Kapittel 18.2 - heleri og hvitvasking

Question 1

Hva er forskjellen mellom heleri og hvitvasking?

Answer 1

• Heleri: Å motta eller skaffe andre utbytte av en straffbar handling.
• Hvitvasking: Å bistå i aktiviteter som sikrer at utbyttet kan brukes lovlig (gjerne omtalt som “å hvitvaske midler”).

Question 2

Hvordan fungerer heleri og hvitvasking?

Answer 2

• Ved heleri forsøker mottakeren å dra nytte av ulovlige midler uten nødvendigvis å ha deltatt i den opprinnelige straffbare handlingen.
• Ved hvitvasking gjøres midler fra ulovlige aktiviteter “hvite” ved å investere dem i lovlige virksomheter eller økonomiske systemer.

Question 3

Gråsoner i forbindelse med heleri. Forklar

Answer 3

Det understrekes hvordan enkelte mennesker kan kjøpe stjålne gjenstander til lave priser uten å undersøke opprinnelsen, og slik bli medskyldige i heleri.

Gråsoner nevnes i sammenheng medheleri, hvor det påpekes at:

Kjøp av varer til uvanlig lav pris uten å undersøke opprinnelsen:
Teksten sier at en årsak til at heleri forekommer, er at “noen mennesker ikke har etiske motforestillinger mot å kjøpe ting billig, skjønt de burde ha mistanke om at tingen er fremskaffet på uhederlig måte, uten at de dermed selv ville begå tyveri.” Dette viser at personer kan bli medskyldige i heleri selv om de ikke direkte har deltatt i den straffbare handlingen som førte til utbyttet.

Manglende vilje eller evne til å undersøke opprinnelsen til varene:
Selv om en person ikke selv har stjålet en vare, kan vedkommende likevel holdes ansvarlig for heleri dersom han eller hun har mottatt eller kjøpt varen under omstendigheter som tilsier at det burde ha vært mistanke om uhederlighet. Dette gjelder også når kjøpet virker “ufarlig”, for eksempel ved kjøp av gjenstander til lave priser uten videre spørsmål.

Gråsone-aspektet:
Gråsonen oppstår når en person kanskje ikke eksplisitt har til hensikt å begå en kriminell handling, men ved sin uaktsomhet eller manglende kritiske vurdering blir delaktig i et lovbrudd som heleri. Dette kan skje i situasjoner som:
- Kjøp av produkter på “svartebørsen” til priser som er for gode til å være sanne.
- Aksept av gjenstander eller penger fra andre uten å stille spørsmål om deres opprinnelse, selv når situasjonen burde vekke mistanke.

Dette illustrerer at heleri-begrepet omfatter ikke bare aktive handlinger, men også unnlatelse av å handle kritisk i situasjoner hvor det burde være tydelig at noe er galt

Question 4

Heleri - hva som regnes som utbytte

Answer 4

• Utbytte kan værepenger,fast eiendom,løsøre,tjenester, eller andre økonomiske fordeler.
• Det er ikke nødvendig at utbyttet innebærer en gevinst. Eksempel:
  
  • En narkotikaselger som selger med tap og får betalt, regnes fortsatt som å motta utbytte.

Question 5

Hva er surrogatheleri?

Answer 5

Selv når utbyttet skifter form, for eksempel fra penger til eiendom, omfattes det av heleribestemmelsene.

Eksempel: Hvis penger tjent på narkotika brukes til å kjøpe noe annet, vil det nye være like mye utbytte som de opprinnelige pengene

Question 6

Heleri
- hvilke handlinger omfattes?
- hva er kjennetegn på heleri?

Answer 6

Handlingene som omfattes:
- Å motta utbytte: Direkte mottak, overføringer til bankkonto, eller gjennom mellomledd.
- Å skaffe seg utbytte: Aktiv deltakelse for å få utbyttet selv om det ikke var intensjon om egen vinning.

Kjennetegn på heleri:
- Det kreves ikke at gjerningspersonen selv utfører den opprinnelige straffbare handlingen.
- Heleri kan oppstå uten at noen kan straffes for den opprinnelige handlingen (jf. § 20).

Question 7

Hva menes med kjedeheleri?

Answer 7

Kjedeheleri:

• Kjedeheleri innebærer atutbytte har gått gjennom flere leddetter at den straffbare handlingen som utbyttet stammer fra, er begått.
• Dette betyr at en person som mottar eller videreformidler utbytte (som allerede har vært i flere andres besittelse) kan rammes av heleribestemmelsen, uavhengig av om vedkommende selv har utført den opprinnelige straffbare handlingen.

