Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Sykdom og helsesvikt > Hjertesykdommer > Flashcards

Hjertesykdommer Flashcards

1
Q

Definisjonen på hjertesvikt

A

Hjertets minuttvolum er for lavt til å dekke kroppens behov for blod

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Underliggende årsaker til hjertesvikt (som kan påvirke hjertets pumpekraft)

A

Hjerteinfarkt, hypertensjon (overbelastning), arytmier (atrieflimmer), myokarditt, koronarsykdom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hemodynamikk hjertesvikt (endring i blodstrøm)

A

Venstresidig, høyresidig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Foroversvikt

A

Organene får for lite oksygen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Bakoversvikt

A

Hjertet klarer ikke å ta unna alt veneblodet så trykket i vener lungevener og øker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Symptomer ved venstresidig svikt

A

Foroversvikt: tretthet, nedsatt fysisk aktivitet (cellenes behov blir ikke møtt), svimmelhet (utilstrekkelig sirkulasjon til hjernen), nedsatt urinproduksjon (utilstrekkelig sirkulasjon til nyrer), ødemer (væskeretensjon i kroppen via RAAS), hjertebank (hjerteslagene kjennes tydeligere og kan bli uregelmessige når pumpefunksjonen svikter).

Bakoversvikt: dyspne -> økt trykk i lungekapillærer -> lungeødem (lungeødem gir mer symptomer liggende), ortopne, hoste (som følge av irritasjon fra væske i alveoler og luftveier), vektoppgang (opphoping av væske i lunger).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Symptomer ved høyresidig svikt

A

Foroversvikt: dårligere oksygenering av blodet, tretthet, hjertebank og økt puls.

Bakoversvikt: perifere ødemer, halsvenestuving, vektoppgang.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Supplerende undersøkelser ved hjertesvikt

A

Bp, rtg thorax, ul, EKG

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Diagnose for hjertesvikt

A
  • Symptomer + funn typisk for hjertesvikt
  • Ultralyd av hjertet
  • Bp av proBNP
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Behandling av hjertesvikt: livsstilstiltak

A
  • Saltfattig kost: for at unødvendig væske ikke skal samles i kroppen -> øke belastning på hjertet
  • Væskerestriksjon, i noen tilfeller ved hø side hs: det motsatte
  • Fysisk aktivitet, vekttap
  • Røykeslutt, forsiktighet med alkohol
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Behandling av hjertesvikt: legemidler

A
  • ACE-hemmere/A2-blokkere: virkning direkte på hjertemuskulaturen, hemmer RAAS. Om hjertet svikter med å levere nok blod, er nyrene blant de som reagerer først. De tror at BT er lavt og at nyrene ikke får nok blod. Reagerer med å aktivere raas: som øker BT og øker belastningen på et allerede slitent hjertet. RAAS vil prøve å øke reabsorpsjon av salt og vann, som gir tørstefølelse og gir mer vann i blod og mindre urin. ACE-hemmer + A2-blokkerere gir mindre vann i blod og mer urin. Raas-hemmere fører til lavere BT.
  • Aldosteronhemmere: hemmer endeproduktet i RAAS. Flere kompliserte virkningsmekanismer.
  • Betablokkere: bremser HF  reduserer hjertets oksygenforbruk. Bedrer blodstrømmen i koronarkar. Avlaster hjertet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Behandling av hjertesvikt: invasiv behandling

A
  • Pacemaker: vanlig ved alvorlig hjertesvikt spes hvis underliggendeårsak er arytmi eller elektrisk ledningsfeil i hjertet.
  • PCI, aktuelt til pas med koronarsykdom som underliggende årsak.
  • Kirurgi: bypasskirurgi ved flerkarsykdom. Klaffekirurgi ved klaffesykdom.
  • Transplantasjon er siste behandlingsalternativ.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Prognose ved hjertesvikt

A

Generelt dårlig prognose. Faktorer: alder, kjønn - bedre for kvinner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er lungeødem

A

Økt trykk i blodårene i lungene som føre til at væske siver ut i lungevevet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Iskemisk hjertesykdom

A

Nedsatt blodtilførsel til hjertemuskelen myokard

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Lungeemboli

A

Oppstår når en del av en venøs trombe løsner og kiler seg fast i en lungearterie

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Aterosklerose

A

Forkalkning av blodårer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Plakk

A

Opphopning av fettstoffer, levkocytter og bindevevsfibrer i åreveggen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Stenose

