K: Perspektivet til innvandrere og etniske minoriteter

Question 1

Hva er akkulturasjonsstress?

Answer 1

Akkulturasjonsstress viser til en reduksjon i helsestatus blant individer som gjennomgår akkulturasjon, og det finnes systematisk bevis for at disse helsefenomenene er relatert til akkulturasjonsprosessen (Berry et al., 1987).

Question 2

Hvorfor opplever mange immigranter denne typen stress?

Answer 2

Mange immigranter opplever akkulturasjonsstress av flere grunner:

• De møter nye verdier, praksiser og levemåter, som kan være svært forskjellige fra deres opprinnelige kultur.
• De kan mangle kunnskap om hvorfor mennesker i det nye landet oppfører seg som de gjør, samt hvordan de selv bør oppføre seg for å passe inn.
• De kan oppleve fordommer og diskriminering, noe som kan påvirke deres identitet og selvevaluering.
• Migranter mister ofte den posisjonen de hadde i hjemlandet, noe som fører til at de må definere og evaluere seg selv på nytt i en ny sosial kontekst.

Disse utfordringene kan føre til økt stress, usikkerhet og psykiske belastninger for immigranter, særlig dersom de ikke får tilstrekkelig støtte i overgangsprosessen.

Question 3

Hva beskriver og viser modellen til Chryssosochoou?

Answer 3

Denne modellen beskriver prosessen med migrasjon og akkulturasjon, altså hvordan migranter tilpasser seg et nytt samfunn og hvordan de opplever denne overgangen. Den viser ulike faktorer som påvirker migrasjonsopplevelsen, både før, under og etter migrasjonen.

Question 4

Hvilke faktorer påvirker akkulturasjon ifølge modellen til Chryssosochoou (2004)?

Answer 4

Ifølge modellen til Chryssosochoou (2004) er det flere ulike faktorer som påvirker migrasjonsopplevelsen, både før, under og etter migrasjonen.

Sosiopolitiske og økonomiske forhold i hjemlandet påvirker hvorfor og hvordan folk migrerer.

En annen faktor er individuelle faktorer før migrasjon, slik som sosiodemografi, migrasjonsårsak, personlighetstrekk, tro og forventninger.

Den etniske gruppens akkulturasjon er en faktor som spiller inn, altså endringen som skjer i hele gruppen som en del av tilpasningsprosessen.

I mottakersamfunnet er det flere faktorer som påvirker hvordan innvandrere blir tatt imot, inkludert ideologi rundt multikulturalisme, akkulturasjonsstrategier og preferanser i samfunnet, representasjoner og oppfatninger av innvandrere og sosial støtte.

Individets opplevelse av migrasjon, handler om hvordan individet håndterer endringer, usikkerhet og akkulturasjonsstress.

Også andre faktorer under akkulturasjonsprosessen påvirker slik som lengde på kontakt med mottakersamfunnet, strategier for akkulturasjon, mestringsstrategier, ressurser, persepsjoner og opplevelse av fordommer og diskriminering. @

En siste faktor er psykologisk og sosiokulturell tilpasning, som innebærer identitetsutvikling, livstilfredstilhet og vellykket bosetting i det nye miljøet.

Question 5

Kan du kort oppsummere modellen om akkulturasjon og migrasjon til Chryssosochoou? Denne modellen viser at migrasjonsprosessen er …., hvor godt en innvandrer tilpaser seg avhenger av …

Answer 5

Denne modellen viser at migrasjonsprosessen er kompleks og påvirkes av både individuelle, sosiale og strukturelle faktorer. Hvor godt en innvandrer tilpasser seg, avhenger av både personlige egenskaper, hvordan mottakersamfunnet oppfører seg, og hvilke strategier og ressurser som er tilgjengelige. De ulike faktorene påvirker hverandre.

Question 6

Hvordan kan modellen til Chryssosochoou anvendes på situasjonen til immigranter i Norge?

Answer 6

Denne modellen hjelper oss med å forstå hvorfor noen innvandrere i Norge tilpasser seg ulikt. Ved å identifisere de viktigste faktorene i migrasjonsprosessen, kan politikere, arbeidsgivere og lokalsamfunn utvikle bedre tiltak for integrering og inkludering i det norske samfunnet. For eksempel ved å sette inn tiltak for å øke sosial støtte, som går under faktorer som påvirker underveis i akkulturasjonsprosessen.

Modellen viser at migrasjon er en kompleks prosess som påvirkes av flere faktorer, både før, under og etter migrasjonen. Modellen viser at migrasjon ikke bare handler om å flytte til et nytt land, men om en helhetlig tilpasningsprosess. Den kan brukes til å identifisere utfordringer og muligheter for integrering, samt utvikle bedre tiltak for å støtte immigranter i deres overgang til det norske samfunnet.

Question 7

Hva hevder Festingers sosial sammenligningsteori (social comparison theory) (1954)?

Answer 7

Festingers sosial sammenligningsteori (social comparison theory) (1954) hevder at mennesker har et iboende behov for å evaluere seg selv og sine ferdigheter ved å sammenligne seg med andre. Når objektive mål mangler, bruker individer sosial sammenligning for å forstå sin egen status, kompetanse og verdi. Teorien vektlegger at mennesker foretrekker å sammenligne seg med personer som er sosialt og kulturelt like dem selv.

Question 8

Hvilke to typer sosial sammenligning skiller Festinger mellom? (social comparison theory) Hva kan dette gjøre med oss?