Hva regnes som “motta”?

• Å “motta” i kjedeheleri omfatter blant annet:
  
  • Overlevering av pengereller andre ting direkte i hånden.
  • Overføringertil bankkonto eller lignende som mottakeren disponerer.
  • Det å motta utbytte gjennom mellomledd, altså når utbyttet har vært gjennom flere ledd.

Krav til kunnskap/skyld:

• Selv om utbyttet har passert flere hender, kreves det at mottakeren entenvet eller burde viteat utbyttet stammer fra en straffbar handling.
• Dette innebærer at også passive mottakere kan holdes ansvarlige dersom de ikke har gjort tilstrekkelige vurderinger rundt utbyttets opprinnelse.

Praktisk eksempel på kjedeheleri:En person kjøper en gjenstand til en svært lav pris fra en annen, som selv kjøpte gjenstanden fra en tredje person som stjal den. Dersom kjøperen burde forstått at gjenstanden hadde ulovlig opprinnelse, kan vedkommende straffes for heleri som del av en kjede.

Question 8

Det er to alternativer for hvitvasking. Hvilke?

Answer 8

Bistand til å sikre utbyttefra en straffbar handling for andre (bistandsalternativet). Bistår andre. Eksempel: å hjelpe noen med å investere utbytte i aksjer eller å transportere eller oppbevare penger fra ulovlige handlinger.

Selv-hvitvasking: Når en person vasker utbytte fra egne straffbare handlinger. Eksempel: å selge en bil man selv har stjålet eller sette ulovlige midler inn på egen bankkonto eller bruke dem i virksomhet uten korrekt bokføring.

Question 9

Hvilke grunnleggende vilkår gjelder for hvitvasking?

Answer 9

Det er tilstrekkelig at handlingenhadde en funksjon for å sikre utbyttet, selv om dette ikke var den primære hensikten.

Handlinger må skje medkjennskap eller burde ha kjent tilat utbyttet kom fra kriminalitet. Det kreves ikke at gjerningspersonen visste med sikkerhet at handlingen sikret utbytte. Det er nok at personenburde ha forståttat det var tilfelle.

Question 10

Hva menes med selv-hvitvasking?

Answer 10

Når noen konverterer eller overfører utbytte fra egne kriminelle handlinger for å skjule dets ulovlige opprinnelse

Question 11

I forbindelse med hvitvasking er det enkelte grunner som gir straffefrihet. Hvilke?

Answer 11

• Vanlig underhold og bruk i god tro:
  
  • Det er ikke straffbart å bruke utbytte til vanlig underhold, som for eksempel dekning av daglige utgifter, hvis dette skjer i god tro.
  • Eksempler:
    
    • Ektefelle, samboer, eller andre familiemedlemmer som mottar penger eller goder uten å vite at de stammer fra kriminalitet, kan være fritatt fra straff.
• Normalt vederlag for forbruksvarer eller tjenester:
  
  • Den som mottar utbytte som vanlig betaling for varer eller tjenester (uten mistanke om noe ulovlig) kan også være fritatt.
• Nødrett eller samtykke fra rett eier:
  
  • Hvis rettmessig eier har gitt samtykke, eller situasjonen kan regnes som nødrett, kan det være grunnlag for straffrihet.

Question 12

Når kan en person straffes for heleri og hvitvasking?

Answer 12

Forsettlig heleri og hvitvasking (§ 21)

1. Forsett som hovedregel:
   
   • For å straffes kreves det at personen har handlet med forsett, inkluderteventualitetsforsett. Eventualitetsforsett betyr at personen innså muligheten for at utbyttet stammer fra en straffbar handling, men likevel valgte å motta eller bistå med utbyttet.
2. Ingen krav om motiv:
   
   • Det er ikke nødvendig at personen hadde et bestemt motiv for handlingen; det er nok at de var klar over risikoen.

Uaktsomt heleri og hvitvasking (§§ 335 og 340)

1. Uaktsomhet som grunnlag for straff:
   
   • En person kan straffes hvis de burde forstått at utbyttet stammer fra en straffbar handling, selv uten sikker kunnskap om det.
2. Eksempler på uaktsomhet:
   
   • Å kjøpe gjenstander til en unormalt lav pris fra en ukjent selger (som for eksempel gullarmbånd fra gaten) uten å undersøke opprinnelsen.
3. Objektive omstendigheter:
   
   • Det er tilstrekkelig at de ytre omstendighetene burde ha varslet personen om at det var noe ulovlig involvert.

