Elver og rennande vatn Flashcards
Lære om det fluvialgeomorfologiske systemet.
1
Q
Kva oppstrømms kontrollfaktorar har vi ?
A
Faktorar som; geologi, klima, landutnyttelse og nedslagsfeltet areal/form er faktorar som påverkar karakteren og atferden til elvevatnet
2
Q
Kva nedstrømms kontrollfaktorar har vi ?
A
Primært erosjonsbasis er her den viktigaste faktoren.
3
Q
Kva er vatnet sitt arbeidspotensial avhengi av ?
A
Først og fremst avhengi av gradienten på elva.
4
Q
Kva blir vatnet sin energi brukt til ?
A
Først og fremst til å overvinne friksjonen vatnet møter. Dersom elva så har overskot av energi blir dette brukt til å grave i elveløpet.
5
Q
Kva er den generelle erosjonsbasis?
A
Det er ei nedre grense for kor langt ned elva sin nedtæring kan gå. Er ei tenkt linje frå havnivået og innover land.
6
Q
Kva kallar ein landofrmer danna frå rennande vatn ?
A
Det kallar vi for fluviale former.
7
Q
Kva er eit linært avløp ?
A
Avrenning i bekker og elver er eit linært avløp,
8
Q
Beskriv kva eit flateavløp er?
A
Der vann renn som ein tynn film ned ein skråning. Utviklar seg gradevis større og tilfeldige og små mikrostrukturar. Vatnet blir slik til slutt konsentrert.
9
Q
Kva for variablar spelar inn på det geomorfologiske arbeidet ei elv utfører?
A
Variablane; større strukturar i skråningen som følge av
- Vannhastigheit
- Vannføringa
10
Q
Korleis finn vi vannføringa til ei elv?
A
Dette finn vi ved å multiplisere Elvesnittet (A) m^2 , med vannhastigheit i meter/sek
Formelen blir Q=A*V. Og blir utrykkt i m^3/sek.
11
Q
Kva er eit vått perimeter?
A
Det er antall meter på tvers av ei elv.(tverrforma) Dette er friksjonsfeltet mellom elveleiet og elva. Forholdet mellom elva sitt volum og det våte perimeter er med på å bestemme farta til elva. Lavt forhold er raskast.
12
Q
Kva er den hydrauliske radius?
A
Det er eit mål på kor godt tilpassa elveløpet er for effektiv vanngjennomstrømming. Høg r verdi gir mindre friksjon.
13
Q
Kva fortel elva sin ruheit oss noko om ?
A
Stor ruheit gir større friksjon og lavare elvefart.
14
Q
Nemn faktorane som spelar inn på farta til ei elv.
A
1: Elva sin gradient
2: Vannføringa
3: Elvetverfforma (R)
4: Elva si ruheit
15
Q
Kva er strømstreken ?
A
Om vi knyttar sammen punkt nedover elva som alle representerar det raskaste punktet til elva, får vi ein strømstrek.
16
Q
Kva to typar strømning har vi ? Og kva er forskjellen?
A
Vi har strømning (subkritisk) og skytande strøm (superkritisk). Forskjellen er at i skytande strøm, er vannfarten større enn bølgene sin forplantningsevne. Dette kan vi måle med eit steinkast i elva.
17
Q
Kva geomorofologisk arbeid er det elva gjennomfører? Kva er forholdet mellom desse faktorane avhengi av?
A
1: Erosjon i elveløpet
2: Transport av tilført og erodert materiale
3: Sedimentasjon av dette materialet.
Forholdet mellom desse tre prosessformene er bestemt av elva sin kinetiske energi som er gitt ved vannhastigheita.
18
Q
Kva to typar erosjon i fjell har vi ?
A
1: HYDRAULISK EROSJON: Som opptrer i i fosser og stryk når vannhastigheita blir større enn ca 12 m/s. Dannast små bobler av vanndamp som har sprengingseffekt (sjokkbøker)
+ Det direkte vannpresset
2: ABRASJON, eller mekanisk sliping, som skjer når bunntransportert materiale sliter og tærer på fjellunderlaget.
19
Q
Kva faktorar er det som spelar inn på virkingen av bunntransportert materiale.
A
1: Størrelsen på og mengden av bunntrasportert materiale.
