Kap. 1 Sosiologi

Question 1

Sosiologisk forståelse bygger på to fundamenter. Hvilke?

Answer 1

1. Sosiale fenomener : mønstre og sammenhenger i samfunnsmessige forhold.
2. Evne til å gi teoretiske forklaringer på hvorfor de sosiale fenomenene oppstår.

Question 2

Hva er sosial lagdeling?

Answer 2

Sosialt fenomen. Knyttet til oppvekstvilkår og livsskjebne. Vi ser at goder og byrder i samfunnet er systematisk ulikt fordelt mellom befolkningsgrupper.

Question 3

Hva er et sosialt liv?

Answer 3

Det daglige samspillet som vi kan observere mennesker imellom.

Question 4

Hva er sosial interaksjon?

Answer 4

Handlinger mellom mennesker

Når vi direkte med andre mennesker, samhandler.

Question 5

Hva mener vi med sosiale systemer?

Answer 5

Mennesker som går sammen i lokale fellesskap eller nettverk.

Kan kategoriseres på grunnlag av egenskaper og særtrekk.

Question 6

Hvilke 3 krav i faglige idealer finner vi i arbeid med empirisk arbeid?

Answer 6

3 faglige krav :

1. Et solid empirisk fundament. Gjennomtenkt og holdbart, tilstrekkelig og ordentlig.
2. Etterprøvbarhet - alt skal dokumenteres for å kontrolleres, bekreftes, kritiseres eller forbedres av andre forskere. (Sjekke holdbarheten).
3. Sannhet og objektivitet - alle deler må legges frem for helhet. Unngå egne meninger og synspunkter, fordommer eller personlige preferanser.

Question 7

Hva er den vitenskapelige psykologiens formål for å fremskaffe sosiologisk kunnskapsproduksjon?

Answer 7

Å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om mennesker og samfunn
Forutsetningen for den sosiologiske kunnskapsproduksjonen er at sosiale fenomener og sosialt liv må forstås i en mellommenneskelig og samfunnsmessig sammenheng. Som igjen bygger på to forhold : de sosiale fenomenene og det sosiale livet ikke er entydig bestemt ut fra biologi eller naturlover. Og det andre er at utvikling og endringsforløp ikke er historisk forutbestemt, men at samfunnsmessige forandringer er konsekvenser av menneskers handlinger.

For å få frem mønstre og sammenhenger gjennom systematisk innsamling og analyse av data. Altså basert på empirisk arbeid. Den faglige virksomheten går derfor også ut på å beskrive, forklare og forstå sosiale fenomener og sosialt liv på grunnlag av den systematiske innsamlingen, analyse og tolkning av data.

Question 8

Hvilke er de 3 (mest kjente?) sosiologiske forskningsarbeidmetodene?

Answer 8

Grunnforskning (for forskningens egen skyld)
Anvendt forskning (praktiske formål)
Aksjonsforskning (nært samarbeid med dem det angår, formål som forandring)

Question 9

Forklar hva Peter Berger mener med “det sosiologiske perspektivet” og å lete etter det generelle i det spesielle.

Answer 9

På jakt etter mønstre og regelmessigheter i sosiale fenomener på alle nivåer. På en og samme tid både ulike og like.

Question 10

Hvem er Max Weber og hva sier han sosiologiens tema er?

Answer 10

(1864-1920) en av de sentrale grunnleggerne av sosiologien.

Tema : å forstå og forklare sosial atferd.
Han beskrev blant annet sosial atferd og sosiale aktører.

Question 11

Hva er generell og spesiell sosiologi?

Answer 11

Generell - grunnleggende. Felles Ford faget. teori og metoder
Spesiell - omfatter faglige spesialiseringer knyttet til bestemte temaer, f. Eks familiesosiologi

Question 12

Hva er sosiale fenomener?

Answer 12

De observerte mønstrene og sammenhengene i samfunnsmessige forhold. f.eks livsskjebne og oppvekstforhold

Question 13

Hva mener vi med ordet sosial?

Answer 13

Mellommenneskelig eller samfunnsmessig

Question 14

Hva tenker vi på når vi snakker om samfunnets struktur?

Answer 14

Faste mønstre i samfunnet. Muligheter og begrensninger.
I form av formelle lover og regler, og i form av uformelle og ikke - vedtatte ordninger som er utviklet og befestet over tid.

Question 15

Hva menes med sosial/sosioøkonomisk segregering?

Answer 15

Geografiske ulikhetsmønstre. Et makrofenomen som opptrer på samfunnsnivå.

Question 16

Forklar kort om mikro, meso og makronivå innenfor sosiologisk forskning og teoridanning. Kom også med noen eksempler.

