K: Kulturelt mangfoldige samfunn Flashcards
Skisser hovedantakelsen i intergruppekontaktteorien (intergroup contact theory) (Allport, 1954).
Hovedantakelsen i intergruppekontakt-teorien (intergroup contact theory) er at kontakt mellom ulike grupper kan redusere fordommer og forbedre intergruppeforhold. Gordon Allport (1954) hevdet at direkte kontakt mellom grupper kan føre til mer positive holdninger, men at dette avhenger av spesifikke betingelser.
Hva er de fire betingelsene for positive effekter av kontakt? (Pettigrew & Tropp, 2000)
Forskning har vist at kontakt mellom grupper er mest effektiv for å redusere fordommer når fire spesifikke betingelser er oppfylt:
- Lik status i kontaktsituasjonen
o Begge gruppene må ha lik status i situasjonen for at kontakten skal være effektiv. Hvis én gruppe har mer makt eller ressurser, kan dette forsterke eksisterende hierarkier og fordommer. - Felles mål og samarbeid
o Gruppene må jobbe sammen mot et felles mål, heller enn å konkurrere. Når de ser at samarbeid er nødvendig for å lykkes, reduseres negative oppfatninger. - Mulighet for personlig bekjentskap (acquaintance potential)
o Kontakt må være tilstrekkelig nær og personlig til at individer kan se hverandre som unike personer fremfor bare representanter for en gruppe. Dette reduserer stereotyper. - Støtte fra myndigheter og sosiale normer
o For at intergruppekontakt skal ha en varig positiv effekt, bør det være støtte fra autoriteter, institusjoner eller normer i samfunnet som oppmuntrer til likeverdig interaksjon.
Hva er de underliggende psykologiske prosessene i intergruppekontaktteorien (intergroup contact theory)?
Intergruppekontakt påvirker holdninger gjennom flere psykologiske mekanismer:
1. Redusert intergruppeangst
o Mange har ubevisst frykt for utgrupper på grunn av manglende erfaring. Kontakt kan redusere denne angsten ved å gi positive interaksjoner og motbevise negative forventninger.
- Økt empati
o Når man lærer mer om individer fra en utgruppe, øker evnen til å forstå deres perspektiv, noe som reduserer negative stereotypier. - Redusert opplevelse av intergruppe-trusler
o Når kontakt viser at utgruppen ikke utgjør en trussel mot ens egen gruppe, kan det minske konkurransebaserte fordommer.
Oppsummer resultatene fra studien til Raabe & Beelmann (2011) om endringer i barns relative nivåer av fordommer etter aldersgruppe.
Raabe & Beelmann (2011) gjennomførte en metaanalyse for å undersøke hvordan barns relative nivåer av fordommer endrer seg med alderen. Studien fant at:
Barn fra majoritetsgruppen som har liten mulighet til kontakt med medlemmer av minoritetsgrupper starter med en svak fordomsfull holdning i alderen 2 til 4 år og blir mer fordomsfulle etter hvert som de blir eldre. Barn fra majoritetsgruppen som har større mulighet til kontakt med medlemmer av minoritetsgrupper starter også med en svak fordomsfull holdning i alderen 2 til 4 år, men blir mindre fordomsfulle etter hvert som de blir eldre.
Til sammenligning starter barn fra minoritetsgrupper i alderen 2 til 4 år med en svakt positiv holdning overfor majoritetsgruppen, men blir litt mer fordomsfulle etter hvert som de blir eldre.
Barn som har mer erfaring med medlemmer av utgrupper (f.eks. i mangfoldige skoler eller lokalsamfunn) viser generelt lavere nivåer av fordommer. Dette støtter intergruppekontakt-teorien (intergroup contact theory) (Allport, 1954), som hevder at kontakt under de rette betingelsene kan redusere negative holdninger.
Hvilke praktiske implikasjoner kan trekkes fra resultatene til studien til Raabe & Beelmann (2011) om endringer i barns relative nivåer av fordommer etter aldersgruppe?
- Mangfoldig kontakt bør fremmes
Skoler og fritidsaktiviteter bør legge til rette for at barn fra ulike bakgrunner får samhandle på en positiv måte, noe som kan bidra til å redusere fordommer på lang sikt. - Tiltak i ungdomsårene er også nødvendig
Siden fordommer kan øke igjen i ungdomsårene, er det viktig å ha intervensjoner rettet mot denne aldersgruppen, for eksempel gjennom undervisning om kritisk tenkning, empati og samarbeid.
