Hjerte- og karsykdom

Question 1

Primærprofylakse

Answer 1

Forebyggende tiltak rettet mot personer som ikke har klinisk
kjent eller etablert hjerte-karsykdom.

Question 2

Sekundærprofylakse

Answer 2

Forebyggende tiltak rettet mot personer med etablert sykdom,

Question 3

Kroniske hjerte-karsykdommer kan være?

Answer 3

hypertensjon
hjerneslag
iskemisk hjertesykdom
hjertesvikt
atrieflimmer eller andre arytmier.

Question 4

Viktige risikofaktorer for kardiovaskulær
sykdom og død er?

Answer 4

hypertensjon
røyking
hyperlipidemi
hereditet
kjønn
diabetes

Question 5

Hypertensjon er en viktig risikofaktor for hvilke tilstander?

Answer 5

Hjerneslag
Hjerteinfarkt
Nyresykdom

Question 6

Når bør man starte antihypertensiv behandling? (2 ting)

Answer 6

1) Ved vedvarende systolisk BT > 160 mm Hg og/eller vedvarende diastolisk BT > 90 mm Hg.

2) Ved systolisk BT > 140 mm Hg og/eller diastolisk BT > 90 mm Hg når pasienten har diabetes.

Question 7

Hva er definisjonen på hjerneslag?

Answer 7

Plutselig innsettende fokalt eller globalt tap av
kroppsfunksjoner (nevrologiske utfall) forårsaket av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon.

Question 8

Hva er TIA?

Answer 8

Plutselig innsettende fokalt eller globalt tap av
kroppsfunksjoner (nevrologiske utfall) forårsaket av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon som varer mindre enn 24 timer, brukes betegnelsen transitorisk iskemisk attakk (TIA). De fleste TIA varer imidlertid under 1 time.

Question 9

Akuttbehandling hjerneslag?

Answer 9

113 - sykehus
CT

Question 10

Hva er primærprofylakse mot hjerneslag?

Answer 10

Behandling av:
hypertensjon
diabetes mellitus
hjertesykdom som atrieflimmer og klaffesykdom
lipidsykdom og carotisstenose.
røykeslutt også viktig

Question 11

Når har man dyslipoproteinemi?
Hvordan bør man måle lipider?
Skal man henvise?

Answer 11

Alle som enten har:
aterosklerotisk karsykdom
diabetes mellitus
eller
totalkolesterol/HDL-kolesterol-ratio på > 4,0 har

Lipider bør måles fastende, men dersom pasienten tilfeldig kommer på kontoret uten å faste, måler man dette uansett.

Henvisning er aktuelt i kompliserte tilfeller.

Question 12

De fleste tilfeller av atrieflimmer oppstår spontant uten at årsaksforholdet er kjent. Imidlertid kan en rekke andre sykdommer føre til atrieflimmer, hvilke?

Answer 12

Hypertyreose
Diabetes mellitus
Hypovolemi, for eksempel ved infeksjoner
Fedme
Kronisk alkoholmisbruk
KOLS
Kronisk nyresykdom.

Question 13

Symptomer på atrieflimmer kan være?

Funn som tyder på atrieflimmer kan være?

Hvordan stilles diagnosen? Hva finner du?

Answer 13

Hjertebank/palpitasjoner
Redusert fysisk yteevne
Dyspné
Brystsmerter
Utmattelse/fatigue
Svimmelhet
Synkope og nærsynkope

Funn:
uregelmessig puls
tegn på disponerende/utløsende sykdommer
redusert AT
lavt BT
lungestuvning
økt respirasjonsfrekvens
halsvenestuvning
leverstuvning
perifere ødemer.

Diagnosen stilles på EKG, som viser en flimrende baseline uten sikre P-bølger, samt uregelmessige smale QRS-komplekser

Question 14

Skal atrieflimmer henvises til sykehus? Er det noe ulikt med tanke på hvor lenge atrieflimmeren har pågått?

Flimmer går ofte tilbake spontant, hva gjøres hvis den ikke gjør det?

Answer 14

Nyoppstått atrieflimmer som diagnostiseres i allmennpraksis skal alltid henvises til sykehus.

< 48 timer, skal pasienten legges inn øyeblikkelig med tanke på frekvenskontroll og konvertering.
> 48 timer og pasienten har lite symptomer, skal antikoagulasjon startes umiddelbart, og pasienten deretter sendes til sykehus.

Kan den konverteres elektrisk eller medikamentelt.
Dersom flimmeren har stått > 48 timer, må pasienten ha vært adekvat antikoagulert i minst 3 uker før det konverteres.

Question 15

Stabil angina pectoris
- Symptomer
- Forverrende og lindrende faktorer
- Behandling

Answer 15

• Brystsmerter under/etter fysisk anstrengelse og/eller emosjonelt stress
• Forverres i kaldt vær eller etter måltid
• Lindres av hvile og sublingualt nitroglyserin
• Behandling: konservativ = medisin/trening, eller kirurgi

Question 16

Ustabil angina pectoris
- Forskjell fra stabil angina?