Answer 8

Det finnes to hovedtyper av sosial sammenligning: oppadgående og nedadgående. Oppadgående sammenligning skjer når en person måler seg mot noen de anser som bedre, noe som kan være motiverende, men også skape lav selvfølelse. Nedadgående sammenligning, derimot, innebærer å sammenligne seg med noen i en dårligere situasjon, noe som kan øke selvfølelsen. Disse sammenligningene påvirker individets identitet, selvtillit og psykologiske velvære.

Question 9

Si noe om hvordan Festingers sosiale sammenligningsteori (social comparison theory) kan brukes på situasjonen til immigranter i Norge. Hva er konsekvensen av hvem man sammenligner seg med?

Answer 9

For immigranter i Norge spiller sosial sammenligning en viktig rolle. Med hvem og hvordan man sammenligner seg selv har ulike konsekvenser. Mange nyankomne sammenligner seg med etniske nordmenn, noe som kan føre til akkulturasjonsstress hvis de opplever store forskjeller i økonomisk og sosial status. Samtidig kan suksessrike innvandrere fungere som motiverende rollemodeller. På den andre siden kan immigranter som har bodd lenge i Norge sammenligne seg med nyankomne og oppleve økt mestringsfølelse, men dette kan også forsterke interne hierarkier blant innvandrere.

Samlet sett påvirker sosial sammenligning hvordan immigranter evaluerer sin plass i samfunnet, enten gjennom motivasjon til integrering eller følelse av ekskludering, avhengig av hvem de sammenligner seg med. Det er ikke en tydelig måte at personer fra en ikke-dominant gruppe vil sammenligne seg selv, det kan enten være med personer fra samme bakgrunn eller personer i mottakersamfunnet, opprinnelsekulturen eller den nye kulturen.

Question 10

Hvilke sammenligningsreferanser skiller Festinger mellom?

Answer 10

Temporal sammenligning, interpersonlig sammenligning, intragruppe sammenligning, intergruppe sammenligning (en gruppe mot en annen gruppe) og sammenligning mot en norm.

Question 11

Nevn og definer hvilke sammenligningsreferanser Festinger (1954) skiller mellom. Gi et eksempel på hver.

Answer 11

Folk bruker ulike referanserpunkter for å sammenligne.

Man kan sammenligne deres nåværende situasjon med deres tidligere situasjon, eller hvordan de ønsker å ha det i fremtiden. Dette kalles temporal sammenligning.

Man kan sammenligne seg selv med andre individer. Interpersonlig sammenligning er når man sammenligner seg med et annet individ.

Intragruppe sammenligning er når man sammenligner seg selv med et annet individ i samme gruppe.

Man kan sammenligne sin egen gruppe med en annen gruppe, og dette kalles en intergruppe sammenligning.

Man kan også sammenligne seg selv med en abstrakt standard, en norm eller et ideal.

Question 12

Forklar hva person-gruppe-diskrepansen (personal-group discrepancy) (Moghaddam, 1998) betyr og gi et eksempel.

Answer 12

Personlig-gruppe diskrepansen (personal-group discrepancy) er minoritetsgruppemedlemmers tendens til å oppfatte et høyere nivå av diskriminering rettet mot deres gruppe enn på seg selv som individuelle medlemmer.

Et eksempel kan være en same som ikke selv opplever å bli diskriminert i særlig grad, men opplever i mye større grad diskriminering mot samer som gruppe.

Question 13

Hva går relativ deprivasjonsteori (relative deprivation theory) ut på?

Answer 13

Relativ deprivasjonsteori (relative deprivation theory) bygger på ideen om at mennesker evaluerer sin situasjon i forhold til et referansepunkt – enten sammenlignet med tidligere erfaringer eller med andre mennesker i lignende situasjoner.

Question 14

Hva er kjerneantakelsene i relativ deprivasjonsteori (relative deprivation theory)?

Answer 14

1. Subjektiv opplevelse av deprivasjon:
   Deprivasjon handler ikke nødvendigvis om en objektiv mangel, men om en følelse av å være dårligere stilt enn forventet eller sammenlignet med andre.
2. Sosial sammenligning:
   Mennesker vurderer sin status eller tilgang til ressurser i forhold til andre. Hvis de føler at de har mindre enn de mener de fortjener, kan de oppleve misnøye.
3. Individuell vs. gruppebasert deprivasjon:
   - Personlig relativ deprivasjon: Når en person føler seg urettferdig behandlet eller dårligere stilt enn andre.
   - Gruppebasert relativ deprivasjon: Når en hel sosial gruppe opplever at de er i en dårligere situasjon enn en annen gruppe, noe som kan føre til misnøye og potensielt konflikt.
4. Sammenheng med fordommer og konflikt
   Relativ deprivasjon kan føre til at en gruppe bebreider en annen for sin situasjon, noe som kan forsterke fordommer og negativ intergruppeholdning.

Question 15

Hva kan relativ deprivasjonsteori (relative deprivation theory) forklare om etniske nordmenns oppfatning av immigranter? Gi noen eksempler på ulike aspekter.

Answer 15

Relativ deprivasjonsteori (relative deprivation theory) kan hjelpe med å forklare hvordan noen etniske nordmenn kan oppfatte immigranter som en trussel eller som årsaken til sin egen opplevde deprivasjon.