Definer begrepet «indirekte kontakt» (indirect conatct).
Indirekte kontakt refererer til former for intergruppekontakt hvor en person ikke har direkte interaksjon med medlemmer av en utgruppe, men likevel opplever kontakt gjennom andre mekanismer.
Dette kan skje gjennom utvidet kontakt (extended conatct) (å kjenne noen i ingruppen som har venner i utgruppen), forestilt kontakt (imagined contact) (å forestille seg positiv interaksjon med en person fra en utgruppe) eller mediekontakt (media contact) (eksponering for utgruppen via filmer, bøker eller sosiale medier).
Forklar de underliggende psykologiske prosessene til indirekte kontakt (indirect contact).
Indirekte kontakt kan redusere fordommer og forbedre intergruppeforhold gjennom flere psykologiske mekanismer:
- Reduksjon av intergruppeangst
o Når man ser eller hører om positive interaksjoner mellom grupper, kan det redusere frykt og usikkerhet knyttet til kontakt med utgruppen. - Økt empati og perspektivtaking
o Indirekte kontakt kan hjelpe folk med å sette seg i andres situasjon og forstå deres perspektiver bedre, noe som kan bidra til mer positive holdninger. - Reduksjon av negative stereotypier
o Eksponering for positive eksempler på utgruppen kan utfordre eksisterende stereotypier og erstatte dem med mer nyanserte oppfatninger. - Normativ påvirkning
o Når man ser at andre i inngruppen har positive holdninger eller relasjoner til utgruppen, kan dette skape en norm for aksept og inkludering
Definer begrepet «forestilt kontakt» (imagined contact).
Forestilt kontakt (imagined contact) refererer til den mentale forestillingen om en positiv interaksjon med et medlem av en utgruppe. Dette konseptet er en del av indirekte kontakt og bygger på ideen om at det å visualisere en vennlig og konstruktiv intergruppeinteraksjon kan påvirke ens faktiske holdninger og atferd i møte med utgruppen.
Hvilke problemer løser forestilt kontakt (imagined contact)?
Forestilt kontakt (imagined contact) er utviklet for å håndtere flere utfordringer knyttet til intergruppeforhold:
- Kan brukes i kontekster med lite intergruppekontakt
o I samfunn hvor direkte kontakt mellom grupper er vanskelig eller begrenset, kan imaginær kontakt bidra til å forberede folk på framtidig kontakt og redusere fordommer uten fysisk interaksjon. - Reduserer intergruppeangst
o Mange mennesker opplever angst og usikkerhet når de skal samhandle med utgrupper, særlig hvis de har lite tidligere erfaring. Ved å forestille seg en positiv interaksjon, kan de bli mer komfortable og trygge i slike situasjoner. - Forbedrer intergruppeholdninger
o Studier har vist at imaginær kontakt kan redusere negative stereotypier og føre til mer inkluderende holdninger.
Hvorfor kan forestilt kontakt (imagined contact) noen ganger være mer fordelaktig enn direkte kontakt?
I enkelte tilfeller kan forestilt kontakt (imagined contact) være mer effektiv enn direkte kontakt fordi:
- Unngår negative erfaringer
o Direkte intergruppekontakt kan forverre fordommer hvis den foregår i en konfliktfylt eller ukomfortabel setting. Imaginær kontakt kan være med på å sikre at opplevelsen forblir positiv. - Kan forberede individer på direkte kontakt
o Personer som føler seg usikre på intergruppekontakt, kan bruke imaginær kontakt som en trygg måte å bygge selvtillit og redusere angst på før de faktisk møter utgruppen. - Lett å implementere i skoler og opplæringsprogrammer
o Siden imaginær kontakt ikke krever fysisk interaksjon, kan den brukes som en pedagogisk metode for å forbedre intergruppeholdninger i situasjoner der direkte kontakt ikke er praktisk mulig.
Hva er hovedideen i kategoriseringshypotesen (categorization hypothesis)? Hvilke strategier har vi for å endre kategoriseringen?