Answer 16

Mikro : lite eller nært. Identifiserbare enkeltindivider og disse sin situasjon og atferd. Eksempler : studier av menneskers atferd i ulike sosiale situasjoner, sosialt avvik, relasjonsdanning, vennskap og samarbeid.

Makro : stort eller overordnet. Forhold knyttet til det samfunnsmessige nivået. Eksempler : studier av ulikhet, makt, styringssystemer, økonomi og religion.

Meso : imellom. Mellom individ og samfunn. Samfunn og samfunnsutvikling, samfunnets oppbygging og virkemåte, grunnleggende institusjoner og samfunnsforandring.
Eksempler : studier av sosiale systemer og begrenset størrelse. F. Eks sosiale nettverk.

I tillegg henger nivåene tett og ofte sammen. Går Begge veier.
Hvordan forholdene virker inn på hverandre

Question 17

Hva menes med et handlingsrom?

Answer 17

Føringer som styrer atferden vår.

Question 18

Forklar hva vi mener med sosiale aktører

Answer 18

Max Weber.

Når atferden er sosial : to krav må holdes

1. Den handlende må betrakte atferden som meningsfull og formålsrettet. - vi kaller det å være en bevisst aktør.
2. I valg av atferd må en ta andre menneskers handlinger eller reaksjoner i betraktning.

Question 19

Hva menes med sosial ulikhet?

Answer 19

Et utslag av sosial ulikhet er sosial lagdeling

Question 20

Hva menes med statisk og spuriøs korrelasjon?

Answer 20

Når vi ser på sammenhenger, kan vi finne disse to typene.

Statisk korrelasjon : en utvilsom statisk sammenheng.
Spuriøs korrelasjon : når vi har forvisset oss om at den påviste korrelasjonen ikke skyldes andre og utenforliggende forhold.

Question 21

Hvorfor er samfunnet forskjellig og i forandring?

Answer 21

Konsekvenser av menneskers handlinger

Question 22

Hvilke er de 4 grunnleggende, sentrale spørsmålene (som går igjen) sosiologer kan jobbe med?

Answer 22

1. Tilstander og forskjeller. Kartlegging av de faktiske forholdene eller hvordan ting er.
2. Utvikling. Forandringer i tid.
3. Sammenhenger. To typer : statisk og spuriøs korrelasjon.
4. Årsaker. Hvorfor det er en sammenheng. På hvilken måte det oppstår og forklare hvordan.

Question 23

Hva er konsekvensanalyse ?

Answer 23

Forutsigelse av bestemmelser. Vanlig å lete etter empiriske sammenlikningsgrunnlag, eksempel i andre land eller situasjoner som likner på den vi studerer, en kan også foreta seg undersøkelser eller bruke tidligere forskning og generelle teorier til hjelp.

Question 24

Hva tenker vi på når vi snakker om evalueringer?

Answer 24

I ettertid for å se hva som har skjedd, og om målsettingene med et tiltak eller en forandring er realisert.

Question 25

Hva er gjerne vanlig å finne blant sosialiseringssvikt hos narkomane eller kriminelle?

Answer 25

Manglende grensesetting, mishandling eller rusmisbruk blant oppveksten til ungdommer som havner på skråplanet. Årsaker på mikronivå. Dersom vi samler informasjon om alle ungdomskriminelle eller rusmisbrukere i en stor by og plasserer dem på kartet etter bosted, vil vi raskt se at de ikke fordeler seg tilfeldig utover, men at det er tydelige opphopninger i enkelte bydeler og nabolag. Studerer vi disse nabolagene finner vi at en del av kriminaliteten må forklares ut fra det lokale miljøet. Kriminalitet kan altså også være et mesofenomen og noe som oppstår og vedlikeholdes innenfor sosiale systemer.

Question 26

Hva er sosiobiologi ?

Answer 26

Målsettingen å finne frem til hva og hvor mye det naturgitte påvirker den sosiale atferden.

Question 27

Hva er sosiologiens viktigste særtrekk?

Answer 27

helhetssøkende.

Det ønsker å forstå sosiale fenomener i et helhetlig samfunnsmessig perspektiv.

Question 28

Hva handler sosiologi om?

Answer 28

1. Å identifisere sammenhenger og mønstre.
   Eksempel: studier av hvordan tilsynelatende tilfeldige og individuelle variasjoner mellom folk, er en del av et systematisk mønster. (F.eks at skoletaperne stort sett kommer fra østsiden av byen – et sosialt fenomen)
2. Gi sammenhengene og mønstrene en teoretiske forklaringer. Eksempel: studier av hvorfor tilsynelatende tilfeldige og individuelle variasjoner mellom folk, er en del av et systematisk mønster. Da kan sosiologisk teori f.eks si noe om verdiforskjeller i ulike sosiale lag.