K: Perspektivet til mennesker fra mottakersamfunnet Flashcards
Hva har forskning på lydighet (obedience) og konformitet (conformity) vist?
Forskning på lydighet (obedience) og konformitet (conformity) har vist at mennesker ofte er mer påvirkelige av autoriteter og gruppenormer enn vi liker å tro. De klassiske eksperimentene til Stanley Milgram (1963) og Solomon Asch (1951) illustrerer hvordan folk kan adlyde ordre eller følge majoriteten, selv når det går imot deres egne verdier eller observasjoner.
Beskriv kort hva Milgrams eksperiment (1963) om lydighet (obedience) undersøkte og hva det viste.
Stanley Milgrams studie undersøkte hvor langt mennesker er villige til å gå i å adlyde autoriteter, selv når det innebærer å påføre andre smerte.
Studien viste at mennesker ofte adlyder autoriteter, selv når det innebærer å gjøre noe de ellers ville sett på som uetisk. Dette bidrar til å forklare hvordan folk kan utføre grusomme handlinger under autoritært press, for eksempel i militære eller totalitære regimer.
Beskriv kort hva Aschs sitt eksperiment (1951) om konformitet (conformity) undersøkte, hva det gikk ut på og hva det viste.
Solomon Aschs eksperiment undersøkte hvor mye sosialt press påvirker menneskers beslutninger, selv når svaret er åpenbart. Studien gikk ut på at de skulle vurdere lengden på tre ulike linjer, og si hvilken som matchet en standardlinje i lengde. De andre deltakerne ga bevisst feil svar for å undersøke om deltakeren ville konformere. Studien viste at folk ofte konformerer med gruppen, selv når gruppen åpenbart tar feil.
Hva kan vi konkludere med fra Milgram og Asch sine studier?
- Mennesker er mer tilbøyelige til å adlyde autoriteter enn vi tror, selv når det går imot våre moralske verdier (Milgram).
- Mennesker følger ofte majoriteten, selv når de vet at majoriteten tar feil (Asch).
- Sosial påvirkning og autoritet er sterke krefter som kan forme atferd, både på individnivå og i samfunnet.
- Disse mekanismene kan bidra til både positive og negative fenomener – for eksempel gruppesamarbeid og sosial orden, men også konformitetspress i skadelige situasjoner, som mobbing eller politisk undertrykkelse.
Definer stereotypier
o Tro og meninger om egenskaper, attributter og atferd hos medlemmer av ulike grupper.
o Kognitiv komponent.
Definer fordommer
o En holdning/negativ følelse rettet mot mennesker fordi de tilhører en bestemt sosial gruppe.
o Affektiv komponent.
Definer diskriminering
o Å behandle mennesker annerledes enn andre, hovedsakelig basert på medlemskap i en sosial gruppe.
o Atferdskomponent.
Hvilke tre teorier har vi om fordommer? Hva kan disse teoriene bidra til å forklare fremveksten av?
Tre teorier om fordommer er: den autoritære personligheten (The authoritarian personality), realistisk konfliktteori (realistic conflict theory), og sosial identitetsteori (social identity theory).
Disse teoriene kan bidra til å forklare hvorfor høyreorienterte partier har fått økt oppslutning i flere europeiske land.
Beskriv teorien om den autoritære personligheten – teorier om fordommer (The authoritarian personality)
Den autoritære personligheten (The authoritarian personality) (Adorno et al., 1950)
Hovedpoeng:
* Fordommer er et uttrykk for en spesifikk personlighetstype preget av rigid tenkning, sterk respekt for autoritet, og en tendens til å dele verden inn i “oss” og “dem”.
* Utvikles ofte i barndommen gjennom streng oppdragelse og disiplinære metoder.
* Kjennetegnes av høy grad av konformitet, lydighet mot autoriteter og negativ holdning til grupper som anses som “outsidere”.
* Moderne varianter inkluderer høyreorientert autoritarianisme (RWA, Altmeyer, 1981, 1994) og sosial dominansteori (SDO, Pratto et al., 1994), som forklarer hvordan noen individer foretrekker hierarkiske samfunn med klare maktforskjeller.