2: Fjellet sin relative motstandsevne.
20
Q
Kva erosjonsformer kan dannast pga abrasjon?
A
1: Jettegryter
2: Kløfter, gjel og canyoner. (kan vere danna av fleire samanhengande jettegryter)
21
Q
Kva kan den fluviale erosjonen gjere med elveløpet på lang sikt ?
A
1: Ein vertikal senking av elveløpet (dyperosjon)
2: Ein sidelengs forskyvning av elveløpet (Sideerosjon)
3: Ein Kombinasjon av disse to retningane (resultanterosjon)
4: Ein forlengelse av elveløpet bakover og inn i landet (tilbakeskridande erosjon)
22
Q
Kva fakrotar vil spele inn på kva type materiale elva blir tilført? stort vs lite etc
A
Relieffet, altså høgdeforskjellen mellom elva og terrenget rundt er ein viktig faktor. Høgt relieff gir stort materiale.
23
Q
Kvifor blir materialet som blir transportert av elva stadig mindre (størrelse) nedover elveløpet?
A
1: Øverst oppe i elva, vil elva som oftast erodere områder med bratte skråningar (høgt relieff). Relieffet blir mindre nedover i elveløpet.
2: Materialet blir slipt på vei nedover.
24
Q
Kva begrep er er det som som beskriv materialtransporten ei elv gjer ?
A
1: Kapasitet
2: Kompetanse
25
Kva er kapasitet og kompetanse ?
Kapasitet: Angir den største mengde materiale som kan passere eit elvetverrsnitt i ein gitt situasjon. Er relatert til vannføringa.
Kompetanse: Som angir den største fraksjonen ei elv kan transportere. Begrepet er spesielt knytta til vannhastigheita.
26
Korleis er den gjennomsnittelige fluviale erosjonsraten for elvesystem i ulike geologiske områder i verda?
Høgt fjellterreng: 1-2 m per 1000 år.
| Lavland: 4 cm per 1000 år.
27
På kva måtar skjer materialføringa i elver på ?
1: Som bunntransport
2: Suspendert
3: Oppløst stoff.
28
Korleis foregår bunntransport ?
Er knytta til større materiaale som spretter, ruller og sklir langs botnen. Den er relativ energikrevande. Generellt gjeld dette for kornstørrelsar større enn sand.
29
Kva er vekta av ein partikkel som lar seg transportere fluvialt proposjonalt med ?
Den er proposjonal med sjette potens av farta til vatnet. Noko som betyr at om farta blir dobla, kan partikkelen som blir flytta vere 64 gangar så stor.
30
Kva er eit imbrikert mønster ? Og kva kan det brukast til ?
1: Når steinane i eit elveløp fell til ro og blir liggande på kvarandre som takstein med den flate sida hellande opp mot strømmen.
2: Desse strukturane kan brukast til å fastslå strømningsretninga for materiale i ei fluvial avsetning.
31
Kva er strandribber og strømdyner? Og korleis blir dei danna.
Det er små ryggformer som blir danna av små sandkorn på bunn av elveleier med lav vannhastigheit. Dei dannast når det er balanse mellom erosjon og avsetning. Danninga og forma lignar på sanddyner på land.
32
Kva er antidyner?
Det er elvebunnsdyner som dannast ved større vannhastigheitar , dyner som vandrar motstrøms.
33
Kva typar elveløpsbankar har vi ?
Mitgrunnsbanke, giagonalbanke og innersvingsbanke.
34
Kva faktorar er danninga a eleløpsformer avhengi av ?
Forhold som:
1: Materialtilgang,
2: Materialtype,
3: Strømningstype
4: Strømnongsmønster
5: Lokale variasjonar i vannhastigheit.
35
Kva er suspendert transport ?
Det er transport av partiklar som er så små at dei held seg svevande i elvevatnet på vei nedover.
36
Kva er setningstigheita ?
Det er den fart mineralkorna synker med i vatn.
37
Kva må til for at ein partikkel skal holde seg suspendert ?
Setningshastigheita må vere mindre enn den oppdrift som er i vatnet (turbulensstraumar) meir vannføring er lik meir suspendert materiale.
38
Kva stoff blir transportert som løst stoff?