1. Økonomisk konkurranse
   o Dersom etniske nordmenn føler at immigranter får tilgang til arbeidsplasser, velferdsgoder eller boliger på bekostning av dem selv, kan de oppleve gruppebasert relativ deprivasjon.
   o Selv om den økonomiske situasjonen deres ikke nødvendigvis har blitt verre i objektiv forstand, kan sammenligning med oppfatninger av hva de “burde ha” føre til misnøye.
2. Kulturell endring og identitet
   o Noen kan føle at norsk kultur blir utfordret eller endret på grunn av innvandring, og at de mister en del av sin nasjonale identitet.
   o Dette kan skape en opplevelse av sosial eller symbolsk deprivasjon, der de føler at deres egen gruppe taper innflytelse eller status i samfunnet.
3. Politiske og mediebaserte narrativer
   o Medieoppslag eller politiske debatter som framstiller innvandrere som en belastning for samfunnet, kan forsterke opplevelsen av relativ deprivasjon.
   o Hvis etniske nordmenn opplever at politikken favoriserer innvandrere, kan det skape en følelse av urettferdighet og misnøye.
4. Fordommer og sosial avstand
   o Dersom noen etniske nordmenn ser på immigranter som årsaken til deres egen økonomiske eller sosiale usikkerhet, kan dette føre til økte fordommer og negative holdninger mot innvandrere.
   o Dette kan i sin tur forsterke intergruppekonflikter og redusere muligheten for integrasjon og sosial harmoni.

Question 16

Forklar hovedantakelsene i sosial identitetsteori (social identity theory) (Tajfel & Turner, 1979).

Answer 16

Hovedantakelsen i sosial identitetsteori (social identity theory) er at intergruppeatferd skyldes en kognitiv redefinering av selvet i lys av gruppetilhørighet.

Enklere sagt så betyr det at sosial identitetsteori handler det om at hvordan vi oppfører oss ovenfor andre grupper, henger sammen med hvordan vi ser på oss selv som en del av en gruppe. Når vi identifiserer oss med en gruppe, blir gruppens verdier og normer en del av vår egen identitet. Dette påvirker hvordan vi tenker om både vår egen gruppe og andre grupper og kan føre til at vi favoriserer vår egen gruppe, selv uten direkte konflikt eller konkurranse.

Question 17

Hva er de tre hovedprosessene i sosial identitetsteori (social identity theory)?

Answer 17

Sosial kategorisering, sosial identifikasjon og sosial sammenligning.

Question 18

Beskriv sosial kategorisering som er en av de tre hovedprosessene i sosial identitetsteori.

Answer 18

Sosial kategorisering:
* Mennesker klassifiserer seg selv og andre i ulike sosiale grupper (f.eks. etnisitet, kjønn, yrke).
* Dette skjer automatisk og hjelper oss å forenkle en kompleks sosial virkelighet.
* Kategorisering kan forsterke forskjeller mellom grupper og likheter innenfor gruppen.

Question 19

Beskriv sosial identifikasjon som er en av de tre hovedprosessene i sosial identitetsteori.

Answer 19

Sosial identifikasjon
* Når en person identifiserer seg med en gruppe, blir gruppens verdier og normer en del av selvbildet.
* Gruppemedlemskap gir en følelse av tilhørighet og kan styrke selvfølelsen.
* Identifikasjon kan variere i styrke, avhengig av hvor viktig gruppen er for individets selvoppfatning.

Question 20

Beskriv sosial sammenligning som er en av de tre hovedprosessene i sosial identitetsteori.

Answer 20

Sosial sammenligning
* Vi vurderer vår egen gruppe (inngruppe) i forhold til andre grupper (utgrupper).
* Hvis sammenligningen er positiv, styrker det vår sosiale identitet.
* Hvis sammenligningen er negativ, kan det føre til strategier for å forbedre gruppens status (f.eks. sosial konkurranse eller diskriminering av utgrupper).

Question 21

Beskriv de tre strategiene mennesker kan bruke når deres positive sosiale identitet er truet. Hva er den underliggende antakelsen for dette?

Answer 21

Når en gruppe opplever lav status eller negativ sosial identitet, kan medlemmene reagere på ulike måter:
* Individuell mobilitet: Forsøke å bytte til en høyere statusgruppe.
* Sosial kreativitet: Endre måten gruppen vurderes på, f.eks. ved å fokusere på unike styrker.
* Sosial konkurranse: Aktivt prøve å forbedre gruppens status gjennom konkurranse med utgrupper.

Underliggende antakelse: for å unngå de psykologiske konsekvensene av negativt evaluerte identiteter, vil folk engasjere seg i handling som kan utløse intergruppe konflikter.

Question 22

Gi et eksempel på hver av de tre strategiene for å håndtere truet sosial identitet – individuell mobilitet

Answer 22

Individuell mobilitet - assimilasjon

Eksempel: En innvandrer i Norge som opplever at hans etniske gruppe har lav status, kan forsøke å distansere seg fra gruppen ved å assimilere seg fullt ut i den norske kulturen. Han kan for eksempel endre navn, snakke kun norsk og unngå å assosiere seg med sin opprinnelige etniske gruppe for å bli oppfattet som en del av majoritetssamfunnet.

