Kap 7. Struktur : Sosial Ulikhet Flashcards

1
Q

Hvilke er de to årsaker til at vi bruker uttrykket sosial ulikhet? Hva dreier sosial ulikhet seg om?

A

Fordelingen (av bl.a materielle goder) skjer på en måte som gjør at sosiale grupper (f.eks sosiale klasser, etniske grupper eller kjønn) eller kategorier kommer ulikt ut. Viktige skillelinjer kan være sosial klasse, etnisitet og kjønn.

Ulikheten er samfunnsmessig betinget og ikke kan forklares bare ut fra personlige egenskaper eller tilfeldigheter.

Sosial ulikhet dreier seg om fordelingen av knappe goder.
Knapt = Tilgangen er begrenset, slik at ikke alle kan få alt de ønsker. Godene kan være materielle eller immaterielle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

For å forklare den sosiale ulikhet kan vi ta utgangspunkt i strukturfunksjonalistisk lagdelingsteori, konfliktteoretisk ulikhetsforklaring og et handlingsteoretisk perspektiv.

A

For å forklare den sosiale ulikhet kan vi ta utgangspunkt i strukturfunksjonalistisk lagdelingsteori, konfliktteoretisk ulikhetsforklaring og et handlingsteoretisk perspektiv.

Strukturfunksjonalistisk lagdelingsteori tar utgangspunkt i at alle samfunn må ivareta visse nødvendige funksjoner, dette gjøres gjennom systemer og strukturelle ordninger. For å sikre at de dyktigste konkurrerer om de viktigste posisjonene, må de belønnes rikelig i form av penger, prestisje og makt. Ulikheten er slik som den er, fordi den må være slik for å sikre at samfunnet fungerer effektivt til alles beste.

Konfliktteoretiske ulikhetsforklaringer tar utgangspunkt i marxistisk klasseforståelse. Utbytting og makt er sentrale begrep. Ulikheten i samfunnet er et uttrykk for elitens kontroll av produksjonsmidlene og statsapparatet. Revolusjon må til for utjevning av ulikhet.

Handlingsteoretisk perspektiv forklarer sosial ulikhet knyttet til aktører, interesser, strategiske valg, atferd og handlingsbetingelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Menneskers sosioøkonomiske status har betydning for mange sider ved tilværelsen. Nevn de viktigste.

A

Levekår, helse, livsstil og kultur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er et sosialt lag?

A

Et sosialt lag er et antall individer som befinner seg på omtrent samme nivå, når en ser på den samlede fordelingen av goder og byrder i samfunnet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

I vestlige samfunn deler en gjerne inn de sosiale lagene i seks hovedgrupperinger. Nevn disse.

A
  • Overklassen (forholdsvis fåtallig og består av mennesker med store formuer, høye inntekter og svært høy levestandard)
  • Øvre middelklasse (omfatter bedriftsledere, eiere av mellomstore og mindre virksomheter og en del høytlønna akademikere og fagspesialister i frie yrker eller bransjer med høy betalingsevne)
  • Middelklassen (omfatter mennesker som er sysselsatt i ledende stillinger eller i jobber som krever høy utdanning)
  • Lavere middelklasse (består i hovedsak av folk som jobber i yrker der det stilles krav til utdanning på høyskolenivå)
  • Arbeider- og funksjonærklassen (består av husholdninger der inntektene hentes fra manuelt arbeid, enklere tjenesteyting eller kontorarbeid)
  • Varig underprivilegerte (mennesker som er permanent avhengige av sosialhjelp, eller som uføretrygdes i ung alder).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er sosioøkonomisk status?

A

En samlebetegnelse som sammenfatter en persons plassering i det samfunnsmessige ulikhetshierarkiet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er rangkongruens og inkongruens?

A

Rangkongruens oppstå når det er sammenheng mellom en persons plassering på ulikhetsdimensjonene. Om en person kommer ulikt ut på de forskjellige ulikhetsdimensjonene, er det snakk om inkongruens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan går vi frem når vi skal bestemme sosioøkonomisk status empirisk? Nevn de forskjellige ulikhetsdimensjonene.

