Isbrear Flashcards

1
Q

På kva kontinent fins isbrear?

A

På alle kontinent bortsett frå Australia.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kva klimatiske forhold kan ein isbre fortelle oss noko om?

A

Balansen mellom Nedbør og Temperatur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Kva er forholdet mellom is på land og havnivå?

A

På grunn av at is på land binder opp sjøvatn (nedbør) vil altså meir is på land føre til tap av havvolum. Og omvendt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Kva er det som fører til at vi har havnivåendringar?

A

Vi har termisk ekspansjon.
Vi har landis-smelting
VI har tektoniske bevegelsar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Korleis kan ein rekonstruere forma til ein tidlegare bre?

A

Vi kan sjå på tidlegare moreneryggar.

Vi kan sjå på sedimentprøver frå glasifluviale innsjøar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Korleis kan ein bre vere ein naturfare ?

A

Bredemma innsjøar kan briste, og det kan bli kalva ned i bredemma innsjøar som kan føre til bølger som går over demmningane osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Korleis går Ahlmans definisjon på ein bre?

A

Ein bre er ein masse av snø og is, som vesentlig ligger på land, og er eller har vore i bevegelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Korleis går snø til å bli ein del av isen i isbreen?

A

Først har vi kompressjon, som pressar ut luft
Deretter blir snø til firn.
Så blir firn til Is.
Denne prosessen tek 10-15 år.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kvifor er det slik at bresprekker ikkje kan bli djupare enn 60 meter?

A

Dette er fordi under 60 meter djupt er trykket frå overliggande snø så høgt at isbreen blir plastisk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Korleis fungerar Isen som eit klimaarkiv?

A

Ein kan ta boreprøver av isen, og sjå på luftbobler i isen, som fortel oss om korleis atmorfæren var på den tida då boblene blei danna.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Kva tettheit har ein isbre?

A

0.916

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Kva faktorar må til for at vi skal få danna isbrear?

A

Vi må ha kaldt klima lokalt, ( pol eller høgfjell)
Det må kome meir snø om vinter enn det smeltar om sommaren.
Snø må ikkje bli fjerna av vind og skred.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kva forskjellige områder har vi på isen?

A

Kalvingsområde
Ablasjonsområde
Snøgrense
Akkumulasjonsområde

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Kva er snøgrensa til breen?

A

Skillet mellom snøen som har falle om vinteren, og blåisen. Viser oss kvar grensa mellom akkumilasjon og ablasjon går. ved eit gitt tidspunkt (avmåling); Slutten av snøsessjonen ish. (vinter)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Kva er sublimasjon?

A

Det er når is går direkte til gassform.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Kva er likevektslinja til ein bre ?

A

Det er ei teoretisk grenselinje på breen der rekneskapet balanserar, dvs der det kjem like masse snø som det forsvinn. (sjå snøgrense)

17
Q

Kva er Firn?

A

Det er is som ikkje er heilt ferdig danna. Type 7-8 år gammal is etc.

18
Q

Kva er firngrensa?

A

Grensa mellom is og firn ved sluten av ablasjonssessongen.

19
Q

Kva typar breer har vi ?

A
Kontinentale: 
- Grønnland 
- Arktis 
Termale Breear 
- Tempererte 
- Is-ørkenbre
20
Q

Kva to typar klassifkasjon har vi av brear ?

A

Morfologisk og termal

21
Q

Korleis bevegar ein temperert bre seg ?

A

Raskt, basal gliding pga smeltevann på bunn.

22
Q

Korleis bevegar polare breear seg?

A

Beveger seg på grunn av intern plastisk deformajson.

23
Q

Kva typar av mekanisk bevegelse har vi i ein bre?

A

Vi har sprø hard bevegelse (øverste 60m)

Og plastiske bevegelse under 60m

24
Q

Kva er duktil deformasjon av bre ?

A

Skjer på grunn av strømming i breen og forskjellig friksjon og hold på ulike plassar i breen, fører til skjærkrefter. Liknar på det som skjer ved metamorfose av bergrunn.

25
Q

Kvar i breen er farta størst ?

A

Den er størst i midten der der er mest masse og minst friksjon.

26
Q

Kor fort kan breen gå under ein Surge?

A

Den kan bevege seg frå 20-110 meter pr døgn.

27
Q

Kor rask er den vanlige årlige bevegelsen til ein bre?

A

Mellom 10 og 300 meter pr år

28
Q

Kva faktorar er det som kontrollerar farten til ein isbre?

A
Det er gradienten til landskapet, 
Isen sin tjukkelse 
Landskapet 
Vanntrykk langs solen. 
(kvar isbreen befinn seg basicly)
29
Q

Kva typar bresprekkar har vi ?

A

Vi har a og v sprekkar.

30
Q

Kva erosjonsformer blir danna av isbre?

A
Botnar 
Overfordjupningar 
Ryggar 
Tindar 
U forma dalar 
Hengande dalar 
Fjordar.
31
Q

Kva er konfluens?

A

Det er eit begrep på kva som skjer når fleire breear går sammen.

32
Q

Kva er diffluens ?

A

Det er eit begrep om kva som skjer når isbreen sprer seg utover.

33
Q

Kvar i breen blir det transportert materiale ?

A

Over heile breen:
Overflate
Inni
Under (subglasialt)

34
Q

Kva typar glasiale avsettingar har vi ?

A
Morene 
Flyttblokker 
Glasimarine 
Glasifluviale 
Glasilakustrine 
Løss(vindavsatt glasiale partiklar)
35
Q

Kvar blir det danna morene?

A

Framfor
under
langs kantane

36
Q

Kva er IRD?

A

Ice rafted debris.