Question 23

Gi et eksempel på hver av de tre strategiene for å håndtere truet sosial identitet – sosial kreativitet

Answer 23

Sosial kreativitet - omdefinere verdien av en jobb

Eksempel: En lavstatusgruppe, for eksempel en yrkesgruppe med lav lønn og prestisje (som søppeltømmere), kan endre hvordan de vurderes ved å fremheve at jobben deres er essensiell for samfunnet. De kan understreke at uten dem ville byene vært skitne og ulevelige, og på den måten redefinere statusen sin fra lav til uunnværlig.

Question 24

Gi et eksempel på hver av de tre strategiene for å håndtere truet sosial identitet – sosial konkuranse

Answer 24

Sosial konkurranse - politisk aktivisme

Eksempel: En feministisk bevegelse som opplever at kvinner har lavere status enn menn i arbeidslivet, kan organisere kampanjer og demonstrasjoner for å kreve likelønn og flere kvinner i lederstillinger. De utfordrer den eksisterende statusforskjellen mellom menn og kvinner ved å konkurrere direkte om makt og innflytelse i samfunnet.

Question 25

Hva er de fire hoveddimensjonene for kulturelle verdiorienteringer ifølge Hofstede (1980)?

Answer 25

Ifølge Hofstede (1980) er det fire hoveddimensjoner for kulturelle verdiorienteringer. 1. Maktavstand (Power Distance) o Hvor stor aksept det er for ulikheter i makt og autoritet i et samfunn. 2. Usikkerhetsunngåelse (Uncertainty Avoidance) o Hvor godt et samfunn tolererer usikkerhet og uforutsigbarhet. 3. Maskulinitet vs. femininitet (Masculinity vs. Femininity) o I hvilken grad et samfunn verdsetter tradisjonelle "maskuline" verdier (konkurranse, suksess) vs. "feminine" verdier (omsorg, samarbeid). 4. Individualisme vs. kollektivisme (Individualism vs. Collectivism) o Hvorvidt mennesker primært ser seg selv som individer eller som del av en gruppe.

Question 26

Beskriv hva individualisme vs. kollektivisme betyr.

Answer 26

Individualisme og kollektivisme er en av Hofstedes (1980) kulturelle verdiorienteringer og beskriver hvordan ulike samfunn vektlegger individets rolle i forhold til gruppen. Individualisme * Mennesker ser seg selv som uavhengige individer med personlig frihet og ansvar. * Identitet er knyttet til personlige prestasjoner og valg. * Relasjoner er ofte løse og basert på personlig interesse (f.eks. venner, kollegaer). * Eksempler på individualistiske kulturer: USA, Norge, Storbritannia, Nederland. Kollektivisme * Mennesker ser seg selv som del av en større gruppe (familie, nasjon, bedrift). * Identitet er knyttet til gruppen, og gruppens behov settes ofte foran individets. * Relasjoner er tette og varige, med sterk lojalitet og forpliktelser. * Eksempler på kollektivistiske kulturer: Kina, Japan, Mexico, India.

Question 27

Hvordan skiller mennesker i individualistiske og kollektivistiske kulturer seg fra hverandre i selvoppfatning (Markus & Kitayama, 1991)?

Answer 27

Mennesker i individualistiske og kollektivistiske kulturer skiller seg i hvordan man oppfatter selvet, vi kan skille mellom et uavhengig selv og et gjensidig avhengig selv. Uavhengig selv (Independent Self) * Kjennetegnes av individuelle forskjeller * Fokuserer på personlige mål og belønninger * Klare grenser mellom selvet og andre * Sosiale relasjoner preges av konkurranse * Dette er typisk i en individualistisk kultur Gjensidig avhengig selv (Interdependent Self) * Flytende grenser mellom selvet og andre * Kontekst-avhengig * Overholdelse av kulturelle normer er viktig * Sosiale relasjoner preges av samarbeid * Dette er typisk for kollektivistiske kulturer

Question 28

Definer begrepet "rejection sensitivity" (avvisningssensitivitet).

Answer 28

Rejection sensitivity (avvisningssensitivitet) defineres som en disposisjon til å forvente, oppfatte og overreagere på avvisning.

Question 29

Gi et eksempel på hvordan en person med høy avvisningssensitivitet kan oppføre seg.

Answer 29

En person med høy rejection sensitivity kan tolke en venns korte svar på en melding som et tegn på at vennen ikke liker dem lenger, selv om vennen bare er opptatt.

Question 30

Definer begrepet "attribusjonell tvetydighet" (attributional ambiguity) .

Answer 30

Attribusjonell tvetydighet (Attributional Ambiguity) refererer til usikkerhet om hvorvidt andres handlinger og vurderinger er basert på ens personlige egenskaper eller på gruppegtilhørighet.

Question 31

Gi et eksempel på hvordan en person med høy attribusjonell tvetydighet (attributional ambiguity) kan oppføre seg. Jobbsøker eksempel

Answer 31

En jobbsøker med minoritetsbakgrunn får avslag på en jobb. De kan spørre seg selv: * "Var jeg ikke kvalifisert nok?" (Personlig attribusjon) * "Ble jeg avvist på grunn av min etnisitet?" (Gruppebasert attribusjon) Denne usikkerheten kan gjøre det vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til situasjonen.

Question 32

Definer begrepet "selvoppfyllende profeti" (Self-fulfilling prophecy).

Answer 32

Self-fulfilling prophecy (selvoppfyllende profeti) refererer til en prosess der forventninger om en situasjon eller en person påvirker atferd på en slik måte at forventningen blir virkelighet (Rosenthal & Jacobson, 1968).

