Hjertets mekaniske funksjon

Question 1

Hvor pumpes blodet fra høyre side av hjertet?

Answer 1

Lungekretsløpet.

Question 2

Hvor pumpes blodet fra venstre side av hjertet?

Answer 2

Systemkretsløpet.

Question 3

Hva heter klaffen mellom det høyre atriet og høyre ventrikkel?

Answer 3

Trikuspidalklaffen.

Question 4

Hva heter klaffen mellom det venstre atriet og venstre ventrikkel?

Answer 4

Mitralklaffen.

Question 5

Hvilken type klaff er trikuspidalklaffen og mitralklaffen?

Answer 5

Innløpsventiler (AV-klaffer).

Question 6

Hvilken type klaff er pulmonalklaffen og aortaklaffen?

Answer 6

Utløpsventiler (semilunarklaffer).

Question 7

Hvilke fire faser består en hjertesyklus av?

Answer 7

Fase 1: Ventrikkel-fylling.
Fase 2: Isovolumetrisk kontraksjon.
Fase 3: Ventrikulær ejeksjon.
Fase 4: Isovolumetrisk relaksasjon.

(Fase 2 og 3 utgjør systolen. Fase 4 og 1 utgjør diastolen.)

Question 8

Hva er opphavet til 1. hjertetone?

Answer 8

Lukking av AV-klaffene. (Markerer begynnelsen av systolen og slutten av diastolen.)

Question 9

Hva er opphavet til 2. hjertetone?

Answer 9

Lukking av semilunarklaffene. (Markerer begynnelsen av diastolen og slutten av systolen.)

Question 10

Hvilke fire faser består diastolen av?

Answer 10

1) Isovolumetrisk relaksasjon, 2) rask ventrikulær fylling, 3) diastase og 4) atrial systole.

Question 11

Hva er den atriale systolen?

Answer 11

Tømming av atrienes innhold over i ventriklene.

Question 12

Sant eller usant: Trykket i venstre side av hjertet er generelt høyere enn trykket i høyre side av hjertet.

Answer 12

Sant.

Question 13

Hvilke estimat kan ekkokardiografi gi? (Hvilket kan det ikke gi?)

Answer 13

Slagvolum og ejeksjonsfraksjon. (Kan ikke gi slagarbeid/trykkvolumarbeid.)

Question 14

Hvordan kan ejeksjonsfraksjon (EF) regnes ut?

Answer 14

EF = slagvolum (SV) / endediastolisk volum (EDV).

Question 15

Beskriv kort hjertets pumpemekanikk.

Answer 15

Hjertets pumpemekanikk skjer gjennom torsjon. Det vil si at apex og basis roteter i ulike retninger både under diastolen og systolen. (“Som å vri et badehåndkle.”)

Question 16

Hvordan regnes minuttvolum (CO) enkelt ut?

Answer 16

CO = slagvolum (SV) x hjertefrekvens (HR).

Question 17

Hva er oksygenleveranse (DO2)?

Answer 17

Den totale mengden oksygen som leveres til vevene per minutt.

Question 18

Hva er oksygenkonsumpsjon (VO2)?

Answer 18

Den totale mengden oksygen som fjernes fra blodet og over i vevet, grunnet oksidativ metabolisme, per minutt.

Question 19

Hvilke faktorer avhenger oksygenleveransen (DO2) av?

Answer 19

Minuttvolum, Hb og oksygendifferanse i arterielt og venøst blod.

Question 20

Hva er formelen for oksygenkonsumpsjon (VO2)?

Answer 20

VO2 = 1,34 x minuttvolum x Hb x (SaO2 - SvO2)

Question 21

Hvilke faktorer påvirker hjertefunksjon?

Answer 21

Kontraktilitet, relaksasjon, preload, afterload, hjertefrekvens, og hjerterytme.

Question 22

Hva inngår i begrepet kontraktilitet?

Answer 22

Kontraktilitet skildrer den iboende kraft og hastighet av myokardiell kontraksjon uavhengig ytre påkjenninger som preload, afterload og hjertefrekvens.

Question 23

Hva er en inotrop effekt?

Answer 23

En endring i hjertetmuskulaturens kontraktilitet. (Vi snakker ofte om negative og positive inotrope effekter.)

Question 24

Hva er preload?

Answer 24

Preload kan beskrives som den initiale utstrekkingen av kardiomyocyttene før kontraksjon, dvs. før systole.

(Preload er dermed relatert til endediastolisk volum.)

Question 25

Hvordan endrer slagarbeidet seg ved økt endediastolisk volum?
I hvilken sammenheng er preload recruitable stroke work (PRSW) relatert til dette?

Answer 25

Større endediastolisk volum gir større slagarbeid.

PRSW er den lineære regresjonen av endediastolisk volum og slagarbeid.

Question 26

Hva skjer med slagarbeidet dersom kontraktiliteten forblir den samme, men det skjer en økning i preload?

Answer 26

Slagarbeidet blir større.

Question 27

Vil hypovolemi gi en økning eller reduksjon av preload?

Hva skjer med slagarbeidet i denne sammenheng?

Answer 27

Hypovolemi gir en reduksjon av preload.

En reduksjon av preload gir en reduksjon av slagarbeidet.

Question 28

Hva er afterload?

Answer 28

Afterload er trykket hjertemuskulaturen må arbeide i mot for å pumpe blod ut av ventrikkelen under systolen. Afterload beskrives også som veggstress i systolen.

(Afterload forenkles ofte som systemvaskulær motstand.)

Question 29

Hvordan regnes afterload ut med utgangspunkt i følge LaPlaces lov?

Answer 29

Afterload/veggstress = (ventrikkeltrykk x radius) / (2 x veggtykkelse).

Question 30

Hvordan regnes systemvaskulær motstand ut?

Answer 30

Systemvaskulær motstand (SVR) = (MAP - CVP) / CO.

MAP: Mean arterial pressure. CVP: Central venous pressure. CO: Cardiac output.

Question 31

Hva skjer med slagarbeidet ved økt kontraktilitet, uten endring av preload, afterload eller hjertefrekvens?

Answer 31

Slagarbeidet øker (grunnet redusert endesystolisk volum).

Question 32

Hva skjer med slagarbeidet ved økt afterload, uten endring av preload, kontraktilitet eller hjertefrekvens?

Answer 32

Slagarbeidet reduseres (grunnet økt endediastolisk volum).

Question 33

Hvordan kan hjertefunksjonen hos pasienter måles?

Answer 33

Invasivt vha. et Swan-Ganz kateter.

Ikke-invasist vha. ekkokardiografi eller funksjonell MR.

Question 34

I hvilken side av hjertet måler et Swan-Ganz kateter trykket?

Answer 34

Høyre side.

Question 35

Hvilke aspekter ved hjertet kan ekkokardiografi fortelle noe om?

Answer 35

Størrelse, funksjon og viabilitet (inotropi).

Kan ikke si noe om trykkforhold.

Question 36

Hva er fordeler og ulemper ved bruk av funksjonell MR til å måle hjertefunksjon?

Answer 36

Fordeler: Høy kvalitet.
Ulemper: Lav tidsoppløsning. Lite tilgjengelighet.

Question 37

Hva er lusitropi?

Answer 37

Hjertets relaksasjonshastighet.