A

Når vi skal bestemme sosioøkonomisk status empirisk kan vi lage et samlemål som tar hensyn til forskjellige ulikhetsdimensjoner. Ulikhetsdimensjonene kan være økonomisk situasjon, utdanningsnivå, yrkesposisjon, sosial prestisje, autonomi (selvbestemmelse) og sosial makt. I praksis bruker en gjerne en eller to variabler som indikator på sosioøkonomisk status, hvor det vanligste er å bruke utdanning, yrkesposisjon eller inntekt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er sosial status?

A

Sosial status har å gjøre med prestisje, respekt, beundring, ære og privilegier.

Sosial status tilegnes av andre medlemmer i samfunnet på grunnlag av ulike type kriterier: knyttet til hva en ER (familie en kommer fra), hva en HAR (rikdom og penger), generelle egenskaper (etnisitet, hudfarge og religion), prestasjoner og synlighet (kunstnere, idrettsutøvere og kjendiser f.eks), yrkesposisjon og utdanning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er intragenerasjonsmobilitet/karrieremobilitet?

A

Skifte av klasseposisjon gjennom livsløpet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan definerer Weber en sosial klasse?

A

En sosial klasse utgjøres av alle som har en relativt lik økonomisk og markedsmessig posisjon (Weber).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke tre sentrale ulikhetsdimensjoner finnes det i alle samfunn, i følge Max Weber?

A

Klasse, status og makt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Nevn tre viktige årsaker til at vi er opptatt av lagdeling som samfunnsfenomen.

A
  1. Lagdelingens konsekvenser påvirker nær sagt alle sider ved menneskers situasjon og atferd, avhengig av hvor mennesket befinner seg i plasseringen i lagdelingen.
  2. Lagdelinge er viktig som samfunnsmessig makrofenomen. Grad av ulikhet og mekanismene for fordeling har betydning for stemmegivning, politisk situasjon og menge og type av sosiale konflikter.
  3. Lagdeling er et verdimessig og etisk spørsmål, dreier seg om rimelighet og rettferdighet i fordelingen av goder og byrder i samfunnet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke tre typer fattigdom skiller vi mellom? Utdyp.

A

Vi skiller mellom absolutt fattigdom, subjektiv fattigdom og relativ fattigdom.

Absolutt fattigdom forekommer når mennesker er fattige på grunnlag av at de fryser, ikke har skikkelig bolig eller utestenges fra helsetilbud og skolegang fordi de ikke kan betale for seg. Vi har ikke absolutt fattigdom i Norge, med unntak av et begrenset antall mennesker som lever på gata pga avhengighet av alkohol eller narkotika.

Subjektiv fattigdom vil si når en person føler seg som fattig, fordi de har det dårligere materielt enn andre.

Relativ fattigdom er det en går utfri i offentlig statistikk og internasjonale sammenlikninger. Grensen for fattigdom, eller lavinntekt, settes da ut fra medianinntekten per forbruksenhet etter skatt (medianinntekt deler befolkningen i to like større deler, hvor en halvparten har lavere og den andre halvparten har høyere inntekter enn dette nivået). OECD setter grensen for lavinntekt til 50% av medianinntekten, mens i EU er det vanlig å sette den til 60%. Norge følger EU-grensen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er konsekvenser av sosial ulikhet?

A

Levekår henger sammen med livskvalitet og opplevd tilfredshet.

Klasseforskjeller i helse - Forklares blant annet av seleksjon, helseatferd og eksponering

Ulike oppvekstsvilkår i ulike klasser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan er den sosial ulikheten i Norge?

A

Små økonomiske forskjeller i Norge, men fattigdom, og spesielt barnefattigdom øker og har konsekvenser for de det gjelder

Til tross for små forskjeller er det store helseforskjeller i Norge

Dessverre nokså lukket samfunn (lav mobilitet) som holder seg stabilt lukket

Kjønnsforskjellene er tydelige i valg av utdanning, store forskjeller i inntektsnivå mellom kvinnedominerte yrker og mannsdominerte yrker

17
Q

Hva menes med sosial mobilitet?

A

Sosial mobilitet handler om muligheten et individ har til å gå bort fra sin sosiale klasse eller gruppe, sett i forhold til hva slag oppvekst man har hatt. Begrepet innebærer noe mere enn flytting til nytt strøk, og innbefatter inkorporering av andre normer og aksept hos de en får som klassefeller.