Question 33

Gi et eksempel på hvordan en person med høy tendens til selvoppfyllende profeti (Self-fulfilling prophecy) kan oppføre seg. Bruk integrering som eksempel.

Answer 33

Hvis en person forventer at en innvandrer ikke vil integrere seg, kan de unngå kontakt med denne personen. Innvandreren opplever ekskludering og trekker seg tilbake, noe som bekrefter forventningen om at innvandreren ikke vil integrere seg.

Question 34

Definer begrepet "stereotypitrussel" (stereotype threat).

Answer 34

Stereotypitrussel (stereotype threat) refererer til situasjoner der individer presterer dårligere på oppgaver når de blir minnet om en negativ stereotypi knyttet til gruppen de tilhører. Et eksempel er at afroamerikanske studenter skårer lavere på IQ-tester dersom de blir gjort oppmerksomme på sin etniske bakgrunn før testen.

Question 35

Beskriv de grunnleggende underliggende prosessene i stereotypitrussel (stereotype threat). Hva gjør alle disse prosessene?

Answer 35

Grunnleggende prosesser i stereotypitrussel (stereotype threat): * Vurderingsprosesser: Når personer føler seg evaluert basert på stereotyper, kan de kompensere ved å jobbe hardere, noe som øker stress og utmattelse. * Negative følelser: Stereotypitrussel skaper angst og usikkerhet, svekker motivasjonen og kan føre til at personer unngår utfordringer. * Negative tanker: Selvtvil og frykt for å ikke prestere godt kan føre til dårligere resultater. Man prøver å undertrykke disse tre elementene og det krever mental energi. Det fører igjen til redusert arbeidsminne. Reduksjonen i effektiviteten til arbeidsminne påvirker prestasjonen til individet negtaivt.

Question 36

Hvordan kan stereotypitrussel (stereotype threat) reduseres?

Answer 36

1. Gjør tester ikke-diagnostiske 2. Unngå å aktivere stereotypier – Unngå å nevne gruppetilhørighet eller stereotypier før en test. 3. Lær studentene om stereotypitrussel – Økt bevissthet hjelper individer med å håndtere effekten. 4. Selvbekreftelse – Oppmuntre personer til å reflektere over sine verdier og styrker. 5. Positive rollemodeller – Eksponere individer for vellykkede personer fra deres egen gruppe. 6. Fokus på veksttankegang – Lære bort at intelligens og ferdigheter kan utvikles gjennom innsats.

Question 37

Anvend kunnskapen om stereotypitrussel (stereotype threat) på en reell situasjon (for eksempel: Hvordan kan en rektor ved et svært konkurransepreget universitet øke mangfoldet blant studentene?).

Answer 37

En rektor ved et svært konkurransepreget universitet kan bruke kunnskapen om stereotypitrussel til å øke mangfoldet og sikre at studenter fra underrepresenterte grupper ikke hindres av negative forventninger. * Fjerne stereotypi-aktiverende faktorer i opptaksprosessen. Unngå å vektlegge gruppebaserte forskjeller i akademiske prestasjoner under opptak eller eksamener, for å hindre aktivering av stereotypier. * Bruke positive rollemodeller: Inviter vellykkede alumni fra underrepresenterte grupper til å dele sine erfaringer for å inspirere nye studenter. * Opplæring av undervisere: Lærere bør være bevisste på hvordan stereotypitrussel påvirker studenter og skape et støttende miljø.

Question 38

Definer begrepene "locus of control" og "locus of responsibility".

Answer 38

Locus of control handler om i hvilken grad folk tenker at de har kontroll over livet sitt. Hvis man tenker at det er individet som har mest kontroll så har man en intern locus of control (IC), mens om man mener at livet kontrolleres av eksterne faktorer så har man en ekstern locus of control (EC). Locus of responsibility handler om hvem man tror er ansvarlig for konsekvensene ut ifra hendelser i ens liv. Hvis man legger skylda på individet så har man en intern locus of responsibility (IR). Hvis skylda legges på samfunnet eller andre ytre faktorer, så har man ekstern locus of responsibility (ER). Locus of control og locus of responsibility er uavhengige av hverandre, men sammen kan representere et verdensbilde.

Question 39

Forklar hvordan locus of control og locus of responsibility har blitt kombinert.

Answer 39

Intern locus of control + Intern locus of responsibility: * Personen tar ansvar for egne handlinger og tror at suksess skyldes innsats og dyktighet. * Typisk hos personer med sterk tro på selvforbedring og egen handlekraft. Intern locus of control + Ekstern locus of responsibility: * Personen tar egne valg, men ser også hvordan systemer og samfunnsforhold begrenser eller påvirker resultatene. * Typisk hos aktivister eller personer med sosial bevissthet. Ekstern locus of control + Intern locus of responsibility: * Personen føler at selv om ytre faktorer kontrollerer utfallet, er de selv skyld i egne utfordringer. * Dette kan føre til lav selvfølelse og en følelse av maktesløshet. Ekstern locus of control + Ekstern locus of responsibility: * Personen føler at både kontroll og ansvar ligger utenfor dem selv. * Typisk for personer med en pessimistisk eller fatalistisk holdning.

Question 40

Hvilke implikasjoner har locus of control og locus of responsibility i rådgivning og terapi? Hva bør de terapeutiske strategienen være til hver av kombinasjonene?

