Jorda si historie Flashcards

Lære om den geologiske historia, og kva som tidlegare har skjedd.

1
Q

Kva er den geologiske tidskala inndelt i?

A

-Eon -Æra -Perioder -Epoker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Gi eksempel på korleis ein kan studere jorda si historie:

A
  • Identifisere og studere tidlegare fjellkjeder - Studere og forstå endringar i avsettingsmiljø - Rekonstruere endringar i havnivå - Rekonstruere posisjonen til dei tektoniske platene - Rekonstruere tidlegere tiders klima - Forstå utviklinga av arter og planter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

På kva måtar kan ein bruke fjellkjeder for å forstå geologisk historie?

A
  • Avsettingar i sedimentbassenger forteller om tidligere forhold på jorda. - Heving/uplift eksponerar djupe bergartar slik at desse kan undersøkast. - Fjellkjedefolding forårsakar vulkansk aktivitet, metamorfose og deformasjon. Noko vi kan bruke til å tidfeste tidlegare orogoneser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Ca kor lang tid tek det å bryte ned ei fjellkjede?

A
  • Dei blir brutt ned i løpet av ca 50millionar år.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

På kva måtar kan avsettingssytem fortelle oss noko om tidlegare tider?

A
  • Avsetningssekvensar, td laminering. - Havnivåendringar kan sjåast som endringar i litologi. - Grunnvatn og grunnvannsbassenger. - Glasiale avsettningar, evaporittar, turbiditta og vulkanske produkter er spesielle avsetningsmiljø som fortel oss mykje.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Kva er paleoklima ?

A
  • Det er studie av tidlegare tiders klima. - Det gir oss kunnskap om tidlegare havnevå, istider, co2 nivå og temperatur. - Gjennom å sjå isbrear, ørkenar, korallrev. ++
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Kva indikerer havbunnsanomaliar?

A

-Relativ lokalisering av tektoniske plater i forhold til kvarandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kva informasjon gir sedimenter som er avsatt på havbunnen?

A
  • Aske, gir oss informasjon om store vulkanutbrot. - Iridium (meteorittnedslag) - Terrigene sedimenter, vind og isfjell. - Skjell frå organismer, fortel oss om tidlegare temperatur.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kva indikterar plutselige endringar i fossilinnhold?

A
  • Katastrofehendelser.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kortid var perioden Hadeikum?

A
  • Frå 4.57 til 3.8 milliarar år.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Forklar kva som skjer i hadeikum:

A
  • Jordas indre struktur, kjerne og mantel blir danna. - Jorda er varm og består av eit hav av magma. - Månen blir danna. - 3.9= dannelse av land/hav
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Kortid var perioden arkeikum?

A
  • 3.85 til 2.50 milliarar år.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kva skjer i perioden akeikum?

A
  • Kontinenter blir danna. - 85% av dagens jordskorpeareal blir danna i denne perioden. - Utvikling av kratoner - Aktiv platetektonikk - Vi har enkle fossilar, av eincella alger.(liv oppstår)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Kortid var perioden protorezoikum?

A
  • 2.5 milliardar år til 542 millionar år.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Kva skjer i protorezoikum? - ikkje siste 500 millionar år.

A
  • Jorda forandra seg gradvis til slik vi kjenner den i dag. - Oksygennivået øker betraktelig - Kontinentalskorpe forsettar å bli danna. - Platekollisjon, Vi har fleire superkontinent i denne perioden. (rodenia, pannotia)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

kva skjer siste 500 millionar år av protorezoikum?

A

-økt o2 som føer til: - Nytt liv med kompleks oppbygging kjem til liv. - Fleircella arter blir utvikla. - Vi får eit ozonlag, som beskyttar organismane. - Store endringar i klima, snowballearth.

17
Q

Forklar syklusen til snowballearth:

A
  • På grunn av ein lang kuldeperiode, startar hava å fryse. - Høgare refleksjon pgs snø og is fører til meir nedkjøling. -Co2 syklusen i hava stoppar opp. - Co2 frå vulkanar bygger seg opp. - Drivhuseffekt. Og smelting av is. Vi får ei jord utan is. - Co2 sykluen i hava kjem igang igjen, polisen kjem tilbake.
18
Q

Kortid var perioden phanerozoikum?

A
  • 542 millionar år, og fram til i dag.
19
Q

Kva era kan vi dele phanerozoikum inn i ?

A
  • Paleozoikum - Mesozoikum - Kenozoikum
20
Q

Kortid var paleozoikum? Og kva periodar kan vi dele denne eraen inn i?

A

-542 til 251 millionar år. Periodar: -Kambrium -ordovicium -Silur -Devon -Karbon -Perm

21
Q

Kva skjer med den biologiske utviklinga i kambrium?

A
  • I starten, vi får organsimar med harde skal. - Kambriske eksplosjonen, stort artsmangfold. Foregikk i 20 millionar år. - I havet får vi trilobitter, Koraller, alger og snegler.
22
Q

Kva skjer med den biologiske utviklinga i ordovizium?

A
  • Dei første vertebratene? - Massedødshendelse i slutten av denne perioden pga stor istid. - I slutten av denne perioden oppstår det også planter på land.
23
Q

Dyre og planteliv i Silur og devon:

A

-Nye artar erstatter dei som døde i slutten av ordovizium -i Devon får vi fisk. -Landplanter utvikler seg og blir spredd over heile jorda, skogar blir forma. -Innsekter gjer sitt inntog. (som ikkje kan fly) -Sein devon, Større dyr. Og amfibier.

24
Q

Dyre og planteliv i karbon og perm:

A

-Gigantinnsekter i sumpområder. -Reptiler og krypdyr -Masse skog og karbonholdig materiale. - 2 store massedødshendelsar mot slutten av perm.

25
Q

Kva periodar kan vi dele mesozoikum inn i ?

A

-Trias -Jura -Krit

26
Q

Kva skjer med biologien i Trias og Jura?

A
  • Nye artar oppstår etter dei siste massedødshendelsane. -Svømmande og flygande øgler. -Koraller -Mot slutten av trias, Dinosaurar. -Fjerkre - arcteryx logo. -Trias: første forfedrene til pattedyr.
27
Q

Kva skjer med biologien i kritt?

A

-Fisk slik vi kjenner dei i dag. -Planter med blomster -Dinosaurane dominerar. -Massedød.

28
Q

Kva er krit-tertiærgrensa (K-t) og kva informasjon gir den oss?

A

-Meterorittnedlag som førte til massedød. Bevis:-Planktonfrie leirlag på k-t grensa. irindium i leirlaget. chicxulub krateret. radiometrisk datering. 65 millionar år.

29
Q

kva periodar delar vi kenozoikum inn i ?

A
  • Paleocene - eocene - oligocene - miocen - Pliocene - Pleistocene - Holocene
30
Q
A