Farmakokinetikk

Question 1

Farmakokinetikk

Answer 1

Beskriver sammenhengen mellom dose og konsentrasjon i kroppen (plasma og vev) som et resultat av absorpsjon, distribusjon (fordeling) og eliminasjon (metabolisme og ekskresjon)

Question 2

Mer om farmakokinetikk

Answer 2

– Læren om hvordan legemidler beveger seg i kroppen (kinetikk = bevegelse)

– Beskriver hva som skjer fra vi tar et legemiddel til det er ute av kroppen igjen

Question 3

Legemidlers vei gjennom kroppens (3 faser)

Answer 3

– A (absorpsjon)
– D (distribusjon)
– E (eliminasjon) (metabolisme og ekskresjon)
– disse prosessene foregår samtidig i kroppen

– ADME
– Absorpsjon, distribusjon, metabolisme, ekskresjon

Question 4

Absorpsjon

Answer 4

– Absorpsjon til blodet
– omfatter det som skjer med et legemiddel fra det ta
til det når systemisk sirkulasjon

– ingen absorpsjonsfase ved parenteral administrasjon

– Flere sentrale faktorer påvirker absorpsjon og dermed mengden som når det systemiske kretsløpet

– Kan også påvirker av mat og/eller andre legemidler

– Absorpsjon gir endring av legemiddelkonsentrasjonen i blodet

Question 5

Mer om absorpsjon

Answer 5

– Legemidler transporteres over membraner ved:
– Passiv diffusjon
– drives av forskjell i konsentrasjon
– mest vanlig transportmetode for legemidler
– både vann- og fettløselige, relativt små,
uioniserte

      – Aktiv transport 
               – Transportmolekyler 
               – Kan gå mot kosentrasjonsgradient 
               – Mest vanlig for næringsmidler og endogene 
                  stoffer

Question 6

Absorpsjon (prosessen)

Answer 6

– Absorpsjon etter perorale inntak
– hovedsakelig i tynntarm
– flere faktorer kan påvirke absorpsjonen

– Absorpsjon fra munnhulen
– rett over i det systemiske kretsløpet

– Rektal applikasjon
– både enteral og parenteral absorpsjon

– Absorpsjon gjennom hud
– rett over i det systemiske kretsløpet

Question 7

Peroral administrajon

Answer 7

Faktorer som kan påvirke absorpsjonen etter peroral administrasjon

– forsinket eller langsom ventrikkeltømming

– rask tarmpassasje eller diaré

– mat

– andre legemidler

Question 8

Metabolisme i leveren

Answer 8

– Etter absorpsjon fra tarmen, kommer legemidlet inn i vena portal og må passere lever før det når systemkretsløpet

– Leverenzymer kan omdanne større eller mindre deler av legemidlet

–Førstepassasjemetabolisme
– en betydelig del av tilført legemiddel omdannes ved første passasje gjennom lever

Question 9

Presystemisk metabolisme

Answer 9

Metabolisme som skjer før et legemiddel kommer over i det systemiske kretsløpet

1. Omdannes av mikroorganismer i tarmen
2. Omdannes under transport gjennom mucosaceller i
   tarmveggen
3. Omdannes ved første passasje gjennom leveren

Question 10

Aktiv metabolitt

Answer 10

Enzymer i lever omdanner/metaboliserer opprinnelig legemiddelmolekyl (aktivt) til aktiv metabolite som har tilsvarende eller ulik terapeutisk effekt

Question 11

Prodrug

Answer 11

Metabolisme/omdanning av et legemiddel i lever fra inaktiv til aktiv form

Question 12

Distribusjon

Answer 12

Fordeling/distribusjon av legemiddel fra blodet til perifere vev

–Hastighet og mengde stoff som distribueres avhenger av:
– Blodsirkulasjon og distribusjonsbarrierer
– ulik i ulike vev
– Graden av legemidlenes binding til proteiner
– Legemidlers vann- og lipidløselighet
– Sykdomsrelaterte forhold

Question 13

Mer om distribusjon

Answer 13

– Legemidler binder seg til proteiner
– Det er kun legemiddelmolekyler som ikke er bundet (den frie fraksjonen) som kan utøve en farmakologisk effekt)

– Distribusjonsvolum DV (det tilsynelatende distrubusjonsvolum)
– angir hvor i kroppen størsteparten av legemiddelet
finnes
– forholdet mellom mengde legemiddel i kroppen og
plasmakosentrasjonen
– legemidler med stort DV vil være vanskelig å fjerne
fra kroppen
– legemidlet befinner seg hovedsakelig i vev
utenfor blodbanen
– legemidler med lavt DV kan fjernes fra blodet
– ofte store molekyler