Answer 40

Locus of control og locus of responsibility har viktige implikasjoner i både rådgivning og terapi fordi de påvirker hvordan klienter oppfatter utfordringer, håndterer problemer og responderer på terapeutiske intervensjoner. 1. Intern locus of control + Intern locus of responsibility Terapeutiske strategier: * Fokus på mestringsstrategier, da klienten allerede tror at de kan påvirke sine egne resultater. * Støtte til å opprettholde balanse mellom kontrollbehov og aksept av ytre begrensninger. 2. Intern locus of control + Ekstern locus of responsibility Terapeutiske strategier: * Støtte klienten til å skille mellom hva de selv kan kontrollere og hva som er utenfor deres kontroll. * Fremme aksept for systemiske begrensninger, samtidig som klienten opprettholder troen på egne handlingers betydning. 3. Ekstern locus of control + Intern locus of responsibility Terapeutiske strategier: * Arbeid med å redusere selvkritikk og skyldfølelse. * Hjelp til å identifisere ytre faktorer som faktisk påvirker situasjonen, slik at klienten unngår unødig selvbebreidelse. * Hjelpe klienten til å utvikle strategier for å påvirke eget liv 4. Ekstern locus of control + Ekstern locus of responsibility Terapeutiske strategier: * Bygge klientens mestringstro gjennom små, realistiske mål som de selv kan påvirke. * Fokus på problemløsning og identifisering av muligheter for å ta små steg mot positiv endring.

Question 41

Si kort hvorfor er terapeutens ekspertise og troverdighet særlig viktig i rådgivning av personer fra ulike kulturer?

Answer 41

Terapeutens ekspertise og troverdighet er avgjørende i rådgivning av personer fra ulike kulturer fordi disse faktorene påvirker hvor mye tillit klienten har til terapeuten og hvor effektiv behandlingen blir. For personer fra ulike kulturer er terapeutens ekspertise viktig fordi det sikrer at behandlingen er basert på faglig kunnskap uten fordommer. Samtidig er troverdighet avgjørende fordi klienten må føle at terapeuten virkelig forstår og respekterer deres bakgrunn og behov. En terapeut som kombinerer faglighet med kulturell sensitivitet, vil ha større sannsynlighet for å bygge tillit og oppnå gode behandlingsresultater.

Question 42

Hvorfor er terapeutens ekspertise særlig viktig i rådgivning av personer fra ulike kulturer?

Answer 42

Ekspertise: Klientens forventning om faglig dyktighet * Klienter oppsøker terapi fordi de tror terapeuten er en ekspert med den nødvendige kunnskapen, ferdighetene og verktøyene for å hjelpe dem. * Personer med ulik kulturbakgrunn kan være mer avhengige av terapeutens ekspertise, da de ofte opplever forutinntatthet eller mangel på forståelse i samfunnet. * Klienter forventer at en godt trent terapeut kan gi en profesjonell vurdering uten kulturelle fordommer.

Question 43

Hvorfor er terapeutens troverdighet særlig viktig i rådgivning av personer fra ulike kulturer?

Answer 43

Troverdighet: Terapeutens motivasjon og intensjon * Troverdighet handler om hvorvidt klienten oppfatter terapeuten som genuint interessert i å hjelpe og ikke som noen med skjulte agendaer. * Klienter fra minoritetsgrupper kan være skeptiske til vestlige terapimodeller, spesielt hvis de føler at deres kulturelle verdier og uttrykksformer ikke blir anerkjent. * En terapeut må derfor vise kulturell sensitivitet og tilpasse behandlingen for å øke klientens tillit.

Question 44

Definer begrepet mikroaggresjoner. Gi et eksempel.

Answer 44

Definisjon: Mikroaggresjoner er subtile, hverdagslige hendelser som kommuniserer nedsettende eller negative budskap til individer, basert på deres tilhørighet til en marginalisert gruppe. Dette kan omfatte rase, kjønn, seksuell orientering, religion eller funksjonsnedsettelse. Slike handlinger kan være både bevisst og ubevisst, og kan skje gjennom verbale kommentarer, kroppsspråk eller til og med miljømessige signaler. Veldig ofte blir migroaggresjoner overlevert uten intensjon. Et eksempel på dette kan være å si: “Du snakker veldig godt norsk!” til en person med en annen hudfarge. Dette kan antyde, kanskje uten hensikt, at det er uventet at personer mestrer språket, og kan dermed oppleves som nedlatende.

Question 45

Hva er de tre formene for mikroaggresjoner?

Answer 45

Microassault, microinsult og microinvalidation.

Question 46

Hva er microassault, og gi et eksempel.

Answer 46

Microassault referer til intensjonell og åpenbar verbal eller ikke-verbal diskriminering som formidler forutinntatte holdninger. Et konkret eksempel på dette kan være at en arbeidsgiver bevisst og selektivt ansetter menn i lederstillinger i motsetning til kvinner. Her selekteres menn intensjonelt med bakgrunn i deres kjønn.

Question 47

Hva er microinsult, og gi et eksempel.

Answer 47

Microinsult er handlinger eller kommentarer som gjerne ikke er bevisste eller intensjonelle. Likevel uttrykker det nedvurderinger og lite følsomhet ovenfor marginaliserte grupper. Et eksempel på en slik handling kan være å skyndte seg å hjelpe en person med en synlig funksjonsnedsettelse på kollektivtransport. En slik handling har gjerne en god intensjon, men den vil likevel kunne formidle et budskap hvor en indikerer at en nedvurderer personer med synlige funksjonsnedsettelser.