A

Forsnevring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Arteriell trombe

A

Blodpropp i tilknytning til aterosklerotisk plakk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Embolus

A

Frittflytende blodpropp

22
Q

Rumpert aneurisme

A

Utposning som har sprukket

23
Q

Hva er de tre lagene av blodårer

A

Intima (endotel + løst bindevev), media (glatt muskel), eksterna (fast bindevev)

24
Q

Stabil angina pectoris

A

Brystsmerter som skyldes iskemi i myokard på grunn av aterosklerose i koronararteriene. Brystsmertene kommer typisk ved fysisk aktivitet og lindres av hvile og nitroglyserin (utvider blodårene litt.

25
Q

Iskemi

A

Lokal mangel på blod i et vev som skyldes blodårene som fører blod til dette vevet ikke klarer å transportere nok blod til vevet -> da kommer det heller ikke nok oksygen.

26
Q

Risikofaktorer for sap

A

Alle faktorer som gir økt oksygenbehov til myokard + alle faktorer som gir redusert oksygentilførsel til myokard.

Røyking, diabetes dobler risikoen for å utvikler iskemisk hjertesykdom, hypertensjon, høyt kolesterol, overvekt og inaktivitet, høyt emosjonelt stress, alder, kjønn (menn>kvinner), arv.

27
Q

Viktigste årsak til sap

A

Aterosklerose i koronararteriene.

28
Q

Tilstander som øker oksygenbehovet i myokard eller reduserer oksygentilbudet til myokard (utløser angina)

A

Hypertensjon, anemi, blodtap, fysisk aktivitet, hypoksemi

29
Q

Hvorfor kan ikke koronararteriene utvide seg normalt ved fysisk aktivitet?

A

Etterhvert som aterosklerose forverres, vil plakket vokse innover i karlumen og hindrer blodstrømmen fordi blodårene blir trangere. Aterosklerose skader endotelet, og gjør dermed koronararteriene så stive at de ikke kan utvide seg normalt ved fysisk aktivitet.

30
Q

Symptomer ved sap

A
  • Klemmende smerter i brystet, kvalme og dyspné - symptomet skyldes iskemi i myokard
31
Q

Når skal angina mistenkes?

A

Ved: brystsmerter som er retrosternale (bak brystbeinet), utløses av anstrengelse og lindres av hvile eller inntak av nitroglyserin.

32
Q

Diagnostikk sap

A
  • Smerteanamnese!!!
  • A-EKG, ekg er ofte normale. ST-depresjoner: oksygentilførsel til myokard blir dårligere ved fysisk aktivitet.
  • Bp: kartlegge risikofaktorer: troponiner (forventes normale), HbA1c, kolesterolrisikofaktorer: troponiner (forventes normale), HbA1c, kolesterol, pro-BNP (hjertesvikt markør).
33
Q

Behandling sap: livsstilsendringer

A

Røykeslutt, kosthold og aktivitet, kontroll på BT og diabetes

34
Q

Behandling sap: medikamentell behandling

A
  • Albyl-E: blodplatehemmer (ASA) og statiner (kolesterolsenkende)
  • betablokkere: reduserer myokards oksygenbehov ved å redusere frekvensen
  • nitroglyserin sublingvalt til bruk ved behov
    Dersom medikamentell behandling ikke gir symptomkontroll skal revaskularisering vurderes.
    Mange klarer seg godt med medikamentell behandling.
35
Q

Behandling sap: revaskularisering

A
  • PCI

- Koronar bypasskirurgi

36
Q

Prognose sap

A

Komplikasjoner til angina pectoris er videre utvikling til akutt koronarsyndrom og plutselig hjertedød. Iskemisk hjertesykdom er vanligst dødsårsak i den vestlige verden. Ved forverring av angina skal tilstanden oppfattes som ustabil angina pectoris og henvises sykehus som øyeblikkelig hjelp. 7,5% av pas som har angina pectoris og hypertensjon dør ila et år.

37
Q

Akutt koronar syndrom =

A

Samlebetegnelse på: stemi, nstemi, ustabil angina pectoris. Har ofte samme symptomer, utredning og behandling i akuttfasen

38
Q

ST-elevasjons akutt koronarsyndrom ->

A

-> hjerteinfarkt som gir ST-elevasjoner (STEMI). Fullstendig stans i blodstrømmen i koronararteriene til deler av hjertemuskelen. Deler av hjertemuskelen blir helt uten blod. Ofte utrykk for transmural iskemi (iskemi gjennom hele myokardveggen). Gjør at hjertemuskelcellen ikke får oksygen og vil dør. Da mister hjertet pumpeevne i den delen av myokard. Gir heving av ST-linjen (ST-elevasjoner) i EKG og økt troponiner i blodet.