Stoff eom ioner som har blitt vaska ut frå jorda og tilført elva. Stoff som kalsium, silisium og jern.
39
Kva faktorar spelar inn på kor mykje oppløst stoff som blir transportert med ei elv?
1: Kor mykje vegetasjon som er i området og kan trekke til seg stoffet. I hovudsak.
40
Kvifor skjer sedimentasjon ?
Fordi elva ikkje klarer å transportere materialet vidare og det fell iro på botnen.
41
Beskriv flomsedimenter ?
Det er finkorna landavsatte sedimenter, som er avsatt når elva går over sine bredder.
42
Kva faktor er Erosjon, transport og sedimentasjon avhengi av ?
Av vannføringa i elva.
43
Kva viser eit hjulstrømsdiagram?
Det viser korleis erosjon, transport og sedimentasjon er relatert til vannhastigheita og materialtypen.
44
Kva karakteristiske trekk har erosjonsområdet ?
1: Det er bratt og trappetrinnsforma
2: Det er liten hydraulisk radius
3: Det er grovt materiale i elveleiet
4: Det er maksimal kompetanse
5: Stor turbulenshastigheit
6: Bergrunnen bestemm løpsmønsteret.
45
Kva karakteristiske trekk har sedimentasjonsområdet ?
1: Det er slakt og utjevna progil
2: Det er stor hydraulisk radius
3: Det er fint materiale i elveleiet
4: Det er lav kompetanse
5: Det er stor kapasitet pga økt vannføring
6: Det er elvesletter som lett blir oversvømt i flaum.
46
Kva typar elveløp har vi ? (form)
Elveløp kan vere rett, meandrerande eller forgreina.
47
Kva forhold må ligge til rette for at det skal dannast meandrerane elveløp?
meandrerande elveløp utviklast når:
1: Bunntransporten er relativt liten
2: Elveleitet ligger i materiale av relativt stor fastheit
3: Elva ligg nær erosjonsbasis og har liten gradient.
48
Kvifor blir strømstreken i ein elvesving tvinga mot ytterkanten ?
Det er på grunn av vatnet sin treigheit.
49
Koleis blir det danna kroksjø? |
Eit meandrerande elveløp eroderar så mykje at elva til slutt kuttar igjennom og dannar eit nytt elveløp. Det gamle evleløpet blir stengt igjen av elvebankar og det blir danna ein innsjø.
50
Kva er frie meandre og korlei blir dei danna ?
Frie meandreer vil seie at meanderformen og størrelsen kun blir begrensa/bestemt av vannføringa. Dette skjer når elvesletta er så blrei at meanderen kan utvikle seg utan å berøre dalsidene.
51
Korleis blir dalmeandere danna ?
Det blir danna fordi tektonisk heving fører til at erosjonsbasis synk, og gir meanderen muligheit til å grave djupare.
52
Kva er eit forgreina elveløp?
Det er eit elveløp der elva blir splitta opp i tallrike mindre vide og grunne løp som løper sammen og igjen blir delt.
53
Kva typar elvestrekningar er forgreina elveløp helst knytta til ?
Elveløp der:
- Materialtilgangen er stor i forhold til vannføringa
- Der bunntransporten er relativt stor
- Der mykje av materialet er for stort og tungt til at elva kan føre det vidare untatt under stor flaum.
- Der det er store variasjonar i vannføringa
- Der det er overgang mellom bratte og slake løp
- Der elvekanten er lett eroderbar slik at elva lett kan uvikle seg til den eine eller andre sida og lett skifte retning.
54
Kva er ei elveslette ?
Det er ein dalbunn som er bygd opp av elvesediment.
55
Kva kan kunstig kanalisering av elveløp på elvesletta føre til ?
Det har ført til at forholda mht flaum osv har blitt verre nedover i elvesystemet.
56
Kva er levee eller elvevoll?
Det er ein langsgåande rygg eller voll som går langs elveløpet. Dei blir stadig større ved kvar flaum fordi flauvatn har logare kompetanse, og på den måten blir materiale avsatt. bak leveen.
57
Kvar i elva blir det sedimentert mest ?
Det er normalt langs elvebunnen.
58
Kva er elveterasser ? kva er årsaken?
Restar etter eldre og høgareliggande elveslettenivå. Årsaken til nedgraving kan vere endring i erosjonsbasis eller forandring i mengde og type materiale som skal handterast av elva.