Kategoriseringshypotesen (categorization hypothesis) foreslår at fordommer kan reduseres ved å endre hvordan mennesker kategoriserer hverandre i sosiale grupper.
Ifølge hypotesen er det mulig å påvirke intergruppeholdninger ved å manipulere oppfatningen av gruppetilhørighet, slik at skillelinjene mellom «oss» og «dem» blir mindre markerte eller endres.
Det finnes fire hovedstrategier for dette, som er dekategorisering, rekategorisering, subkategorisering og krysskategorisering.
Definer dekategorisering (decategorization) og gi et eksempel.
Mennesker bør interagere som individer, heller enn som medlemmer av bestemte grupper.
Når gruppetilhørighet blir mindre fremtredende, reduseres stereotypier og fordommer.
Eksempel: I en arbeidsplass kan man fremheve individuelle egenskaper og unngå å gruppere ansatte etter etnisitet eller bakgrunn.
Definer rekategorisering (recategorization) og gi et eksempel.
Folk kan oppfordres til å se seg selv som en del av en større, felles gruppe fremfor separate undergrupper.
Hvis tidligere motstridende grupper ser seg som en enhet, kan negative holdninger erstattes med inngruppe-favorisering.
Eksempel: I etnisk delte samfunn kan man fremheve en felles nasjonal identitet for å redusere konflikt mellom grupper.
Definer subkategorisering (subcategorization) og gi et eksempel.
Opprettholde interaksjon på gruppenivå for å generalisere positive holdninger til medlemmer av utgruppen. Interaksjonen må være samarbeidende, slik at gruppene med komplementære roller arbeider sammen mot et felles mål. En risiko er en generalisering av negative holdninger hvis utfallet av samhandlingen ikke er positiv.
Eksempel: I en internasjonal bedrift jobber ansatte fra ulike nasjonaliteter vanligvis i separate avdelinger. For et nytt prosjekt blir de delt inn i blandede digitale team, hvor de beholder sin nasjonale identitet, men må samarbeide for å nå et felles mål. Gjennom positiv interaksjon kan holdningene til utgruppen forbedres, ikke bare overfor enkeltpersoner, men hele gruppen.
Definer krysskategorisering (cross-categorization) og gi et eksempel.
Viser hvordan mennesker tilhører flere grupper samtidig, noe som kan svekke strenge “oss vs. dem”-skiller. Hvis folk blir bevisst på delte identiteter (f.eks. samme religion eller yrke), kan dette redusere fordommer.
Eksempel: To personer fra ulike etniske grupper som innser at de begge er lærere, kan finne et felles grunnlag som reduserer intergruppeforskjeller.
Oppsummer hovedantakelsene i den integrerte trusselteorien (integrated threat theory) (Stephan & Stephan, 2000).
Den integrerte trusselteorien (integrated threat theory) foreslår at fordommer og negative holdninger til utgrupper oppstår som et resultat av ulike former for opplevd trussel. Teorien forklarer hvordan intergruppekonflikter og diskriminering kan være drevet av fire hovedtyper av trusler som er realistisk trussel, symbolsk trussel, intergruppeangst og negativ stereotypisering.
Beskriv realistisk trussel (realistic threat) fra den integrerte trusselteorien (integrated threat theory).
Realistisk trussel (realistic threat)
* Handler om materielle ressurser og sikkerhet.
* Oppstår når en gruppe føler at en annen gruppe konkurrerer om ressurser som jobber, økonomiske fordeler eller politisk makt.
- Eksempel: Majoritetsgruppen kan oppleve innvandring som en trussel mot arbeidsplasser eller velferdsordninger.
Beskriv symbolsk trussel (symbolic threat) fra den integrerte trusselteorien (integrated threat theory).
Symbolsk trussel (symbolic threat)
* Handler om kulturelle verdier, normer og identitet.
* Oppstår når en gruppe opplever at deres kulturelle verdier eller levemåte blir utfordret av en annen gruppe.
- Eksempel: Oppfatningen om at en minoritetsgruppes religiøse praksiser utfordrer majoritetens tradisjonelle verdier.
Beskriv intergruppeangst (intergroup anxiety) fra den integrerte trusselteorien (integrated threat theory).
Intergruppeangst (intergroup anxiety)
* Handler om usikkerhet og ubehag i møte med en utgruppe.