39
Q

Non-ST-elevasjons akutt koronarsyndrom ->

A

-> Non-ST-elevasjons hjerteinfarkt (NSTEMI). Oppstår når ved tilstopping av små arterioler/kapillærer gir små områder med nekrose eller subendokardial iskemi. Ikke ST-elevasjoner i EKG, men kan være andre forandringer. Forhøyet troponiner

40
Q

Ustabil angina pectoris

A

-> Uttrykk for ustabil sirkulasjon i koronararteriene, med truende iskemi som ikke ennå har gitt betydelig nekrose. Ikke EKG-forandringer og normale troponiner. Høy risiko for progresjon til hjerteinfarkt.

41
Q

Årsaker acs

A
  • Aterosklerose.
  • Ruptur i aterosklerotisk plakk, trombedannelse. -
  • Tilstopp av koronararterie, stopp i blodtilførsel til deler av myokard.
42
Q

Acs = hjerteinfarkt =

A

-> muskelceller i hjertet dør pga mangel på oksygen

43
Q

Symptomer acs

A

Brystsmerter. Kardiell årsak til brystsmerter mistenkes ved: smerte med utstråling til venstre arm eller kjeve, klemmende/trykkende smerter, kan være konstante eller intermitterende.

Andre symptomer: svette og svett hud, kvalme, oppkast, magesmerte, dyspne, svimmelhet, synkope.

44
Q

Diagnostikk acs

A
  • Smerteanamnese
  • Ku: ofte normal: dette utelukker ikke ACS.
    Bør inneholde: generell status (hudfarge, smertepåvirkning, bevissthetsnivå), vitale parametre (RF, pult BT, temp, SaO2), auskultasjon av hjerte og lunger, palpasjon av thorax og abdomen: smerter?
  • EKG
  • Blodprøver
45
Q

EKG ved acs

A
  • ST-elevasjon: stemi

- Normal ekg, ST-depresjon, T-inversjoner: nstemi/uap

46
Q

Akuttbehandling ved acs

A

M – morfin, smertelindrende, gis hvis pas ikke blir smertefri på nitroglyserin og O2.
O – oksygen. Best mulig tilbud til hemoglobinet. Gis i ambulansen, 5 l/min. Bidrar ril at hjertecellene kan få større oksygentilbud.
N – nitroglyserin. Utvider koronararteriene, hjelper på anginasmertenen.
A!! – acetylsalisylsyre (Albyl-E/ASA). Virker platehemmende og hindrer og plater fester seg sammen. Hindrer derfor at tromben får vokse. Dette er det eneste medikamentet i MONA som har vist økt overlevelse.

47
Q

Behandling i sykehus ved acs

A
  • Antiiskemisk behandling: øker oksygentilbudet til myokard: Nitrater (i sykehus gis disse intravenøst). Senker oksygenbehovet i myokard: betablokkere, kalsiumantagonister.
  • Antitrombotisk behandling: løser opp tromben eller begrense vekst. Dobbel platehemming (ASA+ en til). Koagulasjonhemmer (heparin).
  • Koronar angiografi og PCI.
48
Q

Komplikasjoner etter acs

A
  • Pumpesvikt -> hjertesvikt. Kommer an på hvor stor del av myokard som er rammes
  • Arytmier (rytmeforstyrrelser). Akutt i forløpet: ventrikkelflimmer. Kronisk: atrieflimmer eller AV-blokk.
49
Q

Hypoksi

A

Sviktende tilførsel av oksygen til cellene

50
Q

Hvilken virkningsmekanisme har betablokkere?

A

Reduserer hjertets arbeidsbelastning ved å senke hjertefrekvensen og blodmengden som pumpes ut ved hvert slag, ved å hindre binding av adrenalin og noradrenalin til betaadrenerge reseptorer i myokard

51
Q

Hva gjør trombolytisk behandling ved hjerteinfarkt

A

Ved trombolytisk behandling brytes fibrinnettverket til tromben ned slik at blodstrømmen gjenopprettes.

Sykdom og helsesvikt (5 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions