K: Mot kulturelt mangfold Flashcards
Hva er de fem teraputvariablene som kan påvirke diagnostisering?
Stereotypier, bekreftende strategier, attribusjonsfeil, bedømmingsheuristikker og diagnistisk overskygging.
Hva kan man si generelt om terapeuter og hva de de tar med seg i vurderingsprosessen?
Terapeuter er ikke nøytrale observatører; de bringer med seg egne verdier, antakelser og kognitive strategier inn i vurderingsprosessen. Ifølge dokumentet kan fem terapeutvariabler påvirke klinisk diagnostisering:
Beskriv terapeutvariabelen stereotypier. Gi et eksempel.
Stereotypier er generaliseringer basert på begrenset eller unøyaktig informasjon. En terapeut kan for eksempel anta at en klient fra en bestemt kulturell bakgrunn er mer «familieorientert» eller «emosjonelt reservert» uten å faktisk undersøke individets unike erfaringer. Dette kan føre til feildiagnostisering eller feiltilpasset behandling hvis terapeuten tolker klientens atferd ut fra en kulturell stereotypi heller enn den enkeltes virkelige behov.
Beskriv terapeutvariabelen bekreftende strategier. Gi et eksempel.
Terapeuter har en tendens til å lete etter informasjon som bekrefter deres eksisterende hypoteser, samtidig som de ignorerer data som motsier dem. Dette kan føre til at en terapeut tolker alle symptomer i tråd med en bestemt diagnose uten å vurdere alternative forklaringer. For eksempel kan en terapeut som mistenker at en klient har en angstlidelse, ignorere tegn på depresjon eller traumer, noe som kan resultere i en unøyaktig diagnose og feil behandling.
Beskriv terapeutvariabelen attribusjonsfeil. Gi et eksempel.
Attribusjonsfeil oppstår når en terapeut legger for stor vekt på interne faktorer (som personlighet) og overser eksterne påvirkninger (som miljømessige eller sosiale faktorer). En terapeut kan for eksempel tolke en klients manglende fremgang i terapi som et tegn på at vedkommende er lite motivert, uten å ta hensyn til eksterne faktorer som økonomiske utfordringer, sosial diskriminering eller mangel på støtte fra omgivelsene. Dette kan føre til feilaktige antakelser om klientens problemer og resultere i en mindre effektiv behandlingsplan.
Beskriv terapeutvariabelen bedømmingsheuristikker. Gi et eksempel.
Heuristikker er mentale snarveier som hjelper mennesker med å ta raske avgjørelser, men de kan også føre til feilvurderinger. Hvis en terapeut umiddelbart klassifiserer en klient som «defensiv» eller «overfølsom» basert på et første inntrykk, kan dette påvirke hvordan terapeuten samler inn og tolker videre informasjon. Dette kan igjen føre til feildiagnostisering eller at klientens egentlige problemer ikke får nødvendig oppmerksomhet i terapien.
Beskriv terapeutvariabelen diagnostisk overskygging. Gi et eksempel.
Dette skjer når en spesifikk egenskap ved klienten overskygger vurderingen av andre viktige aspekter. For eksempel kan en terapeut som jobber med en LHBTQ+-klient, ubevisst knytte alle klientens psykiske helseutfordringer til deres seksuelle orientering, selv om problemene kanskje er relatert til helt andre faktorer som stress, depresjon eller traumer. Dette kan føre til en for snever forståelse av klientens problemer og en begrenset behandlingsstrategi.
Hva er de tre komponentene i kulturell kompetanse?
Ifølge Sue & Sue består kulturell kompetanse av tre hovedkomponenter sm er selvbevissthet, kunnskap og multikulturelle ferdigheter.
Beskriv elementet om selvbevissthet i kulturell kompetanse. Gi et eksempel.
Selvbevissthet handler om å være klar over egne holdninger, verdier og bias. Terapeuter og helsepersonell må reflektere over hvordan deres egne kulturelle bakgrunn og forforståelser kan påvirke hvordan de vurderer og tolker klienter. Dersom man ikke har et bevisst forhold til dette, kan det føre til misforståelser og feildiagnostisering, spesielt når man arbeider med mennesker fra ulike kulturelle bakgrunner.
Eksempel: En terapeut som ikke er bevisst egne fordommer, kan ubevisst behandle klienter fra en minoritetskultur annerledes enn klienter fra majoritetskulturen, noe som kan påvirke tilliten og behandlingsutfallet.
Beskriv elementet om kunnskap i kulturell kompetanse. Gi et eksempel.
Denne komponenten innebærer en forståelse av ulike kulturer, verdenssyn og samfunnsstrukturer. Det er viktig å ha innsikt i hvordan kulturelle normer, familiedynamikk og verdier kan variere mellom grupper, samt hvordan historiske og sosiale faktorer kan påvirke en persons opplevelse av psykisk helse.
Eksempel: I noen kulturer sees psykiske helseproblemer som et familieanliggende heller enn et individuelt problem. En terapeut uten kunnskap om dette kan tolke en klients tilbakeholdenhet som manglende åpenhet, når det egentlig handler om kulturelle normer rundt deling av personlige problemer.
Beskriv elementet om multikulturelle ferdigheter i kulturell kompetanse. Gi et eksempel.
Multikulturelle ferdigheter handler om evnen til å tilpasse terapeutiske metoder, kommunikasjonsstiler og intervensjoner til klientens kulturelle bakgrunn. Dette innebærer ikke bare å forstå kulturelle forskjeller, men også å kunne anvende denne forståelsen på en måte som forbedrer behandlingen og skaper en sterkere terapeutisk relasjon.
Eksempel: En terapeut som jobber med en klient fra en kultur hvor autoritet og hierarki er viktig, kan måtte tilpasse sin tilnærming for å skape et mer tillitsfullt forhold. I stedet for en uformell samtalestil, kan en mer strukturert og respektfull tone være nødvendig for å oppnå en effektiv terapeutisk allianse.
Kort oppsummert, for å være kulturelt kompetent må terapeuter utvikle (…). Disse tre komponentene er essensielle for (…)
For å være kulturelt kompetent må helsepersonell og terapeuter utvikle:
- Selvbevissthet – forstå egne verdier og fordommer.
- Kunnskap – ha innsikt i forskjellige kulturer og deres påvirkning på individet.
- Ferdigheter – kunne tilpasse behandling og kommunikasjon til klientens kulturelle bakgrunn.
Disse tre komponentene er essensielle for å skape en inkluderende og effektiv helsetjeneste, der mennesker fra ulike kulturer føler seg forstått og ivaretatt.
Beskriv noen av utfordringene samer kan møte når de søker hjelp.
Samer, som urfolk i Norge, kan møte flere utfordringer når de søker hjelp innen psykisk helsevern og andre helsetjenester. Disse utfordringene kan være knyttet til både strukturelle barrierer, mangel på kulturell kompetanse i helsevesenet og historiske erfaringer med diskriminering og assimilering.
- Språkbarrierer og mangel på kulturell kompetanse i helsevesenet
Mange samer har norsk som førstespråk, men for noen er nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk det mest naturlige språket. Mangel på samisktalende terapeuter kan gjøre det vanskelig for pasienter å uttrykke seg fullt ut, noe som kan føre til feiltolkninger og misforståelser i behandlingen. I tillegg kan terapeuter som ikke er kjent med samisk kultur, risikere å tolke visse atferder eller uttrykksmåter feil. - Mistillit til helsevesenet og historiske traumer
Samer har historisk opplevd systematisk diskriminering, tvangsassimilering og tap av språk og kultur gjennom fornorskningspolitikken. Mange har opplevd rasisme i møte med norske institusjoner, og dette kan føre til mistillit til helsevesenet. - Stigma rundt psykisk helse i samiske samfunn
I noen samiske miljøer kan det være stigma knyttet til psykiske helseutfordringer. Samhold og sterk familietilhørighet er viktige verdier, og det kan være vanskelig å snakke åpent om psykiske problemer hvis man frykter at det vil påvirke hvordan familien eller lokalsamfunnet ser på en. - Mangel på kulturtilpassede behandlingstilnærminger
Tradisjonell samisk kultur har et holistisk syn på helse, hvor naturen, samfunnet og spiritualitet spiller en viktig rolle. Vestlige terapiformer er ofte individualistiske og kan derfor oppleves som lite tilpasset samisk kultur.
Hvordan kan deres historiske situasjon med diskriminering i Norge påvirke den terapeutiske prosessen?
Den historiske diskrimineringen av samer i Norge kan ha en direkte innvirkning på den terapeutiske prosessen på flere måter:
- Lavere tillit til terapeuten: Hvis en samisk klient har opplevd eller hørt om diskriminering i helsevesenet, kan det ta lengre tid å bygge en trygg og åpen relasjon til terapeuten.
- Skam og undertrykt identitet kan påvirke behandlingen
På grunn av den historiske fornorskningspolitikken har mange samer vokst opp med en følelse av at deres kultur er mindreverdig, eller de har lært å skjule sin samiske identitet. Dette kan skape utfordringer i terapien når kulturelle aspekter er viktige for behandlingen. - Indirekte traumepåvirkning – intergenerasjonelle traumer
Selv om en samisk klient ikke selv har opplevd direkte diskriminering, kan de likevel være sterkt påvirket av sine foreldres eller besteforeldres erfaringer med fornorskningspolitikk, rasisme og marginalisering. Dette fenomenet kalles intergenerasjonelle traumer, og innebærer at smertefulle erfaringer overføres fra én generasjon til den neste, ofte gjennom stilltiende normer, holdninger og familiestrukturer. - Klienter kan ha vanskelig for å sette ord på sin egen uro eller følelsen av å ikke passe inn, fordi de bærer på en arv av traumer de ikke selv har opplevd direkte. For terapeuter er det derfor viktig å ha kunnskap om samisk historie og de langsiktige konsekvensene av diskriminering, slik at de kan hjelpe klienter med å forstå og bearbeide disse følelsene på en konstruktiv måte.
Definer begrepet blind patriotisme (blind patriotism).
Blind patriotisme (blind patriotism): En tilknytning til et land preget av ukritisk positiv vurdering, sterk lojalitet og intoleranse for kritikk.
Definer begrepet konstruktiv patriotisme (constructive patriotism). .
Konstruktiv patriotisme (constructive patriotism): En tilknytning til et land preget av støtte til å stille spørsmål ved å kritisere nåværende gruppens praksiser, med mål om å oppnå positiv endring.
Reflekter over om det finnes noe som kan kalles «god» patriotisme? Hva avhenger det av?
Spørsmålet om det finnes en «god» form for patriotisme er komplekst fordi det avhenger av hvordan vi definerer patriotisme og hvordan den praktiseres i ulike samfunnskontekster. Historisk sett har patriotisme vært både en drivkraft for frigjøring og rettferdighet, men også en kilde til ekskludering og konflikt.
Patriotisme kan forstås som en følelsesmessig tilknytning til ens eget land, ofte basert på en felles historie, kultur og identitet. Imidlertid kan denne tilknytningen manifestere seg på to forskjellige måter:
- Blind patriotisme innebærer en ukritisk tro på at ens nasjon alltid er moralsk overlegen, og at kritikere er illojale. Denne formen for patriotisme kan føre til nasjonalisme, hvor man ser sin egen nasjon som viktigere enn andre, og dermed risikerer å rettferdiggjøre diskriminering, undertrykking eller til og med vold mot «de andre».
- Konstruktiv patriotisme, derimot, innebærer en stolthet over ens nasjon kombinert med en evne og vilje til å kritisere og forbedre den. En konstruktiv patriot føler ansvar for å adressere nasjonens feil og jobbe for positiv endring, enten det gjelder menneskerettigheter, sosial rettferdighet eller miljøvern. Denne formen for patriotisme kan bidra til samfunnsutvikling, da den motiverer innbyggere til å kjempe for bedre politiske systemer og rettferdighet.
Jeg tenker at for at patriotisme skal ses på som “god”, bør den gi rom for både stolthet og kritikk. Den må ikke føre til at vi setter vår egen nasjon over andre på en måte som skaper konflikt eller ekskludering. I tillegg må den være basert på inkluderende verdier, hvor man ser verdien av mangfold og internasjonalt samarbeid med andre land.
Hvis patriotismen er konstruktiv, inkluderende og åpen for kritikk kan det ses på som noe positivt. Men hvis patriotisme brukes til å rettferdiggjøre urettferdighet, ekskludering eller maktmisbruk, vil det være en destruktiv kraft. Patriotisme er altså ikke enten god eller ond i seg selv , det avhenger av hvordan den praktiseres, og hvilke verdier den bygger på.
Hva er gruppetenkning (groupthink), og under hvilke betingelser er det spesielt sannsynlig at det oppstår?
Gruppetenking (groupthink) er et begrep videreutviklet av psykologen Irving Janis i 1972 som betegner prosesser i sosiale grupper som kan få grupper til å treffe dårlige eller irrasjonelle beslutninger. Beslutningene blir ofte tatt for å opprettholde harmoni eller konformitet innad i gruppen.
Dårlige kollektive beslutninger tas spesielt under følgende forhold:
- Press for å opprettholde samhold og unngå konflikt
- Tro på gruppens moralske og intellektuelle ufeilbarlighet
- Manglende vurdering av alternative løsninger
- Ønske om å oppnå enstemmighet
Hva prøver Optimal Distinctiveness Theory å forklare? Hva argumenterer teorien for?
Optimal Distinctiveness Theory forsøker å forklare hvordan mennesker navigerer mellom to motstridende psykologiske behov i sosial identitet: behovet for inkludering og behovet for differensiering. Teorien argumenterer for at mennesker søker gruppemedlemskap som gir en balansert tilfredsstillelse av begge behovene, og at denne balansen er avgjørende for vår sosiale identitet og velvære.
Hva er hovedantakelsene i Optimal Distinctiveness Theory?
- To konkurrerende psykologiske behov:
o Behovet for inkludering: Mennesker har et grunnleggende ønske om å føle tilhørighet til en sosial gruppe. Dette behovet oppstår fordi gruppeidentitet gir sosial støtte, beskyttelse og en følelse av stabilitet og trygghet.
o Behovet for differensiering: Samtidig ønsker mennesker også å opprettholde en viss grad av individualitet. De vil ikke være fullstendig anonyme i en stor gruppe, men heller oppleve seg selv som unike innenfor sin sosiale kontekst.
- Moderat gruppeinkludering er ideelt:
o ODT foreslår at mennesker søker medlemskap i moderat inkluderende grupper, der de ikke føler seg verken for usynlige eller for utsatte.
o For eksempel vil en person i en veldig stor gruppe (som “menneskeheten”) ofte føle seg for anonym, mens en person i en ekstremt liten gruppe kan føle seg for eksponert og sårbar.
- Gruppevalg og sosial identitet:
o Når et av behovene (inkludering eller differensiering) ikke er tilfredsstilt, vil individet tilpasse sin gruppeidentitet for å gjenopprette balansen.
o Hvis noen føler seg for anonyme, kan de søke til mindre, mer spesialiserte grupper (f.eks. en subkultur eller en nisjeinteressegruppe).
o Hvis noen føler seg for spesielle eller eksponerte, kan de søke til større grupper med bredere inkludering.
Hva foreslår dual categorization modellen av Hornsey & Hogg (2000)? Gi et eksempel.
Dual categorization-modellen foreslår at man kan redusere fordommer ved å beholde eksisterende subgruppeidentiteter, samtidig som man skaper en felles overordnet identitet som inkluderer begge gruppene.
- I stedet for å eliminere forskjellene mellom gruppene (som i recategorization) eller fokusere kun på individnivå (som i decategorization), fremhever dual categorization at det er mulig å ha flere identiteter samtidig.
- Gruppene beholder sin unike identitet, men de ser også seg selv som en del av en større felles kategori.
- For eksempel: I et flerkulturelt samfunn kan ulike etniske grupper fortsatt ha sin egen kultur (subgruppe), men de kan også identifisere seg som en del av en felles nasjonal identitet.
Beskriv begrepet dekategorisering (decategorization). Hva kan dette bidra til?
I decategorization vektlegges individuelle forskjeller fremfor gruppetilhørighet, slik at mennesker oppfattes som enkeltindivider heller enn medlemmer av en bestemt gruppe. Gruppemedlemskap tones ned, og interaksjoner skjer primært på individnivå. Dette kan bidra til å redusere stereotypier, ettersom man ser hver person basert på deres unike egenskaper i stedet for å tilskrive dem generelle trekk knyttet til en sosial kategori.
Beskriv begrepet rekategorisering (recategorization). Hva kan dette bidra til?
Recategorization handler om å skape en felles overordnet identitet hvor tidligere inngrupper og utgrupper blir en del av samme enhet. I stedet for å opprettholde skillelinjer mellom «vi» (nordmenn) og «dem» (innvandrere), vil man i stedet se alle som en del av en felles kategori, for eksempel «norske borgere». Denne tilnærmingen kan bidra til økt samarbeid og redusere fordommer, ettersom de tydelige grensene mellom gruppene viskes ut og en felles identitet styrkes.
Hvilket av de tre kategoriseringsbegrepene er mest effektivt for å redusere fordommer mot utgrupper?
- Recategorization kan være mest effektiv fordi den skaper en felles identitet og minsker forskjeller mellom grupper.
- Dual categorization kan også være effektiv, men kan opprettholde noen forskjeller mellom gruppene.
- Decategorization fungerer på individnivå, men kan gjøre det vanskeligere å utfordre systemiske skjevheter fordi gruppeidentiteter fortsatt eksisterer i samfunnet.
Recategorization ser ut til å være den mest effektive strategien for å redusere fordommer mot utgrupper.