Question 14

Eliminasjon

Answer 14

– Eliminasjon fra blodet

– Eliminasjon av legemidler:
– metabolisme/omdanning i lever
– metabolisme i plama
– metabolisme i tarm
– ekskresjon i nyrene
– ekskresjon i galle/fæces
– eliminasjon via respirasjon

Question 15

Eliminasjon ved metabolisme

Answer 15

– Metabolisme: omdanning av molekylær struktur
– Gjelder lipidløselige/fettløselige legemidler
– Først og fremst i lever, men også i tarmen og i
tarmslimhinnen
– Enzymer
– Ulik aktivitet hos ulike mennesker -> ulik
effekt av legemidler

– Prodrugs

– Aktive metabolitter

Question 16

Leverens metabolske funksjon

Answer 16

– Cyrokron P450
– viktigste enzymsystem for omdanning av legemidler (og endogene substanser)

 – store interindividuelle forskjeller 
           – genetikk
           – miljøpåvirkning 
           – legemiddelinteraksjoner
           – leversvikt

Question 17

Ekskresjon via galle (biliær)

Answer 17

– enterohepatisk resirkulasjon
– noe av det utskilte legemiddelet reabsorberes fra tynntarmen etter at det er utskilt fra gallegangene høyt oppe i tynntarmen

– Langsom eliminasjon
– Overdosering: kull
– binder legemidlet i tarmen og skiller ut med fæces

Question 18

Eliminasjon ved ekskresjon

Answer 18

Nyrene er viktigste organ for ekskresjon av legemidler
– vannløselige legemidler og vannløselige metabolitter (fra lipidløselige legemidler som er metabolisert/omdannet i lever)

Question 19

I nyrene

Answer 19

– Vannløselige legemidler og omdannede fettløselige legemidler:
– filtreres over til nevronet
– tubular sekresjon (proksimale tubuli)
– følger urinstrømmen og skilles ut med urinen

Ikke metaboliserte fettløselige legemidler:
– Filtreres over til nefronet
– Tubulær reabsorpsjon (distale tubuli)
– Avhengig av urinens pH

Question 20

Legemidlers halveringstid

Answer 20

Plasmahalveringstid:
– Tiden det tar fra konsentrasjonen av et legemiddel i
plasma er redusert fra en verdi til halvparten av denne
verdien

– Ved jevn dosering øker konsentrasjonen av et
legemiddel i plasma med en hastighet som er bestemt
av legemiddelets halveringstid

– Etter seponering tar det 5 halveringstider før legemidlet er ute av kroppen

Ved gjentatt dosering vil plasmakonsentrasjonen være avhengig av:
– Dosestørrelse
– Doseintervall
– Biologisk tilgjengelighet (administrasjonsvei)
– Kroppens eliminasjonskapasitet av det enkelte
legemiddel

Question 21

Legemidlers halveringstid fordeler og ulemper kort t1/2

Answer 21

– Fjernes raskt fra kroppen ved seponering

– Doseres hyppig

– Kan gi store svingninger i terapeutisk effekt og økt risiko for toksiske effekter

Question 22

Legemidlers halveringstid fordeler og ulemper lang t1/2

Answer 22

– 1 daglig dosering, eller sjeldnere

– Lavere etterlevelse får mindre betydning

– Tar lang tid å eliminere etter seponering

– Risiko for interaksjoner lenge etter seponering

Question 23

Clearance

Answer 23

– Beskriver hvor effektivt et legemiddel elimineres fra blodet

– Angir hvor stort blodvolum som renses for legemiddel per tidsenhet

– En redusert clearance kan gi økning i likevektskonsentrasjonen av et legemiddel i plasma og dermed en økning i halveringstiden.

Question 24

Kreatinin

Answer 24

Økning i kreatininkonsentrasjonen i blodet hos en person indikerer nyresvikt

Question 25

Kreatinin clearance

Answer 25

– Uttrykk for hvor godt nyrene renser blodet for
kreatinin

– Gir dermed opplysninger om nyrefunksjon og om hvor
mye dosen bør reduseres for legemidler som skilles ut
via nyrene ved glomerulær filtrasjon

Question 26

Kinetikktyper

Answer 26

1. ordens kinetikk
   – Eliminasjonen er proporsjonal med
   legemiddelkonsentrasjon og halveringstiden er
   dermed konstant
2. ordens kinetikk
   – Legemiddelkonsentrasjonen faller med en fast verdi
   pr. tidsenhet

Question 27

Redusert nyrefunksjon/nyresvikt

Answer 27

Nyresvikt gir redusert eliminasjon av vannløselige legemidler og metabolitter
– Økt halveringstid
– Økt plasmakonsentrasjon
– Kan kreve dosereduksjon

Årsaker:
– Premature, nyfødte og eldre
– Nyresykdom/ nyresvikt
– Graviditet