Kap 3. Kulturtilegnelse Hos Små Barn - Kompetanse Og Læring Flashcards
Hva må en lære seg for å utvikle kompetanse gjennom deltakelse? (Kompetanseutvikling gjennom deltakelse)
Å fungere i et sosialt og kulturelt fellesskap.
Handle effektivt, ansvarlig og hensiktsmessig i en rekke mikrokulturelle sammenhenger.
Hva representerer forhandlingsfamilien? (Senmoderne familier)
At barnet blir respektert, får en stemme og blir sett og hørt.
Hvordan tilegner små barn seg kulturell erfaring og kompetanse?
Forholdet mellom moderne kultur og barns læring og tilegnelse av denne.
De verdenene små barn lager seg, er et resultat av en kulturtilegnelsesprosess der barna konstruerer mening i hverdagslige sosiale praksiser.
Det er viktig at barn (og voksne) finner mening i hverdagslige gjøremål og rutiner når de er sammen, fordi dette knytter barnet til kulturen.
Kulturell kompetanse tilegnes gradvis gjennom kommunikasjon, i et mangfold av sosiale møter på ulike arenaer. “Å hjelpe barnet til å forstå et mangfold av kulturelle koder”.
Oppdragelse, omsorg, sosialisering, lek, relasjoner, aktiviteter, interaksjon, ulike arenaer og undervisning.
Hvorfor er det viktig å synliggjøre sammenhengen mellom kultur og barns læring?
Bruner (1990 og 1996) : metafor for å forklare forholdet mellom kultur og mennesker :
Når mennesker kommer inn i livet, er det som å tre inn på en scene der stykket allerede er i ferd med å utspille seg. Scenen er konstruert av noen, og at stykket er skrevet av én eller flere personer i fellesskap.
De forskjellige rollene kan dessuten gi rom for improvisasjon (uventet, uforberedt).
Voksne (foreldre, barnehagepersonale og lærere) er de viktigste aktørene i barnets sosiale læring og kulturtilegnelse. De er icenesettere av det stykket som allerede er i gang når barnet kommer inn i verden. De voksne er utviklingsaktører som formidler kultur til barna.
Skjer på : Arenaer + i hverdagens rutiner og relasjoner.
Med hensyn til det senmoderne faktum :
Familien er ikke den eneste arenaen for sosialisering. Like viktige er barnehagen og andre arenaer utenfor hjemmet.
Den offentlige, strukturelle organiseringen av barndommen og den omfattende planleggingen og kontrollen den medfører, er relativt nye fenomener (2009)
Revolusjonerende for spedbarn og små barn, og
utfordrer : sosialiseringsteorien og paradigmet om det ikke-sosiale barn, men også teorier om kulturtilegnelse.
En viktig konsekvens av små barns virkelighet har vært at den ontogenetiske utvidelsen av barnets sosiale horisont begynner tidlig. Må utvikle :
- Relasjonelle ferdigheter 2. Dekode sosiale situasjoner, 3. Aktiv deltaker i et bredt spekter (voksne og jevnaldrende + ulike arenaer + mangfoldige relasjoner)
- (I dag, sansynligvis mer mangfoldig).
Flere og flere barn står nå overfor den enorme oppgaven det er å lære å dekode et mangfold av kulturelle “tekster” og “undertekster”.
Aktivt og kontinuerlig i gang med å redigere disse samhandlingene med andre mennesker og grupper, idet de reproduserer kulturen i hverdagen.
Hva menes med kulturtilegnelsesprosessen?
Barna konstruerer mening i hverdagslige sosiale praksiser (2009).
Viktig å finne mening i hverdagslige gjøremål og rutiner når de er sammen, fordi dette knytter barnet til kulturen (1990).
- Kulturell kompetanse tilegnes gradvis gjennom kommunikasjon, i et mangfold av sosiale møter på ulike arenaer. “Å hjelpe barnet til å forstå et mangfold av kulturelle koder”.
Hva menes med at barns (og menneskers) utvelgelsesprosess?
Visse typer læring forsterkes ved at de anerkjennes sosialt i hverdagen, eller læringen blir institusjonalisert i barnehage og skole.
Hva som en funksjonellt og sosialt viktig blir forsterket.
Ikke-funksjonell erfaring og kunnskap “visner” og dør hvis den ikke forsterkes eller oppmuntres.
Læringspotensialet er langt større enn sluttmålet for læringen.
Noe av læringen sjaltes ut, og noe av det “rammes inn” og beholdes.