59
Kva type elv får vi om vi har stor tilførsel av materiale og materialet er relativt grovt ?
Då vil vi få ei forgreina elv. (sandurflater)
60
Kva er ei elvevifte?
Dei blir dana når ei elv renn ut på flatt land, den mistar så transportevna si på grunn av redusert gradient og det blir bygd opp ei vifteforma avsetning.
61
Kva er eit delta ?
Det er sedimentoppbygde strukturar som blir danna der elvesytem renn ut i hav eller innsjø.
62
Kva delar kan vi litt forenkla dele deltaet inn i ?
Øverst har vi eit topplag av grovt materiale, med ein svak helling.
Under dette laget har vi skrålaget som består av grus og sand.
I bunnen har vi bunnlag som består av fin sand silt og leire.
63
Kvifor kan forma på eit delta variere ?
Det varierar fordi forma avhenger av størrelsen på materialet som blir tilført. Av straumar i havet og i tidevannet.
64
Kva kallar vi det lavaste punkter der posensiellet energi kan transformerast til kinetisk elveenergi ?
Det er erosjonsbasis. Som er ein tenkt forlengelse av havet inn i landet.
65
Kva er? og nemn døme på lokale erosjonsbasiser:
Lokale erosjonsbasiser kan vere ein innsjø, ein terskel eller eit knekkpunkt i elva sin lengdeprofil. Hovudelva dannar erosjonsbasis for sideelva.
66
Kvifor blir det ofte avsatt ei elvevite ved sideelva sin munning ?
Det er fordi sideelva normalt har eit likevektsprofil som er brattere enn hovudelva, og vil derfor ha høgare gradient og vil ha større kompetanse. Hovudelva vil derfor ikkje kunne transportere vekk det største materiale pga lavare kompetanse.
67
Typisk eksamenspørsmål: Kvifor vil likevektsprofilet til ei elv aldri bli ein heilt matematisk utjevna kurve?
.. drøft
68
Kva er likevektsprofilet til ei elv?
forklar.
69
Kva er ein fluvial dal ?
Ein fluvial dal er ein lang og forholdsvis smal senkning på jordoverflata som er beiast ved utvløpet og smalner av og stiger innover og som kan innordnast i eit system med ein hoverddal og fleire tilstøtande sidedaler.
70
Kva for morfologiske karaktertrekk har øverste del av ein elvedal ?
1: Det er stor høgdeforskjel til erosjonsbasis
2: Elva har stort fall, stor energi og stor kompetanse, men liten vannføring
3: Det er bratt og uregelmessig gradient, mange fossar og stryk, erosjonspotensialet er stort.
4: Dalformen er trang og v forma, har høg formverdi, ingen elvesletter
71
Kva for morfologiske karaktertrekk har midterste del av ein elvedal ?
1: Moderat og utjevna gradient, få fossar og stryk, voksande vannføring.
2: Dalbredda er større enn daldjubda, lav formverdi.
3: Vertikalerosjonen har stoppa opp, og sideerosjonen har overtatt
4: Elvesletta er i begynnande utvikling
5: Elva meandrerar, og buttar mot dalsidene.
6: Dalnesene blir kutta av og dalføret blir retta ut.
72
Kva for morfologiske karaktertrekk har nedre del av ein elvedal ?
1: Det er liten høgdeforskjell til erosjonsbasis, og gradienten er lav.
2: Elva har lav kompetanse og stor kapasitet pga stor vannføring
3: Elva flytter og omfordeler materialet på elvesletta og bringer finmaterialet ut til deltaet.
4: Brei dal med stor flat elvelselette og frie meandere, krokvatn, elveleveer, sumpland o.l
5: Det er jevn og gradevis overgang frå dalbunn til lake konkav-konvekse dalsider.
73
Kva er ein gjennombruddsdal?
Det er ein trang og smal dalpassasje gjennom eit stengande høgdedrag. Ovanfor og nedanfor dalpassasjen er dalen som regel vid og åpen
74
Kva er ein antisedent dal ?
Det er ein dal som oppstår når elvenedskjæringa greier å holde tritt med ein tektonisk hevning som går på tvers av dreneringsforløpet.