Question 48

Hva er microinvalidation, og gi et eksempel.

Answer 48

Microinvalidation er også uintensjonelle handlinger eller kommentarer som ekskluderer, avviser tanker, følelser og opplevd realitet hos den andre gruppen. Et eksempel på en slik kommentar kan være “jeg ser ikke hudfarge”. En kommentar som gjerne er velment, men kan formidle et budskap som ikke anerkjenner og avviser den opplevde realiteten til personen av annen etnisitet eller hudfarge. En person som har opplevd diskriminering på bakgrunn av sin hudfarge vil kunne oppfatte en slik kommentar som at ens virkelighet med opplevd diskriminering ikke valideres.

Question 49

Diskuter hvorfor mikroaggresjoner er så vanskelig å håndtere både for medlemmer av minoritetsgrupper.

Answer 49

Utfordringer for minoritetsgrupper: 1. Ambivalens og tvil ("Var det egentlig en mikroaggresjon?") o Mikroaggresjoner er ofte subtile, og det kan være vanskelig å avgjøre om en kommentar eller handling var ment som diskriminerende eller ikke. o Dette kan føre til kognitiv belastning og usikkerhet, hvor individet bruker mye energi på å tolke situasjonen. 2. Akkumulert stress og psykisk belastning o Selv om en enkelt mikroaggresjon kan virke liten, kan gjentatte opplevelser over tid føre til stress, lavere selvtillit og økt følelse av utenforskap. o Dette kan ha negative konsekvenser for mental helse og velvære. 3. Risikoen ved å konfrontere mikroaggresjoner o Hvis minoritetsmedlemmer påpeker mikroaggresjoner, kan de risikere å bli sett på som overfølsomme eller konfliktsøkende. o De kan også frykte negative sosiale eller profesjonelle konsekvenser dersom de sier fra.

Question 50

Diskuter hvorfor mikroaggresjoner er så vanskelig å håndtere både for medlemmer av majoritetsgrupper.

Answer 50

Utfordringer for majoritetsgrupper: 1. Mangel på bevissthet o Mange mikroaggresjoner er ikke-intenderte, og majoritetsmedlemmer kan bli overrasket eller defensive hvis de blir konfrontert med at noe de sa eller gjorde var problematisk. o De kan føle at de blir feilaktig anklaget for rasisme, sexisme eller annen diskriminering. 2. Følelse av skyld og forsvarsmekanismer o Når noen blir gjort oppmerksom på at de har begått en mikroaggresjon, kan de reagere med forsvar, fornektelse eller skyldfølelse, noe som kan gjøre samtalen vanskelig. o De kan si ting som "Jeg mente det ikke sånn" eller "Du overreagerer", noe som kan føre til at minoritetsmedlemmet føler seg avvist eller usynliggjort. 3. Usikkerhet om hvordan de bør reagere o Noen majoritetsmedlemmer ønsker å være allierte, men er usikre på hvordan de skal unngå mikroaggresjoner eller hva de skal gjøre hvis de får tilbakemelding om at de har begått en. o De kan også frykte at de skal si noe feil og derfor velge å unngå visse samtaler eller situasjoner, noe som kan svekke kommunikasjonen mellom gruppene.

Question 51

Hva handler systemrettferdiggjøringsteorien (system justification theory) (Jost & Banaji, 1994) om?

Answer 51

Systemrettferdiggjøringsteorien (system justification theory) handler om at mennesker i lavstatusgrupper ikke alltid forsøker å overkomme sin status, noen ganger aksepterer de deres nåværende status.

Question 52

Oppsummer hovedpunktene om systemrettferdiggjøringsteorien (system justification theory) (Jost & Banaji, 1994).

Answer 52

1. Mennesker søker å rettferdiggjøre status quo (selv når det ser ut til å være i konflikt med personlige eller gruppeinteresser). 2. Fordelaktige grupper stigmatiserer de som tilhører mindre privilegerte grupper for å rettferdiggjøre hvorfor de selv har mer. o For å forklare hvorfor de har mer makt eller ressurser, skaper de privilegerte gruppene negative stereotypier om mindre privilegerte grupper, f.eks. at de er late eller mindre talentfulle. 3. Rettferdiggjøringer fremstiller systemet som rettferdig. o Folk bruker ulike forklaringer for å fremstille samfunnet som rettferdig, f.eks. troen på meritokrati (at alle får det de fortjener basert på innsats og talent). 5. Søker å forklare hvorfor mennesker har en motivasjon til å forsvare og rettferdiggjøre status quo, selv på bekostning av egne eller gruppens interesser. o Selv de som opplever urettferdighet kan likevel støtte systemet, fordi det gir dem en følelse av orden og struktur. 6. Motivasjonell drift for sikkerhet og forutsigbarhet. o Folk har et grunnleggende psykologisk behov for stabilitet, og å akseptere systemet slik det er, gir en følelse av trygghet. 7. Gjennomgående på tvers av grupper. o Systemrettferdiggjøring skjer både blant privilegerte og underprivilegerte grupper, ikke bare blant de som har mest makt. 8. Støttet av ideologier (f.eks. meritokrati, nasjonalisme, kapitalisme). o Ideologier som meritokrati (troen på at folk får det de fortjener), nasjonalisme (troen på at ens eget land er best) og kapitalisme (økonomisk konkurranse) hjelper til med å opprettholde status quo. 9. Reduksjon av kognitiv dissonans og motstand mot endring. o Når folk opplever at systemet er urettferdig, kan det skape ubehag (kognitiv dissonans). De kan løse dette ved å overbevise seg selv om at systemet likevel er rettferdig, noe som gjør at de motsetter seg endring. 10. Påvirkning på selv- og gruppeoppfatning (f.eks. internalisering av negative stereotypier). * Medlemmer av lavstatusgrupper kan begynne å tro på de negative stereotypiene om sin egen gruppe, noe som kan svekke deres selvtillit og motivasjon for sosial endring. 11. Kompenserende mekanismer. * Noen ganger vil folk prøve å finne alternative måter å føle seg verdifulle på, for eksempel ved å identifisere seg sterkt med sin egen gruppe eller ved å adoptere systemets verdier selv om de er urettferdige.

