkl. § 28).
3. Ikke bindende for alle:
   
   • Kreditorer som ikke aksepterer avtalen, kan fortsette sine krav utenom ordningen

Question 36

Privatpersoner og gjeldsordning

Answer 36

Privatpersoner kan søke om gjeldsordning etter reglene igjeldsordningslovenav 1992. Dette er en annen type prosess enn frivillig gjeldsforhandling, som ofte brukes av næringsdrivende.