75
Kva er ein epigenetisk dal?
Det er eit påtvunget dalmønster som er anlagt på overliggande bergartar. Disse bergartane er sidan blitt fjerna slik at dalmønsteret ikkje lenger kan forklarast ur ifrå dagens bergstrurer.
76
Kva er ein kosekvent dal ?
Det er ein dal som er anlagt i samme retning som landets generelle helning og er i mindre grad leda av strukturar i fjellgrunnen.
77
Kva er subsekvente daler ?
Det er ein dal som er utvikla sekundært i forhold til dei konsekvente og som sidedalar til disse, dei følgjer helst strukturane i fjellet.
78
Kva er ein agnordal ?
Det er sidedalfører der elva renner nær motsatt av elva i hovuddalen. Slike agnordaler kan være eit indisium på dal(elve)tjuveri.
79
Kva er eit elvetjuveri?
Det vil seie at delar av tidlegare dreneringsnett har blitt fanga opp av andre elvsystemer.
80
Kva er dalmeandre ? og kva typar skil vi mellom?
Dei oppstår når ein meandrerande elv begynn å skjære seg ned og smatidig beheld sin meandrerande form. VI skiller mellom to typar. Symmetriske og asymmetriske. (sjå tverrprofil)
81
Kva er årsaken til dannelsen av fleirgenerasjonsdaler?
Grunnen til at dei blir danna, er at erosjonsforløpet har variert sterkt over tid. Disse vekslingane kan være tektonisk initiert gjennom ulike landhevninger, eller skuldast endra klimaforhold.
82
Kva to typar strømning har vi ? Og kva er forskjellen?
Vi har strømning (subkritisk) og skytande strøm (superkritisk). Forskjellen er at i skytande strøm, er vannfarten større enn bølgene sin forplantningsevne. Dette kan vi måle med eit steinkast i elva.
83
Kva geomorofologisk arbeid er det elva gjennomfører? Kva er forholdet mellom desse faktorane avhengi av?
1: Erosjon i elveløpet
2: Transport av tilført og erodert materiale
3: Sedimentasjon av dette materialet.
Forholdet mellom desse tre prosessformene er bestemt av elva sin kinetiske energi som er gitt ved vannhastigheita.
84
Kva to typar erosjon i fjell har vi ?
1: HYDRAULISK EROSJON: Som opptrer i i fosser og stryk når vannhastigheita blir større enn ca 12 m/s. Dannast små bobler av vanndamp som har sprengingseffekt (sjokkbøker)
+ Det direkte vannpresset
2: ABRASJON, eller mekanisk sliping, som skjer når bunntransportert materiale sliter og tærer på fjellunderlaget.
85
Kva faktorar er det som spelar inn på virkingen av bunntransportert materiale.
1: Størrelsen på og mengden av bunntrasportert materiale.
2: Fjellet sin relative motstandsevne.
86
Kva erosjonsformer kan dannast pga abrasjon?
1: Jettegryter
2: Kløfter, gjel og canyoner. (kan vere danna av fleire samanhengande jettegryter)
87
Kva kan den fluviale erosjonen gjere med elveløpet på lang sikt ?
1: Ein vertikal senking av elveløpet (dyperosjon)
2: Ein sidelengs forskyvning av elveløpet (Sideerosjon)
3: Ein Kombinasjon av disse to retningane (resultanterosjon)
4: Ein forlengelse av elveløpet bakover og inn i landet (tilbakeskridande erosjon)
88
Kva fakrotar vil spele inn på kva type materiale elva blir tilført? stort vs lite etc
Relieffet, altså høgdeforskjellen mellom elva og terrenget rundt er ein viktig faktor. Høgt relieff gir stort materiale.
89
Kvifor blir materialet som blir transportert av elva stadig mindre (størrelse) nedover elveløpet?
1: Øverst oppe i elva, vil elva som oftast erodere områder med bratte skråningar (høgt relieff). Relieffet blir mindre nedover i elveløpet.
2: Materialet blir slipt på vei nedover.
90
Kva begrep er er det som som beskriv materialtransporten ei elv gjer ?
1: Kapasitet
2: Kompetanse
91
Kva er kapasitet og kompetanse ?
Kapasitet: Angir den største mengde materiale som kan passere eit elvetverrsnitt i ein gitt situasjon. Er relatert til vannføringa.