Hvordan er teorien om den autoritære personligheten (The authoritarian personality) relevant for fremveksten av høyreorienterte partier?
- Høyrepopulistiske partier appellerer ofte til personer med en autoritær tankegang, da de tilbyr enkle løsninger, sterk ledelse og klare skillelinjer mellom “oss” (nasjonen) og “dem” (innvandrere, eliten, minoriteter).
- Slike partier spiller på frykt for sosial endring og ønsker om å bevare tradisjonelle verdier.
- Eksempel: Sterk støtte til nasjonalistiske bevegelser og ønske om strenge innvandringspolitikker.
Beskriv teorien realistisk konfliktteori (realistic conflict theory) – teorier om fordommer
Realistisk konfliktteori (realistic conflict theory) (Sherif, 1954; Campbell, 1965)
Hovedpoeng:
* Fordommer og intergruppekonflikter oppstår når grupper konkurrerer om begrensede ressurser, som jobber, velferdsgoder eller politisk makt.
* Konfliktnivået øker når ressursene oppfattes som truet, noe som kan føre til økt diskriminering og negative holdninger mot utgrupper.
* Sherifs Robbers Cave-eksperiment viste at konkurranse mellom grupper førte til fiendtlighet, mens samarbeid om felles mål reduserte konfliktnivået.
Hvordan er realistisk konfliktteori (realistic conflict theory) relevant for fremveksten av høyreorienterte partier?
- Når økonomisk usikkerhet eller arbeidsledighet øker, kan høyrepopulistiske partier utnytte denne frykten ved å fremstille innvandrere eller minoriteter som en trussel mot velstanden til majoritetsbefolkningen.
- Slike partier argumenterer ofte for at “nasjonale borgere” skal prioriteres i tilgang til ressurser som arbeidsplasser, boliger og velferdsgoder.
- Eksempel: Partier som fremmer “nasjonal preferanse” i velferds- og arbeidsmarkedspolitikk.
Beskriv sosial identitetsteori (social identity theory) – teorier om fordommer
Sosial identitetsteori (social identity theory) (Tajfel & Turner, 1979, 1986)
Hovedpoeng:
* Mennesker har en grunnleggende psykologisk tendens til å kategorisere seg selv og andre i sosiale grupper (f.eks. nasjonalitet, etnisitet, religion).
* For å opprettholde en positiv sosial identitet, favoriserer individer sin egen gruppe (ingroup bias) og kan nedvurdere andre grupper (outgroup derogation).
* Grupper som opplever usikkerhet eller statusutfordringer er mer tilbøyelige til å styrke sin identitet ved å distansere seg fra utgrupper.
Hvordan er sosial identitetsteori (social identity theory) relevant for fremveksten av høyreorienterte partier?
- Høyrepopulistiske partier utnytter sosiale identitetsmekanismer ved å skape en skarp distinksjon mellom “ekte borgere” og “de andre” (f.eks. innvandrere, muslimer, EU-byråkrater).
- Når nasjonal identitet oppleves som truet (f.eks. ved høy innvandring eller kulturelle endringer), kan folk søke til partier som lover å beskytte og forsterke nasjonal identitet.
- Eksempel: Retorikk om å “ta tilbake landet” eller “bevare vår kultur”.
Definer begrepet “aksentueringseffekten” (accentuation effect). Hva er dette, og hva påvirker det? Gi et eksempel.
Aksentueringseffekten (accentuation effect) refererer til menneskers tendens til å overdrive likhetene innenfor en kategori og forskjellene mellom kategorier. Dette er en kognitiv skjevhet som påvirker hvordan vi oppfatter grupper og kan forsterke stereotyper.
Eksempel på aksentueringseffekten
* Hvis vi ser på to ulike nasjonaliteter, kan vi overdrive forskjellene mellom dem (f.eks. “alle nordmenn er reserverte, mens alle italienere er utadvendte”).
