Kap 2. Tidlig Barndom - Oppfatninger Og Teorier Under Press Flashcards
Hvilke er gjerne de mest kjente kjennetegn for senmoderniteten som kontekst for små barn?
Konstant endring - Muligheter, forandringer, begrensninger, ukjent, uforutsigbar og iblant brutal, mangfoldige utfall.
Kompleksitet - I dagens barndom er det funksjonelt å lære hvordan man sosialt navigerer i ulike systemsammenhenger.
Tradisjonsoppløsning og normpluralisme - norm og verdisystemer.
Individualisering, humanisering og barnesentrering - Rettigheter, pedagogikk, “egenstyring”, læring og sosialisering.
Senmodernitetens kjennetegn er sammenvevd og styrt av et komplisert forhold mellom materielle, økonomiske, historiske, sosiale og kulturelle faktorer.
multipersonal omsorg
medier, internett, digitale/teknologiske kontekster
Globalisering
Hva kan sies om “revolusjonen - utearbeidende mødre og barn i barnehagen”?
Kvinnerollen endret
“Toinntektsfamilien”.
Behovet for barnehagen.
“Barnehagerevolusjonen” - en ny virkelighet,
(Skapt av : Kravene til en konkurransedyktig, kunnskapsbasert global økonomi).
Velferdsmodeller - kvalitet i barnehagen som fokus for “barna våre”.
(en kultur for “felles ansvar”) Omsorg, oppdragelse og sosialisering. Pedagogikk, sosialpedagogikk, psykologi, sosiologi, medier.
- Multipersonell omsorg/oppdragelse/sosialisering
- feminisering?
Hva kjennetegner barnehagedebattene?
Flere fortolkningsfiltre.
- Hvordan barnet blir konstruert.
Verdikonflikter om hva som er barnets beste.
Argumentet om problematferd
- seperasjonsangst, innkjøringsperioden
- trygg eller utrygt mor-barn-forhold
- daginstitusjoner av høy kvalitet viser ingen negative konsekvenser.
- Antall timer i barnehagen
- Kortisolargumentet - nye advarsler
Hvilke funn blir presentert og diskutert i nyere barnehageforskning?
Barn fra vanskeligstilte familier og av foreldre med lavere utdanning ser ut til å dra mest nytte av barnehager, mens effekten på barn fra mer privilegerte familier er mindre fremtredende (2008).
Familien har som regel langt større betydning for barnet enn barnehagen (2005).
(2008)
- Familiens emosjonelle betydning for barnas utvikling har ikke blitt redusert.
- De emosjonelle, sosiale og fysiske kvalitetene på barnehagene er moderat relatert til barnas sosiale og emosjonelle utvikling (kvalitet).
- Kontakt med barnehageansatte verken ødelegger eller bedrer barnas følelsesmessige tilknytning til sine mødre.
- Kvalitet på barnehagen påvirker barnas utvikling.
- Det ble observert en moderat sammenheng mellom antall timer tilbrakt i barnehage i løpet av de første seks månedene av livet, og samhandlingen med moren.
- En signifikant sammenheng mellom antall timer per uke tilbrakt i barnehage og forekomst av atferdsproblemer.
(2005) Det finnes ingen gode argumenter og bekymringer angående å putte barnet sitt i barnehagen. Det er ikke nødvendig å bekymre seg over aggresjon hos barnet…
(2008) ?
1. Ingen utviklingsforskjeller ble funnet mellom barn som var hjemme hos mor og de som gikk i barnehage.
2. Ingen kjønnsforskjeller ble påvist i forhold til tid brukt i barnehage.
3. Ingen merkbar forskjell ble funnet mellom barn som hadde fått omsorg fra andre 0-30, 30-35 eller 35-40 timer i uken.
4. Å tilbringe mer enn 45 timer i barnehage per uke er forbundet med en betydelig økning i både temperamentsproblemer og atferdsvansker
(1992)
- Barn som hadde begynt tidlig i heltidsbarnehage, ble ansett som sosialt kompetente av både lærere og medelever. De presterte bedre faglig i forhold til de som hadde vært hjemme.
- De som begynte tidlig i barnehagen, var mindre aggressive, mer uavhengige og mindre engstelige.
Små barn trives generelt i barnehagen
Barna lider ikke under mødrenes fravær, og fedrene har blitt stadig mer involvert i omsorgen for barna.
Hvilke konklusjoner og fremtidige perspektiver finner vi?
Det er lite belegg for de familie- og morssentrerte advarslene om farene ved å la barn gå i barnehage.
- Men vi bør ikke overse eller overdrive de realistiske advarslene om mulige atferdsproblemer.
- Kortisolstudier støtter ikke opp advarslene.
Det eksisterer en sammenheng mellom mange timer i barnehagen og forekomst av aggresjon og mobbing, uansett barnehagens kvalitet.
Vi treger mer forskning og empirisk data.
Barnets natur : som strider mot ideen om det ikke-sosiale barnet som må gjøres sosialt
- Intersubjektivitet : Barnet er i stand til sosial gjensidighet veldig tidlig i livet.
- Handling : spedbarn forsøker aktivt å påvirke sine interaksjonspartnere
- Mental organisasjon : mennesker er mentalt organisert ekstremt tidlig i ontogenesen. De husker, forventer, gjenkjenner og uttrykker glede i samhandling med andre.
Hva er intersubjektivitet?
Barnet er i stand til sosial gjensidighet veldig tidlig i livet.
Hva menes med menneskers “førstespråk”?
Før barnet lærer å snakke og bruke symboler, utgjør følelser og kroppsspråk til sammen et kraftig “førstespråk”.
Det ikke-verbale barnet bruker dette til å effektivt å kommunisere sine indre tilstander til andre mennesker, det vil si at intensjoner blir omdannet til atferd.
Hva handler ideen om multipersonal omsorg om?
Morskapsmytologien i dass - spedbarn er i stand til å samhandle med flere.
Fedre sin nye rolle
En-til-en-tilknytning skaper trygg base til videre nysgjerrighet og samhandling.
Avhenger av omsorgens kvalitet
- positive og negative reaksjoner for barna
Flere selvstendige og personlige relasjoner/tilknytningsrelasjoner
Hva kan være fordeler med multipersonal omsorg?
Multipersonale relasjoner -> utvikling av ulike kontekstavhengige arbeidsmodeller
Trygge relasjoner
Trygg med personal, samspill og i grupper.
Altså både som enkeltpersoner og i grupper.
Hierarki av tilknytninger
Hva handler dobbelt risiko om?
Hva kan være en faktor for tilknytningsproblemer?
Familien spiller en viktigere rolle i mor-barn tilknytningen enn barnehagen.
Dobbelt risiko - barn med vanskelige relasjoner til sine mødre, kombinert med mange timer i barnehage med lav kvalitet, har økt risiko for tilknytningsproblemer.
Hva er den viktigste diskusjonen angående barnehagen (i dag) ?
Om hvordan man skal sikre og styrke kvaliteten på barnehagene.
