Hud

Question 1

1. Hva er sannsynlig diagnose hos dette barnet?
2. Hva er diagnostiske kriterier for denne diagnosen?

Answer 1

1. Atopisk eksem
2. Kronisk kløende hudsykdom med tre eller flere underkriterier:
   - Anamnese med utslett i aldesspesifikke predileksjonssteder
   - Anamnese med samtidig annen atopisk sykdom som astma eller høysnue - eller atopisk sykdom hos søsken hvis barnet er under 4 år.
   - Klinisk status med utslett i aldersspesifikke predileksjonssteder: spedbarn (hodet, strekkesider av armer og ben), barn (albuebøy, knehaser), ungdom/voksne: ansikt og hals
   - Generelt tørr hud det siste året
   - Debut hos et barn under 2 år

Question 2

1. I hvilke situasjoner er det aktuelt å henvise en pasient med atopisk eksem til hudlege?
2. Hva er behandling av atopisk eksem?
3. Når debuterer atopisk eksem og hva er prognosen?

Answer 2

1. • Ved behandlingsresistent eksem
   • Ø-hjelp ved eczema herpeticum; en HSV-infeksjon i en hud der det foreligger atopisk dermatitt. (bilde)

2.
- Egenbehandling: unngå irritanter (svette, temperatur, stress, vinter, allergener/matvarer), fuktighetskrem
- Medikamentelt førstevalg: lokale kortikosteroider (middels potente best)
- Medikamentelt andrevalg: kasineurinhemmer, ciklosporin, metotreksat, biologiske midler og JAK-hemmere
- Annen behandling: vurderes ved manglende respons på medikamentelt førstevalg; sol eller lysbehandling hos hudlege

3.
- Debuterer oftest i spedbarnsalder og småbarnsalder
- Halvparten av barn med atopisk eksem har fått normalisert huden ved skolestart.
- Ca. 60% er symptomfri ved puberteten
- Noen få får uttalte plager også som voksne - særlig i form av håndeksem

Question 3

1. Hvilken diagnose er mest sannsynlig her? (Hint: har også eksem bak ørene og i øyenbrynene.
2. Hvilke områder affiseres ofte ved denne diagnosen og hvorfor?
3. Hva tror man er en sentral rolle i patogenesen? (Hint: har noe å si for hva slags behandling man gir)
4. Behandling?

Answer 3

1. Seboreisk eksem
   - Kronisk eksem med fet skjelling og rødme lokalisert til seboreiske områder (områder rike på talgkjertler) slik som hodebunn, ansikt, bryst og intertriginøse områder.
   - Affiserer personer i alle aldre.
2. • Spedbarn: har seboreisk eksem i hårbunnen, intertriginøse områder og i bleieregionen.
   • Tenåringer og voksne: får eksem ved nesevingene, i nasolabialfuren, langs øyenvippene, i øyebrynene, i hårbunnen og langs hårfestet, i øregangene og bak ørene, presternalt og interskapulært.
   • Eldre pasienter: skarp avgrenset utslett i hudfoldene i armhulene, i lyskene, submammilært, anogenitalt og i navlen.
3. • Malassezia sopp (lipofil gjærsopp) som normalt finnes på huden antas å ha en sentral rolle i patogenesen.
4. • Ingen behandling er kurativ.
   • Lokalbehandling er som regel tilstrekkelig: soppdrepende midler (imidazoler) og lokale steroider er begge effektive, og kan kombineres for økt effekt. Når det akutte forløpet av seboreisk eksem er over, bør vedlikeholdsbehandling fortsette vinterstid.
   • Pasienter som ikke responderer på noen av de tradisjonelle behandlingene, bør henvises til hudlege og vurderes for systemisk behandling
   • Seborreisk eksem hos spedbarn vil i de fleste tilfeller forsvinne uten tiltak.

Question 4

En renholdsarbeider med stor belastning på hendene kommer til deg som fastlege med dette utslettet.
1. Hva er sannsynlig diagnose?
2. Hva er diagnostiske kriterier?
3. Hva slags type test kan være aktuelt ved denne diagnosen?
4. Når bør disse pasientene henvises til hudlege?
5. Behandling?