Når blir læring funksjonelt nyttig?
Når den direkte eller indirekte kvalifiserer barn til å delta i samfunnet og kulturen de vokser opp i.
Gjennom sosial samhandling tilegner en seg kunnskap om sosiale konvensjoner.
For å bli verdsatte medlemmer av samfunnet på lang sikt, må en lære seg å dekode den kulturelle betydningen av andres handlinger.
Hva betyr inkludering?
Å inkluderes i en større enhet.
Hva er barnets integrering i den større enheten K (kultur) forbundet med?
Læring gjennom sosiale relasjoner til andre mennesker, som fungerer som samfunnsmessige og kulturelle formidlere (voksne og andre barn).
BB (barn-barn) og BV (barn-voksen) utgjør strukturelt ulike læringsarenaer : BB - egalitært, symmetrisk forhold,
BV - ulikt, asymmetrisk forhold. Begge utgjør betydelige motorer i barns kompetanseutvikling. Viktigere : Begge er avgjørende for å utvikle alle de nødvendige aspektene ved et barns funksjonelt nyttige kompetanse. Altså komplementære og utfyller hverandre.
Hvordan er selvet og identiteten avhengig av barnets spesifikke kulturelle kontekst?
Kulturtilegnelse foregår gjennom verbale og ikke-verbale mellommenneskelige dialoger, og utvikling er en relasjonell prosess der betydninger, definisjoner og tolkninger forhandles frem.
I sosiale transaksjoner skaper aktørene mening og tester sine oppfatninger mot andre.
Tradisjoner og gjentatte praksiser - kulturen
Dette forankrer barnets identitet - barnets selv - i daglig samhandling innenfor kulturinstitusjoner.
Dialogen og forhandlingsprosessen har to sider. Hvilke?
Forenkler de små barns kulturtilegnelse og hjelper dem til å forstå deres verden.
Produseres og reproduseres kulturen konstant.
Hva menes med styrkeforholdet?
I hvilken grad enkeltpersoner, grupper og instutisjoner påvirker andre.
Senmoderne forhandlingskulturer : maktforholdene er mindre åpenlyse enn i autoritære samfunn.
Barnets kulturelle deltakelse og kompetanseutvikling kan vurderes ved å observere sosiale relasjoner med noen kjennetegn. Hvilke?
Økt gjensidighet - økende kunnskap om sosiale regler og bidrar på en veltilpasset måte til de underliggende forventningene som regulerer møter.
Økt ansvar - stadig mer ansvar i samhandling og viser voksende ferdigheter når det gjelder å innta andre perspektiver. Barnet regulerer sine egne handlinger etter respons fra andre aktører.
Kulturell funksjonalitet - økende kompetanse i kulturutveksling med andre mennesker.
Positiv motivasjon - En hverdagskultur som verdsetter barnets sosiale gjensidighet og personlige ansvar, sammen med barnets opplevelse av “det jeg gjør”, øker motivasjonen hos barnet.
Hva menes med barnets perspektiv og et barneperspektiv?
Barnas perspektiv handler om barn som subjekter. Barnas opplevelse av situasjonen - utgjør også læringsutbyttet.
Med barneperspektiv menes den voksnes empatiske forståelse av barns erfaringsverdener.
Hva betyr selvhevdelse?
Det handler om å hevde seg selv, eller ens egne rettigheter eller krav; kvaliteten av å være selv hevde.
Å leve i et globalt informasjonssamfunn krever evne til å bevege seg mellom en rekke reelle og virtuelle, sosiale og kulturelle arenaer. Individets selvhevdelse (i vesten) kan være en viktig måte å håndtere dette på.
Selvhevdelsen må tilpasses situasjonen og den sosiale konteksten.
Dette krever relasjonskompetanse, det vil si både individuell drivkraft og sosial innstilling.
Relasjonskompetanse krever :
- at små barn kan manifestere sine intensjoner og sette et personlig pres på det som skjer i sosiale møter.
- at barn er i stand til å handle i samsvar med andres intensjoner og motiver.
- tilpasse seg, organisere, vedlikeholde og forhandle.
Femåringer :
Dobbeltheten, enten blir selvhevdelse med liten omsorg for andre, eller at de blir konforme og etterlevende uten et sterkt selv.
Det blir forventet at barn tidlig utvikler individualitet.
Utfordringen med å fremme både individualitet og sosial samhørighet, og med å sikre en optimal balanse mellom sosiale bånd og individualitet.