Kompetanse: Som angir den største fraksjonen ei elv kan transportere. Begrepet er spesielt knytta til vannhastigheita.
92
Korleis er den gjennomsnittelige fluviale erosjonsraten for elvesystem i ulike geologiske områder i verda?
Høgt fjellterreng: 1-2 m per 1000 år.
| Lavland: 4 cm per 1000 år.
93
På kva måtar skjer materialføringa i elver på ?
1: Som bunntransport
2: Suspendert
3: Oppløst stoff.
94
Korleis foregår bunntransport ?
Er knytta til større materiaale som spretter, ruller og sklir langs botnen. Den er relativ energikrevande. Generellt gjeld dette for kornstørrelsar større enn sand.
95
Kva er vekta av ein partikkel som lar seg transportere fluvialt proposjonalt med ?
Den er proposjonal med sjette potens av farta til vatnet. Noko som betyr at om farta blir dobla, kan partikkelen som blir flytta vere 64 gangar så stor.
96
Kva er eit imbrikert mønster ? Og kva kan det brukast til ?
1: Når steinane i eit elveløp fell til ro og blir liggande på kvarandre som takstein med den flate sida hellande opp mot strømmen.
2: Desse strukturane kan brukast til å fastslå strømningsretninga for materiale i ei fluvial avsetning.
97
Kva er strandribber og strømdyner? Og korleis blir dei danna.
Det er små ryggformer som blir danna av små sandkorn på bunn av elveleier med lav vannhastigheit. Dei dannast når det er balanse mellom erosjon og avsetning. Danninga og forma lignar på sanddyner på land.
98
Kva er antidyner?
Det er elvebunnsdyner som dannast ved større vannhastigheitar , dyner som vandrar motstrøms.
99
Kva typar elveløpsbankar har vi ?
Mitgrunnsbanke, giagonalbanke og innersvingsbanke.
100
Kva faktorar er danninga a eleløpsformer avhengi av ?
Forhold som:
1: Materialtilgang,
2: Materialtype,
3: Strømningstype
4: Strømnongsmønster
5: Lokale variasjonar i vannhastigheit.
101
Kva er suspendert transport ?
Det er transport av partiklar som er så små at dei held seg svevande i elvevatnet på vei nedover.
102
Kva er setningstigheita ?
Det er den fart mineralkorna synker med i vatn.
103
Kva må til for at ein partikkel skal holde seg suspendert ?
Setningshastigheita må vere mindre enn den oppdrift som er i vatnet (turbulensstraumar) meir vannføring er lik meir suspendert materiale.
104
Kva stoff blir transportert som løst stoff?
Stoff eom ioner som har blitt vaska ut frå jorda og tilført elva. Stoff som kalsium, silisium og jern.
105
Kva faktorar spelar inn på kor mykje oppløst stoff som blir transportert med ei elv?
1: Kor mykje vegetasjon som er i området og kan trekke til seg stoffet. I hovudsak.
106
Kvifor skjer sedimentasjon ?
Fordi elva ikkje klarer å transportere materialet vidare og det fell iro på botnen.
107
Beskriv flomsedimenter ?
Det er finkorna landavsatte sedimenter, som er avsatt når elva går over sine bredder.
108
Kva faktor er Erosjon, transport og sedimentasjon avhengi av ?
Av vannføringa i elva.
109
Kva viser eit hjulstrømsdiagram?
Det viser korleis erosjon, transport og sedimentasjon er relatert til vannhastigheita og materialtypen.
110
Kva karakteristiske trekk har erosjonsområdet ?
1: Det er bratt og trappetrinnsforma
2: Det er liten hydraulisk radius
3: Det er grovt materiale i elveleiet
4: Det er maksimal kompetanse
5: Stor turbulenshastigheit
6: Bergrunnen bestemm løpsmønsteret.
111
Kva karakteristiske trekk har sedimentasjonsområdet ?
1: Det er slakt og utjevna progil
2: Det er stor hydraulisk radius
3: Det er fint materiale i elveleiet
4: Det er lav kompetanse
5: Det er stor kapasitet pga økt vannføring
6: Det er elvesletter som lett blir oversvømt i flaum.