Answer 16

anginaanfall som opptrer ved stadig mindre anstrengelser eller i hvile, men hvor det ikke sees ST-forandringer på EKG tatt i hvile

Question 17

Når er sekundærprofylakse etter iskemisk hjertesykdom aktuelt?
Hva velger man?

Answer 17

hjerteinfarkt, PCI eller bypassoperasjoner

Førstevalget er ofte ASA 75-160 mg, men klopidogrel/Plavix kan brukes

Question 18

• Det er to typer hjertesvikt, hva består de av?
• Hva er symptomer på hjertesvikt?
• Hvordan diagnostiseres hjertesvikt?
• Hva er profylaktisk behandling?

Answer 18

• Systolisk hjertesvikt = svekket pumpefunksjon i v. ventrikkel, der EF < 40%
• Hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon (HFNEF) = symptomer på hjertesvikt, men bevart ejeksjonsfraksjon i hvile.
• Tungpust ved anstrengelse og økt trettbarhet.
• Ekkokardiografi og pro-BNP
• Viktig å redusere risikofaktorer (røyking, vekt, fysisk aktivitet, BT, salt i maten)

Question 19

NYHA brukes til å klassifisere hjertesvikt
Hva betegner klasse I-IV?

Answer 19

NYHA I: Ingen begrensninger i vanlig fysisk aktivitet. Ingen følelse av utmattelse,
dyspné, palpitasjoner eller angina under aktivitet.

NYHA II: Lett begrensning i fysisk aktivitet. Ingen symptomer i hvile eller ved
lett fysisk anstrengelse, men ved større belastninger oppstår tydelig
utmattelse, dyspné, palpitasjoner eller angina.

NYHA III: Markert begrensning i fysisk aktivitet. Ingen symptomer i hvile, men
ved lett fysisk anstrengelse som påkledning eller gange i lett motbakke
oppstår utmattelse, dyspné, palpitasjoner eller angina.

NYHA IV: Ingen form for fysisk aktivitet er mulig uten ubehag, og symptomer
som skyldes hjertesvikt er til stede i hvile.

Question 20

Hvordan stilles diagnosen diabetes? (kriteriene/mål)
Hva er det første man prøver ved DM2?
Hvis man trenger medikamentell behandling ved DM2, hva er førstevalget?
Hva er behandlingsnivå på blodsukker for de fleste?
Hva er intervensjonsgrense og behandlingsmål for BT ved diabetes?

Answer 20

HbA1c >= 6,5%
Fastende glukose >= 7,0mmol/l
Glukose >= 11,1 mmol/l 2 timer etter oral glukosebelastningstest

• Fysisk aktivitet og kosthold
  -Metformin
• HbA1c ca. 7%
• Intervensjon >140/90, behandlingsmål 135/85

Question 21

Ved diabetes kan man være utsatt for tre tilstander, hvilke?
Hva må du undersøke ved de tre og hvor ofte?

Answer 21

• Nevropati, nefropati, retinopati
• Nevropati: sjekkes årlig med monofilament (penn med nål)
• Nefropati: albumin-kreatinin-ratio i urin og eGFR, årlig eller oftere
• Retinopati: nydiagnostisert DM2 henvises til øyelege, deretter annethvert år.

Question 22

Når bør man risikovurdere? (4 pkt.)

Answer 22

1. Pasienten ber om en slik vurdering
2. Symptomer eller funn indikerer en klart økt risiko
3. Det foreligger kjent høyt nivå av en enkelt risikofaktor (f. eks. høyt blodsukker, kolesterol eller blodtrykk)
4. Familiehistorikk: Tidlig hjerte- og karsykdom har forekommet hos nære slektninger

Question 23

Hva brukes til risikovurdering ved hjerte/karsykdom?

Answer 23

NORRISK-2 og tilleggsfaktorer

Question 24

Det er noen tilstander man skal vurderes uansett NORRISK-2 skår.
Hvilke?

Answer 24

• Ekstreme verdier
• Totalkolesterol > 7 (unntatt postmenopausal m/tidl. lav verdi og høy HDL)
• LDL-kolesterol >5 (unntatt postmenopausal m/tidl. lav verdi)
• BT > 160
• Familiær hyperkolesterolemi
• Diabetes
• Hjerte-karsykdom fra tidligere

Question 25

Du har en pasient med en NORRISK over behandlingsgrensen eller totalkolesterol >7 (unntak), LDL >5 eller BT > 160.
Hva er første behandling?

Answer 25

3-6 mnd kost- og livsstil - deretter ny vurdering
(røykeslutt, fysisk aktivitet, kosthold)

Question 26

Du har en pasient med allerede hjerte-karsykdom eller familiær hyperkolesterolemi eller diabetes.
Hva er behandlingen nå?

Answer 26

3-6 mnd kost- og livsstil og medikamenter