* Oppstår når folk er usikre på hvordan de skal oppføre seg eller frykter negativ evaluering fra utgruppen.
- Eksempel: En person som aldri har hatt kontakt med en bestemt etnisk gruppe kan føle seg nervøs eller ukomfortabel i slike møter.
Beskriv negativ stereotypisering (negative stereotyping) fra den integrerte trusselteorien (integrated threat theory).
Negativ stereotypisering (negative stereotyping)
* Handler om forventninger om at utgruppen vil oppføre seg på en negativ måte.
* Stereotypier kan forsterke trusselopplevelsen ved å skape forventninger om at utgruppen er farlig, uærlig eller inkompetent.
- Eksempel: Oppfatningen om at en bestemt etnisk gruppe er voldelig kan føre til frykt og diskriminerende handlinger.
Definer begrepene gjensidig avhengighet (interdependency), positiv og negativ gjensidig avhengighet (positive interdependency og negative interdependancy). Gi eksempel til de to siste.
Gjensidig avhengighet (interdependency) handler om at utfallet til en person eller gruppe er avhengig av handlingene og utfallet til en annen person eller gruppe.
1. Positiv gjensidig avhengighet (positive interdependency)
o Oppstår når grupper ser hverandre som samarbeidspartnere med felles mål.
o Når én gruppe lykkes, gagner det også den andre gruppen.
o Eksempel: I et arbeidsmiljø hvor ansatte fra ulike kulturer samarbeider og drar nytte av hverandres styrker.
- Negativ gjensidig avhengighet: (negative interdependancy)
o Oppstår når grupper ser hverandre som konkurrenter om ressurser eller status.
o Én gruppes suksess oppleves som en trussel mot den andre.
o Eksempel: Oppfatningen om at innvandrere “tar jobbene” fra majoritetsgruppen.
Hvordan henger begrepet negativ gjensidig avhengighet (negative interdependency) sammen med situasjonen for immigranter i vestlige land? Hva kan være en bedre tilnærming?
Innvandrere blir ofte sett på som en økonomisk eller kulturell trussel. Majoritetsgruppen kan føle at deres ressurser (jobber, bolig, velferd) blir redusert på grunn av innvandring. Dette fører til økt fordommer og konflikt, fordi innvandrere oppfattes som konkurrenter fremfor samarbeidspartnere. Én gruppes suksess oppleves som en trussel mot den andre.
En bedre tilnærming vil være å se på gruppene som positivt gjensidig avhengige.
Dette kan gjøres ved å fremheve hvordan innvandrere bidrar til samfunnet, for eksempel gjennom økonomisk vekst, innovasjon eller arbeidskraft. Eller ved å skape felles mål hvor både majoritetsgruppen og innvandrere samarbeider, som i utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. I tillegg til å fremme politiske strategier som styrker integrasjon og samarbeid fremfor konkurranse.
Beskriv hva som menes med begrepet «tokenisme» (tokenism). Gi et eskempel. Hva bidrar det med, og hva kan det skape en illusjon av?
Tokenisme refererer til situasjoner der en minoritetsperson blir inkludert i en gruppe.
Eksempel: En bedrift ansetter én kvinnelig leder i en bedrift med kun menn i lederstillinger.
Tokens bidrar med bevis på at en gruppes grenser ikke er absolutte. Tokenisme kan skape en illusjon av inkludering uten å gi reell likestilling.
Hva er de tre perseptuelle tendensene, (perseptual tendencies) og hvilke konsekvenser har det å være en «token» for et individ?
De tre perseptuelle tendensene (perseptual tendencies) som påvirker dagliglivet til tokens er:
- Synlighet
o Tokens skiller seg ut fordi de er en minoritet, noe som kan føre til økt press og forventninger. - Kontrast
o Tokens blir ofte satt i kontrast til majoriteten, noe som kan føre til at de behandles annerledes eller ekskluderes sosialt. - Assimilasjon
o Tokens blir ofte stereotypisert, og deres handlinger tolkes som representative for hele gruppen de tilhører.
Konsekvensene av å være en “token” for et individ er:
* Prestasjoner og feil blir lagt merke til mer
* Handlinger blir sett på som representative for hele gruppen
* Senking av selvtillit, følelse av ensomhet og mangel på støtte. Kan føles som et kaldt klima