* Når vi kategoriserer mennesker etter kjønn, kan vi overdrive forskjeller mellom menn og kvinner, selv om individuelle variasjoner innenfor hver gruppe er store
Hva er selv-kategoriseringsteorien (self-categorization theory) en videreutvikling av, og hva forklarer den?
Selv-kategoriseringsteorien (self-categorization theory) ble utviklet av John Turner og kollegaer i 1987 som en videreføring av sosial identitetsteori (social identity theory) (Tajfel & Turner, 1979). Teorien forklarer hvordan og hvorfor mennesker kategoriserer seg selv og andre i sosiale grupper, og hvordan dette påvirker atferd, oppfatninger og selvforståelse.
Hav er de tre hovedantakelsene i selv-kategoriseringsteorien (self-categorization theory) (Turner et al, 1987)
- Sosiale kategorier dannes basert på oppfattede likheter og forskjeller
o Mennesker organiserer verden rundt seg ved å gruppere seg selv og andre i kategorier, basert på relevante likheter og forskjeller.
o Disse kategoriene kan være basert på kjønn, nasjonalitet, yrke, politisk tilhørighet osv. - Selv-kategorisering skjer kontekstuelt og er fleksibelt
o Hvilken sosial kategori som blir mest fremtredende, avhenger av situasjonen.
o For eksempel kan en person se seg selv primært som “norsk” i en internasjonal setting, men som “psykologistudent” i en akademisk kontekst. - Selv-kategorisering fører til selv-stereotypisering og depersonalisering
o Når man identifiserer seg med en gruppe, begynner man å se seg selv mer i lys av gruppens typiske egenskaper og mindre som et unikt individ.
o Dette kalles depersonalisering, hvor man ser seg selv som en representant for gruppen fremfor en individuell person.
Hva er noen av effektene av selvkategorisering (Turner et al., 1987)? Gå litt nærmere inn på to av dem.
Selvkategorisering har flere konsekvenser, slik som selvdefinisjon, selvoppfatning, atferd og selvfølelse.
Atferd
o Gruppemedlemskap påvirker hvordan vi handler og interagerer med andre.
o Mennesker har en tendens til å handle i samsvar med gruppens forventninger, noe som kan føre til økt samarbeid innad i gruppen, men også potensielt diskriminering av utgrupper.
Selvfølelse
o Tilhørighet til en sosial gruppe kan styrke eller svekke vår selvfølelse, avhengig av gruppens status.
o Hvis gruppen vår har høy status, kan det føre til økt stolthet og positiv selvfølelse. Hvis gruppen har lav status eller blir stigmatisert, kan det føre til lavere selvfølelse og identitetskonflikter.
Skisser de fire funksjonene til stereotypier (Tajfel, 1981). Hva forklarer disse funksjonene?
Orienteringsfunksjon: Hjelper mennesker med å forstå og tilpasse seg det sosiale miljøet.
* Stereotypier gir en forenklet måte å forstå verden på, noe som gjør det lettere å tolke sosiale situasjoner.
Verdiforsvar: Hjelper mennesker med å forsvare og bevare sine individuelle verdier.
* Folk bruker stereotypier til å beskytte sine egne verdier og overbevisninger mot trusler fra andre grupper.
Ideologisk funksjon: Skaper og opprettholder gruppeideologier som brukes til å forklare og rettferdiggjøre handlinger.
* Stereotypier hjelper med å legitimere eksisterende maktstrukturer og gruppeskiller ved å rettferdiggjøre ulik behandling.
Sosial distinksjon: Skaper og opprettholder positivt verdsatte forskjeller.
* De brukes til å skape en positiv identitet for ens egen gruppe ved å fremheve forskjeller fra andre grupper.
Disse funksjonene forklarer hvorfor stereotypier er så motstandsdyktige mot endring – de tjener både individuelle og gruppebaserte behov.
Hva er kulturavhengige verdier? Forklar forskjellene mellom den individualistiske og den kollektivistiske tilnærmingen.
Verdier er ikke nødvendigvis universelle, men kan variere mellom ulike kulturer, og kan derfor være kulturavhengige.
