Jorda si historie Flashcards
Lære om den geologiske historia, og kva som tidlegare har skjedd.
Kva er den geologiske tidskala inndelt i?
-Eon -Æra -Perioder -Epoker
Gi eksempel på korleis ein kan studere jorda si historie:
- Identifisere og studere tidlegare fjellkjeder - Studere og forstå endringar i avsettingsmiljø - Rekonstruere endringar i havnivå - Rekonstruere posisjonen til dei tektoniske platene - Rekonstruere tidlegere tiders klima - Forstå utviklinga av arter og planter
På kva måtar kan ein bruke fjellkjeder for å forstå geologisk historie?
- Avsettingar i sedimentbassenger forteller om tidligere forhold på jorda. - Heving/uplift eksponerar djupe bergartar slik at desse kan undersøkast. - Fjellkjedefolding forårsakar vulkansk aktivitet, metamorfose og deformasjon. Noko vi kan bruke til å tidfeste tidlegare orogoneser
Ca kor lang tid tek det å bryte ned ei fjellkjede?
- Dei blir brutt ned i løpet av ca 50millionar år.
På kva måtar kan avsettingssytem fortelle oss noko om tidlegare tider?
- Avsetningssekvensar, td laminering. - Havnivåendringar kan sjåast som endringar i litologi. - Grunnvatn og grunnvannsbassenger. - Glasiale avsettningar, evaporittar, turbiditta og vulkanske produkter er spesielle avsetningsmiljø som fortel oss mykje.
Kva er paleoklima ?
- Det er studie av tidlegare tiders klima. - Det gir oss kunnskap om tidlegare havnevå, istider, co2 nivå og temperatur. - Gjennom å sjå isbrear, ørkenar, korallrev. ++
Kva indikerer havbunnsanomaliar?
-Relativ lokalisering av tektoniske plater i forhold til kvarandre.
Kva informasjon gir sedimenter som er avsatt på havbunnen?
- Aske, gir oss informasjon om store vulkanutbrot. - Iridium (meteorittnedslag) - Terrigene sedimenter, vind og isfjell. - Skjell frå organismer, fortel oss om tidlegare temperatur.
Kva indikterar plutselige endringar i fossilinnhold?
- Katastrofehendelser.
Kortid var perioden Hadeikum?
- Frå 4.57 til 3.8 milliarar år.
Forklar kva som skjer i hadeikum:
- Jordas indre struktur, kjerne og mantel blir danna. - Jorda er varm og består av eit hav av magma. - Månen blir danna. - 3.9= dannelse av land/hav
Kortid var perioden arkeikum?
- 3.85 til 2.50 milliarar år.
Kva skjer i perioden akeikum?
- Kontinenter blir danna. - 85% av dagens jordskorpeareal blir danna i denne perioden. - Utvikling av kratoner - Aktiv platetektonikk - Vi har enkle fossilar, av eincella alger.(liv oppstår)
Kortid var perioden protorezoikum?
- 2.5 milliardar år til 542 millionar år.
Kva skjer i protorezoikum? - ikkje siste 500 millionar år.
- Jorda forandra seg gradvis til slik vi kjenner den i dag. - Oksygennivået øker betraktelig - Kontinentalskorpe forsettar å bli danna. - Platekollisjon, Vi har fleire superkontinent i denne perioden. (rodenia, pannotia)
kva skjer siste 500 millionar år av protorezoikum?
-økt o2 som føer til: - Nytt liv med kompleks oppbygging kjem til liv. - Fleircella arter blir utvikla. - Vi får eit ozonlag, som beskyttar organismane. - Store endringar i klima, snowballearth.
Forklar syklusen til snowballearth:
- På grunn av ein lang kuldeperiode, startar hava å fryse. - Høgare refleksjon pgs snø og is fører til meir nedkjøling. -Co2 syklusen i hava stoppar opp. - Co2 frå vulkanar bygger seg opp. - Drivhuseffekt. Og smelting av is. Vi får ei jord utan is. - Co2 sykluen i hava kjem igang igjen, polisen kjem tilbake.
Kortid var perioden phanerozoikum?
- 542 millionar år, og fram til i dag.
Kva era kan vi dele phanerozoikum inn i ?
- Paleozoikum - Mesozoikum - Kenozoikum
Kortid var paleozoikum? Og kva periodar kan vi dele denne eraen inn i?
-542 til 251 millionar år. Periodar: -Kambrium -ordovicium -Silur -Devon -Karbon -Perm
Kva skjer med den biologiske utviklinga i kambrium?
- I starten, vi får organsimar med harde skal. - Kambriske eksplosjonen, stort artsmangfold. Foregikk i 20 millionar år. - I havet får vi trilobitter, Koraller, alger og snegler.
Kva skjer med den biologiske utviklinga i ordovizium?
- Dei første vertebratene? - Massedødshendelse i slutten av denne perioden pga stor istid. - I slutten av denne perioden oppstår det også planter på land.
Dyre og planteliv i Silur og devon:
-Nye artar erstatter dei som døde i slutten av ordovizium -i Devon får vi fisk. -Landplanter utvikler seg og blir spredd over heile jorda, skogar blir forma. -Innsekter gjer sitt inntog. (som ikkje kan fly) -Sein devon, Større dyr. Og amfibier.
Dyre og planteliv i karbon og perm:
-Gigantinnsekter i sumpområder. -Reptiler og krypdyr -Masse skog og karbonholdig materiale. - 2 store massedødshendelsar mot slutten av perm.
Kva periodar kan vi dele mesozoikum inn i ?
-Trias -Jura -Krit
Kva skjer med biologien i Trias og Jura?
- Nye artar oppstår etter dei siste massedødshendelsane. -Svømmande og flygande øgler. -Koraller -Mot slutten av trias, Dinosaurar. -Fjerkre - arcteryx logo. -Trias: første forfedrene til pattedyr.
Kva skjer med biologien i kritt?
-Fisk slik vi kjenner dei i dag. -Planter med blomster -Dinosaurane dominerar. -Massedød.
Kva er krit-tertiærgrensa (K-t) og kva informasjon gir den oss?
-Meterorittnedlag som førte til massedød. Bevis:-Planktonfrie leirlag på k-t grensa. irindium i leirlaget. chicxulub krateret. radiometrisk datering. 65 millionar år.
kva periodar delar vi kenozoikum inn i ?
- Paleocene - eocene - oligocene - miocen - Pliocene - Pleistocene - Holocene