Question 53

Hvordan bidrar systemrettferdiggjøringsteorien (system justification theory) til ulikhet i samfunnet?

Answer 53

* Opprettholdelse av diskriminerende strukturer: Når både privilegerte og underprivilegerte grupper aksepterer samfunnssystemet, blir det vanskeligere å mobilisere for endring. * Motstand mot reformer: Fordi systemet oppfattes som rettferdig, møter tiltak for sosial utjevning ofte motstand. * Forsterkning av sosiale hierarkier: Ideologier som fremmer systemrettferdiggjøring legitimerer eksisterende maktstrukturer, noe som opprettholder ulikhet over tid.

Question 54

Hva går «troen på en rettferdig verden" (“belief in a just world”) teorien ut på?

Answer 54

Teorien om en rettferdig verden (“belief in a just world”) (Lerner, 1977; 1980) bygger på ideen om at mennesker har et grunnleggende psykologisk behov for å tro at verden er et rettferdig og kontrollerbart sted.

Question 55

Hva er hovedpunktene i troen på en rettferdig verden (“belief in a just world”) teorien?

Answer 55

Hovedpunkter i teorien er at: 1. Mennesker er motivert til å tro at verden er rettferdig og kontrollerbar, og dette skaper en følelse av trygghet og stabilitet i hverdagen. 2. Fordi det er ekstremt ubehagelig å tenke at vonde ting kan skje helt tilfeldig, uten grunn. Hvis vi kan overbevise oss selv om at alt skjer av en grunn (at folk fortjener det de opplever), føler vi oss tryggere. Det gir en følelse av kontroll: 2. Mennesker får det de fortjener o Når noe godt skjer med en person, tolkes det ofte som en belønning for deres innsats, gode karakter eller moralske handlinger. o Dette kan styrke troen på at man har kontroll over sin egen skjebne. 3. Mennesker fortjener det de får o Når noen opplever negative konsekvenser, som fattigdom eller diskriminering, antas det ofte at de selv har gjort noe for å fortjene det. o Dette kan føre til skyldlegging av ofre for urettferdighet, for eksempel ved å anta at en person som opplever fattigdom ikke har jobbet hardt nok. 4. Denne troen fører til aksept av ulikhet o Fordi mennesker tolker verden som rettferdig, blir systematiske ulikheter i makt og ressurser sett på som naturlige eller rettferdige. o Dette kan gjøre det vanskeligere å erkjenne strukturell urettferdighet eller behovet for sosial endring. 5. Troen på en rettferdig verden fungerer som en norm eller kognitiv skjevhet o Denne overbevisningen er så dypt forankret at den påvirker hvordan vi vurderer mennesker og situasjoner. o Den kan fungere som en sosial norm, hvor avvik fra denne tankegangen (f.eks. å innrømme at verden er urettferdig) blir møtt med motstand.

Question 56

Definer den fundamentale attribusjonsfeilen (fundamental attribution error).

Answer 56

Mennesker undervurderer viktigheten av situasjonelle faktorer når de forklarer atferd og overvurderer viktigheten av interne (disposisjonelle) faktorer. (Ross, 1977) Den fundamentale attribusjonsfeilen (fundamental attribution error) (Ross, 1977) refererer til menneskers tendens til å undervurdere situasjonelle faktorer og i stedet overvurdere personlige (disposisjonelle) egenskaper når de forklarer andres atferd. Dette betyr at vi ofte antar at en persons handlinger skyldes deres personlighet eller verdier, heller enn konteksten de befinner seg i.

Question 57

Gi et eksempel på den fundamentale attribusjonsfeilen (fundamental attribution error).

Answer 57

Hvis en person snubler på gaten, er det mer sannsynlig at vi antar at de er klønete (disposisjonell attribusjon) enn å tenke at fortauet kanskje var ujevnt (situasjonell attribusjon).

Question 58

Hva er forholdet mellom fundamentale attribusjonsfeilen (fundamental attribution error) og stereotypier

Answer 58

* Når vi observerer medlemmer av en sosial gruppe, har vi en tendens til å forklare deres atferd ut fra stereotypiske trekk for gruppa snarere enn situasjonelle faktorer. * For eksempel, hvis en person fra en minoritetsgruppe gjør en feil på jobb, kan det lett tilskrives deres gruppeidentitet ("De er ikke så flinke til dette"), i stedet for situasjonelle faktorer som stress eller mangel på erfaring. * Dette bidrar til å opprettholde og forsterke negative stereotypier fordi det skaper en selvforsterkende sirkel hvor individets atferd brukes som "bevis" på stereotype oppfatninger.