112
Kva typar elveløp har vi ? (form)
Elveløp kan vere rett, meandrerande eller forgreina.
113
Kva forhold må ligge til rette for at det skal dannast meandrerane elveløp?
meandrerande elveløp utviklast når:
1: Bunntransporten er relativt liten
2: Elveleitet ligger i materiale av relativt stor fastheit
3: Elva ligg nær erosjonsbasis og har liten gradient.
114
Kvifor blir strømstreken i ein elvesving tvinga mot ytterkanten ?
Det er på grunn av vatnet sin treigheit.
115
Koleis blir det danna kroksjø? |
Eit meandrerande elveløp eroderar så mykje at elva til slutt kuttar igjennom og dannar eit nytt elveløp. Det gamle evleløpet blir stengt igjen av elvebankar og det blir danna ein innsjø.
116
Kva er frie meandre og korlei blir dei danna ?
Frie meandreer vil seie at meanderformen og størrelsen kun blir begrensa/bestemt av vannføringa. Dette skjer når elvesletta er så blrei at meanderen kan utvikle seg utan å berøre dalsidene.
117
Korleis blir dalmeandere danna ?
Det blir danna fordi tektonisk heving fører til at erosjonsbasis synk, og gir meanderen muligheit til å grave djupare.
118
Kva er eit forgreina elveløp?
Det er eit elveløp der elva blir splitta opp i tallrike mindre vide og grunne løp som løper sammen og igjen blir delt.
119
Kva typar elvestrekningar er forgreina elveløp helst knytta til ?
Elveløp der:
- Materialtilgangen er stor i forhold til vannføringa
- Der bunntransporten er relativt stor
- Der mykje av materialet er for stort og tungt til at elva kan føre det vidare untatt under stor flaum.
- Der det er store variasjonar i vannføringa
- Der det er overgang mellom bratte og slake løp
- Der elvekanten er lett eroderbar slik at elva lett kan uvikle seg til den eine eller andre sida og lett skifte retning.
120
Kva er ei elveslette ?
Det er ein dalbunn som er bygd opp av elvesediment.
121
Kva kan kunstig kanalisering av elveløp på elvesletta føre til ?
Det har ført til at forholda mht flaum osv har blitt verre nedover i elvesystemet.
122
Kva er levee eller elvevoll?
Det er ein langsgåande rygg eller voll som går langs elveløpet. Dei blir stadig større ved kvar flaum fordi flauvatn har logare kompetanse, og på den måten blir materiale avsatt. bak leveen.
123
Kvar i elva blir det sedimentert mest ?
Det er normalt langs elvebunnen.
124
Kva er elveterasser ? kva er årsaken?
Restar etter eldre og høgareliggande elveslettenivå. Årsaken til nedgraving kan vere endring i erosjonsbasis eller forandring i mengde og type materiale som skal handterast av elva.
125
Kva type elv får vi om vi har stor tilførsel av materiale og materialet er relativt grovt ?
Då vil vi få ei forgreina elv. (sandurflater)
126
Kva er ei elvevifte?
Dei blir dana når ei elv renn ut på flatt land, den mistar så transportevna si på grunn av redusert gradient og det blir bygd opp ei vifteforma avsetning.
127
Kva er eit delta ?
Det er sedimentoppbygde strukturar som blir danna der elvesytem renn ut i hav eller innsjø.
128
Kva delar kan vi litt forenkla dele deltaet inn i ?
Øverst har vi eit topplag av grovt materiale, med ein svak helling.
Under dette laget har vi skrålaget som består av grus og sand.
I bunnen har vi bunnlag som består av fin sand silt og leire.
129
Kvifor kan forma på eit delta variere ?
Det varierar fordi forma avhenger av størrelsen på materialet som blir tilført. Av straumar i havet og i tidevannet.
130
Kva kallar vi det lavaste punkter der posensiellet energi kan transformerast til kinetisk elveenergi ?
Det er erosjonsbasis. Som er ein tenkt forlengelse av havet inn i landet.
131
Kva er? og nemn døme på lokale erosjonsbasiser:
Lokale erosjonsbasiser kan vere ein innsjø, ein terskel eller eit knekkpunkt i elva sin lengdeprofil. Hovudelva dannar erosjonsbasis for sideelva.
