Innledning

Question 1

Hva finner vi om vi bruker et globalt perspektiv på barndommen?

Answer 1

Den arter seg på mange ulike måter og at barn lever ganske forskjellige liv på tvers av, og innenfor, de ulike senmoderne samfunnene.
Ikke tilstrekkelig med forskning.

Question 2

Hva menes med “top-down” (ovenfra og ned) tilnærmingen, og hvorfor blir ikke denne lenger mest brukt innenfor fagfeltet?

Answer 2

Stammer fra tiden før paradigmeskiftet.
Utviklingsprinsippene passer ikke lenger slik dem gjorde.
Nye forhold krever nye tilnærminger.
Barnehageforskningen som en ny fagdisiplin.
Før var fokuset mer på barnets utvikling på tvers av tid og sted (Freud og Piaget)
Etableringen av velferdsstaten, forbrukskulturen ++ har endret tiden betraktelig.
Stadig flere kvinner i arbeid.
Stadieteoriene dominerer ikke lenger, selv om de enda kan tilpasses og innlemmes i forståelsen

Question 3

Hva handler boka om?

Answer 3

All kunnskap er foreløpig.
Utviklingskontekst hovedsakelig i den vestlige senmoderne barndommen.
Ulike typer barndom blir ikke omtalt.
Inspirert av internasjonal forskning hentet fra mange kilder og disipliner som er relevante for å øke kunnskapen om små barns barndom, hverdagsliv, sosialisering og utvikling i senmodernitetens samfunn og kultur.
En kontekstuell fagdisiplin som behandler en ny virkelighet.
Barndomspsykologi istedenfor barnepsykologi.
Mangeartet, - ikke bare stadier.
Barndommen blir definert som en bestemt alder med spesifikke kjennetegn som skiller den fra voksenavdelinga.
Fokuset mer rettet mot den sosiale og emosjonelle utviklingen i en endret virkelighet.
Forfatteren ønsker at vi beholder et åpent sinn og selvtillit og å finne inspirasjon underveis.