Answer 4

1. Kontakteksem (hyppigste form for kontakteksem er håndeksem)
2. • Hudinflammasjon som utløses av et toksisk agens eller et allergen.
   • Karakterisert ved inflammasjon i epidermis
   • Typiske symptomer er kløe, erytem, vesikkeldannelse, etterfølgende skjelldannelse.
3. Epikutantest (lappetest)
4. Kronisk eller behandlingsresistent eksem, håndeksem, uforståelige ansiktseksemer, kronisk leggeksem, anogenitalt eksem
5. • Egenbehandling: unngå kontakt med toksiske stoffer eller allergener - dersom det er påvist ekte allergi ved lappetest, må pasienten varig unngå kontakt med allergenet. Fuktighetsbevarende midler.
   • Topikale kortikosteroider: starter med et potent preparat, vanligvis gruppe III-IV
   • Evt topikale kalsineurinhemmere (pimekrolimus, takrolimus)

Question 5

1. En pasient kommer i allmennpraksis med et slikt utslett på leggen: røde, lett skjellende, kløende, myntformede flekker med klar begrensning mot normal hud. Hva er sannsynlig diagnose?
2. Hva er behandling?

Answer 5

1. Nummulat eksem
   2.
   - Egenbehandling: unngå elementer som mistenkes som utløsende, tilfør fuktighet til tørr hud.
   - Ved mild inflammasjon: milde kortikosteroider i gruppe I-II i salveform
   - Ved kraftig inflammasjon: gruppe III-IV steroider i akuttbehandling, deretter mild kortikosteroider
   - Antihistaminer for å lindre kløe

Question 6

1. Hva er patofysiologien ved psoriasis?
2. Hva er typiske kliniske funn?
3. Hva er behandling?

Answer 6

1. Psoriasis er hyperproliferativ tilstand som involverer en kompleks kaskade av inflammatoriske mediatorer.
   - Den mitotiske aktiviteten til basale og suprabasale celler er kraftig økt, med celler som migrerer fra basallaget til stratum corneum ila. noen få dager.
   - Det sølvfargede skjellet på overflaten av psoriasislesjonene er døde keratinocytter.
2. • Psoriasis har typisk symmetrisk utbredelse.
   • Sykdommen affiserer ekstensorsidene oftere enn fleksorsidene og affiserer vanligvis ikke ansiktet.
   • Vanligste lokalisasjoner er hodebunnen, albuene, knærne, evt navlen, ører og nedre rygg.
   • Negleforandringer (pitting ++) kan komme før hudsymptomene.
   • Ca. 10-40% utvikler psoriasisartritt.
   • Lesjonene begynner som papler og flyter etter hvert sammen og danner plakk.
   • Velavgrensede, erytematøse plakk, dekket av tykke, hvite eller sølvglinsende, delvis fastsittende skjell.
   • Når skjellene fjernes, kan punktformede blødninger ses på den erytematøse overflaten (Auspitz’s tegn)
   • Traumer/skade på hud kan utløse psoriasis (Köbner fenomen)
3. • Egenbehandling: fuktighetsbehandling, sol, sjøbad, livsstilsendringer ved metabolsk syndrom, stressmestring, moderat alkoholinntak, vektreduksjon, sunn kost, fysisk aktivitet.
   • Behandling i allmennpraksis: avskjelling, lokale kortikosteroider gruppe III-IV, D-vitamin analoger (Kombinasjonspreparat; kalsipotriol og betametason finnes i form av både skum og gel)
   • Behandling i spesialisthelsetjenesten: lysbehandling, systemisk retinoider, biologiske legemidler

Question 7

1. Hvilke tre typer malign hudkreft finnes?
2. Hvilken av de tre er farligst?
3. Hvilken av de tre er vanligst?

Answer 7

1. Malignt melanom, basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom
2. Malignt melanom (men sjeldenst)
3. Basalcellekarsinom (60%)

Question 8

Hva er ABCD-regelen (kliniske funn) ved malignt melanom?

Answer 8

A: asymmetry
B: border
C: colour
D: diameter

Question 9

Hvilke 2 vanlige hudsykdommer skal IKKE ha steroider?

Answer 9

• Rosacea
• Akne