Hensyn og metode Flashcards
Ordlyd tungtveiende rettskilde. Begrunnelse:
- Sikre at reglene forblir praktikable og ikke virke unødig prosesskapende (rettstekniske hensyn)
- Domstolsbehandlingen bør være forutsigbar for partene. Innholdet i reglene avgjør kostnadsnivået –> Kan på den måten gjøre en fornuftig analyse av prosessrisikoen (Om risikoen for å tape er verdt det)
To typer skjønnsmessig vurderinger
1) Ranvendelseskjønn: Avgjørelsen skal baseres på en konkret vurdering, men dommeren må komme til en bestemt løsning hvis et skjønnsmessig kriterium er oppfylt
2) “fritt” dommerskjønn, dvs. at retten har kompetanse til noe basert på en skjønnsmessig vurdering, men retten har ikke plikt til det, f.eks: (KAN-SKJØNN)
Overordende juridiske krav for dommerskjønn
1) Skjønnet må holdes innenfor lovens målsetninger, formål og hensyn (tvl. § 1-1
2) Skjønnet må holdes innenfor det som er relevant under den enkelte bestemmelse
Delformål med den nye tvisteloven, jf. forarbeidene (folkelig)
Ambisjon om at vanlige folk skulle ta sine søksmål til domstolen. (ved å gjøre reglene mer fleksibile og mer tilpasset hver enkelt sak)
Eksplisitt og implisitt klargjøring av en rettsregel
Backer: Eksplsitt høyere rettskildemessig vekt enn implisitt.
Eksplsitt: HR klargjør eksplsitt innholdet i en prosessregel. Typisk anke over kjennelse.
Implisitt: HR anvender en prosessregel. Eks. Saksomkostningsregel som et biprodukt i et materiellspørsmål.
Backers poeng: ofte ikke like gjennomtenkt av HR som i relasjon til det materielle spørsmålet.
Konkurrerende prosessideologier
- Ekelöf: Maksimere materielle rettsregelenes gjennomslag via sende ut signaler om handlingsdirigering (viktigere å sende riktige signaler til samfunnet, enn riktige enkeltavgjørelser)
Echoff: Domstolen skal først og fremst avsi materielt riktige dommer, i samsvar med det reelle rettsforholdet mellom partene.
Lindell: Målet er å få løst konflikten (hva som er best for partene i hver enkelt sak)
Tvl: ja, takk alle deler.
materielt riktig dom
Dom som samsvarer med det materielle rettsforholdet mellom partene (rettsforholdet før dommen ble avsagt).
Krever at domstolen legger til grunn: riktig faktum, riktig utgreining av rettsreglene og subusmsjon (utreing av rettsregler, dompremisser og domskonklusjon)
Vekten av marterielt viktig dom påvikes av:
(1) tvistegjenstanden (verdien av tvistegjenstande) og den omtvistede rettsvirkningen
(2) Innholdet i de påberopte faktiske forholdene
- Høyere økonomisk verdi, jo viktigere å få en materielt riktig dom
- Desto sterkere ideelle interesser, jo viktigere å få en materielt riktig dom (verdien av barnets beste er ikke målbart)
- Desto mer sensitive faktiske forhold/sosialt belastende, desto viktigere å få en materielt riktig dom
(3) Hvor god grunn vi har til å tro at en bestemt tolkning av en prosessregel vil gi flere materielt riktige avgjørelser hvis den praktiseres på en bestemt måte.
lovens handlingsdirigerende effekt:
”samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene”
Omfatter:
Ralisere materielle rettigheter, dvs. å få håndhevet materielle rettigheter
- Dreier seg også om å avklare og utvikle materielle regler
Dreier seg også om å bruke prosessregler som sanksjon mot brudd på andre prosessregler
Materielt riktig dom og målet om handlingsdirigering trekker oftest i samme retning
Mest effektiv handlingsderegering blir Ikke alltid realisert ved å avsi flest mulig materielt riktige dommer. Ettersom: målet om materielt riktig dom kan tilsi at enkelte sak blir mest mest mulig opplyst (krever tid og penger)
- Avbalansere: materielt riktig dom vs. flest mulig skal bruke domstolene
Småkravsprosess: Antagelig flere materielt uriktige dommer, men billigere. Får realisert flere materielle rettigheter fordi det kommer flere tvister inn.
materielt riktig dom vs Prosessøkonomiske hensyn
tvl. § 1-1 “rask, effektiv”
Forhandlingene skal være konsentrert i tid (kortest mulig tid), Forholdsmessige kostnader
NB! Må ofte gjøre en vurdering av hvor mye kostnader den konkrete saken tåler.
Bakgrunn: domstolene skal være et reelt alternativ for å løse alle former for tvister
Konsekvens av å rendyreke idealet om å få materielt riktige dommer?
Færre saker vil komme inn (gå på bekostning av domstolens handlingsdirigerende funksjon)
partsautonomi
Partene har autonomi til å bestemte over rettsforholdet seg i mellom.
konsekvens: respekterer partenes ønsker - høy grad av innflytelse i prosessen (dispositatiive saker)
eks: faktum partene er enige om legges til grunn. Partene kan når som helst inngå forlik som klart avviker fra det materielle rettsforholdet.
Likhet mellom partene ( 2 deler)
Formell likhet: like muligheter under rettergangen.
Reell likhet: “ulikheter i ressurser hos partene ikke være avgjørende for sakens utfall“.
En svært sterk part må som i kontraktsretten utøve visse lojalitetsplikter ovenfor sin motpart.
(eks. Dommerens aktive saksstyring og prosessledelse, jf. eks. særlig tvl. § 11-5 eller Proporsjonalitetsprinsippet reduserer partenes mulighet til å blåse saken opp.
Propsjonalitetsprinsippet
Saksbehandlingens omfang kostnadsmessig, tidsmessig og behandlingsmessig skal stå i forhold til tvistens betydning.