132
Kvifor blir det ofte avsatt ei elvevite ved sideelva sin munning ?
Det er fordi sideelva normalt har eit likevektsprofil som er brattere enn hovudelva, og vil derfor ha høgare gradient og vil ha større kompetanse. Hovudelva vil derfor ikkje kunne transportere vekk det største materiale pga lavare kompetanse.
133
Typisk eksamenspørsmål: Kvifor vil likevektsprofilet til ei elv aldri bli ein heilt matematisk utjevna kurve?
.. drøft
134
Kva er likevektsprofilet til ei elv?
forklar.
135
Kva er ein fluvial dal ?
Ein fluvial dal er ein lang og forholdsvis smal senkning på jordoverflata som er beiast ved utvløpet og smalner av og stiger innover og som kan innordnast i eit system med ein hoverddal og fleire tilstøtande sidedaler.
136
Kva for morfologiske karaktertrekk har øverste del av ein elvedal ?
1: Det er stor høgdeforskjel til erosjonsbasis
2: Elva har stort fall, stor energi og stor kompetanse, men liten vannføring
3: Det er bratt og uregelmessig gradient, mange fossar og stryk, erosjonspotensialet er stort.
4: Dalformen er trang og v forma, har høg formverdi, ingen elvesletter
137
Kva for morfologiske karaktertrekk har midterste del av ein elvedal ?
1: Moderat og utjevna gradient, få fossar og stryk, voksande vannføring.
2: Dalbredda er større enn daldjubda, lav formverdi.
3: Vertikalerosjonen har stoppa opp, og sideerosjonen har overtatt
4: Elvesletta er i begynnande utvikling
5: Elva meandrerar, og buttar mot dalsidene.
6: Dalnesene blir kutta av og dalføret blir retta ut.
138
Kva for morfologiske karaktertrekk har nedre del av ein elvedal ?
1: Det er liten høgdeforskjell til erosjonsbasis, og gradienten er lav.
2: Elva har lav kompetanse og stor kapasitet pga stor vannføring
3: Elva flytter og omfordeler materialet på elvesletta og bringer finmaterialet ut til deltaet.
4: Brei dal med stor flat elvelselette og frie meandere, krokvatn, elveleveer, sumpland o.l
5: Det er jevn og gradevis overgang frå dalbunn til lake konkav-konvekse dalsider.
139
Kva er ein gjennombruddsdal?
Det er ein trang og smal dalpassasje gjennom eit stengande høgdedrag. Ovanfor og nedanfor dalpassasjen er dalen som regel vid og åpen
140
Kva er ein antisedent dal ?
Det er ein dal som oppstår når elvenedskjæringa greier å holde tritt med ein tektonisk hevning som går på tvers av dreneringsforløpet.
141
Kva er ein epigenetisk dal?
Det er eit påtvunget dalmønster som er anlagt på overliggande bergartar. Disse bergartane er sidan blitt fjerna slik at dalmønsteret ikkje lenger kan forklarast ur ifrå dagens bergstrurer.
142
Kva er ein kosekvent dal ?
Det er ein dal som er anlagt i samme retning som landets generelle helning og er i mindre grad leda av strukturar i fjellgrunnen.
143
Kva er subsekvente daler ?
Det er ein dal som er utvikla sekundært i forhold til dei konsekvente og som sidedalar til disse, dei følgjer helst strukturane i fjellet.
144
Kva er ein agnordal ?
Det er sidedalfører der elva renner nær motsatt av elva i hovuddalen. Slike agnordaler kan være eit indisium på dal(elve)tjuveri.
145
Kva er eit elvetjuveri?
Det vil seie at delar av tidlegare dreneringsnett har blitt fanga opp av andre elvsystemer.
146
Kva er dalmeandre ? og kva typar skil vi mellom?
Dei oppstår når ein meandrerande elv begynn å skjære seg ned og smatidig beheld sin meandrerande form. VI skiller mellom to typar. Symmetriske og asymmetriske. (sjå tverrprofil)
147
Kva er årsaken til dannelsen av fleirgenerasjonsdaler?
Grunnen til at dei blir danna, er at erosjonsforløpet har variert sterkt over tid. Disse vekslingane kan være tektonisk initiert gjennom ulike landhevninger, eller skuldast endra klimaforhold.