I individualistiske samfunn vektlegges individets uavhengighet og selvstendighet, og man ser på individet som den primære enheten i samfunnet. Rådgivning og behandling i slike kulturer er ofte individsentrert, der målet er å hjelpe personen med å bli sin egen person og realisere seg selv.
I kollektivistiske kulturer er gruppen, familien eller samfunnet viktigere enn individet, og identiteten er tett knyttet til ens sosiale tilhørighet. Lojalitet og ansvar overfor fellesskapet prioriteres, og det er et større fokus på “vi” fremfor “jeg”.
Hva er klasseavhengige verdier, og hvordan spiller de en rolle i multikulturell rådgivning? Gi eksempler.
Klassebundne verdier er ulike verdier og normer som er knyttet til en bestemt sosial klasse.
Disse verdiene påvirker hvordan mennesker forstår verden, deres prioriteringer, og deres forventninger til helsetjenester. Sosial klasse er noe som påvirker psykisk helse og behandling.
Det er blant annet studier som viser at lavere sosioøkonomisk status er relatert til høyere depresjonsrater, mindre følelse av kontroll og dårligere fysisk helse.
I tillegg til dette er det studier som viser at klienter fra høyere sosioøkonomisk bakgrunn har mer utforskende samtaler med terapeuter, og middelklasse-klienter forblir lengre i behandling sammenlignet med de fra lavere sosioøkonomisk klasse.
Hvor stor andel av kommunikasjon er nonverbal? Nevn noen former for nonverbal kommunikasjon. Hva kan man si om disse og kultur?
Mesteparten av det vi kommuniserer gjøres nonverbalt. Ca. 30-40% av det vi kommuniserer gjøres ved det verbale språket, altså gjøres mesteparten av kommunikasjonen utenom det verbale språket.
Det finnes flere ulike typer nonverbal kommunikasjon, deriblant proksemikk, kinesikk og paralingvistikk. Alle disse har også kulturelle variasjoner og vil både kunne uttrykkes og oppfattes ulikt basert på hvilken kultur man tilhører.
Beskriv proksemikk, og hvordan dette kan variere i ulike kulturer.
Proksemikk handler om bruken av rom og avstand. Hvor nært skal man plassere seg den man snakker med? Dette vil variere fra kultur til kultur.
I typiske vestlige, euroamerikanske og enkelte asiatiske kulturer vil det ofte være naturlig å holde god avstand, da det kan oppfattes som påtrengende å komme for nærme.
Andre kulturer, eksempelvis noen latinamerikanske,
har ikke en like stor personlig avstand og kan tvert imot oppfatte en stor avstand som kaldt og avvisende.
I en terapisetting vil det derfor være viktig å tenke aktivt over hvordan man bruker rom og avstand og hvordan det kan oppfattes ulikt basert på klientens kultur.
Beskriv hva høykontekst- og lavkontekstkommunikasjon er, og hva som er viktig og tenke på med dette i terapi.
Edward Hall skiller mellom høykontekst- og lavkontekstkommunikasjon, som varierer i hvor direkte eller indirekte kommunikasjonen er.
- Høykontekstkommunikasjon er mer vanlig i kollektivistiske kulturer og er indirekte, avhengig av kontekst, tonefall og kroppsspråk. Harmoni og relasjoner prioriteres over tydelig tale, og det forventes at lytteren forstår uten mye forklaring.
- Lavkontekstkommunikasjon er vanlig i individualistiske kulturer og er mer direkte, eksplisitt og detaljert. Her er tydelig overføring av informasjon viktigere enn relasjoner.
o Mulige misforståelser: En klient fra en lavkontekstkultur kan oppfattes som frekk av en terapeut fra en høykontekstkultur, mens klienten selv kan bli frustrert hvis terapeuten er for indirekte.
For å unngå misforståelser i terapi må terapeuter tilpasse seg klientens kommunikasjonsstil og være bevisste på kulturelle forskjeller i hvor direkte eller indirekte folk uttrykker seg.