Question 13

Hvilke momenter gjør at heleri og hvitvasking regnes som grovt?

Answer 13

• Straffbar handling utbyttet stammer fra: Alvorligheten av den opprinnelige kriminaliteten.
• Betydelig verdi: Om verdien av utbyttet er stor eller har gitt stor økonomisk fordel.
• Regelmessighet: Om heleri eller hvitvasking har vært drevet som en systematisk virksomhet.
• Narkotika: Når utbyttet er knyttet til narkotika, vektlegges type og mengde stoff.

Question 14

Hvilke momenter gjør heleri og hvitvasking mindre alvorlig?

Answer 14

• Liten straffskyldighet: Når handlingen er mindre klanderverdig.
• Liten verdi: Når utbyttet/verdien er lav.
• Omstendigheter: Når andre forhold tilsier at saken er mindre alvorlig

Question 15

Hva er formålet med hvitvaskingsloven?

Answer 15

• Loven har som hovedmål åforebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.
• Den beskytter det finansielle og økonomiske systemet mot at midler fra straffbare handlinger brukes eller forsøkes brukt på en “lovlig” måte (jf. hvitvl. § 1).
• Begrepethvitvaskingi loven inkluderer både “money-laundering,” “self-laundering,” og heleri (jf. hvitvl. § 2 bokstav a).

Question 16

Hva regnes som hvitvasking og hvilke metoder brukes?

Answer 16

Hva regnes som hvitvasking?

• Når utbytte fra ulovlige handlinger som:
  
  • Spritsalg, smugling, narkotika, skatteunndragelse, bedrageri eller rangjøres om til lovlig inntekt.
• Kriminelle bruker flere metoder, som for eksempel:
  
  • Blande ulovlige og lovlige inntekteri kontantbaserte virksomheter (f.eks. restauranter eller byggefirma).
  • Kanaliserer midler gjennom lån eller overføringerfra utlandet.
  • Bruk av eiendom eller løsøregjenstander (som båter) for å skjule midler.

Vanlige metoder for hvitvasking

1. Registrering av ulovlige midler som ordinær omsetning i virksomheter.
2. Kanaliserer midler gjennom vanskelig sporbare overføringer.
3. Bruker kryptovaluta, smuggling av kontanter, eller alternative banksystemer somhawala.

Question 17

Hvem er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, og hva må de gjøre?

Answer 17

Rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven (§ 41–42)

• Hvem omfattes?
  Rapporteringspliktigerefererer til de juridiske og profesjonelle aktørene som har enlovpålagt plikttil å overvåke, avdekke, og rapportere mistenkelige transaksjoner knyttet til hvitvasking eller terrorfinansiering. Dette er spesifisert i hvitvaskingsloven og omfatter særlig finansielle og juridiske virksomheter.
  
  • Banker, finansinstitusjoner, verdipapirforetak, eiendomsmeglere, advokater, revisorer m.fl.
  • For advokater gjelder rapporteringsplikten kun når de bistår med transaksjoner som gjelder fast eiendom eller finansielle tjenester.
• Hva plikter rapporteringspliktige å gjøre?
  
  • Utførerisikobaserte kundetiltak(jf. hvitvl. §§ 9 flg.), inkludert:
    
    • Identitetskontroll.
    • Registrering av reelle rettighetshavere (§ 14).
    • Overvåking av transaksjoner for å oppdage mistenkelige forhold.
• Hvis mistanken ikke kan avkreftes, må det sendes melding tilØkokrim(§ 28).
• Risikobaserte kundetiltakrefererer til tiltak som rapporteringspliktige må utføre for å identifisere, vurdere og håndtere risikoen for hvitvasking eller terrorfinansiering knyttet til sine kunder og transaksjoner. Disse tiltakene varierer basert på hvor stor risiko en kunde eller transaksjon antas å utgjøre, og er regulert i hvitvaskingsloven (§§ 9-26)

Innebærer at rapporteringspliktige identifiserer, vurderer og håndterer risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til sine kunder og transaksjoner. Tiltakene tilpasses risikoen – strengere ved høy risiko (f.eks. politisk eksponerte personer) og enklere ved lav risiko, og inkluderer identitetskontroll, overvåking av transaksjoner og løpende oppfølging.